Enslige med hund

[AnonymBruker]

52 minutter siden, Mayoo skrev:

Merkelig. Jeg har bilde av meg og bikkjen min på tinder. Får alltid match med de jeg liker. *snikskryt*. Jeg kommer nok til å ha hund resten av livet mitt, så jeg er selvfølgelig interessert i å finne en partner som ønsker det samme. Jeg kunne derimot ikke vært sammen med en mann som absolutt må ha en katt. Jeg takler ikke katter. Dette er min personlige preferanse. Jeg har full forståelse for at noen mennesker ikke liker hunder, men da kan jeg ikke være kjærest med de heller. Det er da nok av menn der ute som faktisk liker hunder. 

Når det er sagt så har jeg venner som ikke liker hunder, da lar jeg selvfølgelig være å prakke hunden min på de. 

Så hund er viktigere for deg enn kjærlighet til et annet menneske? Er ikke det et slags syndrom mon tro?

Anonymkode: af11b...1f3

[AnonymBruker]

53 minutter siden, Cathrine88 skrev:

Hvorfor misliker du hunder når du vet at det er en gedigen dealbreaker for både menn og kvinner? Hvorfor prioriterer du hundefrihet over en eventuell fremtidig partner og ekskluderer sånn sett alle som vil ha hund?

Så du synes ikke det er bitte litte granne sykt å prioritere dyr foran kjærlighet til andre mennesker? Det er ikke snakk om å slutte å spise, sove eller gå på do for en partners skyld som det høres ut som. For meg blir den opptattheten av å ha hund og ekskludere både venner og partnere som ikke liker dem sykelig. Det er som dere hundeeiere er besatte, men hvorfor er det umulig å forstå. Hadde du vært Mowgli i jungelboken som vokste opp blant ulver hadde jeg forstått, men dine foreldre var vel mennesker eller hva?

Anonymkode: af11b...1f3

[AnonymBruker]

Datet en fyr som hadde endt opp med intet mindre enn 11 huskyer ila. de siste årene. DET var turn off. 

Anonymkode: 1aa04...6dd

[AnonymBruker]

56 minutter siden, Pompom skrev:

Ja, såklart? Men jeg ser ikke helt hvordan dette skulle blitt en problemstilling. Det er like fjernt som "hvis du hadde øyebryn, men bare møtte menn som ikke likte øyebryn, hadde du beholdt øyebrynene og forblitt enslig?". Altså, det er SÅ mange mennesker som liker hund og SÅ mange mennesker som er litt likegyldig til hund. Det er ikke så vanlig å mene at en hund er en dealbreaker, jeg tror jeg aldri ville kommet i den situasjonen. Jeg ville i hvert fall aldri kvittet meg med hunden min for en mann, hunden er familie!

Nei! Det er det ikke. Du er jo besatt av dyr. Øyenbryn er en del av oss mennesker, hunder er et dyr, en annen rase. Det er jo absurd å hevde noe slikt om du da ikke tillegger hunder menneskelige egenskaper som de ikke har Hundeiere er religiøse og er avhengige av dyrene sine akkurat som kristne er avhengig av og forsvarer sin Gud. Dette er faktisk et interessant psykologisk fenomen jeg egentlig ikke var klar over.

Anonymkode: af11b...1f3

[Gjest OverMyKnee]

Jeg elsker hunder..

Men sånne udresserte, bortskjemte fillebikkjer som hopper opp på folk og biler, glefser mot unger, legger seg i møblene og tar mat fra bordet - det tåler jeg ikke.

Hunder er hunder, ikke firbeinte mennesker.

Så om en profil på tinder o.l. har opptil flere hundebilder er de uaktuell.

 

[AnonymBruker]

Det er litt rart at du sier man "prioriterer dyr foran kjærlighet til andre mennesker". For det er jo bare snakk om å prioritere et dyr foran kjærligheten til et enkelt individ man mest sannsynlig ikke har så mye til felles med uansett. 

Anonymkode: 0aa40...828

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Anser du deg selv for å være en stor tenker, ts?

Anonymkode: a3786...d79

Ikke nødvendigvis, men jeg forstår hvordan man bruker sarkasme som et språklig virkemiddel, noe du tydeligvis ikke gjør. Man må evne å se ting fra ulike perspektiver. Det er grunnleggende for et moderne menneske.

Anonymkode: af11b...1f3

[Cathrine88]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så du synes ikke det er bitte litte granne sykt å prioritere dyr foran kjærlighet til andre mennesker? Det er ikke snakk om å slutte å spise, sove eller gå på do for en partners skyld som det høres ut som. For meg blir den opptattheten av å ha hund og ekskludere både venner og partnere som ikke liker dem sykelig. Det er som dere hundeeiere er besatte, men hvorfor er det umulig å forstå. Hadde du vært Mowgli i jungelboken som vokste opp blant ulver hadde jeg forstått, men dine foreldre var vel mennesker eller hva?

Anonymkode: af11b...1f3

Vi hadde på det meste fem hunder da jeg vokste opp, så det er ikke så veldig langt i fra.

Jeg vil ikke leve uten hund, du vil ikke leve med hund, det betyr ikke at en av oss prioriterer kjærlighet til andre mennesker høyere enn den andre.

[Nanami]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei! Det er det ikke. Du er jo besatt av dyr. Øyenbryn er en del av oss mennesker, hunder er et dyr, en annen rase. Det er jo absurd å hevde noe slikt om du da ikke tillegger hunder menneskelige egenskaper som de ikke har Hundeiere er religiøse og er avhengige av dyrene sine akkurat som kristne er avhengig av og forsvarer sin Gud. Dette er faktisk et interessant psykologisk fenomen jeg egentlig ikke var klar over.

Anonymkode: af11b...1f3

Besatt av dyr.. Du prøver så hardt å provosere, at det bare blir teit 

[AnonymBruker]

46 minutter siden, Hapi skrev:

Syns hunder fungerer veldig bra både som barometere på hvor åpen noen er (kanskje han i utgangspunktet ikke liker hunder men er åpen for å bli kjent med en) og hvor empatiske de er, og hundene har også god teft på hvaslags hensikter de har tror jeg. Liker ikke hunden min noen, eller de liker ikke hunden min, så er det noe som er galt et sted.
Det blir noe lignende om man har barn. Nå er ikke jeg sånn typisk "glad i barn" fordi jeg har lett for å bli sliten av dem, men hadde jeg møtt noen med barn som jeg virkelig likte så hadde jeg jo vært åpen for å bli kjent med dem. Og hvis jeg ikke var det, så kanskje jeg ikke likte dem så godt i utgangspunket da?

Så du liker hunder, men ikke barn? Sier ikke det noe om dine manglende empatiske evner ovenfor mennesker, vesener av din egen rase? En hund kan ikke svare deg eller være uenig med deg, så om man har bedre kontakt med hunder enn andre mennesker, er det jo lett å anklage andre mennesker som ikke liker hunder for å være uempatiske.

Anonymkode: af11b...1f3

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Pompom skrev:

Besatt av dyr.. Du prøver så hardt å provosere, at det bare blir teit 

Nei, jeg prøver bare å få deg til å tenke på hvorfor du tenker som du tenker;-) Er ikke det å sammenligne øyenbryn med det å ha hund et tegn på at du er så besatt av hunder at du setter dem foran andre mennesker, og at du har et problematisk forhold til andre mennesker og foretrekker hunder fordi de alltid er lojale og aldri motsier deg?

Anonymkode: af11b...1f3

[Mayoo]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så hund er viktigere for deg enn kjærlighet til et annet menneske? Er ikke det et slags syndrom mon tro?

Anonymkode: af11b...1f3

Jeg har mye kjærlighet i livet mitt. Har ikke inntrykk av at jeg må velge. 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Cathrine88 skrev:

Vi hadde på det meste fem hunder da jeg vokste opp, så det er ikke så veldig langt i fra.

Jeg vil ikke leve uten hund, du vil ikke leve med hund, det betyr ikke at en av oss prioriterer kjærlighet til andre mennesker høyere enn den andre.

Artige bilder i hodet Sov du i hundesengen med dem?

Anonymkode: 00de0...904

[Cathrine88]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Artige bilder i hodet Sov du i hundesengen med dem?

Anonymkode: 00de0...904

Nei, men jeg legger meg på sofaen sammen med hundene og katten når jeg ikke får sove.  

[Torelli]

Fikk meg hund når jeg var singel, kjærester har kommet og gått siden, hunden består. Aldri angret en dag! Min nåværende samboer er veldig glad i han også og han overlever nok hunden denne gang Men vi hadde aldri fungert om hunden ikke var godtatt. Var en som forelo etter vi hadde vært sammen i 6 måneder at hunden kunne adopteres bort, han likte visst ikke all pelsen etc., men det hadde han glemt de første 6 månedene når han var forelsket.. 

Endret 30. mai 2016 av Torelli

[Babylon4ever]

Her var det mye å ta tak i. Etter å ha lest en del, tror jeg vi kan oppsummere med at de som tviholder på hundene sine og til og med vil gi partneren på båten før hunden, gjerne har dårlige erfaringer med å bli forlatt. Kanskje ble foreldrene skilt og far dro? Kanskje har man blitt forlatt av en tidligere partner? En hund er alltid trofast og vil aldri forlate en som et menneske potensielt kan gjøre, så jeg tror at det ligger noe her.

Det har til og med blitt gjort undersøkelser som sier at enkelte mener at de får mer emosjonell støtte fra kjæledyret sitt enn fra sin ektefelle. Andre undersøkelser har vist at 40% ville ha reddet sitt kjærledyr foran et ukjent menneske(!) Kvinner var i flertall.Grunnen til dette skal visst nok være vår biologiske hang til å føle oss elsket og at det hos noen utskilles en del lykkestoffer i hjernen av å klappe hunden vår. Ubegrenset kjærlighet uten spørsmål som hunder gir, noe som mennesker ikke alltid kan tilby, føles godt.

En annen grunn skal visst nok være måten kjæledyr fremstilles på i media, for hvem ville egentlig hatt en kjæleku? Vi gråter når en hundevalp blir drept, men biffen på fatet vårt er greit. Dette har blitt kalt "survival" of the cutest. Så det som diskuteres over, er rett og slett et resultat av at hjernekjemien vår blir forandret av å være rundt og menneskeliggjøre dyr, på samme måten som foreldre får en forandring i hjernen av å få barn. Sært men sant.

Dette kommer fra psykologer som forsker på forholdet mellom dyr og mennesker.

Endret 30. mai 2016 av Babylon4ever

[HomelessIcecream]

Et øyeblikk siden, Babylon4ever skrev:

Her var det mye å ta tak i. Etter å ha lest en del, tror jeg vi kan oppsummere med at de som tviholder på hundene sine og til og med vil gi partneren på båten før hunden, gjerne har dårlige erfaringer med å bli forlatt. Kanskje ble foreldrene skilt og far dro? Kanskje har man blitt forlatt av en tidligere partner? En hund er alltid trofast og vil aldri forlate en som et menneske potensielt kan gjøre, så jeg tror at det ligger noe her.

Det har til og med blitt gjort undersøkelser som sier at enkelte mener at de får mer emosjonell støtte fra kjæledyret sitt enn fra sin ektefelle. Andre undersøkelser har vist at 40% ville ha reddet sitt kjærledyr foran et ukjent menneske(!) Kvinner var i flertall.Grunnen til dette skal visst nok være vår biologiske hang til å føle oss elsket og at det hos noen utskilles en del lykkestoffer i hjernen av å klappe hunden vår. Ubegrenset kjærlighet uten spørsmål som hunder gir, noe som mennesker ikke alltid kan tilby, føles godt.

En annen grunn skal visst nok være måten kjæledyr fremstilles på i media, for hvem ville egentlig hatt en kjæleku? Vi gråter når en hundevalp blir drept, men biffen på fatet vårt er greit. Dette har blitt kalt "survival" of the cutest. Så det som diskuteres over, er rett og slett et resultat av at hjernekjemien vår blir forandret av å være rundt og menneskeliggjøre dyr, på samme måten som foreldre får en forandring i hjernen av å få barn. Sært men sant.

 

kanskje er det forskjellen på attraktive mennesker og uattraktive mennesker istedenfor? Attraktive mennesker vet at de kan få type selv om de har hund og ser ikke på datings livet som spesielt problematisk. Hmm

[Torelli]

5 minutter siden, Babylon4ever skrev:

Her var det mye å ta tak i. Etter å ha lest en del, tror jeg vi kan oppsummere med at de som tviholder på hundene sine og til og med vil gi partneren på båten før hunden, gjerne har dårlige erfaringer med å bli forlatt. Kanskje ble foreldrene skilt og far dro? Kanskje har man blitt forlatt av en tidligere partner? En hund er alltid trofast og vil aldri forlate en som et menneske potensielt kan gjøre, så jeg tror at det ligger noe her.

Det har til og med blitt gjort undersøkelser som sier at enkelte mener at de får mer emosjonell støtte fra kjæledyret sitt enn fra sin ektefelle. Andre undersøkelser har vist at 40% ville ha reddet sitt kjærledyr foran et ukjent menneske(!) Kvinner var i flertall.Grunnen til dette skal visst nok være vår biologiske hang til å føle oss elsket og at det hos noen utskilles en del lykkestoffer i hjernen av å klappe hunden vår. Ubegrenset kjærlighet uten spørsmål som hunder gir, noe som mennesker ikke alltid kan tilby, føles godt.

En annen grunn skal visst nok være måten kjæledyr fremstilles på i media, for hvem ville egentlig hatt en kjæleku? Vi gråter når en hundevalp blir drept, men biffen på fatet vårt er greit. Dette har blitt kalt "survival" of the cutest. Så det som diskuteres over, er rett og slett et resultat av at hjernekjemien vår blir forandret av å være rundt og menneskeliggjøre dyr, på samme måten som foreldre får en forandring i hjernen av å få barn. Sært men sant.

Dette kommer fra psykologer som forsker på forholdet mellom dyr og mennesker.

Kan bare svare for meg selv. Men kan ikke se at noen her inne har beskrevet det du konkluderer. Ikke har jeg erfaring med å bli forlatt, ikke er foreldrene mine skilt og far er ingenting annet enn alltid der. Klarer du ikke se at mennesker kan bli glad i og sette pris på dyr?

Det er klart hunden min, som jeg tilbringer mye tid med og har mange fine opplevelser sammen med, betyr mer for meg enn en tilfeldig person i f.eks Kina.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så hvis du ikke traff noen menn som liker hunder, ville du heller forblitt enslig og beholdt hunden? Eventuelt blitt sammen med noen du egentlig ikke liker bare fordi de liker hunden din? Folk er forskjellige, og sånn er det bare, men jeg forstår det rett og slett ikke. Det er som de religiøse i en annen tråd her i dag; ingen Gud ingen deal. Dyr er dyr, mennesker er mennesker, at vi skal prøve å "redde" dyrenen ved å inkludere dem i vår familie gir hverken mening for oss eller dem.

Anonymkode: af11b...1f3

Ehm... Hva tror du egentlig mennesker er? Vi er dyr vi også, kjære deg. Vi er bare en annen art enn for eksmepl hund eller katt, eller tomskalle. (Selv om noen mennesker er av sistnevnte art også  )

Anonymkode: e4c89...417

[Babylon4ever]

Kanskje ikke sånn direkte, men de forklaringene er hva forskere mener er grunnen til at noen mennesker føler mer for dyr enn mennesker. Det er vel mer det med den trofaste kjærligheten og kjemien. Det gjelder nok ikke alle, men er mulige forklaringer.