Kan noen hjelpe meg?

[AnonymBruker]

Jeg har innsett at jeg trenger hjelp. Ikke mye hjelp, men hjelp til å forstå hva som feiler meg og hvordan jeg kan være lykkelig. Akkuratt nå har jeg et konstant tankekjør og jeg stresser som bare det. Det har vært slik veldig lenge og det sliter på meg. Jeg har droppet ut av vgs så jeg har heller ingen framtid. Det forferdelige er det at ingen i familien min vet om dette. De tror at alt er bra og spør om hvordan de kan bestille billetter til vitnemålutdelinga..Hva skjer nå?? Hva gjør jeg?? Det har gått fint sålangt ved rett og slett å lyve å si at jeg går der. Det har likevel vært slitsomt å hele tiden finne et annet sted å være enn på skolen, men men. Men nå kan jeg jo ikke lyve meg unna mer så hva gjør jeg nå, det vet jeg ikke. Jeg blir hivd ut om jeg forteller om dette. Jeg holdt på å droppe ut en gang tidligere og da sa mamma at da var jeg nødt til å flytte ut og. Det vil s at jeg straks er uten sted å bo, jobb, ja egentlig alt. Jeg er lei fordi det finnes ingen så dumme som meg som holder på sånn og har ødelagt alt.

Anonymkode: 278da...d93

[AnonymBruker]

Høres ut som en kjip situasjon.

Hvis du blir kastet ut så går du til nav og ber om sosialhjelp og akutt innkvartering. Så tar du det derfra.

Bare for nysgjerrighetens skyld. Hvor har du gått når du har sagt at du er på skolen?

Anonymkode: ba8be...db7

[Sh999]

Hei! Huff, det var en fucked up situasjon ja! Helt naturelig at man får tankekjør av og ville seg inn i løgner og må hele tiden tenke på å ikke bli avslørt! Og de man skjuler sannheten for blir enda mer såret enn de i utgangspunktet ville vært pga de er blitt løyet til! Sannheten vil alltid komme for en dag, så jeg ville prøvd å forklare din mor hvorfor det ble som det ble og at dette har vært veldig vanskelig for deg! Selv om det blir tøft, er det verre å gå rundt med angst for at sannheten skal komme frem! Og kanskje lage deg en plan på hva du vil gjøre videre? Klem til deg

[AnonymBruker]

Jeg har vært med kjæresten min. Reist fram og tilbake mellom, 2 timers kjørevei.. 

Anonymkode: 278da...d93

[Gjest Hapi]

Det er jo ikke noen krise å droppe ut av vgs. Som en annen skriver har du rett på sosialhjelp om du blir kastet ut også. Er det noe annet du heller vil gjøre? Har foreldrene dine bestemt at du skal gå der? Og hvorfor gikk du der, og hvorfor sluttet du?

[stan]

Har du noen å snakke med utenom familien? Eller et familiemedlem som du kan betro deg til først?

Helsesøster kan uansett være en person å ta kontakt med. Der kan du kobles videre til hjelp av ulike slag.

[AnonymBruker]

Har du selv noen tanker om hva du kunne få som ville hjulpet deg å bli lykkelig?

I tilfellet: https://www.nav.no/no/Person/Flere+tema/Sosiale+tjenester/midlertidig-botilbud-n%C3%B8dsituasjon

Anonymkode: f8734...a35

[AnonymBruker]

Bare fordi du har droppet ut betyr ikke at livet ditt er over. Hva med å ta resterende fag som privatist når du føler deg klar for det? I mellomtiden finne jobb, sted og bo og starte voksenlivet?  Du har rett på samtale med PPT for oppfølging, de kan hjelpe deg med alt sånt.

Anonymkode: 538b3...a1b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Hapi skrev:

Det er jo ikke noen krise å droppe ut av vgs. Som en annen skriver har du rett på sosialhjelp om du blir kastet ut også. Er det noe annet du heller vil gjøre? Har foreldrene dine bestemt at du skal gå der? Og hvorfor gikk du der, og hvorfor sluttet du?

Jeg gikk der fordi jeg ville ha en utdannelse, og fordi at alle andre jeg kjente også startet der. Så etterhvert ble jeg til en person som mange likte å snakke om, jeg har vært veldig interissang for mange. Jeg taklet ikke alt oppmerksomheten og fjernet meg selv. Så har jeg ikke turt å møte opp igjen. De fleste er lei av meg. Jeg er er lei av meg selv også. Bekl. for all syttingen. 

Anonymkode: 278da...d93

[AnonymBruker]

Hvis du droppet ut på grunn av psykososiale forhold så er det faktisk litt hell i uhell.

Du kan gå tilbake senere og fullføre vgs når du er klar for det. Eller som noen andre sa, ta det privatist. Verre hadde det vært om du droppet ut på grunn av faglige vanskeligheter.

Anonymkode: f8734...a35

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bare fordi du har droppet ut betyr ikke at livet ditt er over. Hva med å ta resterende fag som privatist når du føler deg klar for det? I mellomtiden finne jobb, sted og bo og starte voksenlivet?  Du har rett på samtale med PPT for oppfølging, de kan hjelpe deg med alt sånt.

Anonymkode: 538b3...a1b

ts: hva er PPT?

Anonymkode: 278da...d93

[Sh999]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gikk der fordi jeg ville ha en utdannelse, og fordi at alle andre jeg kjente også startet der. Så etterhvert ble jeg til en person som mange likte å snakke om, jeg har vært veldig interissang for mange. Jeg taklet ikke alt oppmerksomheten og fjernet meg selv. Så har jeg ikke turt å møte opp igjen. De fleste er lei av meg. Jeg er er lei av meg selv også. Bekl. for all syttingen. 

Anonymkode: 278da...d93

Hvordan vet du at alle er lei av deg da? Eller kan det være det er bare noe du tror fordi du er lei av deg selv? 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

ts: hva er PPT?

Anonymkode: 278da...d93

Hadde du ikke noe samtale med rådgiver + noen fra ppt når du sluttet? Det måtte jeg ha. Men det er pedagogisk psykologisk tjeneste, de pleier i hvert fall sende deg brev og tilby deg samtale og oppfølging en liten stund etter du har sluttet. Men du kan bare søke på ppt + din by/kommune, og se om du finner noe kontaktinfo. De hjelper bl.a de som ikke fullfører vgs, men "normalt sett" skulle gått der, og hjelper med å komme i gang med andre ting, og altså ikke falle helt utenfor samfunnet. Kan evt. kontakte nav også, men jeg ville begynt med PPT  Eller om du vil klare deg selv er det bare å finne ut hva du vil. Søke jobb, finne ev. sted å bo, søke ny skole til høsten om det var det sosiale som var problemet.. Men dette er også sånt du kan få snakke om med de på PPT. Anbefaler uansett å ha noen utenfor din indre krets å snakke med om dette, som hører på deg og hjelper deg med det du virkelig vil

Anonymkode: 538b3...a1b

[AnonymBruker]

TS: Jeg er litt redd for å bli gjenkjent. Derfor vil jeg ikke si så mye detaljert, men jeg kan si det sånn at jeg har slitti ganske mye psykisk de siste årene. For 1 år siden prøvde jeg å ta livet mitt. Det ble ikke til noe mer enn et forsøk, og jeg var veldig skuffet, jeg ville virkelig dø, og ga bestemte jeg meg for at jeg kunne leve men hvis jeg skulle det skulle jeg ihvertfall ikke ha det noe bra. Kusina mi gikk på en litt rar diett, 5:2 dietten. Jeg gikk på den litt fra før av, og bestemte meg for at den skulle jeg gå på livet ut. Sånn skulle det bare være. Ingen problemer med dette fram til da folk begynte å legge merke til at jeg hadde gått ned mye, og begynte å snakke om det. Så fikk jeg rykte på meg om spiseforstyrrelser osv, og jeg følte meg så missforstått. Folk ble sure på meg virket det som, snakket ikke mye til meg lengre og jeg hørte så mange som snakket om at ja det er bare for oppmerksomhet osv. Og det er ikke sånn jeg ønsker at folk skal se på meg, jeg hater oppmerksomhet. Jeg bare orket ikke alt dette styret, og å være rundt massevis av mennesker som ikke liker deg og ikke  kan fordra deg. Det er ikke snakk om å innbille seg noe.  

Anonymkode: 278da...d93

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde du ikke noe samtale med rådgiver + noen fra ppt når du sluttet? Det måtte jeg ha. Men det er pedagogisk psykologisk tjeneste, de pleier i hvert fall sende deg brev og tilby deg samtale og oppfølging en liten stund etter du har sluttet. Men du kan bare søke på ppt + din by/kommune, og se om du finner noe kontaktinfo. De hjelper bl.a de som ikke fullfører vgs, men "normalt sett" skulle gått der, og hjelper med å komme i gang med andre ting, og altså ikke falle helt utenfor samfunnet. Kan evt. kontakte nav også, men jeg ville begynt med PPT  Eller om du vil klare deg selv er det bare å finne ut hva du vil. Søke jobb, finne ev. sted å bo, søke ny skole til høsten om det var det sosiale som var problemet.. Men dette er også sånt du kan få snakke om med de på PPT. Anbefaler uansett å ha noen utenfor din indre krets å snakke med om dette, som hører på deg og hjelper deg med det du virkelig vil

Anonymkode: 538b3...a1b

TS: Du skjønner at jeg har ikke "droppet ut" sånn ordentlig ved å skrive meg ut, jeg har bare ikke møtt opp slik at jeg ikke for karakterer i noen fag. På den måten sier jeg at jeg har "droppet ut".

Anonymkode: 278da...d93

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

TS: Jeg er litt redd for å bli gjenkjent. Derfor vil jeg ikke si så mye detaljert, men jeg kan si det sånn at jeg har slitti ganske mye psykisk de siste årene. For 1 år siden prøvde jeg å ta livet mitt. Det ble ikke til noe mer enn et forsøk, og jeg var veldig skuffet, jeg ville virkelig dø, og ga bestemte jeg meg for at jeg kunne leve men hvis jeg skulle det skulle jeg ihvertfall ikke ha det noe bra. Kusina mi gikk på en litt rar diett, 5:2 dietten. Jeg gikk på den litt fra før av, og bestemte meg for at den skulle jeg gå på livet ut. Sånn skulle det bare være. Ingen problemer med dette fram til da folk begynte å legge merke til at jeg hadde gått ned mye, og begynte å snakke om det. Så fikk jeg rykte på meg om spiseforstyrrelser osv, og jeg følte meg så missforstått. Folk ble sure på meg virket det som, snakket ikke mye til meg lengre og jeg hørte så mange som snakket om at ja det er bare for oppmerksomhet osv. Og det er ikke sånn jeg ønsker at folk skal se på meg, jeg hater oppmerksomhet. Jeg bare orket ikke alt dette styret, og å være rundt massevis av mennesker som ikke liker deg og ikke  kan fordra deg. Det er ikke snakk om å innbille seg noe.  

Anonymkode: 278da...d93

Veldig leit å høre, jeg skjønner virkelig hvordan det er, var i en veldig lik situasjon selv når jeg sluttet. Du må bare gjøre det du føler er rett for deg, og ikke bekymre deg for forventningene alle andre har. Anbefaler å få time hos psykolog, det tror jeg kan være godt  Ellers må du bare finne ut hva du selv vil. Ønsker du å begynne på ny skole til høsten, jobbe en stund, bli privatist, begynne på nettskole, privatistskole.... Valgmulighetene er uendelige, bare pass på å ta vare på deg selv og gjør det som føles rett for deg. Det er veldig viktig for å klare å bygge seg selv opp igjen. Og tro meg, samme hvor skummelt og kanskje jævlig det føles nå: DET BLIR BEDRE. 100% sant, jeg lover. Samme hvor lite du vil tro på det (jeg husker jeg selv syns folk som sa det var de mest irriterende, og skjønte ingenting), så blir det bra til slutt.  

Anonymkode: 538b3...a1b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

TS: Du skjønner at jeg har ikke "droppet ut" sånn ordentlig ved å skrive meg ut, jeg har bare ikke møtt opp slik at jeg ikke for karakterer i noen fag. På den måten sier jeg at jeg har "droppet ut".

Anonymkode: 278da...d93

Da vil du nok bli "plukka opp" av en rådgiver på skolen, som vil ha en samtale etterhvert. I og med at det nærmer seg ferie kan det hende det ikke blir noe av, og at du kanskje heller får tilbud om samtale fra PPT til høsten om du ikke har skoleplass eller noe da. Men ikke vent så lenge, ta kontakt med enten PPT, helsesøster eller rådgiver på skolen med en gang. Evt. lege for å få henvisning til psykolog. Det er veldig viktig å bare få det gjort med en gang, og ikke la det gå for lenge uten å legge noen plan eller finne litt mer ut av ting. Jo før jo heller, jeg snakker av erfaring  

Anonymkode: 538b3...a1b

[Sh999]

Huff kjære TS! Dette var vondt og lese! Jeg tror nok du trenger hjelp av psykolog! Sånne dype problemer går nok ikke over sånn av seg selv! Tankegangen din er ødeleggende og du trenger og snu den hvis du skjønner? Livet kan by på så mye bra, og en kommer langt på vei med og se positivt på ting og finne små gleder! Har du sett jeg mot meg på NRK? Klem