Gå til innhold

Flytte fra pappaen til ny by?


Fremhevede innlegg

Gjest Skogholt
Skrevet
4 minutter siden, Chroma skrev:

Utifra det du skriver ville jeg ha flyttet.

Avlastning, bedre økonomi(?), nærhet til familie osv er ting om barna også tjener veldig på. Har far noen gode argumenter for at dere skal bli boende bortsett fra at han synes det er langt unna?

Vil han få bedre tilrettelegging der du tenker å flytte til?

Å flytte fra minstemann ville jeg ikke ha gjort, da ville jeg nok heller blitt boende i Oslo.

Pappaen er helt enig i at det er bedre for oss å bo der vi vil flytte til, både i forhold til omgivelser og at minstemann mistrives så i klassen sin (og de skal nå splittes og flyttes igjen på skolen utenfor vår kontroll). Han forstår også tilretteleggingen for eldstemann (noe jeg ikke har en garanti for vil fungere selvfølgelig, det har man aldri, men da har han ihvertfall uteplass og familie der).

Grunnen er enkel for at pappaen ikke vil at vi flytter; savnet etter minstemann i hverdagen. En god grunn jeg har 100% forståelse for!

Ja, jeg vil nok ikke flytte hvis jeg ikke kan holde guttene samlet, det blir for opprivende for alle. 

Videoannonse
Annonse
Gjest Skogholt
Skrevet
27 minutter siden, UhuruPeak skrev:

Hva er best for barna? Drit i pappaen drit i deg. Får barna det bedre om han flytter? Får de bedre oppfølgning på skolen? Tryggere omgivelser? 1.5 timer er ikke lenge og det er fullt mulig å gjennomføre fast samvær med far i helgene.

Å dra i fra barnet er ikke en god løsning. Ikke i det hele tatt! Tenk på hvor opprivende det må føles for han. Tenk hvor opprivende det også må føles for eldstemann. 

Her bør også hva barna selv ønsker lyttes til. De er gamle nok til å ha en mening. 

Enig i alt, grunnen til at jeg i det hele tatt vurderer flytting nå er at barna vil få det bedre på veldig mange områder. Eneste som ikke er bra er samvær med pappaen for minstemann, noe som gnager på meg siden jeg er den som må ta valget.

Jeg har snakket lenge og vel med begge guttene om realitetene ved flytting, og tror ikke jeg kan forberede dem mer enn jeg har nå i forkant. Vi vet alle det blir noe ofring og noe vinning. De ønsker likevel å flytte.

Gjest Chroma
Skrevet
8 minutter siden, Skogholt skrev:

Pappaen er helt enig i at det er bedre for oss å bo der vi vil flytte til, både i forhold til omgivelser og at minstemann mistrives så i klassen sin (og de skal nå splittes og flyttes igjen på skolen utenfor vår kontroll). Han forstår også tilretteleggingen for eldstemann (noe jeg ikke har en garanti for vil fungere selvfølgelig, det har man aldri, men da har han ihvertfall uteplass og familie der).

Grunnen er enkel for at pappaen ikke vil at vi flytter; savnet etter minstemann i hverdagen. En god grunn jeg har 100% forståelse for!

Ja, jeg vil nok ikke flytte hvis jeg ikke kan holde guttene samlet, det blir for opprivende for alle. 

Hvis han er enig i at det er best for guttene å flytte er det egoistisk av han å "nekte deg", selv om jeg jo forstår han VELDIG godt..

AnonymBruker
Skrevet
23 minutter siden, Skogholt skrev:

Det er det jeg også tenker. Selv er jeg vant til å pendle den veien. Ville aldri tatt med ungene lenger unna pappaen, dette er maks! Jeg kommer selvfølgelig til å kjøre dem og legge til rette for samvær på alle måter. 

Men om det ikke er et problem, og dere har 50/50 nå, lurer jeg på hvorfor den yngste gutten ikke kan få lov til å bo hos far på fulltid? Om det er det gutten vil selvsagt. Det handler ikke om deg, og det handler ikke om hva faren vil. Det handler om hva gutten deres vil. og om du spør han om hvor han vil bo, så sier han nok kanskje deg pga. lojalitet, og det samme med faren. Så dere begge må settere dere ned og snakke ordentlig med han sammen, la han få tid til å tenke over dette også godta og respektere valget hans. Uten at dere lokker denne gutten med det ene og det andre om han velger å bo hos deg eller far. 

Jeg skjønner ikke hvorfor mødre på død og liv alltid skal ha ungene når hun velger å flytte. Og jeg er mor selv. Selvfølgelig ville det være det beste for meg om barnet bor sammen med meg, men hva er egentlig best for barnet?! Hva vil barnet? Det er det viktigste! 

Anonymkode: 18df1...ae6

  • Liker 4
Skrevet

Halvannen time er ikke langt! Det finnes dem som flytter så langt fra den andre at det er "sjanseløst" å ha delt omsorg i den forstand at barnet er 50/50 eller 60/40 med foreldrene. I hele min ungdom "måtte" jeg besøke pappa i feriene, fordi mamma valgte å flytte to dags-reiser med bil sammen med meg og søsknene mine. Dette var jeg og søsknene mine enige i. Jeg var dog gammel nok til å si min mening, velge å bo hos pappa. Men jeg ble med mamma og søsknene mine. I starten var det veldig uvant å ikke kunne besøke pappa så ofte, men det gikk seg til ganske raskt.

I tilfellet ditt med halvannen time med bil så er det ikke noe problem å besøke pappaen annenhver helg. Det går seg til etter hvert for alle. 

  • Liker 1
Gjest Skogholt
Skrevet
14 minutter siden, Silfen skrev:

Man flytter ikke barn fra foreldre med mindre det er enighet.  Sånn er det bare.  Selvsagt må man regne inn faktorer som om foreldre sier nei bare fordi de er en ræv,  men her,  men 50 prosent omsorg allerede,  nei.  Jeg er enig med far,  og har gjort dette selv,  som endte opp med at barnet fremdeles bor med far nå mange år etter.  At du sliter med det spiller faktisk ingen rolle. 

Men jeg har en 13-åring som kan få en bedre fremtid, skole og hjelp om vi flytter, og jeg flytter bare en times kjøring! Hadde det bare vært 7-åringen hadde jeg lett blitt boende i Oslo, men nå er det så sammensatt at jeg ikke vet mine arme råd.

Skal to barn som mistrives og trenger "mer" bo i Oslo, eller kan pappaen vurdere å flytte nærmere oss på sikt? Er ikke det like riktig?

Skrevet

Det eneste argumentet for IKKE å flytte er altså at far ikke vil, selv om han også har stor forståelse for at det vil skape en bedre situasjon for familien.

Begge barna ønsker å flytte.

Mor ønsker å flytte.

Det vil forbedre situasjonen både økonomisk og sosialt for mor og BEGGE barna.

Minstemann ønsker å slippe delt bostedsordningen han tvinges til å leve med i dag.

Likevel skal altså familien bli boende? Bare fordi far er egoistisk og ønsker å fortsett å tvinge sønnen til å være halve tiden hos han.

Barna er såpass store at de SKAL høres, og det skal tillegges vekt hva de mener. Det betyr ikke at de skal bestemme, men deres syn og ønsker skal telle i avgjørelser som angår dem. Bosted gjør i aller høyeste grad det.

En flytting vil på ingen måte umuliggjøre samvær. Å reise t/r en time annenhver helg f.eks. er uproblematisk og dere må selvsagt dele på henting/bringing. Barnet skal selvsagt ha ferie med begge sine foreldre, noe annet skaper en veldig rar situasjon for deg og elstetemann.

Jeg ville vært tøff her og bestemt at dere skal flytte, basert på en helhetsvurdering. Dere er altså 3 stk som vil få det bedre, mens 1 kanskje får det litt verre - men det er han som skal avgjøre? helt feil i mine øyne.

Jeg ville sagt til far at det blir flytting, fordi helheten for dere som familie da blir mye bedre. Det er nemlig veldig mye i barns liv som er avgjørende for hvordan de har det, samvær med den ene forelder trumfer ikke alt annet. Samværet må endres, men det høres det ut som det burde uansett. Send meg gjerne en PM om du vil. Men ikke ofre familien for fars egoisme.

  • Liker 11
Gjest Skogholt
Skrevet
9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men om det ikke er et problem, og dere har 50/50 nå, lurer jeg på hvorfor den yngste gutten ikke kan få lov til å bo hos far på fulltid? Om det er det gutten vil selvsagt. Det handler ikke om deg, og det handler ikke om hva faren vil. Det handler om hva gutten deres vil. og om du spør han om hvor han vil bo, så sier han nok kanskje deg pga. lojalitet, og det samme med faren. Så dere begge må settere dere ned og snakke ordentlig med han sammen, la han få tid til å tenke over dette også godta og respektere valget hans. Uten at dere lokker denne gutten med det ene og det andre om han velger å bo hos deg eller far. 

Jeg skjønner ikke hvorfor mødre på død og liv alltid skal ha ungene når hun velger å flytte. Og jeg er mor selv. Selvfølgelig ville det være det beste for meg om barnet bor sammen med meg, men hva er egentlig best for barnet?! Hva vil barnet? Det er det viktigste! 

Anonymkode: 18df1...ae6

Må bare si at jeg ikke er en mamma som på død og liv må noe som helst, derfor dette dilemmaet. Flytting er et "svar" på et problem som består av flere konkrete problemer.

Du har rett i at vi må prate med minstemann. Bare så det er sagt så er det pappaen som spiller på hjertestrenger med tårer etc med minstemann, det er en av tingene jeg frykter, at minsten skal bli hos pappaen fordi det er så synd på pappa.

 

Skrevet
18 minutter siden, Skogholt skrev:

Men jeg har en 13-åring som kan få en bedre fremtid, skole og hjelp om vi flytter, og jeg flytter bare en times kjøring! Hadde det bare vært 7-åringen hadde jeg lett blitt boende i Oslo, men nå er det så sammensatt at jeg ikke vet mine arme råd.

Skal to barn som mistrives og trenger "mer" bo i Oslo, eller kan pappaen vurdere å flytte nærmere oss på sikt? Er ikke det like riktig?

Hvorfor kan ikke like gjerne faren og barnet flytte etter på sikt? Du flytter, du må gi deg. Enkelt.

  • Liker 3
Skrevet

Når du kommer til å bo så nært Oslo som 1-1,5 time med bil, er det da ikke bedre at far vurderer å flytte på seg også? Slik at han kommer nærmere der sønnen hans vil få det bedre? Er han så lite løsningsorientert? Synes han det er greit at ungen hans sliter, både med skole og delt bosted? Foreldre plikter å gjøre det som er best for barnet, og her høres det ut som om barnet har best av å flytte, da bør far vurdere om han kan gjøre noe slik at denne flyttingen kan finne sted, uten at det går utover noen.

  • Liker 1
Gjest Skogholt
Skrevet
3 minutter siden, Silfen skrev:

Hvorfor kan ikke like gjerne faren og barnet flytte etter på sikt? Du flytter, du må gi deg. Enkelt.

Men minstemann vil jo bo med meg og broren sin, han vil ikke bo med pappaen. I og med at han er 7 år har han medbestemmelsesrett i følge barneloven. 

Skrevet

Så.. Du tenker at det bør være helt ok for pappaen at du tar med deg gutten hans og flytter, men du selv orker ikke tanken på å heller la gutten bo der og være borte fra han (det er bare snakk om et år, til og med)? Da bør du jo også ha evnen til å sette deg inn i hvorfor han ikke vil dere skal flytte?

  • Liker 8
AnonymBruker
Skrevet

Hadde flyttet, en time er ikke langt å reise for samvær. Du skal ta hensyn til deg selv og barna dine. Ig som du sier minstemann er 7 år og kan da uttale seg.

Anonymkode: e1a93...fcf

  • Liker 2
Gjest UhuruPeak
Skrevet
51 minutter siden, Tirius skrev:

Så.. Du tenker at det bør være helt ok for pappaen at du tar med deg gutten hans og flytter, men du selv orker ikke tanken på å heller la gutten bo der og være borte fra han (det er bare snakk om et år, til og med)? Da bør du jo også ha evnen til å sette deg inn i hvorfor han ikke vil dere skal flytte?

Har du lest noen av TS sine innlegg? Gutten vil være med å flytte. 

AnonymBruker
Skrevet
1 time siden, UhuruPeak skrev:

Har du lest noen av TS sine innlegg? Gutten vil være med å flytte. 

En 7-åring blir lett påvirket av foreldrenes meninger. Er ikke sikkert gutten egentlig mener dette, men har blitt påvirket av negative meninger ang bosted/skole fra mammaen sin...

Anonymkode: 6d8fd...da7

  • Liker 2
Skrevet
2 timer siden, Skogholt skrev:

Men minstemann vil jo bo med meg og broren sin, han vil ikke bo med pappaen. I og med at han er 7 år har han medbestemmelsesrett i følge barneloven. 

Han kan ikke bestemme en drit. Han skal selvsagt bli hørt, men BESTEMME er ikke en realitet, da har du misforstått loven noe inn i granskauen.

Har du egentlig tenkt over at du legger føringer for hva ungene skal når du har messet om dette i et år allerede?

  • Liker 2
Skrevet
2 timer siden, regine skrev:

Det eneste argumentet for IKKE å flytte er altså at far ikke vil, selv om han også har stor forståelse for at det vil skape en bedre situasjon for familien.

Begge barna ønsker å flytte.

Mor ønsker å flytte.

Det vil forbedre situasjonen både økonomisk og sosialt for mor og BEGGE barna.

Minstemann ønsker å slippe delt bostedsordningen han tvinges til å leve med i dag.

Likevel skal altså familien bli boende? Bare fordi far er egoistisk og ønsker å fortsett å tvinge sønnen til å være halve tiden hos han.

Barna er såpass store at de SKAL høres, og det skal tillegges vekt hva de mener. Det betyr ikke at de skal bestemme, men deres syn og ønsker skal telle i avgjørelser som angår dem. Bosted gjør i aller høyeste grad det.

En flytting vil på ingen måte umuliggjøre samvær. Å reise t/r en time annenhver helg f.eks. er uproblematisk og dere må selvsagt dele på henting/bringing. Barnet skal selvsagt ha ferie med begge sine foreldre, noe annet skaper en veldig rar situasjon for deg og elstetemann.

Jeg ville vært tøff her og bestemt at dere skal flytte, basert på en helhetsvurdering. Dere er altså 3 stk som vil få det bedre, mens 1 kanskje får det litt verre - men det er han som skal avgjøre? helt feil i mine øyne.

Jeg ville sagt til far at det blir flytting, fordi helheten for dere som familie da blir mye bedre. Det er nemlig veldig mye i barns liv som er avgjørende for hvordan de har det, samvær med den ene forelder trumfer ikke alt annet. Samværet må endres, men det høres det ut som det burde uansett. Send meg gjerne en PM om du vil. Men ikke ofre familien for fars egoisme.

Enig.

AnonymBruker
Skrevet

Flytt fra Oslo hølet,  flyttet like før skolestart med mine. Vil ikke ha de inn i Oslo skolene.

Anonymkode: 8c18a...ec5

AnonymBruker
Skrevet

Jeg kjenner jeg er helt sjokkert over alle dere som sier at en time er ingenting, og i tillegg var det opprinnelig 1,5 time som ble til 1 time litt lenger ut i tråden. Min tidligere stedatter bor 1,5 time unna pappaen sin, og det er slitsomt og kjipt. Det gjør det vanskelig for pappa å delta på ting som skoleavslutninger, ting som skjer på idretten osv. Og etter hvert som jenta blir eldre, må hun velge mellom å dra til pappa og å være med på ting som skjer med vennene. Veldig ofte blir pappa nedprioritert og det er vondt for dem begge. I tillegg er det kjempeslitsomt for henne å tilbringe halvannen time i bil annenhver fredag og annenhver søndag: de kommer hjem når fredagskvelden er nesten over, og bruker mye av søndagen på å kjøre bil så jenta ikke skal være for seint hjem Jeg synes det er helt ufattelig at noen i det hele tatt kan vurdere å flytte så langt unna den andre forelderen, og når man gjør det får man i så tilfelle ta konsekvensene av dem selv, i den grad det går, barnet er jo den som vil være skadelidende her uansett. 

Anonymkode: 90ced...1e4

  • Liker 2
Gjest Skogholt
Skrevet

Jeg vil bare si at jeg ikke tar lett på dette i det hele tatt! Jeg har ikke lagt noen føringer, når jeg sa prosessen hadde vært i gang i et år mente jeg at barna har snakket om mistrivsel i byen og at jeg selv inne i mitt eget hode har spurt meg selv om vi på sikt bør flytte ut av Oslo det siste året. Vi er alle glade i Oslo og bruker byen aktivt, men alt til sin tid. Nå har vi andre behov og noen uventede kjepper i veien har dukket opp.

Ang reisetid avhenger det litt av om man tar tog eller kjører. Det tar ikke MER enn 1 1/2 time, til deg som påpekte at tiden så ut til å krympe.

Takk for alle innspill :-) 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...