Flytte fra pappaen til ny by?

[Gjest Skogholt]

Jeg har etter mange år (18 faktisk) i Oslo begynt å forstå at det beste kanskje er å flytte tilbake til hjemtraktene. Jeg er alenemamma til to gutter på 7 og 13, har dårlig råd, er på leiemarkedet fortsatt, føler jeg ikke kommer meg videre etter samlivsbrudd for 4 år siden. Andre tungtveiende grunner for flytting er nærhet til natur og "frie" områder for barna, samt at eldstesønnen har behov for hjelp i skolen han ikke har fått i Oslo. Han har en autismediagnose, og selv om han fungerer ganske bra, trenger han helt klart omgivelser som er bedre enn hva vi har i byen. Nærhet til familie og avlastning er også en faktor.

Ok, vanskelighetene er som følger: Pappaen til minstemann er fra Oslo og vil ikke at jeg tar med sønnen vår (det er 1 1/2 time reisevei). Jeg skjønner det godt, men føler også han ikke ser hele bildet. Jeg har jo en sønn til jeg må tenke på. Pappaen vil få ha han i alle ferier pluss sikkert mange helger. 

Pappaen har kommet med et kompromiss, nemlig at 7-åringen skal bo ett år til i Oslo mens jeg+13-åring finner oss til rette på hjemstedet mitt. Problemet er bare at 1: Jeg fikser ikke ett år uten minstemann (jeg er heller ikke så mobil som pappaen) 2: Minstemann er allerede 2.klassing og jeg tenker jo før jo bedre med ny klasse, 3: Å "dra fra" minstemann med broren som han forguder vil være forferdelig slemt og kanskje ødelegge det nære forholdet de har. Minstemann vil bli knust om vi reiser fra ham! 

Skal også sies at begge guttene ønsker å flytte ut av byen og nærmere slekta og vet at de må bytte klasse etc. De er kjent på hjemstedet mitt. Pappaen har ingen  familie i Oslo.

Er jeg klin kokos som tenker på å ta med gutta mine vekk fra Oslo hvor en av de har pappa også? Bør jeg gå med på kompromisset eller har jeg rett i at det er en dårlig ide? Skal jeg bli her fordi pappaen vil? Hjelp... alle råd mottas med takk, men please vær snille :-) 

 

[ajarRun]

Ja det er du.

Inngå kompromisset.

Gjør som du vil, når du planlegger så dårlig at du får barn når du ikke har råd må du jo nødvendigvis ta dårlige valg.

[fima]

Husk at det ikke bare går ut over far, det går også ut over sønn. Du må ikke flytte 1,5 time ut av Oslo for å få mer nærhet til natur, så kanskje du må finne et kompromiss der det er snakk om maks en halvtime, og at det er enklere å svelge for far. 

[Gjest Skogholt]

Et øyeblikk siden, amativeReflection skrev:

Ja det er du.

Inngå kompromisset.

Gjør som du vil, når du planlegger så dårlig at du får barn når du ikke har råd må du jo nødvendigvis ta dårlige valg.

Ok, jeg velger å overse det svaret der, hvorfor gidder du egentlig? 

[ajarRun]

3 minutter siden, Skogholt skrev:

Ok, jeg velger å overse det svaret der, hvorfor gidder du egentlig? 

Jeg leier i Oslo, jeg bor type 150 meter fra nordmarka, hvorfor flytter du ikke bare til den siden av byen? Naturen der er fantastisk og mye mer tilgjengelig enn mange andre steder. Det er også ekstremt barnevennlig. 

[Sissan1]

Hvem har hovedomsorgen for det yngste barnet?

Hvor mye samvær har far i dag?

Hvor bor faren til det eldste barnet, er han med i regnestykket (ser ikke slik ut)?

[Gjest Skogholt]

6 minutter siden, amativeReflection skrev:

Jeg leier i Oslo, jeg bor type 150 meter fra nordmarka, hvorfor flytter du ikke bare til den siden av byen? Naturen der er fantastisk og mye mer tilgjengelig enn mange andre steder. Det er også ekstremt barnevennlig. 

Som sagt så har sønnen min med autisme fått avslag på hjelp i Osloskolen, som er en stor grunn til å flytte + at jeg har hele familien min på hjemstedet. Fordelene der med hensyn til bolig og omgivelser er også noe helt annet enn Oslo-området..

[Gjest Skogholt]

2 minutter siden, Sissan1 skrev:

Hvem har hovedomsorgen for det yngste barnet?

Hvor mye samvær har far i dag?

Hvor bor faren til det eldste barnet, er han med i regnestykket (ser ikke slik ut)?

Yngste er 50/50 men det er oppe til vurdering at han skal være mest hos meg siden han sliter med ukentlig bytte av hjem og spør mye om han kan få slippe. Eldstemann har ingen pappa inne i bildet.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Skogholt skrev:

Yngste er 50/50 men det er oppe til vurdering at han skal være mest hos meg siden han sliter med ukentlig bytte av hjem og spør mye om han kan få slippe. Eldstemann har ingen pappa inne i bildet.

Er det veldig langt du har tenkt å flytte? Hvorfor ønsker faren å bo i oslo? Handler det om jobb da eller ?

Anonymkode: ab4b9...4c4

[Gjest UhuruPeak]

Hva er best for barna? Drit i pappaen drit i deg. Får barna det bedre om han flytter? Får de bedre oppfølgning på skolen? Tryggere omgivelser? 1.5 timer er ikke lenge og det er fullt mulig å gjennomføre fast samvær med far i helgene.

Å dra i fra barnet er ikke en god løsning. Ikke i det hele tatt! Tenk på hvor opprivende det må føles for han. Tenk hvor opprivende det også må føles for eldstemann. 

Her bør også hva barna selv ønsker lyttes til. De er gamle nok til å ha en mening. 

[Gjest Skogholt]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Er det veldig langt du har tenkt å flytte? Hvorfor ønsker faren å bo i oslo? Handler det om jobb da eller ?

Anonymkode: ab4b9...4c4

Jeg tenker å flytte til et sted litt over en time unna med bil. Pappaen jobber i Oslo ja. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Skogholt skrev:

Jeg tenker å flytte til et sted litt over en time unna med bil. Pappaen jobber i Oslo ja. 

Litt over en time unna er vel ikke noe problem. Her bor vi begge en time unna oslo og pendler. 

Anonymkode: ab4b9...4c4

[Gjest Skogholt]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Litt over en time unna er vel ikke noe problem. Her bor vi begge en time unna oslo og pendler. 

Anonymkode: ab4b9...4c4

Det er det jeg også tenker. Selv er jeg vant til å pendle den veien. Ville aldri tatt med ungene lenger unna pappaen, dette er maks! Jeg kommer selvfølgelig til å kjøre dem og legge til rette for samvær på alle måter. 

[Minlillesky]

1 time med bil er jo ingenting. Far til mitt barn bor i byen og jeg på landet med barnet vårt. Det er ca 1,5 t reise med bil på sommertid. Han har henne annenhver helg. Og min datter får det hun trenger av tilrettelegging her vi bor. Det går så fint åtte. Bilturer kan bli kjedelige av og til, men sånn er det bare. 

Hva har barnet til du og far lyst til? Det er ikke noe problem å ordne samvær når dere bare er 1 time unna ca. Han kan jo ha barnet i helger, ferier etc? Og dagsturer av og til? 

Litt vanskelig å svare på dette for du har et barn til å ta hensyn til, som trenger tilrettelegging som barnet ikke får i Oslo.  

Se på det som en prøveordning i starten og legg til rette underveis? Det går som regel bedre enn man tror. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Skogholt skrev:

Yngste er 50/50 men det er oppe til vurdering at han skal være mest hos meg siden han sliter med ukentlig bytte av hjem og spør mye om han kan få slippe. Eldstemann har ingen pappa inne i bildet.

Høres ut som det er like mye oppe til vurdering at han skal være mer hos faren, i og med at far har foreslått dette kompromisset? Og hvis eldstemann har autisme, er det kanskje ikke bare bare å bo med ham selv om de er knyttet til hverandre. Hvorfor er det best for minstemann å flytte fra faren for at broren skal få det bedre på skolen, mens du vil ikke holde ut et år med å være helge- og feriemor?

Anonymkode: dc007...1ea

[Gjest Chroma]

Utifra det du skriver ville jeg ha flyttet.

Avlastning, bedre økonomi(?), nærhet til familie osv er ting om barna også tjener veldig på. Har far noen gode argumenter for at dere skal bli boende bortsett fra at han synes det er langt unna?

Vil han få bedre tilrettelegging der du tenker å flytte til?

Å flytte fra minstemann ville jeg ikke ha gjort, da ville jeg nok heller blitt boende i Oslo.

[Gjest UhuruPeak]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som det er like mye oppe til vurdering at han skal være mer hos faren, i og med at far har foreslått dette kompromisset? Og hvis eldstemann har autisme, er det kanskje ikke bare bare å bo med ham selv om de er knyttet til hverandre. Hvorfor er det best for minstemann å flytte fra faren for at broren skal få det bedre på skolen, mens du vil ikke holde ut et år med å være helge- og feriemor?

Anonymkode: dc007...1ea

Har du lest hele hovedinnlegget?  " Å "dra fra" minstemann med broren som han forguder vil være forferdelig slemt og kanskje ødelegge det nære forholdet de har. Minstemann vil bli knust om vi reiser fra ham! " og "Skal også sies at begge guttene ønsker å flytte ut av byen og nærmere slekta". 

[AnonymBruker]

1,5 time er jo ikke langt unna. Dersom sønnen deres attpåtil ikke får den oppfølginga på skolen han burde så skjønner jeg godt at du vurderer å flytte. Regner med det går buss eller tog til Oslo fra ditt hjemsted? Barnet ditt begynner å bli ganske stort nå. Han kan vel snart reise alene på helgebesøk dersom du eller far ikke kan/orker kjøre/hente han? Regner med at de fleste tog har ordninger for barn som reiser alene. Det samme gjelder vel buss. Bare gjetter nå altså da jeg ikke kjenner til hvilke ordninger som er sørpå, men det er hvertfall ordninger her jeg bor slik at bussjåfører passer ekstra godt på barn som tar buss alene og sørger for at de ikke går av ved feil sted osv. Helt vanlig at barn i småskolen reiser med buss alene over lengre strekninger her jeg bor. Nå er det jo ikke sikkert barnet ditt er modent for det riktig enda så det må du jo nesten vurdere selv, men på sikt burde det uansett gå bra dersom du/dere reiser sammen med han noen ganger slik at han er kjent med reiseruta

Anonymkode: 67726...c64

[Gjest Skogholt]

2 minutter siden, Minlillesky skrev:

1 time med bil er jo ingenting. Far til mitt barn bor i byen og jeg på landet med barnet vårt. Det er ca 1,5 t reise med bil på sommertid. Han har henne annenhver helg. Og min datter får det hun trenger av tilrettelegging her vi bor. Det går så fint åtte. Bilturer kan bli kjedelige av og til, men sånn er det bare. 

Hva har barnet til du og far lyst til? Det er ikke noe problem å ordne samvær når dere bare er 1 time unna ca. Han kan jo ha barnet i helger, ferier etc? Og dagsturer av og til? 

Litt vanskelig å svare på dette for du har et barn til å ta hensyn til, som trenger tilrettelegging som barnet ikke får i Oslo.  

Se på det som en prøveordning i starten og legg til rette underveis? Det går som regel bedre enn man tror. 

Takk for positivt svar, jeg har så vondt inni meg nå over dette valget jeg kanskje må ta. Barna vil begge gjerne flytte, det har vært en prosess som har vart ett år minst, med mistrivsel i skole som stadig flytter på klassekompiser og lærere, og mistrivsel i byen generelt. Vi besøker min familie jevnlig og barna elsker området, sjøen, skogen osv. Tryggheten jeg vil føle med en tenåring som ikke tar så gode valg vil også være større på et sted jeg har mer oversikt og kjenner flere..

[Silfen]

Man flytter ikke barn fra foreldre med mindre det er enighet.  Sånn er det bare.  Selvsagt må man regne inn faktorer som om foreldre sier nei bare fordi de er en ræv,  men her,  men 50 prosent omsorg allerede,  nei.  Jeg er enig med far,  og har gjort dette selv,  som endte opp med at barnet fremdeles bor med far nå mange år etter.  At du sliter med det spiller faktisk ingen rolle.