AnonymBruker Skrevet 27. mai 2016 #1 Skrevet 27. mai 2016 Jeg har en drøm, en drøm jeg har hatt siden jeg var lita. Men føler det er sosialt uakseptabelt. Min drøm er å være hjemmeværende mamma. Det å ta vare på barn og hus, det er noe jeg alltid har ønsket å gjøre. Være hjemme, hele arbeidsdagen er å være med barn og hus. Så kommer eldste barna hjem fra skole. Da er det lekser. Jeg lager middag og far kommer hjem. Etter middag er barna ute å leke, mens jeg rydder og gjør klart matpakker til neste dag. Rydder litt til også er det kveldskos. Bad for de minste, så kveldsmat. Så skal de til sengs og de eldste får kveldsmat. Så er det 1-2 timer kos med mannen i huset. Før vi legger oss også er det på'en igjen. Det er min drøm. Det er et liv verdt å leve, for meg. Det å ha 4+ barn. Helst 7, minst. Det å være sammen, leve sammen, er nok nærhet for mannen. Jeg ønsker en mann som kan gå på puben alene. Se tv sammen, og det er nok. Vil ikke ha en mann som er klengete og kravstor. En mann som tåler at fokus er på barna, og ikke oss to vær dag. Jeg vil ikke bli rik. Bare nok til mat, hus og klær. Trenger ikke syden ferier vær sommer og vinter. En campingtur om sommeren er nok. Eller hyttetur. Føler jeg blir tvunget til å må være en karrière kvinne. Det gjør meg deprimert, for det er langt ifra den drømmen jeg har. Anonymkode: f4307...baa 5
ajarRun Skrevet 27. mai 2016 #2 Skrevet 27. mai 2016 Hvor gammel er du? Mange som ville akseptert et slikt forhold. 3
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2016 #3 Skrevet 27. mai 2016 Har du ikke behov for å bruke hodet på noe annet enn barnekrangling og planlegging av neste dags matpakker? Ikke for annen voksenkontakt enn mannen din? Om dette virkelig er drømmen din tror jeg ikke det er noe problem å få til det. Kan være greit med en mann med litt penger, for det blir dårlig med pensjonssparing og inntekter av drømmen din. Anonymkode: 85a16...f20 17
Gjest Chroma Skrevet 27. mai 2016 #4 Skrevet 27. mai 2016 Hvor mange barn har du nå? Jeg tenkte litt i samme baner, men etter å ha vært hjemmeværende på grunn av sykdom i noen år så lengter jeg nå tilbake til arbeidslivet. Å være hjemme med barn er ikke rosenrødt, det er møkkslitsomt.
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2016 #5 Skrevet 27. mai 2016 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Har du ikke behov for å bruke hodet på noe annet enn barnekrangling og planlegging av neste dags matpakker? Ikke for annen voksenkontakt enn mannen din? Om dette virkelig er drømmen din tror jeg ikke det er noe problem å få til det. Kan være greit med en mann med litt penger, for det blir dårlig med pensjonssparing og inntekter av drømmen din. Anonymkode: 85a16...f20 Det er jo derfor det er et problem. Nesten alle tenker som deg. Det er liksom ikke lov å ønske seg sånne ting lenger. Ts: jeg og! Men istedet tok jeg en himla lang utdannelse og alt sånt man "skal". Men har aldri skiftet mening Anonymkode: 46352...436 5
HomelessIcecream Skrevet 27. mai 2016 #6 Skrevet 27. mai 2016 (endret) Grunnen for hvorfor det ikke er "akseptabelt" er fordi foreldrene ønsker å gi deg alle sjanser i verden. Hvis mannen sitter med økonomien, så sitter han ofte med makten også. Hva om han en dag forlater deg ? du har null spart opp. Hva om han generelt behandler deg dårlig? Ingen utdanning, ingen relevant jobberfaring å falle tilbake på, kanskje i en alder av 40. En annen grunn for hvorfor det ikke er "aksebelt" er at det er vanskelig å finne enn mann som tjener så bra at hans lønn alene kan forsørge deg + syv barn + han + hus + bil + alt. Isåfall må det være en hardarbeidende mann + en kvinne som aldri har vert i jobb som liksom skal utgjøre drømmeparet. En annen ting er at de fleste menn og kvinner klarer fint å ha fulltidsjobb OG forsørge barn og ha nærhet til familien sin. Mange ser på en(frivillig) hjemmeværende som lat. så sier du "jeg trenger ikke hytte eller sydentur eller rikdom" - tror du mannen er fornøyd med å slave fra morgen til kveld på jobb for å aldri kunne ta seg ferie eller dra på hytta for å slappe av? alle hans opptjente penger går på deg.. Men ey, er det din drøm , så kanskje finner du en mann som vil det! Hadde vært ærlig om dine intensjoner fra starten av. Det er viktig at du ser på dette realistisk og har en slags sikkerhetsnett. Endret 27. mai 2016 av HomelessIcecream 9
Poserose Skrevet 27. mai 2016 #7 Skrevet 27. mai 2016 Flytt sørover i Europa, for eksempel Italia. Eller USA. Der er det fortsatt helt vanlig Grunnen til at det er sosialt uakseptabelt er jo at drømmen din er å snylte på noen andre. Du vil ha godene til velferdsstaten, men du vil ikke være med å betale skatt. 7
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2016 #8 Skrevet 27. mai 2016 Hvis det er drømmen din, go for it. Kanskje barna dine vil ha en kjempebra oppvekst med en hjemmeværende mor som kan hjelpe dem og støtte dem. Ikke la deg plage av folk som sier at du snylter, fordi du gjør jo en stor jobb ved å være til stede for familien. Hvis alle barna dine vokser opp til å bli bra borgere får samfunnet og familien masse tilbake fra deg uansett. Selv hadde jeg karriereforeldre som begge jobbet, ble i tillegg kreftsyke og tok ut all negativiteten sin på meg. Derimot kjenner jeg også folk som har hatt en bra oppvekst med foreldre som begge jobber. Begge situasjonene kan gå bra. Selv ønsker jeg å jobbe, og hvis noen ikke hadde støttet meg i det hadde jeg bare kuttet kontakten med dem. Du må også gjøre det du vil uten å høre på andre og tenke på hva som er sosialt akseptabelt! Anonymkode: b8243...966 4
Gjest Agnetha Skrevet 27. mai 2016 #9 Skrevet 27. mai 2016 (endret) Det er ditt liv ts! Det er lov å prøve. Kanskje er det helt topp, kanskje finner du ut at det må litt moderering til. Og det å bruke hodet, det krever jo endel å få et hjem til å gå rundt både praktisk og økonomisk. Dessuten kreves det en god del med tanke på oppfølging av barn, lekser, utvikling, sosiale aktiviteter, foreldremøter, 17 mai, jul og mye mer. Pluss at du nok vil finne på noen hobbyer og ha noe sosialt for deg selv etterhvert. Mange innbiller seg at det å gå hjemme er lettvindt. Så lett er det dog ikke. Ønsker deg lykke til jeg, ts, og håper du klarer å oppdra flotte barn med respekt for seg selv og livet. Endret 27. mai 2016 av Agnetha
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2016 #10 Skrevet 27. mai 2016 Det er en grunn til at jeg har denne drømmen, og det er ikke snylting. Hadde jeg kunnet jobbe hjemme fra PC etter at barna har lagt seg, fantastisk! Eller jobbe mens barna er på skole. Med mulighet til å sette de først, perfekt. Men slik er ikke arbeidslivet nå til dags. Det er all inn eller ingenting. Jeg vokste opp med foreldre i full arbeid. Pappa var sint, for han var sliten. Har ingen positive minner med han, for han var alt for sliten til å bry seg. Så fort han kom hjem så måtte han fikse noe i huset. Bilen, male, fikse og snekre. Mamma var også sint, men gråt mest. Fordi hun strakk ikke til. Full jobb, med overtid. Ingen brydde seg om jeg gjorde leksene mine. For de hadde ikke tid. De var aldri med på møter på skolen. Satt aldri i salen under forestillinger. Hadde jeg tannlegetime så var jeg en byrde. For de måtte komme seg tilbake til jobben. De tok kun en time fri for å følge meg til og til og fra tannlegen. Samtidig som at sjefen maste om at de måtte komme seg på jobb. Så fort de kom hjem fra jobb så var det telefoner fra jobben. Mas og stress. Mamma gråt mye, for hun hadde dårlig samvittighet. Tiden ble brukt på jobb, klage, lage mat og vaske. Jeg har aldri blitt spurt "hvordan var dagen din idag?" eller fått pratet om meg og mitt liv. Samme hvor uinteressant det er å høre om en 8 årings liv. Vi spiste aldri middag sammen. For pappa var opptatt, mamma var opptatt. Jeg vil ikke være en slik mamma. Da vil jeg heller være barnløs. Jeg vil være tilstede for barna. Møte de med et smil og klemmer. Jeg vil ta meg tid til å se på de stygge tegningene de er så stolte over. Jeg vil ikke at de skal føle seg som en byrde i hverdagen min. Jeg vil ikke sitte å gråte vær kveld, fordi jeg ikke har tid til barna. Jeg vil ikke være i en jobb jeg hater, på grunn av penger. Jeg vet at foreldrene mine gjorde det beste de kunne. Men jeg vil ikke være slik, over mitt lik! Jeg er fullstendig klar over at det å være mamma, er en jævlig dårlig betalt jobb. Det krever mye av en person å være husmor. Men det er det jeg ønsker å være. For jeg vokste opp i et ødelagt hjem, og penger er grunnen til det. Jeg gråt aldri over klær, leker og materielle ting, alt jeg ville var å ha mamma til stede, på ekte. Nå som mamma er ufør og syk så er hun der for meg, og hun har sagt unnskyld for barndommen så mange ganger. Penger er roten til alt vondt, og jeg vil være en god mamma, mer enn å ha flere millioner på bok og feriehus i Syden. Mamma ringer for å spørre hva jeg har gjort idag, og det er noe jeg aldri ble spurt om i barndommen. Jeg vil ikke jobbe meg ihjel for så å kunne være mamma på fulltid, når barna er voksne. Da vil jeg heller være barnløs. ts Anonymkode: f4307...baa 4
Gjest noe tilfeldig Skrevet 27. mai 2016 #11 Skrevet 27. mai 2016 Om du skal ha syv barn, Hvordan skal du forsørge dem?
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2016 #12 Skrevet 27. mai 2016 3 minutter siden, Raven.WritingDesk skrev: Om du skal ha syv barn, Hvordan skal du forsørge dem? Folk har klart det før, med mindre ressurser enn i dag? Anonymkode: 46352...436 2
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2016 #13 Skrevet 27. mai 2016 7 minutter siden, Raven.WritingDesk skrev: Om du skal ha syv barn, Hvordan skal du forsørge dem? Syv barn er jo bare en drøm. Jeg vet forskjellen på realitet og drøm. Hadde vært glad for 1 barn også. ts Anonymkode: f4307...baa 2
Gjest Coolaid Skrevet 27. mai 2016 #14 Skrevet 27. mai 2016 1 time siden, AnonymBruker skrev: Jeg har en drøm, en drøm jeg har hatt siden jeg var lita. Men føler det er sosialt uakseptabelt. Min drøm er å være hjemmeværende mamma. Det å ta vare på barn og hus, det er noe jeg alltid har ønsket å gjøre. Være hjemme, hele arbeidsdagen er å være med barn og hus. Så kommer eldste barna hjem fra skole. Da er det lekser. Jeg lager middag og far kommer hjem. Etter middag er barna ute å leke, mens jeg rydder og gjør klart matpakker til neste dag. Rydder litt til også er det kveldskos. Bad for de minste, så kveldsmat. Så skal de til sengs og de eldste får kveldsmat. Så er det 1-2 timer kos med mannen i huset. Før vi legger oss også er det på'en igjen. Det er min drøm. Det er et liv verdt å leve, for meg. Det å ha 4+ barn. Helst 7, minst. Det å være sammen, leve sammen, er nok nærhet for mannen. Jeg ønsker en mann som kan gå på puben alene. Se tv sammen, og det er nok. Vil ikke ha en mann som er klengete og kravstor. En mann som tåler at fokus er på barna, og ikke oss to vær dag. Jeg vil ikke bli rik. Bare nok til mat, hus og klær. Trenger ikke syden ferier vær sommer og vinter. En campingtur om sommeren er nok. Eller hyttetur. Føler jeg blir tvunget til å må være en karrière kvinne. Det gjør meg deprimert, for det er langt ifra den drømmen jeg har. Anonymkode: f4307...baa Det er flotte verdier å være hjemme med barn og dedikere seg til familieliv. Ellers så har du malt drømmen din ganske så rosenrød men hey, drømmer er til for å males, hverdagen derimot er nok en ganske annen selv om du slipper å gå på jobb. Det jeg lurer på er den umyndiggjørelsen av deg selv. Du fremstiller deg som et offer for et eller annet. Hva med å være sjef i eget liv ut fra de muligheter du har? Det er ingen som tvinger deg til å være en karrierekvinne. Forklar meg hvorfor du mener du blir tvunget til å være en karrierekvinne.
ajarRun Skrevet 27. mai 2016 #15 Skrevet 27. mai 2016 19 minutter siden, Raven.WritingDesk skrev: Om du skal ha syv barn, Hvordan skal du forsørge dem? Man får jo barnetrygd! Og sånne penger for å ikke sende dem i barnehagen (kontantstøtte?). 1
Gjest noe tilfeldig Skrevet 27. mai 2016 #16 Skrevet 27. mai 2016 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Folk har klart det før, med mindre ressurser enn i dag? Anonymkode: 46352...436 At noe har skjedd i fortid betyr overhodet ikke at det er en optimal løsning å basere seg på i fremtiden, det argumentet blir litt sånn "jeg hadde en onkel som røkte til han var 80, ergo jeg kan også røyke".. - alenemor med syv barn (for ja tenk, T.S kunne ende opp som alenemor) - er neppe noe drømmescenario.. 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Syv barn er jo bare en drøm. Jeg vet forskjellen på realitet og drøm. Hadde vært glad for 1 barn også. ts Anonymkode: f4307...baa Om du har ett barn vil du ha særdeles lite å gjøre om dagene når det barnet blir klar for skole, en seksåring begynner da å peioritere venner og etablere sitt eget liv. Det er nok mange som har samme drøm som du, det er vel ikke så forferdelig tabu, samtidig så er hovedårsaken til at kvinner både tar høyere utdanning samt er i jobb, grunnet i at man burde kunne forsørge segselv (og barn) skulle noe skje med partneren, eller man ender opp med å skilles. Samfunnet er også lagt opp til at man er avhengig av to inntekter for å få mye til å gå rundt.. Huslån, billån, husholdningen- koster penger. Man kan velge å leve et liv uten all verdens materialistiske verdier, samtidig ville et barn som ikke deltar på ulike aktiviteter, ikke er i barnehage, ikke er i SFO, bli veldig avskåret fra resten av samfunnet og ikke minst andre barn. For å sette det på spissen; mange innvandrere fra religiøse konservative land praktiserer den livsstilen du drømmer om. Resultatet blir da ofte dårlig integrering, nettopp fordi majoriteten av andre norske barn er i barnehage og skole, ikke hjemme hos mamma hele dagen..
Gjest noe tilfeldig Skrevet 27. mai 2016 #17 Skrevet 27. mai 2016 (endret) 4 minutter siden, amativeReflection skrev: Man får jo barnetrygd! Og sånne penger for å ikke sende dem i barnehagen (kontantstøtte?). Kontantstøtten er, eller er i ferd med å avvikles, nettopp pga overnevnte poeng jeg skrev, om dårlig integrering blant mange innvandrerbarn. Barnetrygd er vel i underkant av en tusenlapp i måneden, og tro meg, å kle og brødfø et barn koster langt mer enn det.. Endret 27. mai 2016 av noe tilfeldig
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2016 #18 Skrevet 27. mai 2016 1 minutt siden, Raven.WritingDesk skrev: At noe har skjedd i fortid betyr overhodet ikke at det er en optimal løsning å basere seg på i fremtiden, det argumentet blir litt sånn "jeg hadde en onkel som røkte til han var 80, ergo jeg kan også røyke".. - alenemor med syv barn (for ja tenk, T.S kunne ende opp som alenemor) - er neppe noe drømmescenario.. Om du har ett barn vil du ha særdeles lite å gjøre om dagene når det barnet blir klar for skole, en seksåring begynner da å peioritere venner og etablere sitt eget liv. Det er nok mange som har samme drøm som du, det er vel ikke så forferdelig tabu, samtidig så er hovedårsaken til at kvinner både tar høyere utdanning samt er i jobb, grunnet i at man burde kunne forsørge segselv (og barn) skulle noe skje med partneren, eller man ender opp med å skilles. Samfunnet er også lagt opp til at man er avhengig av to inntekter for å få mye til å gå rundt.. Huslån, billån, husholdningen- koster penger. Man kan velge å leve et liv uten all verdens materialistiske verdier, samtidig ville et barn som ikke deltar på ulike aktiviteter, ikke er i barnehage, ikke er i SFO, bli veldig avskåret fra resten av samfunnet og ikke minst andre barn. For å sette det på spissen; mange innvandrere fra religiøse konservative land praktiserer den livsstilen du drømmer om. Resultatet blir da ofte dårlig integrering, nettopp fordi majoriteten av andre norske barn er i barnehage og skole, ikke hjemme hos mamma hele dagen.. Derfor jeg ønsker flere barn, mer enn 1. Helst minst 3. Helst to tette også en deltidsjobb etter at de starter skolen. Men jeg ønsker ikke at jobben skal være det som fyller hverdagen. Det vil være fritidsaktiviteter for meg mens barna er på skolen. SFO, barnehage etc er en selvfølge! Fritidsaktiviteter også. Jeg ønsker ikke å bruke penger på meg selv, men barna. Gi de det livet de ønsker, iform av aktiviteter, og ei mor som er til stede. Som er med på forestillinger og kamper. Som er der for barna mine og setter de foran jobb. Alt er lagt opp til to full-arbeidende foreldre. Svært få har økonomi til å ha en som er hjemmeværende. Noe som understreker det faktumet at min drøm er sosialt uakseptabelt! For du må da gå ned på fattigrensen for å klare det. Det forventer at ei kvinne skal ha full jobb, ta seg av hus og hjem, og ikke minst barna. Noe som gjør meg deprimert, for jeg ønsker ikke å sette barn til denne verden, for så å måtte ignorere dem på grunn av jobb og penger. Anonymkode: f4307...baa 2
AnonymBruker Skrevet 27. mai 2016 #19 Skrevet 27. mai 2016 Jeg var selv hjemme med mine barn på 90 og 2000 tallet. Vi kjøpte et lite og billig hus, hadde en bil og kjøpte klær og møbler brukt. Vi led ingen nød. Når vi fikk det til, kan andre få det til. Alt handler om prioriteringer. Anonymkode: 53471...32e 1
Sulosi Skrevet 27. mai 2016 #20 Skrevet 27. mai 2016 Ta en utdannelse nå og skaff deg en dose arbeidserfaring. Når du får barn kan du studere videre på deltid. Da har du noe som stimulerer det intellektuelle og noe du kan falle tilbake på når barna blir såpass store at du føler det er på tide å begynne å jobbe. 2
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå