Du som dømmer andre

[AnonymBruker]

Vet ikke om denne er plassert riktig, hva jeg vil med den eller om den vil hjelpe noen at all. Likevel vil jeg at noen skal lese, og kanskje få seg en tankevekker.

 

Til deg som alltid skal kommentere nedlatende kommentarer om andre, le og hviske. Ja, akkurat deg er denne teksten rettet mot. Hun du så i byen i dag, med hette på hodet, helt alene med telefonen i hånden som du virkelig måtte hviske om til venninnene dine – hun har sosial angst, men trosset den for første gang på flere år. Hun med de kraftige lårene som ikke har den (i dine øyne) ”perfekte kroppen” som du og venninnene dine måtte le av – hun har kjempestore komplekser men trosset de likevel for å gå ut. Hun med alle kuttene på kroppen som dere virkelig måtte bemerke til hverandre – hun har en ufattelig vond fortid med vold og trøbbel. Hun jenta som var rar og smilte til deg og gjengen din som dere absolutt måtte gi stykke blikk og være hånfulle ovenfor – hun er jenta som aldri har hatt en eneste venninne, men som er en av de snilleste menneskene du vil finne og ha som venninne.

Poenget er ikke å henge ut dere som oppfører dere på en ugrei måte. Poenget er å gi dere litt større forståelse for ting. Alt er ikke alltid som dere tror. Det finnes utrolig mange mennesker der ute som har en tøff fortid, eller store komplekser for seg selv. Jeg er en av de med tøff fortid, store komplekser for meg selv, angst og depresjon. Jeg er livredd for å gå blant mennesker – spesielt jenter fordi jeg vet hvor slemme vi kan være. Jeg har selv vært en av de ”kule” i gjengen som har ledd, kommentert og vært dømmende. Aldri igjen. Det finnes så utrolig mye vi ikke vet om de vi møter i byen, i butikken, på skolen eller andre steder vi befinner oss. Jeg håper dette kan være en liten tankevekker for alle sammen, og føler du deg truffet av denne teksten håper jeg du tar deg sammen. Vi er alle forskjellige, har opplevd forskjellig og har en historie vi ikke vil fortelle. Likevel skader det ikke å behandle alle rundt deg med respekt, ikke hvisk og le av hverandre. Hva du tenker kan ingen bestemme, men hva du sier høyt er noe du bør vurdere både en og to ganger før du sier det.

 

Ha en fin uke videre, klem

Anonymkode: 4dfdb...4d6

[AnonymBruker]

dytter jeg, så flere ser

Anonymkode: 4dfdb...4d6

[AnonymBruker]

Hva var det som fikk deg til å slutte med å le av andre selv? Var det en gradvis prosess, ble du bare eldre og klokere eller var det en konkret hendelse?

Anonymkode: cffe2...eb6

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva var det som fikk deg til å slutte med å le av andre selv? Var det en gradvis prosess, ble du bare eldre og klokere eller var det en konkret hendelse?

Anonymkode: cffe2...eb6

Jeg var ikke en av de som lo, men jeg var en av de jentene som kunne kommentere ting om andre til venninnene mine. Det som fikk meg til å slutte var at jeg prøvde å sette meg i situasjonen til den det gjelder. Jeg bestemte meg også helt plutselig for å bli et bedre menneske, en bedre venninne og en bedre "ukjent". Jeg vil ikke være en som dømmer andre, eller får noen til å føle seg uvel bevisst!

Anonymkode: 4dfdb...4d6