Uønsket graviditet - gleder meg til abort.

[Frk.Perle]

For 3 uker siden fant jeg ut av jeg er gravid. Det var ikke planlagt. Jeg tok en test fordi jeg følte at noe var galt. ja, jeg velger å kalle det galt, for det føltes veldig sånn for meg. Da testen viste to rosa streker, fikk jeg helt sjokk. Jeg gråt og lo om hverandre. Tusen tanker kræsjet i hodet mitt. Det føltes galt. Det føles fremdeles galt. Det tok ikke lang tid før jeg, og samboer, fant ut at det ikke var riktig for oss å beholde det. Jeg ringte sykehuset noen dager senere for å få en time til abort. Jeg var da i uke 5+4 ifølge siste mens. Jeg fikk time 2, 5 uker senere. Det føltes som en evighet. Jeg har time til tirsdag, altså i overimorgen. Jeg gleder meg. Disse ukene har vært grusomme for meg. For det første har jeg vært mye dårlig, og jeg skjønner at det er vanlig, men jeg har virkelig hatet det. I tillegg sliter jeg med angst og utbrenthet, så det har vært ganske overveldende alt sammen. Jeg har grått mye. Veldig mye. Jeg er ikke klar for å ha ansvar for et annet menneske på heltid. Jeg trenger å bli frisk først. Først ble samboeren og jeg enige om å ikke fortelle dette til noen, men slik ble det ikke, og nå er det en del som vet om det. Jeg har fortalt dem hvorfor, og jeg har fått så mye støtte for det valget jeg har tatt. Jeg hadde kanskje trodd at jeg skulle bli slaktet for å ikke ønske dette barnet, men heldigvis har det ikke vært sånn for meg. Jeg vet at mange er uenige med meg, og sånn er det bare. Det er greit, jeg forstår det. Vi er ulike. Heldigvis har jeg mange støttende og kjærlige mennesker rundt meg! <3 

[AnonymBruker]

så flott at du har kommet frem til den beste løsningen for deg, og at du har støttende og kjærlige mennesker rundt deg

(men hva er greia med tråden?)

Anonymkode: 74ef6...9dc

[Gjest Jessica]

Din kropp ,ditt liv, dine valg. ❤ Lykke til 

[Silfen]

Å GLEDE seg ... right ...

[Frk.Perle]

Ja, jeg gleder meg. Til jeg ikke lenger er gravid, og da må det en abort til i mitt tilfelle.

[Snigen]

Synes ikke at abort skal brukes som prevensjon, men uhell skjer og da er jeg helt for at kvinner skal bestemme selv. Graviditet og fødsel er det mest intime og i mange tilfeller, det mest traumatiske de fleste kvinner opplever, så det er klart hun ikke skal bære frem et uønsket barn. Det er DIN kropp, ts, og deg støtter jeg fullt ut! 

[Frk.Perle]

Det har ikke vært en lett avgjørelse, men jeg er 100% sikker på at det er det riktige utifra hvor jeg er hen i livet nå. Hadde det vært bedre å født dette barnet og deretter ikke hatt overskudd til å ta meg av det? Kanskje flere hadde valgt det, men personlig synes jeg det er mer uansvarlig enn å avslutte svangerskapet. 

[Havrekjeksen]

Tror folk henger seg opp i tittelen. TS forteller ikke at hun gleder seg til selve aborten, men til det er over, nettopp fordi hun har det tøft nå. 

 

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, Frk.Perle skrev:

Det har ikke vært en lett avgjørelse, men jeg er 100% sikker på at det er det riktige utifra hvor jeg er hen i livet nå. Hadde det vært bedre å født dette barnet og deretter ikke hatt overskudd til å ta meg av det? Kanskje flere hadde valgt det, men personlig synes jeg det er mer uansvarlig enn å avslutte svangerskapet. 

Overse de dumme kommentarene du og ta støtte i de som støtter deg

Og er dette det du føler er rett,så er det rett for deg 

Beklager at du ikke fikk mer støtte i tråden, og jeg sender deg en klem

Og håper det går bra med deg Og det tror jeg det kommer til å gjøre

Anonymkode: 1cf5b...45a

[AnonymBruker]

Her er det ei som har(ut ifra det jeg leser i HI) tatt et veloverveid valg. Verken hun eller kjæresten er klar for det store ansvaret det er å sette et barn til verden. Som jeg leser det så er det et ansvarlig og modig valg. 

Men, TS, du kunne gjerne ordlagt deg bedre. Å si at du gleder deg til å ta en abort er for mange veldig sårt og i grenseland. 

Jeg er selv en som prøver å bli gravid men som ikke har lykkes enda, så å lese at andre gleder seg til å ta en abort blir jeg faktisk litt lei meg over. Men jeg støtter deg 100% i valget ditt! Lykke til videre!

Anonymkode: 11b7e...296

[Frk.Perle]

4 minutter siden, Snigen skrev:

Synes ikke at abort skal brukes som prevensjon, men uhell skjer og da er jeg helt for at kvinner skal bestemme selv. Graviditet og fødsel er det mest intime og i mange tilfeller, det mest traumatiske de fleste kvinner opplever, så det er klart hun ikke skal bære frem et uønsket barn. Det er DIN kropp, ts, og deg støtter jeg fullt ut! 

Jeg ble gravid selv med prevensjon, så jeg bruker ikke abort som det.
Takk for støtten

[Frk.Perle]

3 minutter siden, Havrekjeksen skrev:

Tror folk henger seg opp i tittelen. TS forteller ikke at hun gleder seg til selve aborten, men til det er over, nettopp fordi hun har det tøft nå. 

 

Kanskje litt dårlig tittel, og skjønner at den kan mistolkes. 

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, Havrekjeksen skrev:

Tror folk henger seg opp i tittelen. TS forteller ikke at hun gleder seg til selve aborten, men til det er over, nettopp fordi hun har det tøft nå. 

 

Ja, det er helt utrolig noen ganger hvor kort tenkte visse mennesker er, og ikke klarer vise sympati-men sånn er det KG.

Anonymkode: 1cf5b...45a

[EvaLena]

Hva er det du egentlig ville oppnå med denne tråden? Jeg bare lurer, for de færreste trenger vel støtte til noe de gleder seg til?

[Dina86]

De fleste her forstår jo at det ikke er selve aborten du gleder deg til, men at det er over. Som deg og mange andre hadde jeg tatt abort pga hvordan situasjonen min er akkurat nå. Man hater da ikke barn fordi man tar abort! Nå vet jeg ikke hva grunnen(e) dine er for at du velger abort, men jeg støtter degSå godt at du har mennesker rundt deg som er der for deg

[AnonymBruker]

herrefred som dere hakker på ts da! 

i andre tråder, hvor det er snakk om ting folk gjør dårlig når barnet først er født, om det så er at de vil bort fra baby en helg, angrer i et mikrosekund, vil ut på byen mens de har barnevakt osv osv osv. da er det jo rene heksejakta fordi de ikke kan være de "perfekte" foreldrene som samfunnet og mammapolitiet krever! men når et par faktisk finner ut av at det beste er å ikke få et barn, med tanke på hva de kan tilby det og hva de føler er rett, nei DA er abort galt. 

jævla dobbeltmoralisme.... 

 

TS, drit i negativiteten her inne. du bestemmer helt selv hva du vil gjøre. men det smarte å gjøre når man har kommet frem til noe sånt er å ikke skrive om det på KG. for her veit folk bedre en deg (i mange tilfeller).

Anonymkode: 4b936...eb9

[Gjest Theakri]

skjerpings, her kunne ts ha valgt litt annerledes ordlegging, skjønner at folk mistolker det her. 

[Frk.Perle]

Jeg skrev denne tråden fordi jeg ønsket å lette litt på hva jeg har på hjertet. Som jeg skrev også så forstår jeg at det finnes folk som er uenige med meg, og det er helt greit. Jeg tror heller ikke jeg er den eneste som føler det sånn, men det er et tøft tema som mange ikke tør å snakke om. Og det skjønner jeg, for det er mye reaksjoner. Folk kan være ganske ufine, og utrolig drøye. Heldigvis tåler jeg det, selvom jeg skal innrømme at det stikker litt når folk blir så personlige at de kaller meg en morder. Hvis folk tror at jeg tar lett på en slik avgjørelse, så tar de feil. Det er utrolig mange følelser jeg kjenner på. Jeg har hatt en spontabort tidlige, og den gangen var planen å bære fram barnet, så jeg vet hva det innebærer når et svangerskap avsluttes. Denne gangen er ting veldig annerledes. Jeg er stemamma for en gutt som er hos oss annenhver uke, og jeg elsker han som han skulle vært mitt eget barn. Jeg føler meg utrolig heldig som har han i livet mitt, og jeg gjør mitt aller beste for å gi han alt han trenger av kjærlighet, trygghet og omsorg her i livet. I tillegg jobber jeg hardt for å komme meg ut av utbrentheten, for den er virkelig lammende. Jeg må ta en dag av gangen og gjøre det beste utifra hvordan jeg har det fra dag til dag - time for time. 
Kroppen min sa stopp, det må jeg bare godta. Nå må jeg ta det derifra. Jeg ønsker meg tilbake i livet, og kanskje en dag har jeg nok overskudd til å få mine egne barn! Men ikke nå..  

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, Frk.Perle skrev:

Jeg skrev denne tråden fordi jeg ønsket å lette litt på hva jeg har på hjertet. Som jeg skrev også så forstår jeg at det finnes folk som er uenige med meg, og det er helt greit. Jeg tror heller ikke jeg er den eneste som føler det sånn, men det er et tøft tema som mange ikke tør å snakke om. Og det skjønner jeg, for det er mye reaksjoner. Folk kan være ganske ufine, og utrolig drøye. Heldigvis tåler jeg det, selvom jeg skal innrømme at det stikker litt når folk blir så personlige at de kaller meg en morder. Hvis folk tror at jeg tar lett på en slik avgjørelse, så tar de feil. Det er utrolig mange følelser jeg kjenner på. Jeg har hatt en spontabort tidlige, og den gangen var planen å bære fram barnet, så jeg vet hva det innebærer når et svangerskap avsluttes. Denne gangen er ting veldig annerledes. Jeg er stemamma for en gutt som er hos oss annenhver uke, og jeg elsker han som han skulle vært mitt eget barn. Jeg føler meg utrolig heldig som har han i livet mitt, og jeg gjør mitt aller beste for å gi han alt han trenger av kjærlighet, trygghet og omsorg her i livet. I tillegg jobber jeg hardt for å komme meg ut av utbrentheten, for den er virkelig lammende. Jeg må ta en dag av gangen og gjøre det beste utifra hvordan jeg har det fra dag til dag - time for time. 
Kroppen min sa stopp, det må jeg bare godta. Nå må jeg ta det derifra. Jeg ønsker meg tilbake i livet, og kanskje en dag har jeg nok overskudd til å få mine egne barn! Men ikke nå..  

Drit i de andre, de leser ikke. Hadde de gjort det, så hadde de skjønt i både hi og det du har skrevet i tråden, at du sliter nå

Og nei du er ikke den eneste som føler seg sånn,men desverre folk som ikke har vært i den sitausjon, aner ikke å spyr ut kvalme uten å tenke på hvordan det påvirker det andre menneske..

Fokuser på det positve og ta en dag om gangen

Lykke til

Anonymkode: 1cf5b...45a

[Frk.Perle]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Drit i de andre, de leser ikke. Hadde de gjort det, så hadde de skjønt i både hi og det du har skrevet i tråden, at du sliter nå

Og nei du er ikke den eneste som føler seg sånn,men desverre folk som ikke har vært i den sitausjon, aner ikke å spyr ut kvalme uten å tenke på hvordan det påvirker det andre menneske..

Fokuser på det positve og ta en dag om gangen

Lykke til

Anonymkode: 1cf5b...45a

Ofte er det sånn, at man ikke alltid har evnen til å sette seg inn i en situasjon når man ikke har vært der selv. Det har jeg forståelse for. 
Takk