Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hei, 

Jeg lurer på om det er noen andre her som mistrives i jobben sin? Jeg mistrives veldig og merker at det begynner å gå utover livskvaliteten min. 

Jeg startet som vikar og etterhvert fikk jeg fast jobb i firmaet, men i en ny stilling. Jeg føler at jeg ikke mestrer arbeidsoppgavene i det hele tatt og er stresset hele tiden for å gjøre noe feil. Det er også lite hjelp å få dersom jeg står fast på noe. Jeg går konstant rundt med skuldrene opp til ørene og er ofte kvalm på jobb fordi jeg føler at jeg ikke takler arbeidspresset. Det er tidsfrister hele tiden og jeg ender ofte opp med å sitte overtid fordi folk må ha ting gjort (ikke planlagt), jeg er så lei av å ikke kunne planlegge hverdagen min etter jobb. Nå har det begynt å gå utover søvnkvaliteten min også og jeg våkner midt på natten og gruer meg til å gå på jobb. Dette med lite søvn gjør meg sårbar og jeg føler at jeg begynner å bli deprimert. 

Sykemelde seg er ikke aktuelt og jeg kan ikke snakke med sjefen om dette. Jeg har så lyst på ny jobb og har søkt mange jobber men får ikke noe napp. Jeg prøver å holde ut men snart går det ikke lenger.  Jeg har en leilighet som jeg betaler ned på og derfor trenger jeg en jobb hvor jeg tjener minst 430 000 (dette er mindre enn jeg har i dag, men dette må jeg ha for å få det til å gå rundt). 

Har noen tips eller er det noen som er i lignende situasjon?

Anonymkode: 0467a...02c

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Huff har hatt det sånn selv. Føler veldig med deg. For meg løste det seg faktisk ved at oljekrisa kom. Jeg mistet jobben jeg mistrivdes i.

Nå er jeg vikar, men har det mye bedre. Gleder meg nesten alltid til å gå på jobb. Jobb telefonen legger jeg igjen på jobb når jeg går. Ingen som ringer sent og tidlig. Pålegger meg overtid som bryter med arbeidsmiljøloven for å så etter at jeg har gjort det. Kjefte på meg for å jobbe for mye.

Fortsett å søk. Jeg traff faktisk veggen i den jobben. Jeg ble beskyldt for noe jeg ikke hadde vært med på eller hatt noen viten om på ledermøte forran alle mine kollegaer, han som kasta all skyld på meg hadde nemlig ikke gjort jobben sin! Da gikk jeg helt i kjelleren. Tror jeg satt på bade å bare gråt og spydde i 20 timer. Fikk beklagelse, blomster og vedkommene fikk skriftelig advarsel. Men det var dråpen som fikk det til å renne over. Det værste jeg har vært med på. Valgte å gå tilbake til jobben, ble overkjørt, utnyttet og det holdt på å koste forholdet til min mann. De ringte sent og tidlig uansett dag eller om jeg hadde ferie.

Så kom nedgangstidene og jaggu den første til å ryke var meg! Jeg hadde nesten 7 års ansinitet!

Kom deg vekk. Få deg en jobb de setter pris på deg i. Sånn skal man ikke ha det på jobb! Beste var når jeg kom hjem og skulle fortelle mannen at jeg hadde mistet jobben. Snørr å tårer. Reksjonen var: flott da kan jeg få dama mi tilbake og du kan komme deg videre.

 

Lykke til, dette klarer du :klem:

Anonymkode: 4b28a...09a

Skrevet (endret)
19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei, 

Jeg lurer på om det er noen andre her som mistrives i jobben sin? Jeg mistrives veldig og merker at det begynner å gå utover livskvaliteten min. 

Jeg startet som vikar og etterhvert fikk jeg fast jobb i firmaet, men i en ny stilling. Jeg føler at jeg ikke mestrer arbeidsoppgavene i det hele tatt og er stresset hele tiden for å gjøre noe feil. Det er også lite hjelp å få dersom jeg står fast på noe. Jeg går konstant rundt med skuldrene opp til ørene og er ofte kvalm på jobb fordi jeg føler at jeg ikke takler arbeidspresset. Det er tidsfrister hele tiden og jeg ender ofte opp med å sitte overtid fordi folk må ha ting gjort (ikke planlagt), jeg er så lei av å ikke kunne planlegge hverdagen min etter jobb. Nå har det begynt å gå utover søvnkvaliteten min også og jeg våkner midt på natten og gruer meg til å gå på jobb. Dette med lite søvn gjør meg sårbar og jeg føler at jeg begynner å bli deprimert. 

Sykemelde seg er ikke aktuelt og jeg kan ikke snakke med sjefen om dette. Jeg har så lyst på ny jobb og har søkt mange jobber men får ikke noe napp. Jeg prøver å holde ut men snart går det ikke lenger.  Jeg har en leilighet som jeg betaler ned på og derfor trenger jeg en jobb hvor jeg tjener minst 430 000 (dette er mindre enn jeg har i dag, men dette må jeg ha for å få det til å gå rundt). 

Har noen tips eller er det noen som er i lignende situasjon?

Anonymkode: 0467a...02c

Er det ingen som kan hjelpe deg når du står fast? Det er aldri slik at det forventes at folks skal være 100% operative i en helt ny stilling umiddelbart. Ofte blir det faktisk også bedre miljø på avdelingen dersom folk innser at de ikke er like gode til absolutt alle oppgaver, men må samarbeide for å få frem de beste resultatene.

Hvorfor kan du ikke snakke med sjefen din om dette? 

Endret av Mis(s)Understood
AnonymBruker
Skrevet
14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei, 

Jeg lurer på om det er noen andre her som mistrives i jobben sin? Jeg mistrives veldig og merker at det begynner å gå utover livskvaliteten min. 

Jeg startet som vikar og etterhvert fikk jeg fast jobb i firmaet, men i en ny stilling. Jeg føler at jeg ikke mestrer arbeidsoppgavene i det hele tatt og er stresset hele tiden for å gjøre noe feil. Det er også lite hjelp å få dersom jeg står fast på noe. Jeg går konstant rundt med skuldrene opp til ørene og er ofte kvalm på jobb fordi jeg føler at jeg ikke takler arbeidspresset. Det er tidsfrister hele tiden og jeg ender ofte opp med å sitte overtid fordi folk må ha ting gjort (ikke planlagt), jeg er så lei av å ikke kunne planlegge hverdagen min etter jobb. Nå har det begynt å gå utover søvnkvaliteten min også og jeg våkner midt på natten og gruer meg til å gå på jobb. Dette med lite søvn gjør meg sårbar og jeg føler at jeg begynner å bli deprimert. 

Sykemelde seg er ikke aktuelt og jeg kan ikke snakke med sjefen om dette. Jeg har så lyst på ny jobb og har søkt mange jobber men får ikke noe napp. Jeg prøver å holde ut men snart går det ikke lenger.  Jeg har en leilighet som jeg betaler ned på og derfor trenger jeg en jobb hvor jeg tjener minst 430 000 (dette er mindre enn jeg har i dag, men dette må jeg ha for å få det til å gå rundt). 

Har noen tips eller er det noen som er i lignende situasjon?

Anonymkode: 0467a...02c

Kan du ikke spørre sjefen din hva han synes om hvordan du utfører jobben din? Hvis han er fornøyd, vil det kanskje gi deg bedre selvtillit, noe som vil føre til mindre stress. Hvis han ikke er fornøyd, har han kanskje forslag til noe du kan gjøre annerledes? Eventuelt snakke med kollegene dine eller se på hvordan de utfører jobben. En annen ting er at hvis du har gått fra å være vikar til å bli fast ansatt, kan du ikke være helt håpløs.

Anonymkode: 78d70...abb

AnonymBruker
Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Huff har hatt det sånn selv. Føler veldig med deg. For meg løste det seg faktisk ved at oljekrisa kom. Jeg mistet jobben jeg mistrivdes i.

Nå er jeg vikar, men har det mye bedre. Gleder meg nesten alltid til å gå på jobb. Jobb telefonen legger jeg igjen på jobb når jeg går. Ingen som ringer sent og tidlig. Pålegger meg overtid som bryter med arbeidsmiljøloven for å så etter at jeg har gjort det. Kjefte på meg for å jobbe for mye.

Fortsett å søk. Jeg traff faktisk veggen i den jobben. Jeg ble beskyldt for noe jeg ikke hadde vært med på eller hatt noen viten om på ledermøte forran alle mine kollegaer, han som kasta all skyld på meg hadde nemlig ikke gjort jobben sin! Da gikk jeg helt i kjelleren. Tror jeg satt på bade å bare gråt og spydde i 20 timer. Fikk beklagelse, blomster og vedkommene fikk skriftelig advarsel. Men det var dråpen som fikk det til å renne over. Det værste jeg har vært med på. Valgte å gå tilbake til jobben, ble overkjørt, utnyttet og det holdt på å koste forholdet til min mann. De ringte sent og tidlig uansett dag eller om jeg hadde ferie.

Så kom nedgangstidene og jaggu den første til å ryke var meg! Jeg hadde nesten 7 års ansinitet!

Kom deg vekk. Få deg en jobb de setter pris på deg i. Sånn skal man ikke ha det på jobb! Beste var når jeg kom hjem og skulle fortelle mannen at jeg hadde mistet jobben. Snørr å tårer. Reksjonen var: flott da kan jeg få dama mi tilbake og du kan komme deg videre.

 

Lykke til, dette klarer du :klem:

Anonymkode: 4b28a...09a

Tusen takk for støttende svar<3 Så bra ting ordnet seg for deg, da er det kanskje håp for meg ogå! Jeg gjorde det slutt med kjæresten mye pga jobben. Jeg følte jeg ikke strakk til lenger. Jeg angrer veldig og nå har han fått ny dame:( 

Anonymkode: 0467a...02c

AnonymBruker
Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan du ikke spørre sjefen din hva han synes om hvordan du utfører jobben din? Hvis han er fornøyd, vil det kanskje gi deg bedre selvtillit, noe som vil føre til mindre stress. Hvis han ikke er fornøyd, har han kanskje forslag til noe du kan gjøre annerledes? Eventuelt snakke med kollegene dine eller se på hvordan de utfører jobben. En annen ting er at hvis du har gått fra å være vikar til å bli fast ansatt, kan du ikke være helt håpløs.

Anonymkode: 78d70...abb

På medarbeidersamtale sier sjefen at han er fornøyd, men jeg tror ikke  han har helt oversikt over hvem som gjør hva og hva jeg gjør. Det er helt annerledes enn andre bedrifter jeg har jobbet i. Her er man selv ansvarlig på en måte og sjefen har ingen ordentlig sjefsrolle. Jeg er den eneste som sitter med akkurat det jeg gjør og derfor er det vanskelig å lære av de andre. Jeg er underkvalifisert til stillingen og har heller ikke den utdannelsen jeg bør ha eller en mastergrad som alle de andre har. Jeg har jobbet i den faste stillingen i over et år nå, men nå føler jeg det ikke går lenger:/ Har så lyst til å si opp før 1. juni men kan ikke gjøre det uten noe annet i bakhånd. 

Anonymkode: 0467a...02c

AnonymBruker
Skrevet
9 minutter siden, Mis(s)Understood skrev:

Er det ingen som kan hjelpe deg når du står fast? Det er aldri slik at det forventes at folks skal være 100% operative i en helt ny stilling umiddelbart. Ofte blir det faktisk også bedre miljø på avdelingen dersom folk innser at de ikke er like gode til absolutt alle oppgaver, men må samarbeide for å få frem de beste resultatene.

Hvorfor kan du ikke snakke med sjefen din om dette? 

Det blir ofte dårlig stemning dersom jeg spør om hjelp, og hvis de hjelper er de veldig motvillige. Det er ikke så veldig bra arbeidsmiljø- og etter å ha jobbet her har jeg funnet ut at arbeidsmiljø er absolutt det viktigste i en jobb. 

Jeg synes det er veldig vanskelig å snakke med sjefen og tror ikke han vil forstå. 

Anonymkode: 0467a...02c

Skrevet (endret)
17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det blir ofte dårlig stemning dersom jeg spør om hjelp, og hvis de hjelper er de veldig motvillige. Det er ikke så veldig bra arbeidsmiljø- og etter å ha jobbet her har jeg funnet ut at arbeidsmiljø er absolutt det viktigste i en jobb. 

Jeg synes det er veldig vanskelig å snakke med sjefen og tror ikke han vil forstå. 

Anonymkode: 0467a...02c

Var det han, sjefen din i dag, som ansatte deg i fast stilling? Hvis det var det så synes jeg du skal gi ham sjansen til å forsøke å forstå hvordan du har det og at det ikke er ok.

Du sier: 

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her er man selv ansvarlig på en måte og sjefen har ingen ordentlig sjefsrolle.

Det tolker jeg som at sjefen din ikke er en gammeldags sjef som gir kommandoer om hva som skal gjøres og hvordan det skal gjøre. Han er mer en tilrettelegger og skal ha en hjelpefunksjon slik at dere får gjort jobben deres. Om jeg har rett så er han en nyere sjefstype enn de du har vært borti tidligere.

Prøv ham og gi ham sjansen. Om du sier opp uten at han vet hvorfor så blir det jo ingen endring, og dersom du vil slutte så vil han heller ikke vite hvorfor.

Dere hadde medarbeidersamtale. Han sa han var fornøyd, men du tror ikke på ham. Er det fordi du selv synes du ikke gjør en god jobb? Medarbeidersamtalen er jo absolutt tidspunktet for å løfte problemer med arbeidsmiljø og det du synes er vanskelig eller utfordrende og som du ikke synes du får til.

Endret av Mis(s)Understood
Skrevet

Vet du, ikke kast bort tida di på å være et sted du ikke trives.

Har du snakket med Nav og evt vikarbyråer? Det kan være et fint sted å starte:)

 

Jeg sa nettopp opp en jobb jeg har hatt i to år, og hatet fra første uka. 

Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke gikk før, den jobben knekte det jeg hadde av selvfølelse og gjorde meg deprimert og stressa. Ikke vent for lenge med å gjøre noe,  det tar lang tid å hente seg inn igjen

Lykke til :blomst:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...