Er livet alltid like komplisert?

[Elsoo]

Har lenge tenkt at om jeg bare slår meg til ro, har en fast og god jobb og en bra mann så ordner resten av seg selv(mest  ubevisst). Jeg er i 20 årene nå, har det jo bra men har alltid en lengsel etter å komme "videre", altså neste steg for å få være lykkelig i livet. Jeg begynner å tro at livet vil alltid være komplisert, uansett om man får til det man ønsker? Er det sånn at ingen er lykkelige, bare tidvis?

Jeg føler meg rastløs og ikke særlig lykkelig(bare nå og da). Jeg har brukt mye tid på å bli den beste utgaven av meg selv, og på å finne ut hva som er viktig her i livet. Dette har jo hjulpet, men vil ikke kalle meg for lykkelig og skulle ofte ønske livet var enklere. 

Hvordan kan jeg bli lykkeligere og finne roen i livet? Eller vil det alltid være komplisert og kan jeg ikke forvente å være lykkelig annet enn i perioder? Hva gjør du for å være lykkelig?

[KaDust]

Jeg har kommet til et punkt hvor jeg er lykkelig, så det vil ikke alltid være slik. Akkurat hvorfor jeg er lykkelig eller hva det var som fikk meg hit vet jeg ikke. Vet bare at det at jeg fant ut av hva jeg ville karrieremessig har hjulpet utrolig mye, og jo lenger ut jeg kom i utdannelsen jo mer tilfreds har jeg følt meg. Kanskje du trenger mer stabilitet? Siden du sier livet er komplisert.

[AnonymBruker]

Lykkelig? Tror om du spør folk på gata liksom om de er lykkelige, så må nok folk tenke seg godt om, og ofte vil en nok dra på det å finne andre ord som at en har det jo fint, en trives jo i hverdagen, ting går jo greit etc. Ordet lykkelig tror jeg folk flest ikke identifiserer seg med. Men at vi har lykkelige stunder, lykkelige øyeblikk, helt klart.

Tror det er viktig å akseptere nuet, det å alltid strebe etter at alt skal bli så mye bedre i fremtiden er ikke bra. Da går en jo glipp av livet nå!  Ro det ned å nyt livet til enhver tid  

Anonymkode: 19383...f7e

[Gjest Mysticgirl]

Man er jo tidvis lykkelig men ofte kan det jo dukke opp problemer som gjør deg litt ulykkelig. Som hull i taket i hjemmet ditt, økonomiske ting som ikke går så bra, brudd med kjæreste, krangling med bestevennen, stalking fra eksen.

Baksnakking som plager deg, sykdom som ødelegger helsen din, dødsfall som tar hardt på osv.

Livet er ingen dans på roser, men man kan da være lykkelig innimellom da. Eller kanskje hele tiden for de som opplever mye medgang.

Må må bare leve som om denne dagen er den siste og ikke bekymre seg så mye

[Bimle]

Jeg mener at jeg er lykkelig. Jeg elsker mannen min, har fire herlige barn, hus, bil og hund. Likevel er det sånn at jeg har perioder hvor jeg synes alt er blæ! Jeg har perioder med angst og depresjon, jeg synes det er vanskelig å ha det hjemmet jeg ønsker å ha og til tider føler jeg meg som en dårlig mor. 

Man kan være lykkelig uten å være euforisk hele tiden. Mennesket vil alltid strebe etter noe bedre, det er bare sånn vi er skapt. 

Nyt de tingene i livet som gir deg glede og se på resten som en utfordring som kan overkommes. Da tror jeg man får det best. Selv om man til tider har det vanskelig så betyr ikke det at lykken er forbi og at man må skape seg en ny

[Elsoo]

Takk for svar dere jeg er enig i at jeg kan bli flinkere til å leve i nuet, og ikke bare se fremover. Jeg er nok flink til å gjøre nye ting (flytte, begynne i ny jobb, møte nye venner) om det ikke er optimalt der jeg er, og dette fører nok til at livet mitt ikke er så veldig stabilt og komplisert... 

 Men hva gjør at dere fornøyd med livet? Handler det om jobb/selvfølelse/familie/venner/verdier? Opplever dere livet som komplisert?