Pappa- eller mammadalt?

[Supernova17]

Det er noe jeg ikke forstår, og det er hvorfor noen er enten pappa- eller mammadalt? Har noen her et bedre forhold til én av foreldrene sine? Kan de da forklare meg? Hvordan er det mulig å velge én? Jeg har selv like godt forhold til begge mine, så jeg klarer ikke å se for meg noe annet.

Hva er du?  Pappa- eller mammadalt? Hvorfor?

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært skikkelig pappadalt, men hvorfor vet jeg ikke, for jeg er like glad i begge foreldrene mine! Kanskje det kan ha noe med at jeg er mest lik pappa personlighetsmessig...? 

Anonymkode: 91f6d...728

[EvaLena]

Jeg har vært mammadalt som barn. Nå idag er jeg like opptatt av begge to. Pappa jobbet veldig mye, mens mamma var hjemmeværende i mange år. Jeg trur det kom av det.

Mine barn igjen er en mammadalt og en pappadalt. Det ble ekstra ikke for den pappadalte da han flyttet ut og inn til en annen dame. Da passet det plutselig ikke for han å være pappa lenger, så det sliter hun til dels med den dag idag 7 år etter. Mammadalten tok det også tungt, men hun hadde jo meg fremdeles 😊

Nå tyr jo begge til meg når det er noe og det kan være både koselig og litt krevende da jeg ikke klarer å hjelpe de med en del "manneting"

[Supernova17]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har alltid vært skikkelig pappadalt, men hvorfor vet jeg ikke, for jeg er like glad i begge foreldrene mine! Kanskje det kan ha noe med at jeg er mest lik pappa personlighetsmessig...? 

Anonymkode: 91f6d...728

Takk for at du deler <3

[Supernova17]

6 minutter siden, EvaLena skrev:

Jeg har vært mammadalt som barn. Nå idag er jeg like opptatt av begge to. Pappa jobbet veldig mye, mens mamma var hjemmeværende i mange år. Jeg trur det kom av det.

Mine barn igjen er en mammadalt og en pappadalt. Det ble ekstra ikke for den pappadalte da han flyttet ut og inn til en annen dame. Da passet det plutselig ikke for han å være pappa lenger, så det sliter hun til dels med den dag idag 7 år etter. Mammadalten tok det også tungt, men hun hadde jo meg fremdeles 😊

Nå tyr jo begge til meg når det er noe og det kan være både koselig og litt krevende da jeg ikke klarer å hjelpe de med en del "manneting"

Takk for at du deler <3

[AnonymBruker]

Pappa jobbet nesten hele tiden, så det sa seg jo selv at jeg ble mest knyttet til mamma. Den lille tiden han var hjemme var han mest opptatt av å kjefte i den grad han så oss i det hele tatt. Mitt forhold til han i dag er nærmest ikkeeksisterende.

Mitt barn er også mest knyttet til meg selv om min mann er like mye hjemme. Det kommer nok av at det er jeg som tar meg mest av ham i det daglige. Men han har et godt forhold til faren også, og det er enkelte ting han heller vil gjøre sammen med ham enn meg.

Anonymkode: 7d70d...c7e

[Supernova17]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Pappa jobbet nesten hele tiden, så det sa seg jo selv at jeg ble mest knyttet til mamma. Den lille tiden han var hjemme var han mest opptatt av å kjefte i den grad han så oss i det hele tatt. Mitt forhold til han i dag er nærmest ikkeeksisterende.

Mitt barn er også mest knyttet til meg selv om min mann er like mye hjemme. Det kommer nok av at det er jeg som tar meg mest av ham i det daglige. Men han har et godt forhold til faren også, og det er enkelte ting han heller vil gjøre sammen med ham enn meg.

Anonymkode: 7d70d...c7e

Takk for at du deler <3 Ser du faren din noen gang, den dag i dag? Hvordan er det når du er hjemme?

 

[AnonymBruker]

Jeg er like glad i begge foreldrene mine, men var pappadalt som liten. Tror det er fordi vi er mest like personlighetsmessig. Vi er begge introverte, rolige folk. Mamma er ganske motsatt.

Anonymkode: 5c8db...07a

[Fredsmegleren]

Pappadalt, mye like interesser og synspunkt  Mamma er litt for femninin for meg når det gjelder personlighet 

[Supernova17]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er like glad i begge foreldrene mine, men var pappadalt som liten. Tror det er fordi vi er mest like personlighetsmessig. Vi er begge introverte, rolige folk. Mamma er ganske motsatt.

Anonymkode: 5c8db...07a

Takk for at du deler <3 Jeg kan skjønne litt at dere går bedre sammen når det er slike forskjeller.

 

[Supernova17]

9 minutter siden, Fredsmegleren skrev:

Pappadalt, mye like interesser og synspunkt  Mamma er litt for femninin for meg når det gjelder personlighet 

Takk for at du deler <3 Dette her er veldig interessant å høre.

 

[Teddi]

Jeg har og har alltid hatt like godt forhold til begge foreldrene mine. Mamma var den som var hjemme med oss og den som tok seg av alt som hadde med barn, hus og mat å gjøre. Pappa jobbet normalt, og brukte mye tid på oss på ettermiddagene og i helgene. De fleste mente at jeg var en pappadalt, men det stemte nok ikke. Hver gang noen sa det, skar det i hjertet mitt, fordi jeg fikk dårlig samvittighet overfor mamma. Hun som var så snill og god mot oss. Jeg pleide da å svare at jeg var en "Daniel-dalt" (min bror). Grunnen til at folk trodde at jeg var pappadalt var rett og slett fordi vi var så like i personlighet og væremåte, selv om jeg også kunne være en skikkelig jente-jente. 

[hironakamura]

Jeg har alltid vært en pappadalt, og er det nok fortsatt som voksen, selv om jeg nå er mer opptatt av å behandle de likt. 

Har egentlig ikke tenkt over hvorfor før nå. Min mor var hjemmeværende med oss i barndommen mens min far jobbet. Det gjorde at alle daglige konflikter og mas kom fra min mor. I tillegg har min mor og jeg veldig forskjellige personligheter som gjør at jeg ofte sliter med å forholde meg til henne på en god måte. Jeg kan irritere meg mye over måten hun er på:/ Selv om hun egentlig bare er snill og god.

[AnonymBruker]

Jeg elsker begge mine foreldre, men selv om pappa har vært super, alltid stilt opp og jeg er ei pappajente er nok mamma noe over han. Vi krangler mye, men hun har det lille ekstra som pappa mangler. Hun turte å ta støyten om noen måtte sette ned foten, hun gjorde det hun kunne for å sikre min fremtid og har generelt gjort mye som bare mødre kan. Hun har vel morsinstinkt og det skiller henne fra pappa på et vis.

Anonymkode: e2e7b...766

[AnonymBruker]

Foreldrene mine er skilt, og jeg føler jeg var både mamma- og pappadalt samtidig. Når jeg var hos mamma var jeg veldig mammadalt, og når jeg var hos pappa var jeg uten tvil pappadalt. Allikevel tror jeg nok jeg må si mammadalt hvis jeg måtte velge, siden det nok var hun jeg savnet mest når vi ikke var sammen. Mamma er også den jeg har mest til felles med, den som var best på å vise følelser, og den som alltid sa hun elsket meg. Pappa er litt dårligere på å uttrykke følelser, noe jeg følte var vanskelig når jeg hadde det vondt f.eks.

I dag er jeg like knyttet til dem begge, vi har bare et ulikt forhold. Praktiske ting har jeg alltid snakket med pappa om, de siste årene har jeg også snakket litt om følelser med han. Mamma forteller jeg alt til, og hun forstår meg alltid.  

Anonymkode: 64962...88b

[AnonymBruker]

Pappadalt! Han er så rolig og behagelig å være rundt, stresser ikke med noe. Mamma er en litt mer..slitsom person. Vært mye krangling mellom oss. Det er ikke sånn nå lenger, jeg har et godt forhold til henne og prater mye med henne, men jeg trekker meg heller mot pappa

Anonymkode: c8a8c...130

[Supernova17]

Den 21. mai 2016 at 14.23, Teddi skrev:

Jeg har og har alltid hatt like godt forhold til begge foreldrene mine. Mamma var den som var hjemme med oss og den som tok seg av alt som hadde med barn, hus og mat å gjøre. Pappa jobbet normalt, og brukte mye tid på oss på ettermiddagene og i helgene. De fleste mente at jeg var en pappadalt, men det stemte nok ikke. Hver gang noen sa det, skar det i hjertet mitt, fordi jeg fikk dårlig samvittighet overfor mamma. Hun som var så snill og god mot oss. Jeg pleide da å svare at jeg var en "Daniel-dalt" (min bror). Grunnen til at folk trodde at jeg var pappadalt var rett og slett fordi vi var så like i personlighet og væremåte, selv om jeg også kunne være en skikkelig jente-jente. 

Takk for at du deler <3

[Supernova17]

Den 21. mai 2016 at 22.58, hironakamura skrev:

Jeg har alltid vært en pappadalt, og er det nok fortsatt som voksen, selv om jeg nå er mer opptatt av å behandle de likt. 

Har egentlig ikke tenkt over hvorfor før nå. Min mor var hjemmeværende med oss i barndommen mens min far jobbet. Det gjorde at alle daglige konflikter og mas kom fra min mor. I tillegg har min mor og jeg veldig forskjellige personligheter som gjør at jeg ofte sliter med å forholde meg til henne på en god måte. Jeg kan irritere meg mye over måten hun er på:/ Selv om hun egentlig bare er snill og god.

Takk for at du deler <3

[Supernova17]

Den 21. mai 2016 at 23.24, AnonymBruker skrev:

Jeg elsker begge mine foreldre, men selv om pappa har vært super, alltid stilt opp og jeg er ei pappajente er nok mamma noe over han. Vi krangler mye, men hun har det lille ekstra som pappa mangler. Hun turte å ta støyten om noen måtte sette ned foten, hun gjorde det hun kunne for å sikre min fremtid og har generelt gjort mye som bare mødre kan. Hun har vel morsinstinkt og det skiller henne fra pappa på et vis.

Anonymkode: e2e7b...766

Takk for at du deler <3

[Supernova17]

Den 21. mai 2016 at 23.30, AnonymBruker skrev:

Foreldrene mine er skilt, og jeg føler jeg var både mamma- og pappadalt samtidig. Når jeg var hos mamma var jeg veldig mammadalt, og når jeg var hos pappa var jeg uten tvil pappadalt. Allikevel tror jeg nok jeg må si mammadalt hvis jeg måtte velge, siden det nok var hun jeg savnet mest når vi ikke var sammen. Mamma er også den jeg har mest til felles med, den som var best på å vise følelser, og den som alltid sa hun elsket meg. Pappa er litt dårligere på å uttrykke følelser, noe jeg følte var vanskelig når jeg hadde det vondt f.eks.

I dag er jeg like knyttet til dem begge, vi har bare et ulikt forhold. Praktiske ting har jeg alltid snakket med pappa om, de siste årene har jeg også snakket litt om følelser med han. Mamma forteller jeg alt til, og hun forstår meg alltid.  

Anonymkode: 64962...88b

Takk for at du deler <3