Skilte foreldre som barn - ville du visst?

[AnonymBruker]

Foreldrene mine gikk fra hverandre da jeg var 3. Søsken mine var litt eldre. De var aldri enig om mengde samvær, men frem til vi var alle på u.skole/VGs var vi ikke oftere enn annenhver helg og ferier og slikt. Vi barna ønsket oftere, men husker vi var redd for å såre vår mor med å velge far. I om at vi barna var tette så holdt vi også sammen. Min farmor har sagt så vidt noen ting, men slik jeg forsto så ga min far opp for å ikke ødelegge seg selv. Vi har egentlig ikke hatt så mye med fars familie før vi ble voksne siden vi var så lite hos vår far. Min farmor har sagt nå at far har tatt vare på all skriftlig info. Samtaler med vår mor, brev osv. Han skal ha tatt bilder av masse masse tekstmeldinger da han bygget sak med sin advokat. Det skal også være en liste over alt min far har blitt nektet og info som har blitt holdt tilbake om oss barn.

Vårt forhold til vår mor er bra og jeg er redd at hvis jeg graver ødelegger det for oss. Forholdet til min far er også greit. Han stiller opp og bryr seg om barnebarna, men han og min mor er ett stort problem. Vi må alltid skille på selskaper/besøker hvis det er mulig. Min far sier at han ikke har problemer med å være I samme rom som min mor, men min mor har kjempe store. Far velger ofte å trekke seg tilbake I slike anledninger for å ikke gjøre ting verre for oss. 

Ville dere visst den fulle sannhet? Jeg tenker og at det er jo ikke noe jeg får gjort med I dag. Jeg husker noen ting min far har sagt om min mor da vi var yngre da jeg I en periode var lei meg og en annen var jeg veldig sint.

Anonymkode: 6ca71...450

[Vera Vinge]

Det er litt vanskelig å svare for andres situasjon, men selv valgte jeg å spørre og grave for å forstå min egen barndom bedre (nå skilte ikke mine foreldre seg før jeg var i slutten av tenårene, men de var i ferd med å skilles da jeg var 8). Og for meg ble det ikke for mye. Men om du mener du har det greit i dag og ikke vil ødelegge noe for ditt forhold til moren din, kan jeg jo se at det kan være lurt å la det være. Men, jeg hadde blitt ganske irritert over det du nevner med familieselskap, hvor faren din ender med å trekke seg tilbake fordi moren din ikke orker å være i samme rom som ham. Med mindre han har gjort noe alvorlig galt mot henne, ville jeg begynt å tenke på å prøve å endre denne situasjonen (a la å be alle, men la det være opp til den enkelte om de vil komme, framfor at du eller noen andre skal sitte med ansvaret for å sørge for at din mor har det bra). Og bare det du nevner med disse selskapene og de hensynene faren din tar, ville kanskje gjort at jeg selv ville hatt mer behov for å forstå hva som har skjedd tidligere også.

[AnonymBruker]

Å lese sakens dokumenter er noe jeg ville gjort, dersom alt er tilgjengelig dvs ikke bare din fars men også din mors versjon av saken. 

Men hva vi andre ville valgt kan ikke du la være førende for dine valg.,

Anonymkode: bdb6b...c7b

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å lese sakens dokumenter er noe jeg ville gjort, dersom alt er tilgjengelig dvs ikke bare din fars men også din mors versjon av saken. 

Men hva vi andre ville valgt kan ikke du la være førende for dine valg.,

Anonymkode: bdb6b...c7b

det er vel neppe så mye dokumenter??

TS:

Jeg tipper de knapt vet selv hvorfor de hater hverandre (eller snarere din mor). Det tilhører jo først og fremst deres privatliv og deres feiltråkk i fortiden. 

Du kan jo snakke med de og høre hva de er villige til å fortelle.

Anonymkode: 4535a...abb

[Ulla Ullsokk]

Når moren din fortsatt ikke klarer å oppføre seg, så ville jeg visst! Hvis alt hadde vært greit nå, så synes jeg ikke alltid barna har noe med detaljene å gjøre, men i ditt tilfelle ville jeg visst.

[AnonymBruker]

Jeg er nysgjerrig av meg og ville spurt og lurt. Ser på det som en naturlig ting. Forhåpentligvis klarer moren din å stå for det hun har gjort, men det er også stor sjanse for at hun ikke gjør det. 

Vært i litt lignende situasjon selv, angående ting foreldrene mine har gjort gjennim hele oppveksten. Jeg har stilt mye spørsmål. Faren min svar ryddig og ærlig uansett hva galt han gjorde. Mens moren min nekter for aøt det er verdt, megger all skyld på pappa og hans familie og mener hun var en perfekt mor. 

Anonymkode: 65928...d52

[AnonymBruker]

Slik er bildet utad i vår situasjon og. Far får ha barnet lite og jeg ser ut som den store stygge ulven. Jeg har gode grunner til å handle som jeg gjør, men jeg kan ikke utsette barna mine for mine bekymringer og opplevelser. Jeg kan heller ikke utlevere situasjonen til familie, venner og bekjente fordi jeg er pliktig til å skjerme far og barn. Dermed ser det ut som at jeg er vanskelig, og far dypt ulykkelig fordi han ikke får se barna så mye.

 

Gode foreldre skjermer barna sine. Det er derfor ikke sikkert ting er så enkelt som det ser ut som ved første øyekast.

Anonymkode: e5217...11c

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det hadde vært noe poeng i å vite, dette er jo en sak mellom foreldrene deres og ikke dere, men jeg hadde i allefall sørget for at ikke moren deres fortsatte å dominere familieselskaper i overskuelig framtid. Gjort er gjort og uansett hva som har skjedd mellom dem bør man være voksen nok til å legge det til side og kunne oppføre seg høflig i et selskap. Uansett om det er 100% fin fars skyld i at det ble slutt mellom dem er det nå fortid og det er bare bittert, umodent og direkte ødeleggende å gnage videre på dette og skape sur stemning for hele familien. Det er jo dere barna som får lide pga moren deres og det er virkelig ikke rettferdig. Her er det faktisk hun som må skjerpe seg eller ikke bli invitert, det hadde jeg gjort helt klart. Sånn kan man ikke oppføre seg.

Anonymkode: 44da8...3e9

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Slik er bildet utad i vår situasjon og. Far får ha barnet lite og jeg ser ut som den store stygge ulven. Jeg har gode grunner til å handle som jeg gjør, men jeg kan ikke utsette barna mine for mine bekymringer og opplevelser. Jeg kan heller ikke utlevere situasjonen til familie, venner og bekjente fordi jeg er pliktig til å skjerme far og barn. Dermed ser det ut som at jeg er vanskelig, og far dypt ulykkelig fordi han ikke får se barna så mye.

 

Gode foreldre skjermer barna sine. Det er derfor ikke sikkert ting er så enkelt som det ser ut som ved første øyekast.

Anonymkode: e5217...11c

Her er det omtrent det samme:

 

Jeg har voksne barn, og det er ca 10 år siden jeg og faren gikk fra hverandre. Det har dessverre vært mye krangel og dårlig samarbeid mellom oss i tiden etter, og våre tre barn har lidd mye for dette. Pr i dag tror de at vi begge har delvis skyld, selv om de nå har innsett hvordan faren er (lite samarbeidsvillig med alle, vil aldri diskutere problem, vil ikke stille opp for andre, ei heller egne barn og er i bunn og grunn vanskelig på det meste) De har likevel hatt samvær med faren i alle år, og har god kontakt med fars familie; der jeg er fremstilt som den store, stygge ulven. Jeg har feks ikke turt å fremme krav om barnebidrag, og har latt være å ta kamper for å forsøke å få til samarbeid. Kan legge til at familievernkontor, helsestasjon og bup har vært inne i bildet, men far nekter å samarbeide med de også. 

Jeg har store permer med dokumentasjon som viser alt dette, jeg har opptak av trusler, og har mye jeg KUNNE vist barna mine, men jeg velger å la de ha et greit forhold til faren og holder heller munn om hvordan har vært både da vi bodde sammen og i årene etter (les: overgrep) Jeg tenker at han er som han er, og så lenge barna ønsker et forhold, trenger ikke jeg å si noe mer, jeg har hele veien støttet opp om samvær. Jeg ønsker å skjerme barna mine fra sannheten om faren, og har ventet til de ble såpass voksen og reflektert at de har skjønt hvordan faren er (selv om de ikke vet alt)

 

Nå er som sagt mine voksne, eldste er 24 år, og de har ymtet frempå at de skjønner hvorfor ting er som de er, og at faren bare ER veldig vanskelig. Mellomste er vel den som har åpnet seg mest til meg, og har sagt rett ut at h*n skjønner nå hvor tøft det har vært for meg, og at h*n er glad for alt jeg har gjort for å dempe konfliktene.... De har også nå skjønt at de har blitt skånet for mye, og at jeg gikk (da vi foreldre bodde sammen) i mellom far og barna for å beskytte de mot farens kjeftament.

 

Anonymkode: cced2...818

[AnonymBruker]

Hva ønsker du å oppnå ved å lese dokumentasjonen far har tatt vare på, annet enn å forsure forholdet mellom deg og din mor? 

Holder det ikke å spørre din far om han ønsket mer samvær da du var barn, og la det hele ligge etter du har fått bekreftet at du var like ønsket hjemme hos begge foreldre? På den måten kan du beholde det gode forholdet du har til begge dine foreldre, uten å rippe opp i noe som uansett ikke kan endres nå. 

Anonymkode: c7035...ba8

[AnonymBruker]

Fordi min mor har sagt mye om min far. Og hvis mye av det er bull så har jo det vært med på å ødelegge vår tilknytning. Jeg vet ikke om jeg ønsker å ha kontakt med min mor hvis hun har gjort mange sabotasje. Jeg er vel redd at det magefølelsen min sier er riktig. Jeg har jo alltid lurt på hvorfor min far har vært så fraværende I vår oppvekst. 

Anonymkode: 6ca71...450

[AnonymBruker]

Jeg håper at mitt stebarn vil ønske å vite sannheten om sin mor i fremtiden. Hun har skapt så mye problemer hele veien og gjort det hun kan for å ødelegge for relasjonen til far. Barnet elsker sin fra og ønsker å bo her mer enn annenhver helg. Mor nekter og har prøvd å bli kvitt mannen gjennom herseteknikker, trakassere far foran barnet og baksnakke mannen. 

Min mann synes det er fryktelig vondt å miste relasjon til sitt barn og verst det er mye han har gått og vil gå glipp av i fremtiden. Konfirmasjon, bryllup og andre eventer har han sagt at han ikke ønsker å gå i, for det er ikke verdt å skape dårlog stemning, så han trekker seg heller vekk. 

Din mor virker som en slik kvinne ts, og jeg ville faktisk ha lest og visst hva grunnlaget er. I vårt tilfelle håper vi at sannhetem kommer frem og at barnet ser at far faktisk bryr seg og er glad i henne. 

Anonymkode: 3d170...62f

[Peter007]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Foreldrene mine gikk fra hverandre da jeg var 3. Søsken mine var litt eldre. De var aldri enig om mengde samvær, men frem til vi var alle på u.skole/VGs var vi ikke oftere enn annenhver helg og ferier og slikt. Vi barna ønsket oftere, men husker vi var redd for å såre vår mor med å velge far. I om at vi barna var tette så holdt vi også sammen. Min farmor har sagt så vidt noen ting, men slik jeg forsto så ga min far opp for å ikke ødelegge seg selv. Vi har egentlig ikke hatt så mye med fars familie før vi ble voksne siden vi var så lite hos vår far. Min farmor har sagt nå at far har tatt vare på all skriftlig info. Samtaler med vår mor, brev osv. Han skal ha tatt bilder av masse masse tekstmeldinger da han bygget sak med sin advokat. Det skal også være en liste over alt min far har blitt nektet og info som har blitt holdt tilbake om oss barn.

Vårt forhold til vår mor er bra og jeg er redd at hvis jeg graver ødelegger det for oss. Forholdet til min far er også greit. Han stiller opp og bryr seg om barnebarna, men han og min mor er ett stort problem. Vi må alltid skille på selskaper/besøker hvis det er mulig. Min far sier at han ikke har problemer med å være I samme rom som min mor, men min mor har kjempe store. Far velger ofte å trekke seg tilbake I slike anledninger for å ikke gjøre ting verre for oss. 

Ville dere visst den fulle sannhet? Jeg tenker og at det er jo ikke noe jeg får gjort med I dag. Jeg husker noen ting min far har sagt om min mor da vi var yngre da jeg I en periode var lei meg og en annen var jeg veldig sint.

Anonymkode: 6ca71...450

Synes du forteller noe viktig. Dette både til fedre som sliter med mor til barna dine. Videre burde mødre som er som din våkne opp. 

Det barna ikke får vite er at en sak har alltid flere sider. Dette er noe mange vil se skal skånes for.  Men hvor riktig det er å skåne I forskjellige situasjoner kan sikkert variere.

Takk for et flott innlegg TS.

[AnonymBruker]

Når mitt barn blir stort nok så kommer han til å få vite sannheten om sin far, alt etter alder selvfølgelig. Men jeg kommer ikke til å holde noe skjult. Nå har ikke far kontakt med mitt barn og kommer heller ikke til å ha det. Men regner med det vil bli spørsmål når han blir eldre, om hva og hvorfor.

Anonymkode: 9691b...52d

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her er det omtrent det samme:

 

Jeg har voksne barn, og det er ca 10 år siden jeg og faren gikk fra hverandre. Det har dessverre vært mye krangel og dårlig samarbeid mellom oss i tiden etter, og våre tre barn har lidd mye for dette. Pr i dag tror de at vi begge har delvis skyld, selv om de nå har innsett hvordan faren er (lite samarbeidsvillig med alle, vil aldri diskutere problem, vil ikke stille opp for andre, ei heller egne barn og er i bunn og grunn vanskelig på det meste) De har likevel hatt samvær med faren i alle år, og har god kontakt med fars familie; der jeg er fremstilt som den store, stygge ulven. Jeg har feks ikke turt å fremme krav om barnebidrag, og har latt være å ta kamper for å forsøke å få til samarbeid. Kan legge til at familievernkontor, helsestasjon og bup har vært inne i bildet, men far nekter å samarbeide med de også. 

Jeg har store permer med dokumentasjon som viser alt dette, jeg har opptak av trusler, og har mye jeg KUNNE vist barna mine, men jeg velger å la de ha et greit forhold til faren og holder heller munn om hvordan har vært både da vi bodde sammen og i årene etter (les: overgrep) Jeg tenker at han er som han er, og så lenge barna ønsker et forhold, trenger ikke jeg å si noe mer, jeg har hele veien støttet opp om samvær. Jeg ønsker å skjerme barna mine fra sannheten om faren, og har ventet til de ble såpass voksen og reflektert at de har skjønt hvordan faren er (selv om de ikke vet alt)

 

Nå er som sagt mine voksne, eldste er 24 år, og de har ymtet frempå at de skjønner hvorfor ting er som de er, og at faren bare ER veldig vanskelig. Mellomste er vel den som har åpnet seg mest til meg, og har sagt rett ut at h*n skjønner nå hvor tøft det har vært for meg, og at h*n er glad for alt jeg har gjort for å dempe konfliktene.... De har også nå skjønt at de har blitt skånet for mye, og at jeg gikk (da vi foreldre bodde sammen) i mellom far og barna for å beskytte de mot farens kjeftament.

 

Anonymkode: cced2...818

Og du valgte å få barn med denne mannen fordi?

Anonymkode: 302e6...308

[Gjest 12flo]

Ja. Jeg ville absolutt hatt innblikk i situasjonen. Ikke for at det skulle ødelegge forholdet til min ene forelder, men for at det ville gitt forklaring til hvorfor ting ble som det ble. Jeg ville følt at jeg fikk mer oversikt over det hele bildet, lære av det, slik at jeg selv ikke ville dratt videre innlærte mønster fra barndommen. 

Det er ganske interessant igrunn å få et slikt innblikk i folks psyke, samtidig som man må huske på at mange ofte har sine helt spesielle grunner til det. Mens andre bare gjør ting på pur faenskap.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Og du valgte å få barn med denne mannen fordi?

Anonymkode: 302e6...308

Han har nok forandret seg etterhvert(vist sitt sanne jeg"). Tror du ikke det, viss du tenker godt etter?

Anonymkode: e5217...11c

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fordi min mor har sagt mye om min far. Og hvis mye av det er bull så har jo det vært med på å ødelegge vår tilknytning. Jeg vet ikke om jeg ønsker å ha kontakt med min mor hvis hun har gjort mange sabotasje. Jeg er vel redd at det magefølelsen min sier er riktig. Jeg har jo alltid lurt på hvorfor min far har vært så fraværende I vår oppvekst. 

Anonymkode: 6ca71...450

Siden faren din trekker seg fra begivenheter der din mor lager bråk, så er det vel sannsynlig at moren din er en selvsentrert megge, dessverre. Men du kommer nok ikke til å få et ærlig svar fra noen av dem. Faren din vil fortsette å være "the bigger person" og vil ikke ødelegge forholdet ditt til din mor ved å fortelle sannheten. Så han kommer ikke til å fortelle hvilken megge hun var. Moren din kommer til, som vanlig, å legge all skyld på faren din.

Så jeg tviler på at du oppnår noe ved å grave. Det du burde gjøre er å ikke la moren din dominere alle begivenheter ved at faren din må trekke seg unna. Det er ikke rettferdig at den som klager og skriker høyest får viljen sin som et bortskjemt barn

Anonymkode: 15e2e...cf3

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og du valgte å få barn med denne mannen fordi?

Anonymkode: 302e6...308

Fordi den gutten jeg ble sammen med da vi var ung (16 og 17 år) endret seg gradvis da vi ble eldre...

Anonymkode: cced2...818

[AnonymBruker]

Hvis DU trenger å vite det ville jeg gjort det!

 

nå er mine foreldre godt gift, men vi er skilt fra deres familier. Vi vet ikke hvorfor forholdet har blitt så dårlig og det lille vi har gravd gjør oss bare forvirra, fordi det er så ulikt det mamma forteller. Pappa sier ikke noe fordi han vil holde seg inne med alle.

Jeg synes det er fryktelig vondt at det er som det er og jeg skulle gjort mye for å komme til bunns i det, fordi voksenlivet mitt har blitt veldig påvirket av hvordan barndommen var. Dessverre har alle mine besteforeldre gått bort så jeg får ikke snakket med de, og mammas familie er ikke så enkle og snakke med de heller. 

 

Så om moren din tar det ille opp at DU trenger et svar er det hennes problem, ikke ditt! 

Du har rett til og vite.

Anonymkode: dfd1b...ad9