Gjest Keiserensnyeklær Skrevet 21. mai 2016 #21 Skrevet 21. mai 2016 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Barna mine har knapt hatt kontakt med bestemoren sin. Nå har jeg funnet ut hvorfor og grunnen er så dum at jeg bare blir FLY FORBANNET. Vi har lenge vært veldig lei oss for at kontakten har vært dårlig. Uansett iherdige forsøk, har bestemor ikkr engasjert seg i barnebarna i det hele tatt. Ut av det blå ville hun plutselig på besøk og det var da det kom frem. Hun fikk beskjed om at hvis hun ville være til stede i barnas liv, kunne hun ikke bare skygge banen i mange måneder av gangen. Altså. Grunnen hun oppga for å ha trukket seg unna, var at jeg hadde tatt babyene fra henne når de hadde begynt å gråte!! Da følte hun at hun ikke fikk lov til å være bestemor og at jeg ikke stolte på at hun kunne håndtere et barn. Det er jo helt fjernt?? Klart jeg har tatt over babyene når de har grått, for da har de mest sannsynlig vært sultne eller overstimulerte. Hva skulle hun gjort, ammet dem?? Dette har da gått så inn på henne at hun har gått glipp av å se barnebarna gå fra babyer til større barn. Ikke har hun sagt en dritt. Ikke engang da vi en gang tidligere forsøkte å rydde opp i ting og etterlyste mer kontakt. Jeg vet ærlig talt ikke helt hva jeg skal gjøre nå. Jeg er så utrolig sinna at jeg har problemer med å forholde meg rolig rundt henne. Ikke stoler jeg på at det ikke er en annen filleting som gjør at hun forsvinner for et nytt år heller. Hva ville dere ha gjort? Anonymkode: 8ca0d...a61 Jeg skjønner at du er sint og at grunnen bestemor oppgir er en bagatell for deg. Nå har hun oppgitt grunnen til at hun holdt seg unna,og selv om det oppleves som en filleting og bagatell for deg, så ser hun det nok annerledes. Kan du heller klare å akseptere at for henne er det en stor sak? Du trenger ikke å være enig, men du kan anerkjenne følelsene hennes og kanskje til og med sette pris på at nå vet du årsaken? Forsøk å sette deg inn i hennes situasjon: Om du fikk det for deg at noen trodde det var du som ikke kunne håndtere et barn? -Hadde du tenkt at det var en bagatell? Jeg tenker det er ikke så mye hva du har gjort (å ta babyene fra henne da de begynte å gråte), men hvordan denne situasjonen fikk henne til å føle seg. Du har ikke gjort noe galt, men hun har tolket det som at du ikke tror hun kunne håndtere et barn. Jeg tenker at det må være en vond følelse å sitte med. Selvsagt, hadde hun spurt deg om det var slik det var ment, så hadde hun fått avkreftet dette, og ting hadde vært så mye lettere. Men nå er nå engang situasjonen slik den er. Det er leit at det har gått så langt tid, og ting kunne ha vært gjort annerledes, men det er ikke så mye å få gjort noe med nå. Det dere kan gjøre er å sørge for å skape et klima hvor det er lettere å ta opp ting. Det tror jeg blir lettere om du klarer å akseptere at dette er grunnen til at hun har holdt seg unna, og om du klarer å berolige henne med at du stoler på at hun klarer å håndtere et barn. Si gjerne at neste gang (for det kommer nok liknende situasjoner) hun tolker noe i den retning, så kan hun spørre deg om det virkelig er slik? Noen mennesker kan lett ta ting til seg, tolke ting negativt og vegrer seg for konflikter. Da kan det hjelpe å gi bekreftelser i bøtter og spann på at ting er ok, at vedkommende ikke har gjort noe galt. Jeg tenker at kanskje er bestemor slik? Når det verste sinnet ditt har lagt seg, så kanskje kan denne uoverensstemmelsen faktisk føre dere nærmere hverandre? Jeg ser du skriver at dere har vært lei dere for at kontakten har vært så dårlig. Si det gjerne til henne. Åpne opp for at dette kan løse seg for til det beste for alle parter. Ønsker deg masse lykke til, og beklager at dette ble så langt!
AnonymBruker Skrevet 21. mai 2016 #22 Skrevet 21. mai 2016 1 minutt siden, Keiserensnyeklær skrev: Jeg skjønner at du er sint og at grunnen bestemor oppgir er en bagatell for deg. Nå har hun oppgitt grunnen til at hun holdt seg unna,og selv om det oppleves som en filleting og bagatell for deg, så ser hun det nok annerledes. Kan du heller klare å akseptere at for henne er det en stor sak? Du trenger ikke å være enig, men du kan anerkjenne følelsene hennes og kanskje til og med sette pris på at nå vet du årsaken? Forsøk å sette deg inn i hennes situasjon: Om du fikk det for deg at noen trodde det var du som ikke kunne håndtere et barn? -Hadde du tenkt at det var en bagatell? Jeg tenker det er ikke så mye hva du har gjort (å ta babyene fra henne da de begynte å gråte), men hvordan denne situasjonen fikk henne til å føle seg. Du har ikke gjort noe galt, men hun har tolket det som at du ikke tror hun kunne håndtere et barn. Jeg tenker at det må være en vond følelse å sitte med. Selvsagt, hadde hun spurt deg om det var slik det var ment, så hadde hun fått avkreftet dette, og ting hadde vært så mye lettere. Men nå er nå engang situasjonen slik den er. Det er leit at det har gått så langt tid, og ting kunne ha vært gjort annerledes, men det er ikke så mye å få gjort noe med nå. Det dere kan gjøre er å sørge for å skape et klima hvor det er lettere å ta opp ting. Det tror jeg blir lettere om du klarer å akseptere at dette er grunnen til at hun har holdt seg unna, og om du klarer å berolige henne med at du stoler på at hun klarer å håndtere et barn. Si gjerne at neste gang (for det kommer nok liknende situasjoner) hun tolker noe i den retning, så kan hun spørre deg om det virkelig er slik? Noen mennesker kan lett ta ting til seg, tolke ting negativt og vegrer seg for konflikter. Da kan det hjelpe å gi bekreftelser i bøtter og spann på at ting er ok, at vedkommende ikke har gjort noe galt. Jeg tenker at kanskje er bestemor slik? Når det verste sinnet ditt har lagt seg, så kanskje kan denne uoverensstemmelsen faktisk føre dere nærmere hverandre? Jeg ser du skriver at dere har vært lei dere for at kontakten har vært så dårlig. Si det gjerne til henne. Åpne opp for at dette kan løse seg for til det beste for alle parter. Ønsker deg masse lykke til, og beklager at dette ble så langt! Takk for et veldig fint svar! Anonymkode: 8ca0d...a61 2
AnonymBruker Skrevet 21. mai 2016 #23 Skrevet 21. mai 2016 Ts det nytter ikke å være sint ihvertfall. Tror du må legge vekk dine fōlelser og snakke med svigermor på en rolig og åpen måte. Anonymkode: 044bc...688
AnonymBruker Skrevet 21. mai 2016 #24 Skrevet 21. mai 2016 Jøss. Så høy på pæra og bitchy som du fremstår, TS, så skjønner jeg på en måte bestemoren litt. Ligger sikkert mer til grunn enn at du "tok fra henne" babyen en eller to ganger, for å amme/gi mat etc. Du burde kanskje begynne se deg selv utenfra, og se om du kanskje har en mer fiendtlig fremtoning enn hva du selv føler (Dette kommer du selvfølgelig til å fnyse av, for å så benekte det på det sterkeste(!!) og skjelle ut meg som kan si noe sånt, som knapt kjenner til deg. Og det er ok, men du kan kanskje tenke litt over det siden). Og hvis bestemor er av den litt nærtagne typen, så er det egentlig ikke så rart at hun trekker seg litt unna. Anonymkode: e3f8e...80f
Carrot Skrevet 21. mai 2016 #25 Skrevet 21. mai 2016 Snu på det, om det var din datter/svigerdatter som "tok fra deg" barnebarnet med en gang det laget litt lyd - hvordan ville du følt det? Du har tross alt oppdratt mor/far og hatt barn før - tror hun ikke du klarer roe et barn? Er du ikke god nok? Det er mange tanker som kommer som gjør at man kan bli preget, og er man i utgangspunktet litt var pga andre episoder skal det ikke mye til å se ting som kanskje ikke er der osv osv.. Så mitt beste råd er å snakke med bestemor, si at du beklager at det har gått så lang tid og håpe at hvis det oppstår situasjoner senere så sier hun fra og at du skal forsøke ta imot budskapet uten å bli fornermet selv også. 1
Cordelia Skrevet 21. mai 2016 #26 Skrevet 21. mai 2016 (endret) 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: En ting er ihvertfall helt sikkert og det er at om svigermoren leser her inne og kjenner seg igjen så blir ikke forholdet noe bedre. Syns man skal være forsiktig med å legge ut sånne problemstillinger. Anonymkode: 349aa...62a Så lenge hun ikke er identifisert med navn, så gjør det da ingen verdens ting. At ts derimot får råd til å håndtere situasjonen, kan gi en sjanse til å gjøre de bedre. Størsteparten av ansvaret ligger jo faktisk på svigermorens side. Hun kan jo velge å sluttte å oppføre seg som en dramaqueen. At moren til et skrikende barn tar det til seg får man tåle, ellers vitner det om meg som litt mye selvhøytidelighet, eller dårlig selvtillit. Man kan ikke forvente at en svigerdatter skal tekkes ens oversensitiviteter. Endret 21. mai 2016 av Cordelia 4
hironakamura Skrevet 21. mai 2016 #27 Skrevet 21. mai 2016 Blir litt satt ut av en del av svarene TS får! Hun fremstår bitchy og som en dårlig svigerdatter? Mener dere det er greit at bestemor ikke ønsker et nært forhold til barnebarna sine fordi hun ble fornærmet over noe mora gjorde noen ganger da de var spedbarn (som for meg ville vært helt naturlig og en selvfølge uansett hvem som holdt barnet)? Hun straffer jo barna fordi hun er snurt for en filleting, og det er TS som skal heve seg over det? Det er forferdelig å forholde seg til slike hypersensitive, nærtakende, overdramatiserende mennesker, og hadde hun ikke vært familie så hadde jeg rådet deg til å kutte henne ut. Er hun forresten alene og har alt for god tid til å tenke? Min svigermor er helt lik. Hun blir fornærmet over hva som helst, men heldigvis er jeg kommet inn som svigerdatter nr 2 i familien og har fått alt sladder fra henne om svigerdatter nr 1, som gjorde at jeg tidlig skjønte tegninga. Vi går på nåler rundt henne og må til stadighet forsikre henne om f.eks at det faktum at den kjolen hun kjøpte til barnet vårt er blitt nuppete, ikke er en utspekulert måte å såre henne på fra min side, ved å med vilje vaske den feil fordi jeg ikke liker klærne hun kjøper. For det er det hun tenker om vi ikke avverger det. Jeg ville fått mannen til å ta det opp med henne TS, og sagt at det ikke er aktuelt at noe slikt skjer igjen. Hvis hun lurer på noe eller er usikker på om sin tolkning av en kommentar eller handling er riktig, får hun bare spørre. Hun kan da sende en melding etter besøket og spørre sin sønn om hun ikke tør å spørre deg selv (for jeg regner med at det kun er du og ikke sønnen som kan klare å "fornærme" henne). Det er sånn vi løser det:) I tillegg til at jeg er overtydelig med alt som kan misforstås. Min dypeste sympati til deg, TS 9
AnonymBruker Skrevet 21. mai 2016 #28 Skrevet 21. mai 2016 Et øyeblikk siden, Carrot skrev: Snu på det, om det var din datter/svigerdatter som "tok fra deg" barnebarnet med en gang det laget litt lyd - hvordan ville du følt det? Du har tross alt oppdratt mor/far og hatt barn før - tror hun ikke du klarer roe et barn? Er du ikke god nok? Det er mange tanker som kommer som gjør at man kan bli preget, og er man i utgangspunktet litt var pga andre episoder skal det ikke mye til å se ting som kanskje ikke er der osv osv.. Så mitt beste råd er å snakke med bestemor, si at du beklager at det har gått så lang tid og håpe at hvis det oppstår situasjoner senere så sier hun fra og at du skal forsøke ta imot budskapet uten å bli fornermet selv også. Enig. Anonymkode: b3916...24e
minister-mio Skrevet 21. mai 2016 #29 Skrevet 21. mai 2016 Hun virker veldig nærtagende, men det er da ingen krise å ikke se bestemoren sin på et par måneder
AnonymBruker Skrevet 21. mai 2016 #30 Skrevet 21. mai 2016 Her var det mye rare svar. Det er så mye fordommer mot svigermødre/svigerdøtre på KG at jeg burde skjønt at det sklir ut i en ond svigerdatter/ond svigermor -diskusjon. Det var det jeg ville unngå med å ikke spesifisere hvilken bestemor det er. Det er først og fremst forholdet mellom barna og bestemødrene som er skadelidende her, og det har ingenting med om det er svigermor eller mor å gjøre. Jeg har i det lengste dekket over for det eldste barnet og kommet med unnskyldingerpå bestemorens vegne. Jeg har forsøkt å holde på interessen, men det har jeg altså ikke klart. Er det en bagatell at den ene bestemoren kutter nesten all kontakt med barnebarna i en stor del av oppveksten deres, og i tillegg blir sjalu når barnebarna da foretrekker den bestemoren som er tilstede? Jeg synes ikke det, men det er mulig jeg bare er nærtagende... Jeg syns det er utrolig trist. Hun har gått glipp av veldig mye. Og nei, hun har ikke blitt holdt utenfor. Men det er grenser for hvor lenge man orker å prøve før man bare resignerer. Jeg har fått avvist invitasjon på invitasjon. De gangene hun har sett de yngste kan telles på én hånd! Og det altså fordi hun tok det personlig at jeg har tatt over babyene når de har vært sultne. Jeg har ikke noe behov for å baksnakke henne, jeg har venninner til å sladre til når noen driver neg til vanvidd. Men jeg håpet at noen kanskje hadde konstruktive innspill å komme med på hvordan i alle dager jeg skal kunne ta hensyn til ønsket om at barna mine skal ha en relasjon til denne personen og ønsket om å beskytte dem. Det har jeg heldigvis fått. Nå trekker jeg meg ut av tråden, så får dere bare konstruere vanvittige svigermormonsterscenarier på egenhånd. Anonymkode: 8ca0d...a61 4
Gjest summesumbi Skrevet 21. mai 2016 #31 Skrevet 21. mai 2016 (endret) Hvis bestemor er oppegående sånn ellers og liker barn så synes jeg du skal la henne få ha kontakt med barna. Ikke for din skyld men for dine barn sin skyld. De (barnebarna)vil ikke ha det samme anstrengte forholdet som du har med henne i forhold til tidligere hendelser og uenigheter. De ser bare BESTEMOR... Og det er kjipt hvis du i fremtiden skyver bestemor og barn fra hverandre til egen fordel fordi du synes det er lettere for deg. Svigerforeldre må man ikke elske eller like, for den saks skyld, men man oppfører seg som voksne for barnas skyld. Men... Du må forklare henne ettertrykkelig at det ikke handler om hennes evne til omsorg, men at morsinstinktet ditt trumfer alt når det kommer til barnet.Barnet gråter, og ditt instinkt er å ta det til deg, og man kan bli litt småpanisk hvis andre hindrer deg. Det er bare helt normalt det. Det må hun bare akseptere😉 Så vil det nok bli lettere når barn (a) blir eldre. Endret 21. mai 2016 av summesumbi
AnonymBruker Skrevet 21. mai 2016 #32 Skrevet 21. mai 2016 6 minutter siden, summesumbi skrev: Hvis bestemor er oppegående sånn ellers og liker barn så synes jeg du skal la henne få ha kontakt med barna. Ikke for din skyld men for dine barn sin skyld. De (barnebarna)vil ikke ha det samme anstrengte forholdet som du har med henne i forhold til tidligere hendelser og uenigheter. De ser bare BESTEMOR... Og det er kjipt hvis du i fremtiden skyver bestemor og barn fra hverandre til egen fordel fordi du synes det er lettere for deg. Svigerforeldre må man ikke elske eller like, for den saks skyld, men man oppfører seg som voksne for barnas skyld. Men... Du må forklare henne ettertrykkelig at det ikke handler om hennes evne til omsorg, men at morsinstinktet ditt trumfer alt når det kommer til barnet.Barnet gråter, og ditt instinkt er å ta det til deg, og man kan bli litt småpanisk hvis andre hindrer deg. Det er bare helt normalt det. Det må hun bare akseptere😉 Så vil det nok bli lettere når barn (a) blir eldre. Til Ts: Skjønner at du følte for å forlate tråden, men håper du fikk med deg dette svaret! Synes det var så godt svart. Anonymkode: 0b3e9...bae
AnonymBruker Skrevet 21. mai 2016 #33 Skrevet 21. mai 2016 Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev: Til Ts: Skjønner at du følte for å forlate tråden, men håper du fikk med deg dette svaret! Synes det var så godt svart. Anonymkode: 0b3e9...bae Synes det har vært masse bra svart her til problemstillingen jeg da. Anonymkode: b3916...24e
AnonymBruker Skrevet 21. mai 2016 #34 Skrevet 21. mai 2016 8 timer siden, AnonymBruker skrev: Hvorfor er svaret ulikt? Anonymkode: 8ca0d...a61 Fordi guttemødre er de verste på jord. Anonymkode: 232b4...e6e
Carrot Skrevet 22. mai 2016 #35 Skrevet 22. mai 2016 Ts - jeg tror du føler du har dekket over, jeg tror deg også når du sier at for deg slik du ser det er dette bare bestemors problem, men jeg er overbevist om at en slik sak alltid har to sider og at du også har et ansvar her, og far ikke minst, og gjerne bestefedre også hvis det er noen. Tanter og onkler og hele storfamilien er ofte også med. Det at bestemor ble "satt på plass" slik hun føler det, kanskje også flere ganger skaper en følelse - og når man snakker om følelser og familie er rasjonalitet oftest et saga blott, ergo er det like me ditt ansvar som skapte følelsen som hennes som "dro det hele opp i nesen" Mitt beste råd er fortsatt å se det fra hennes side om du kan og forsøke forsones. Du tjener overhode ikke på å dra ut denne konflikten eller forvente at bestemor skal innrømme at hun følte seg dårlig behandlet ved en feil, og/eller at det var feil av henne.. Man kan ikke styre andres følelser eller reaksjoner på ens handling, men man kan ta ansvar for handlingen som førte til reaksjonen og gjøre endringer ut fra det.
Raven Emerald Skrevet 22. mai 2016 #36 Skrevet 22. mai 2016 Ryddet for avsporinger, personangrep, persondebatt, og svar til dette. Raven Emerald, mod. 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå