AnonymBruker Skrevet 19. mai 2016 #1 Skrevet 19. mai 2016 Jeg var i et middagsbesøk for en ukes tid siden. Der snakket både søsteren min og hennes sønn om dengang de var så overvektige,og hvor forferdelig det var. De nevnte hvor mye de veide, og jeg veier like mye som søsteren min veide dengang nå i dag. Vet veldig godt at jeg er overvektig, og jobber med saken. Jeg synes i utgangspunktet det ikke er noe særlig å snakke om vekt når vi sitter og spiser et måltid sammen. Jeg vet jo at det de snakket om ikke handlet om meg, men jeg ble fryktelig trist likevel. Klarte å vri tankene om på noe annet, men så begynte nevøen min å vise bilder av en eller annen dame til han som satt ved siden av ham og snakket om hvor stygg og feit den dama var.. Og igjen så tok jeg det til meg, igjen uten at det egentlig handlet om meg, men jeg lurte jo på hva tenker de da om meg... Jeg sa ingenting. Greia er det at jeg ønsker ikke å sitte der og innta offerrollen! Hvordan kan jeg vri tankene mine over på noe annet eller takle situasjonen bedre? Anonymkode: 10ad5...329
ajarRun Skrevet 19. mai 2016 #3 Skrevet 19. mai 2016 Hvis du er feit og det plager deg er det nok enklere å bli tynn enn å endre hele verdens synspunkt på overvekt. Hvis du ikke er feit og det plager deg bør du nok prøve å jobbe med de negative følelsene du har mot din egen kropp, dette kan en psykolog eller en annen rådgiver hjelpe deg med. 6
AnonymBruker Skrevet 19. mai 2016 #4 Skrevet 19. mai 2016 1 time siden, ambivalentReaction skrev: Hvis du er feit og det plager deg er det nok enklere å bli tynn enn å endre hele verdens synspunkt på overvekt. Hvis du ikke er feit og det plager deg bør du nok prøve å jobbe med de negative følelsene du har mot din egen kropp, dette kan en psykolog eller en annen rådgiver hjelpe deg med. Som jeg skrev i HI: Vet veldig godt at jeg er overvektig,og jobber med saken. Anonymkode: 10ad5...329
AnonymBruker Skrevet 19. mai 2016 #5 Skrevet 19. mai 2016 Jeg har akkurat det samme problemet selv. Folk prater om overvekt rundt meg hele tiden. Vet ikke om det er for å hinte til meg (som om jeg ikke vet selv at jeg er overvektig liksom) eller om det bare er at jeg reagerer på det nettopp fordi jeg er så bevisst på min vekt. Jeg blir sur og lei meg, men holder det inni meg og bruker det som en drivkraft for å gå ned i vekt. Det er vanskelig å gå ned i vekt og ofte sårt når folk tar opp overvekt rundt meg, men sånn er det. Verden er helt sykt opptatt av hvor stor andre folks kropper er. Og det er neppe noe som vil endre seg med det første. men så skal det også sies at jeg tror din søster og nevø faktisk ikke tenkte så mye på deg, de var nok heller mer opptatt av å fortelle om sin egen fremgang. og det at nevøen din snakker sånn om overvektige er ikke så rart. Vil tippe han er ungdom/ung voksen, og de prater ofte i vildens sky uten å helt tenke på hva de sier eller hvem de sier det rundt. Anonymkode: 9e343...23b
AnonymBruker Skrevet 20. mai 2016 #6 Skrevet 20. mai 2016 16 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg har akkurat det samme problemet selv. Folk prater om overvekt rundt meg hele tiden. Vet ikke om det er for å hinte til meg (som om jeg ikke vet selv at jeg er overvektig liksom) eller om det bare er at jeg reagerer på det nettopp fordi jeg er så bevisst på min vekt. Jeg blir sur og lei meg, men holder det inni meg og bruker det som en drivkraft for å gå ned i vekt. Det er vanskelig å gå ned i vekt og ofte sårt når folk tar opp overvekt rundt meg, men sånn er det. Verden er helt sykt opptatt av hvor stor andre folks kropper er. Og det er neppe noe som vil endre seg med det første. men så skal det også sies at jeg tror din søster og nevø faktisk ikke tenkte så mye på deg, de var nok heller mer opptatt av å fortelle om sin egen fremgang. og det at nevøen din snakker sånn om overvektige er ikke så rart. Vil tippe han er ungdom/ung voksen, og de prater ofte i vildens sky uten å helt tenke på hva de sier eller hvem de sier det rundt. Anonymkode: 9e343...23b Takk for svar Anonymkode: 10ad5...329
Chriistiinee Skrevet 20. mai 2016 #7 Skrevet 20. mai 2016 19 timer siden, ambivalentReaction skrev: Hvis du er feit og det plager deg er det nok enklere å bli tynn enn å endre hele verdens synspunkt på overvekt. Hvis du ikke er feit og det plager deg bør du nok prøve å jobbe med de negative følelsene du har mot din egen kropp, dette kan en psykolog eller en annen rådgiver hjelpe deg med. Dessverre har du rett i det første. Det er ikke så lett å gjøre noe med samfunnets syn på overvekt, så mange føler seg tvunget til å bli tynne i håp om å unngå den negative oppfattelsen av en selv.
ajarRun Skrevet 20. mai 2016 #8 Skrevet 20. mai 2016 Et øyeblikk siden, Chriistiinee skrev: Dessverre har du rett i det første. Det er ikke så lett å gjøre noe med samfunnets syn på overvekt, så mange føler seg tvunget til å bli tynne i håp om å unngå den negative oppfattelsen av en selv. Jeg hadde samme problemet bare med alkoholisme. Det er vanskelig å forklare verden at den eneste kilden til lykke ligger i bunnen av en flaske. Etterhvert innså jeg at verden aldri kom til å akseptere min livsstil og at den begrenset meg selv. Dessverre endrer ikke å slutte å drikke oppfattelsen min av meg selv. Likt føler jeg meg ikke noe bedre når jeg veier 68 kilo enn når jeg veier 90 kilo, med unntak av at andre beundrer at jeg kunne gå ned i vekt raskt og effektivt. Selvfølelsen er ikke avhengig av vekten. Men likt å slutte å drikke er å være tynn som å spille livet på "Easy", det er mye lettere å løpe en halvmarathon eller gå opp trapper hvis man er tynn. Å være feit er begrensende og usunt, og ikke noe jeg føler bør være akseptabelt. Men det er en sykdom, og det må behandles som en, og lik rusmisbruk er prognosene relativt elendige (5-7 prosent klarer varig vektnedgang).
Chriistiinee Skrevet 20. mai 2016 #9 Skrevet 20. mai 2016 43 minutter siden, ambivalentReaction skrev: Jeg hadde samme problemet bare med alkoholisme. Det er vanskelig å forklare verden at den eneste kilden til lykke ligger i bunnen av en flaske. Etterhvert innså jeg at verden aldri kom til å akseptere min livsstil og at den begrenset meg selv. Dessverre endrer ikke å slutte å drikke oppfattelsen min av meg selv. Likt føler jeg meg ikke noe bedre når jeg veier 68 kilo enn når jeg veier 90 kilo, med unntak av at andre beundrer at jeg kunne gå ned i vekt raskt og effektivt. Selvfølelsen er ikke avhengig av vekten. Men likt å slutte å drikke er å være tynn som å spille livet på "Easy", det er mye lettere å løpe en halvmarathon eller gå opp trapper hvis man er tynn. Å være feit er begrensende og usunt, og ikke noe jeg føler bør være akseptabelt. Men det er en sykdom, og det må behandles som en, og lik rusmisbruk er prognosene relativt elendige (5-7 prosent klarer varig vektnedgang). Du har rett i at selvfølelsen ikke nødvendigvis bedrer seg med vektnedgang, tvert imot. Ofte kan slanking lede til t usunt forhold til mat, vekt, trening og kropp, og vektnedgang med tilhørende komplimenter kan trigge videre vektnedgang. Likevel lever mange med håpet om at vektnedgang likevel skal føre til bedre selvtillit, fordi samfunnet bidrar til deres selvhat.
AnonymBruker Skrevet 20. mai 2016 #10 Skrevet 20. mai 2016 55 minutter siden, ambivalentReaction skrev: Jeg hadde samme problemet bare med alkoholisme. Det er vanskelig å forklare verden at den eneste kilden til lykke ligger i bunnen av en flaske. Etterhvert innså jeg at verden aldri kom til å akseptere min livsstil og at den begrenset meg selv. Dessverre endrer ikke å slutte å drikke oppfattelsen min av meg selv. Likt føler jeg meg ikke noe bedre når jeg veier 68 kilo enn når jeg veier 90 kilo, med unntak av at andre beundrer at jeg kunne gå ned i vekt raskt og effektivt. Selvfølelsen er ikke avhengig av vekten. Men likt å slutte å drikke er å være tynn som å spille livet på "Easy", det er mye lettere å løpe en halvmarathon eller gå opp trapper hvis man er tynn. Å være feit er begrensende og usunt, og ikke noe jeg føler bør være akseptabelt. Men det er en sykdom, og det må behandles som en, og lik rusmisbruk er prognosene relativt elendige (5-7 prosent klarer varig vektnedgang). Hvorfor i all verden svarer du i denne tråden da? Leste du i det hel tatt hovedinnlegget? Det virker ikke slik på den første kommentaren du slengte til meg. Den 19.5.2016 at 10.57, AnonymBruker skrev: Hvordan kan jeg vri tankene mine over på noe annet eller takle situasjonen bedre? spurte jeg i HI. Tenker du at det du skriver er hjelpsomt? Da kan jeg fortelle deg at det er det ikke. Dette er ikke konstruktivt i det hele tatt. Om jeg ikke hadde lyst til å gjøre meg selv vondt før jeg skrev innlegget, så har jeg det i hvert fall nå. Tenk deg gjerne om før du svarer på den måten i andre tråder, for det sitter et menneske i den andre enden. Anonymkode: 10ad5...329
Xavana Skrevet 20. mai 2016 #11 Skrevet 20. mai 2016 Tenker som en annen over her at de nok var så opptatt av sin egen fremgang at de var "blinde" for andres reaksjon på praten. Men dette er jo så nær familie at det burde gå greit å fortelle din søster at du blir ukomfortabel av vektprat, og spørre om det er et tema som det kan styres unna i sosiale lag. Er hun normalt "oppegående" så vil hun nok ha forståelse for det.
Chriistiinee Skrevet 20. mai 2016 #12 Skrevet 20. mai 2016 49 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvorfor i all verden svarer du i denne tråden da? Leste du i det hel tatt hovedinnlegget? Det virker ikke slik på den første kommentaren du slengte til meg. spurte jeg i HI. Tenker du at det du skriver er hjelpsomt? Da kan jeg fortelle deg at det er det ikke. Dette er ikke konstruktivt i det hele tatt. Om jeg ikke hadde lyst til å gjøre meg selv vondt før jeg skrev innlegget, så har jeg det i hvert fall nå. Tenk deg gjerne om før du svarer på den måten i andre tråder, for det sitter et menneske i den andre enden. Anonymkode: 10ad5...329 Dette var nok litt off-topic, og jeg beklager. Jeg hadde intensjoner om å svare på innlegget ditt, men kom over en kommentar jeg ville svare på og så ballet det på seg. Og jeg skjønner du føler deg såret over å høre det som kan oppfattes som fremsnakk av tynnhet, men jeg fremsnakker det ikke, det er faktisk bare et faktum. Ikke at livet blir noe bedre av å være tynn, men at samfunnet får tynnhet til å virke lettere. Det er også greit å få med seg farene ved slanking, som jeg også nevnte, selv om det ikke har noe med hovedinnlegget å gjøre. Og jeg vet godt at det sitter et menneske i andre enden som kan bli såret, jeg har selv vært det andre menneske. For å svare, som jeg skulle, må jeg si at jeg er enig i at det ikke er noe å snakke om rundt middagsbordet, eller egentlig aldri, men spesielt ikke når man spiser. Det er dessverre lite man får gjort i slike situasjoner, med mindre man vil lage et rabalder ut av det. Og tro meg, jeg har vært der. Folk kommer til å bli sure fordi du ikke "tillater" dem å snakke om det de føler de vil snakke om. Men siden du jobber med saken, kan du kanskje si det? Jeg vet ikke. Tankene forsvinner nok ikke selv om dere skifter samtaleemne.
AnonymBruker Skrevet 20. mai 2016 #13 Skrevet 20. mai 2016 1 time siden, Chriistiinee skrev: Dette var nok litt off-topic, og jeg beklager. Jeg hadde intensjoner om å svare på innlegget ditt, men kom over en kommentar jeg ville svare på og så ballet det på seg. Og jeg skjønner du føler deg såret over å høre det som kan oppfattes som fremsnakk av tynnhet, men jeg fremsnakker det ikke, det er faktisk bare et faktum. Ikke at livet blir noe bedre av å være tynn, men at samfunnet får tynnhet til å virke lettere. Det er også greit å få med seg farene ved slanking, som jeg også nevnte, selv om det ikke har noe med hovedinnlegget å gjøre. Og jeg vet godt at det sitter et menneske i andre enden som kan bli såret, jeg har selv vært det andre menneske. For å svare, som jeg skulle, må jeg si at jeg er enig i at det ikke er noe å snakke om rundt middagsbordet, eller egentlig aldri, men spesielt ikke når man spiser. Det er dessverre lite man får gjort i slike situasjoner, med mindre man vil lage et rabalder ut av det. Og tro meg, jeg har vært der. Folk kommer til å bli sure fordi du ikke "tillater" dem å snakke om det de føler de vil snakke om. Men siden du jobber med saken, kan du kanskje si det? Jeg vet ikke. Tankene forsvinner nok ikke selv om dere skifter samtaleemne. Ingen grunn til å beklage! Kommentaren min over var ikke myntet på deg, men AmbivalentReaction. Tusen takk for forståelsen. Veldig leit å høre at du også har blitt såret. Jeg har vært tynn tidligere, både etter sunn vektnedgang, men også slitt med spiseforstyrrelser og gått opp og ned i vekt pga det. Så det usunne forholdet til mat, trening og kropp, det ligger der latent. @Xavana Ja, det kan nok godt være det. Det underlige var at det var ikke så mye fokus på fremgangen, men bare hvor forferdelig det var å være overvektig.. Skal ta meg en prat med søsteren min. Takk for råd Anonymkode: 10ad5...329
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå