Dere med uføretrygd.

[AnonymBruker]

16 minutter siden, kaninen skrev:

Synes den tankegangen om man straffes er så feil! Se heller på som om du BELØNNES med 14,000 kr, noe som er vannvittig mye mer enn du ville fått i de aller, aller fleste andre land. Det er leit for de som er for syke til å jobbe, men dere blir på ingen måte straffet.

Syns ikke det er riktig å kalle det belønnet heller. Gratulerer du er syk og føler deg jævlig, så her gir deg penger som takk for strevet for å bli syk. Er jo ikke sånn det funker heller

Anonymkode: c7819...58c

[AnonymBruker]

32 minutter siden, kaninen skrev:

Synes den tankegangen om man straffes er så feil! Se heller på som om du BELØNNES med 14,000 kr, noe som er vannvittig mye mer enn du ville fått i de aller, aller fleste andre land. Det er leit for de som er for syke til å jobbe, men dere blir på ingen måte straffet.

Det er håpløst å sammenligne hva uføre får i andre land. Det kommer an på så mange ting. Som hvor dyrt det er å bo og spise i landet. Hvis du bor i et land hvor det er vanlig at familien tar på seg ansvaret med de syke og gamle, ville selv 1000 kr vært mye.
Nå snakker vi om Norge. Og det blir litt feil å si at de uføre belønnes. Minstesatsen for uføre er satt for lavt, etter standarden i Norge. Å få utbetalt 13500 kr er for mange å leve på eksistensminimum, hvor tannlege, nye klær og ferier er ting de kan se langt etter. De har ikke råd til ting de fleste andre tar som en selvfølge. 
Jeg synes forskjellene mellom uføretygd satser er for stor. Det spriker mellom en anselig sum nesten på lik linje med lønningsnivået i Norge for de som har vært heldige og klart å arbeide, til de mindre heldige som har slitt med sykdom og falt utenfor arbeidslivet og som ender opp med minstetrygd.
Jeg synes heller ikke det er rettferdig at noen får Ung uføre tillegget, og sikrer seg flere tusen mer utbetalt i mnd resten av livet. 
Greit nok at dette er en kompensasjon fordi man blir ufør så ung at de ikke har hatt muligheten til å opparbeide seg trygderettigheter som gir dem høyere trygd. Men det har egentlig ikke de fleste andre som går på minstetrygden heller.
Så en som blir ufør før 26( tror jeg grensen er) kan hele livet leve bedre, enn han som ble uføre som 27 åring.
Og det koster like mye for begge to å bo og leve. Jeg mener at alle uføre burde heves til ung uføre satser. 

Anonymkode: 4774a...eef

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok, det kommer an på hvor høy husleie man har også. Men jeg fikk bostøtte med den inntekten med en husleie på 5000 kr i mnd. Har du andre inntekter ved siden av?

Anonymkode: 4774a...eef

Ingen inntekt ved siden av. 

Anonymkode: d0a65...9b0

[skje]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så en som blir ufør før 26( tror jeg grensen er) kan hele livet leve bedre, enn han som ble uføre som 27 åring.

Vilkårene for å få innvilget rettighet som ung ufør er at:

* du var under 26 år da du ble alvorlig og varig syk
* sykdommen er klart dokumentert av lege/spesialist
* du søker om uføretrygd før fylte 36 år hvis du har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 26 år

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Ingen inntekt ved siden av. 

Anonymkode: d0a65...9b0

Men da burde du etter gamle satser har rett på bostøtte. Og frem til 1 juli, bruker de ligningen for 2014, altså før omleggingen hvis du er ufør. Mulig du har svært lav husleie, hva vet vel jeg.

Anonymkode: 4774a...eef

[AnonymBruker]

35 år, 100% ufør, 16000 i mnd pluss 816 i bostøtte. Har hverken bil eller førerkort. Skulle hatt det siden det er 5 km til og fra butikken og vi ikke har busser som går her. Blir ekstra langt på vinteren når det er beinkaldt.

Husleie+strøm+internett 6000

telefon 200

mat ca 3000

Det er det jeg har av faste utgifter. Har ikke venner eller familie eg kan gjøre ting som koster penger med, og stedet jeg bor på er så lite at det ikke er noe særlig til aktiviteter her, og jeg har angst så jeg drar aldri noen steder. Så angst og alenehet gjør at økonomisk går det rundt helt fint, og på vinteren går matutgiftene ned i takt med at temperaturen synker

 

Anonymkode: b9e16...7f7

[torskehodet]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

35 år, 100% ufør, 16000 i mnd pluss 816 i bostøtte. Har hverken bil eller førerkort. Skulle hatt det siden det er 5 km til og fra butikken og vi ikke har busser som går her. Blir ekstra langt på vinteren når det er beinkaldt.

Husleie+strøm+internett 6000

telefon 200

mat ca 3000

Det er det jeg har av faste utgifter. Har ikke venner eller familie eg kan gjøre ting som koster penger med, og stedet jeg bor på er så lite at det ikke er noe særlig til aktiviteter her, og jeg har angst så jeg drar aldri noen steder. Så angst og alenehet gjør at økonomisk går det rundt helt fint, og på vinteren går matutgiftene ned i takt med at temperaturen synker

 

Anonymkode: b9e16...7f7

Huff, hørtes litt dystert ut.

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er det jeg har av faste utgifter. Har ikke venner eller familie eg kan gjøre ting som koster penger med, og stedet jeg bor på er så lite at det ikke er noe særlig til aktiviteter her, og jeg har angst så jeg drar aldri noen steder. Så angst og alenehet gjør at økonomisk går det rundt helt fint, og på vinteren går matutgiftene ned i takt med at temperaturen synker

 

Anonymkode: b9e16...7f7

Unnskyld meg, men jeg måtte le litt av måten du ordla deg på.  

Anonymkode: 26256...b4b

[Gjest kaninen]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er håpløst å sammenligne hva uføre får i andre land. Det kommer an på så mange ting. Som hvor dyrt det er å bo og spise i landet. Hvis du bor i et land hvor det er vanlig at familien tar på seg ansvaret med de syke og gamle, ville selv 1000 kr vært mye.
Nå snakker vi om Norge. Og det blir litt feil å si at de uføre belønnes. Minstesatsen for uføre er satt for lavt, etter standarden i Norge. Å få utbetalt 13500 kr er for mange å leve på eksistensminimum, hvor tannlege, nye klær og ferier er ting de kan se langt etter. De har ikke råd til ting de fleste andre tar som en selvfølge. 
Jeg synes forskjellene mellom uføretygd satser er for stor. Det spriker mellom en anselig sum nesten på lik linje med lønningsnivået i Norge for de som har vært heldige og klart å arbeide, til de mindre heldige som har slitt med sykdom og falt utenfor arbeidslivet og som ender opp med minstetrygd.
Jeg synes heller ikke det er rettferdig at noen får Ung uføre tillegget, og sikrer seg flere tusen mer utbetalt i mnd resten av livet. 
Greit nok at dette er en kompensasjon fordi man blir ufør så ung at de ikke har hatt muligheten til å opparbeide seg trygderettigheter som gir dem høyere trygd. Men det har egentlig ikke de fleste andre som går på minstetrygden heller.
Så en som blir ufør før 26( tror jeg grensen er) kan hele livet leve bedre, enn han som ble uføre som 27 åring.
Og det koster like mye for begge to å bo og leve. Jeg mener at alle uføre burde heves til ung uføre satser. 

Anonymkode: 4774a...eef

Ja, det er sant. Men jeg tror fortsatt at uføre i Norge har bedre kår enn uføre i andre land. Og når det gjelder det å få utbetalt 13500 så er det mer enn jeg har hatt de siste 5 årene som student. Og jeg har hatt råd til å spare til ferier og større ting jeg har hatt lyst på. Men noe luksusliv er det ikke. Og det skal det heller ikke være. Jeg er forsåvidt heller ikke uenig i mye av det du skriver, men jeg er bare ikke enig i holdningen om at uføre blir straffet. For det er jo likestilt med å bli utsatt for en sanksjon. Og det blir man jo ikke, selv om man har mindre penger enn folk i arbeid. Men det er jo en selvfølge etter mitt syn.

Samtidig så er det betenkelig at vi at så vannvittig mange uføre i forhold til folketallet, i forhold til de fleste andre land. Og det tilsier i mine øyne at det kan være for gode ordninger, fordi mange som kunne vært i stand til å jobbe med litt egeninnsats ender som varig trygdede. Forskjellen mellom trygdeytelser og lønnen i flere lavlønnede jobber er såpass lav, at om man er et grensetilfelle er det lettere å gå all inn for å bli trygdet istedenfor å presse seg selv og forsøke å komme i jobb. Men i lengden er det kun den trygdede som taper på det, selv om lønnen ikke hadde vært veldig mye større så ville de hatt en mening med livet og muligheter til å avansere opp i lønnstrinn. 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, kaninen skrev:

Ja, det er sant. Men jeg tror fortsatt at uføre i Norge har bedre kår enn uføre i andre land. Og når det gjelder det å få utbetalt 13500 så er det mer enn jeg har hatt de siste 5 årene som student. Og jeg har hatt råd til å spare til ferier og større ting jeg har hatt lyst på. Men noe luksusliv er det ikke. Og det skal det heller ikke være. Jeg er forsåvidt heller ikke uenig i mye av det du skriver, men jeg er bare ikke enig i holdningen om at uføre blir straffet. For det er jo likestilt med å bli utsatt for en sanksjon. Og det blir man jo ikke, selv om man har mindre penger enn folk i arbeid. Men det er jo en selvfølge etter mitt syn.

Å være student noen år får man får trygg jobb og økonomi kan ikke sammenlignes med å vite at man er ufør og kommer til å være det resten av livet. Har vært både student og ufør, de kan ikke sammenlignes. Man er i himmelen som student selv om man lever på vann og brød uten pålegg noen uker. Man vil også begynne å tjene penger og kunne spare til hus, lange ferier eller hva man nå vil. Samt spise på restaurant og kjøpe en flaske vin uten å ofre det en tanke. Jeg skjønner godt at du tror at det kan sammenlignes, for det kunne jeg også trodd før jeg ble syk og før jeg hadde de ansvarene som kommer med voksenlivet. Men studentlivet er paradis, selv om de økonomiske betingelsene er dårlige.

Anonymkode: c7819...58c

[AnonymBruker]

4 minutter siden, kaninen skrev:

Og når det gjelder det å få utbetalt 13500 så er det mer enn jeg har hatt de siste 5 årene som student. Og jeg har hatt råd til å spare til ferier og større ting jeg har hatt lyst på.

Så, hvor mye penger bruker du på medisiner og medisinsk utstyr i måneden?  Hva med behandling? Eller fordyrende diett? Må du ha spesialtilpasset bolig? Hvor mye betaler du månedlig for nødvendig hjelp i hjemmet? Hvor høye er de nødvendige bil-/transportutgiftene dine? Må du betale ekstra for å få spesialtilpasset sko eller klær?

Og hva med gummistøvler eller briller, eller kjøleskap og vinterjakke; noen sånne ting hadde du kanskje fra før, også behøver du ikke å bytte det ut før studiene er ferdig? Kanskje har du til og med hatt en ekstrajobb, eller jobbet i sommerferien? Og jammen skulle det ikke forundre meg om du hadde mulighet for å bo i studentbolig, eller helse til å bo i kollektiv også   

Anonymkode: d0a65...9b0

[tussi84]

Kjenner noen som har ca 12000 i uføretrygd. Hun betaler 10000 for å leie en kommunal 2 roms leilighet. Hun kan ikke flytte grunnet psykiske årsaker og hun er ikke kvalifisert for å få bolig i en annen kommune eller som hadde vært rimeligere. Spare penger har hun ikke så da kan hun Helller ikke finne noe på privat markedet som kanskje er rimeligere uten depositum. Tror hun har bostøtte på 1000. Hun har altså 3000 kr i mnd som skal holde til strøm, internett, tlf, transport kollektivt, medisiner, lege, forsikring etc. Så er det også tannlege og frisør av og til samt gaver til barnebarn blandt annet. Oft e må hun søke sosialen i tillegg da uføretrygden ikke holder. 

[Wenda]

Å sammenligne studentlivet med et liv som uføretrygdet er helt horribelt. Det er to vidt forskjellige tilværelser og kan ikke sammenlignes på noen måte

Når jeg var student så levde jeg som en dronning. Følte meg rik gjennom hele studentperioden. Som uføretrygdet føler jeg meg kun fattig

Jeg kan ikke leve billig i et bokollektiv da dette ville tatt knekken på meg både fysisk og mentalt, og gjort at jeg hadde blitt enda mer sengeliggende. Jeg må selv stå for hvitevarer og bytte disse ut når de går i stykker, mens slikt trenger man som regel ikke tenke på mens man er student da de varer noen år. Studenter har billigere tannlege, jeg må betale fullpris nå som gjør at jeg må spare i 4 mnd for å ha råd til en helt vanlig sjekk hos tannlegen min. Som syk så har jeg også mye høyere utgifter når det kommer til medisiner, legebesøk, behandlinger osv, ikke alt går på frikortet, som f.eks svømming som er det eneste som fungerer for at jeg ikke skal bli sengeliggende hele vinteren (snakker da om HELE vinteren), men det koster MYE å få svømme i svømmehallen her. Så da har jeg valget mellom å være sengeliggende om vinteren eller prioritere bort noe mat. Nye klær kan jeg se langt etter, men om jeg er heldig så kan det hende jeg finner noe som passer på loppemarked. 

Heldigvis har jeg en samboer som bidrar med penger så jeg klarer meg greit pr dags dato, men som singel er ting mye hardere. Og det er ikke for en periode som det er for studenter. Nei det er for resten sv livet...helt til du dør...

 

[AnonymBruker]

8 timer siden, kaninen skrev:

Ja, det er sant. Men jeg tror fortsatt at uføre i Norge har bedre kår enn uføre i andre land. Og når det gjelder det å få utbetalt 13500 så er det mer enn jeg har hatt de siste 5 årene som student. Og jeg har hatt råd til å spare til ferier og større ting jeg har hatt lyst på. Men noe luksusliv er det ikke. Og det skal det heller ikke være. Jeg er forsåvidt heller ikke uenig i mye av det du skriver, men jeg er bare ikke enig i holdningen om at uføre blir straffet. For det er jo likestilt med å bli utsatt for en sanksjon. Og det blir man jo ikke, selv om man har mindre penger enn folk i arbeid. Men det er jo en selvfølge etter mitt syn.

Samtidig så er det betenkelig at vi at så vannvittig mange uføre i forhold til folketallet, i forhold til de fleste andre land. Og det tilsier i mine øyne at det kan være for gode ordninger, fordi mange som kunne vært i stand til å jobbe med litt egeninnsats ender som varig trygdede. Forskjellen mellom trygdeytelser og lønnen i flere lavlønnede jobber er såpass lav, at om man er et grensetilfelle er det lettere å gå all inn for å bli trygdet istedenfor å presse seg selv og forsøke å komme i jobb. Men i lengden er det kun den trygdede som taper på det, selv om lønnen ikke hadde vært veldig mye større så ville de hatt en mening med livet og muligheter til å avansere opp i lønnstrinn. 

Grunnen til at så mange er uføre i Norge, kommer i det store og hele av manglende utnyttelse av restarbeidsevnen til de syke. Det er lagt opp slik at de syke ofte blir skviset ut av arbeidslivet. Det finnes få jobber som er tilpasset sykdomsgraden. Det sier seg vel selv at arbeidsgiver vil ha så friske og arbeidsføre mennesker som mulig, og når det er 20 friske mot 2 syke som søker på stillingen, sier det seg selv hvem som får arbeid.
I dag stigmatiseres uføre som late og lite villig til å arbeide. Realiteten er at mange ikke har noe valg, det finnes ikke så mange 20% stillinger, ikke 30 og 40, heller.
Alle kan jobbe litt, blir brukt i mot dem, ja men hvor er alle disse jobbene da? Det er ikke bare å kle på seg en dag og gå på jobben når man har en god dag, ikke i Norge iallfall.
Ja, så kan de vel gjøre frivillig arbeid i det miste, har jeg også hørt. Ja, det kan de, og mange gjør også det, men det betaler ikke husleia, eller maten på bordet.
Du er ung ennå, og ja, studenter har ofte mindre i mnd enn uføre. Men du skal leve det livet noen få år til du forhåpentligvis får deg en bra betalt jobb.
Du kan vel ikke mene at uføre skal bo på små hybler, eller i kollektiv resten av livet, som mange studenter gjør. Mange studenter har også muligheten til å arbeide litt ved siden av studiene, det kan ikke en ufør gjøre som ikke har helse til det.

Anonymkode: 4774a...eef

[AnonymBruker]

Å sammeligne å være ufør med en student er ikke relevant. Studietiden varer kun noen år, man har mulighet til å leie billig hybel gjennom studentsamskipnaden (evt. kan man bo sammen med andre i kollektiv, noe som er vanskelig dersom en er syk og behøver ro når det stormer som verst. Å bo i kollektiv som student er lik fest og moro, men det er ikke akkurat like gøy når man nærmer seg 50) samt at man som oftest har venner som er i samme situasjon, ergo er prisnivået på sosiale aktiviteter deretter. Jeg studerte fortsatt da alle mine venner var ferdig utdannet, og hadde ikke mulighet til å bli med på så mye sosialt da dette for mine venner som var i full jobb gjerne betød dyre middager ute på restaurant eller andre aktiviteter som kostet penger jeg ikke hadde. Tenk deg å ha det slik resten av livet. 

 

19 timer siden, tussi84 skrev:

Kjenner noen som har ca 12000 i uføretrygd. Hun betaler 10000 for å leie en kommunal 2 roms leilighet. Hun kan ikke flytte grunnet psykiske årsaker og hun er ikke kvalifisert for å få bolig i en annen kommune eller som hadde vært rimeligere. Spare penger har hun ikke så da kan hun Helller ikke finne noe på privat markedet som kanskje er rimeligere uten depositum. Tror hun har bostøtte på 1000. Hun har altså 3000 kr i mnd som skal holde til strøm, internett, tlf, transport kollektivt, medisiner, lege, forsikring etc. Så er det også tannlege og frisør av og til samt gaver til barnebarn blandt annet. Oft e må hun søke sosialen i tillegg da uføretrygden ikke holder. 

Her bor jo vedkommende rett og slett for dyrt. Selv ikke jeg som er i full jobb har råd til å betale 10 000,- i måneden på bolig. Dersom din bekjente flytter til et sted som er billigere vil hun slippe å måtte bekymre seg like mye for økonomien, og kanskje hun da også får det litt bedre psykisk? 

Anonymkode: 2d2d3...174

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Å sammeligne å være ufør med en student er ikke relevant. Studietiden varer kun noen år, man har mulighet til å leie billig hybel gjennom studentsamskipnaden (evt. kan man bo sammen med andre i kollektiv, noe som er vanskelig dersom en er syk og behøver ro når det stormer som verst. Å bo i kollektiv som student er lik fest og moro, men det er ikke akkurat like gøy når man nærmer seg 50) samt at man som oftest har venner som er i samme situasjon, ergo er prisnivået på sosiale aktiviteter deretter. Jeg studerte fortsatt da alle mine venner var ferdig utdannet, og hadde ikke mulighet til å bli med på så mye sosialt da dette for mine venner som var i full jobb gjerne betød dyre middager ute på restaurant eller andre aktiviteter som kostet penger jeg ikke hadde. Tenk deg å ha det slik resten av livet. 

 

Her bor jo vedkommende rett og slett for dyrt. Selv ikke jeg som er i full jobb har råd til å betale 10 000,- i måneden på bolig. Dersom din bekjente flytter til et sted som er billigere vil hun slippe å måtte bekymre seg like mye for økonomien, og kanskje hun da også får det litt bedre psykisk? 

Anonymkode: 2d2d3...174

Dett er jeg enig i. For meg blir det helt feil å prioritere å betale hele 10 000 kr i husleie, når man har 13000 kr inn. Jeg kan nesten ikke tro det går an.
Her må jo vedkommende bare snu seg rundt og finne noe billigere.

Anonymkode: 4774a...eef

[tussi84]

Den Monday, May 23, 2016 at 21.50, AnonymBruker skrev:

Å sammeligne å være ufør med en student er ikke relevant. Studietiden varer kun noen år, man har mulighet til å leie billig hybel gjennom studentsamskipnaden (evt. kan man bo sammen med andre i kollektiv, noe som er vanskelig dersom en er syk og behøver ro når det stormer som verst. Å bo i kollektiv som student er lik fest og moro, men det er ikke akkurat like gøy når man nærmer seg 50) samt at man som oftest har venner som er i samme situasjon, ergo er prisnivået på sosiale aktiviteter deretter. Jeg studerte fortsatt da alle mine venner var ferdig utdannet, og hadde ikke mulighet til å bli med på så mye sosialt da dette for mine venner som var i full jobb gjerne betød dyre middager ute på restaurant eller andre aktiviteter som kostet penger jeg ikke hadde. Tenk deg å ha det slik resten av livet. 

 

Her bor jo vedkommende rett og slett for dyrt. Selv ikke jeg som er i full jobb har råd til å betale 10 000,- i måneden på bolig. Dersom din bekjente flytter til et sted som er billigere vil hun slippe å måtte bekymre seg like mye for økonomien, og kanskje hun da også får det litt bedre psykisk? 

Anonymkode: 2d2d3...174

Hun får som sagt ikke flyttet da hun ikke har depositum. Hun bor forresten i kommunal bolig og de ligger på ca 10000 kr for 1 soverrom. Om 2 hadde bodd i samme type leilighet så hadde leien Vært på 14000. Det er forsåvidt like dyrt på priv markedet her og i byene rundt. Men hun kommer seg som sagt ikke inn på privat markedet heller pga manglende depositum og nav garanti vil jo ingen av. Samtidig er hun ofte avhengig av hjelp fra familie og kan derfor ikke flytte for langt unna. Dette hadde blitt verre for henne psykisk sett også. 

[AnonymBruker]

1 time siden, tussi84 skrev:

Hun får som sagt ikke flyttet da hun ikke har depositum. Hun bor forresten i kommunal bolig og de ligger på ca 10000 kr for 1 soverrom. Om 2 hadde bodd i samme type leilighet så hadde leien Vært på 14000. Det er forsåvidt like dyrt på priv markedet her og i byene rundt. Men hun kommer seg som sagt ikke inn på privat markedet heller pga manglende depositum og nav garanti vil jo ingen av. Samtidig er hun ofte avhengig av hjelp fra familie og kan derfor ikke flytte for langt unna. Dette hadde blitt verre for henne psykisk sett også. 

Hun ligger langt under det en enslig skal ha igjen i mnd å leve for etter Norske lover, og etter at husleie og strøm er betalt.
Har ingen fortalt henne at hun har krav på sosial stønad? 
Jeg får ikke dette til å stemme. 
Hun leier en kommunal bolig, og hun kan ikke flytte. Det er umulig å få billigere osv. Hva sier NAV til dette? Hun har ikke en gang til mat på bordet igjen i mnd, og av ca 3000 kr skal hun betale strøm, forsikring, evt busskort, tlf osv. Dette kan nesten ikke gå. Be henne gå til NAV og vis frem hva hun har igjen i mnd, hun har krav på hjelp. 

Satsene for 2016 er på 5850, det er minimum hva du skal ha igjen i mnd etter husleie.

Her er linken.

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rundskriv-a-12015-statlige-veiledende-retningslinjer-for-okonomisk-stonad-2016/id2469018/

 

Anonymkode: 4774a...eef