For tjukk for spiseforstyrrelse

[AnonymBruker]

Jeg har gjennom hele tidlig ungdomsår og senere i tenårene hatt spiseforstyrrelser. Da gikk jeg til BUP og til ernæringsfysiolog. Jeg har aldri vært så tynn at det har vært farlig, da jeg hadde perioder jeg spiste veldig lite og perioder jeg spiste veldig mye. Men noen perioder har jeg vært ganske så undervektig, overvektig har jeg aldri vært. Tidlig i tjueårene roet dette seg og jeg fikk et ganske normalt forhold til mat.

Nå er det ett år siden jeg fødte mitt første barn, og helt siden fødselen har jeg igjen hatt perioder hvor jeg spiser ingenting og perioder hvor jeg spiser masse. Jeg skjuler begge periodene for alle, til og med mannen min. Det er vondt, jeg går med konstant dårlig samvittighet (med mindre jeg spiser veeldig lite flere dager i strekk), og det tar så mye fokus i hverdagen min. Men jeg er ikke undervektig, helt normalvektig. Jeg føler jeg er for tjukk til å søke hjelp (og hvor får man egentlig hjelp for spiseforstyrrelser som voksen?) Da jeg fikk hjelp i tenårene ble det hele ordnet av foreldrene mine og skolen, de fant ut av det og jeg fikk hjelp.

Anonymkode: 8af4f...850

[AnonymBruker]

Hvis du ønsker hjelp er fastlegen veien å gå. Forklar situasjonen og spør om henvisning. 

Man kan absolut ha spiseforstyrrelser selv om man er normalvektig. Spesielt personer med bulimi kan være normalvektig/overvektig. Man behøver heller ikke kaste opp for å ha en type bulimi. Det holder at man på en eller nnen måte "kompenserer" for overspisingen. Enten det er å kaste opp, spise veldig lite eller ingenting i perioder, eller trener veldig mye. 

Hvis du har et veldig anstrengt forhold til mat, og dette opptar mye av tiden din håper jeg du søker hjelp. Det er bedre å gjøre det tidlig enn for sent 

Anonymkode: 83476...c01

[Hactar]

Det er en misforståelse at kun de som blir magre har alvorlig nok spiseforstyrrelse til å trenge behandling. Søk hjelp! For din egen og for barnet ditt sin skyld. Fastlegen er en start.

[AnonymBruker]

Det er de færreste som er undervektige, selv blant anorektikere. Og anoreksi er sjeldnere enn bulimi og overspising. 

Kjempebra at du vil be om hjelp! Kontakt fastlegen.  

Anonymkode: 122b3...e69

[AnonymBruker]

OT: Hva med dem som har spiseforstyrrelse, søker forsiktig om hjelp, men ikke blir trodd?

Anonymkode: 1dddf...bae

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

OT: Hva med dem som har spiseforstyrrelse, søker forsiktig om hjelp, men ikke blir trodd?

Anonymkode: 1dddf...bae

Kontakt IKS. De vet hvordan du får hjelp videre.  

Anonymkode: 122b3...e69

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kontakt IKS. De vet hvordan du får hjelp videre.  

Anonymkode: 122b3...e69

Takk

Anonymkode: 1dddf...bae

[Norbertine]

Kjære trådstarter, jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få. Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og netttjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym.

Du kan også ta kontakt med  Rådgivning Om Spiseforstyrrelser.. De kan du kontakte på både mail og telefon. De har bred erfaring med spiserelaterte problemer, og kan være gode å snakke med når man er i en vanskelig situasjon, slik du beskriver. Snakk også gjerne med legen din eller noen du kjenner om problemene, det er vondt å sitte med slike ting alene. Hvis du synes det er vanskelig å ta opp, kan du vise dem det du har skrevet her. Håper du får hjelp til å bli frisk, ingen skal måtte ha det sånn som du har det nå.

 

Lykke til,

Alice i Eventyrland , mod