AnonymBruker Skrevet 15. mai 2016 #1 Skrevet 15. mai 2016 Jeg er ei 17år gammel jente som veldig usikker på hva jeg skal bli. Sykepleierutdanningen høres spennende ut syns jeg. Jeg har et genuint ønske om å hjelpe syke mennesker og få noe positivt inn i sykehus-hverdagen deres. Kusinen min ble innlagt på sykehuset for noen uker siden. Jeg besøkte henne hver dag og ble utrolig overrasket over sykepleiernes jobb.. Kusinen min er 17år gammel og har aldri vært innlagt på sykehus før, i tillegg til at hun var alvorlig syk. INGEN av sykepleierne tok seg tid til å snakke med henne, roe henne ned eller spørre hvordan hun faktisk har det. Det eneste de spurte om var om hun ville ha en tablett... Hun er nå psykisk syk og har angst etter sykehusoppholdet. Så klart finnes det flinke sykepleiere også, og det er hva jeg vil bli! Jeg vil bli en som tar seg tid til pasientene og virkelig ønsker at de skal få det bedre. Selvfølgelig er det jo ofte flere grunner til at sykepleierne ikke gjør det. Kanskje de rett og slett har mangel på engenskaper som empati og omsorg, eller at de kanskje er overarbeidet. Og det er her jeg nøler litt. Det siste jeg vil er å bli en overarbeidet sykepleier som løper rundt i sykehusgangene og at pasientene ikke får det de fortjener. Så, til dere sykepleiere: Hvordan er arbeidsdagen deres? Er det et veldig stressende yrke? Hvilke avdelinger tror dere ikke er fullt så stressende? Fortell gjerne litt om yrket, hva dere liker og ikke liker ved jobben. Hadde dere valgt et annet yrke dersom dere kunne fått valget igjen? Forresten så tar jeg ikke alle under en kam her. Det er utrolig mange sykepleiere som gjør en fantastisk jobb, og jeg tar av meg hatten for dere. Keep up the good work! Anonymkode: 92f8e...784
AnonymBruker Skrevet 15. mai 2016 #2 Skrevet 15. mai 2016 For meg så virker det som om alle sykepleiere angrer på valget sitt. Anonymkode: 4f7fb...c9f 3
AnonymBruker Skrevet 15. mai 2016 #3 Skrevet 15. mai 2016 Jeg angrer IKKE! Kunne aldri jobbet med noe annet. En av de mest givende jobbene som finnes, tror jeg. Anonymkode: dc14f...f15 2
AnonymBruker Skrevet 15. mai 2016 #4 Skrevet 15. mai 2016 Det er sparing i helsevesenet også. Vi har ikke mye tid til å snakke med hver enkelt pasient. Så det kan hende du bare ender opp utbrent og med kronisk dårlig samvittighet som sykepleier.. Anonymkode: d68ec...32d
rebella81 Skrevet 15. mai 2016 #5 Skrevet 15. mai 2016 Det er helt klart et givende og flott yrke. Jeg trives godt med det jeg gjør, og tror også jeg er ganske flink. Baksiden med det hele er definitivt å måtte jobbe høytidene. Det er rett og slett pyton, og jeg føler det ødelegger så vanvittig mye. Jada, jeg har kanskje turnusfri 2.-5. januar, men da skal resten av familien på skole og jobb igjen. Jeg har jobba "hele" jula og er helt kake etter det. Aldri noe "gratis" fri som alle andre har, røddag og inneklemtdager og sånn. Hadde nå engang betalinga vært anstendig så hadde det vært en annen sak. Vet jo godt at vi ikke er de eneste som jobber i høytider, men det vi tjener på det samsvarer ikke med den innsatsen vi faktisk legger ned. 133% er en vits. Skal ikke si at jeg direkte angrer, men jeg hadde ikke valgt dette på nytt nei. 1
Version 2.0 Skrevet 17. mai 2016 #6 Skrevet 17. mai 2016 Ja, jeg angrer en del. Er et tungt yrke både fysisk og psykisk, det forventes en hel del og man har svært mye ansvar. På svært mange plasser er det dårlig bemanning og konstante innsparinger, man har så vidt tid til å gå på toalettet. Matpauser kan du i grunnen bare glemme. Om du er ressursperson innen f.eks HMS eller dokumentasjon så kan du bare glemme å gjøre såkalte ekstra arbeidsoppgaver i arbeidstida. Å snakke med pasienter, i det hele tatt å sitte litt ned med de, er så og si ikke-eksisterende. Ikke får man så mye som et kakestykke når det 17.mai eller andre høytider og man selv må jobbe. De har ikke råd. Men de har råd til å løpe på ledermøter flere ganger i uka og spise smørbrød. Merkelig det der. 1
sonush Skrevet 18. mai 2016 #7 Skrevet 18. mai 2016 Angrer ikke (selv etter 14 år), og elsker jobben min. Du vil nok komme borti dem som aldri burde blitt sykepleiere, men jeg kan nesten garantere at de som "ikke tok seg tid til det" gjorde det kun fordi de faktisk ikke hadde tid til mer enn å gi en tablett. Omtrent hver dag reiser vi hjem med dårlig samvittighet fordi det er alltid et eller annet vi burde ha gjort eller tatt oss tid til. Altså tid vi ikke har. 1
AnonymBruker Skrevet 18. mai 2016 #8 Skrevet 18. mai 2016 Jeg angrer pga turnusliv og lønn. Men jeg aner virkelig ikke hva annet jeg kunne blitt. Anonymkode: 2f21b...7d7
AnonymBruker Skrevet 18. mai 2016 #9 Skrevet 18. mai 2016 Jeg har vært sykepleier i to år nå, og jobber med alvorlig syke mennesker på en akuttpost. Ja, vi er overarbeidet, underbemannet, dårlig turnus og har ikke den beste lønnen. Men jeg trives veldig godt i jobben min, og jeg er veldig opptatt av å gi trygghet og omsorg til mennesker som trenger det mest. Når det er sagt så er det ikke alt en sykepleier gjør. Det er veldig mange prosedyrer og logistikkting, medikamenter, dokumentering, tverrfaglige møter ect som skjer igjennom en arbeidsdag som ikke pasienter og pårørende ser. Så ja det er travelt, men angrer jeg? Ikke i det hele tatt. Jeg kan ikke se for meg noe annet jeg heller vil jobbe som. Kanskje jeg bytter til en annen avdeling en gang hvor det er litt mer rolig og man har litt mer tid.. Men det vet jeg ikke enda. Det som er fint med å være sykepleier er at man kan jobbe med så fryktelig mye forskjellig, avhengig av hvor du jobber. Men når det er sagt så har jeg flere sykepleiere på jobben min som ikke gidder å ta seg tid til det lille ekstra. Men det er også hjelpepleiere som er sånn. Virker litt som at de bare "endte opp" som sykepleiere og hjelpepleiere uten å egentlig ha lyst til det. Eller så er det ett eller annet på veien som har gjort dem til slike pleiere. Og sånne som de ønsker jeg aldri å bli. Handler litt om prioriteringer, effektivitet og slikt. Jeg har funnet ut at det er bedre for både meg og pasienten å ta seg god tid til å gi litt ekstra omsorg. Man klarer å være mer effektiv hvis man får bygget tillit til pasienten og pårørende, for da blir det ofte ikke så mye problemer underveis i sykdomsløpet, enn for de som ikke gidder å ta seg bryet. Det er ikke noe å tulle med å være sykepleier. Jeg ønsker at mine pasienter skal få det så godt som mulig mens de er i en krise, og heller tenke tilbake på at de var på en avdeling hvor de fikk god hjelp og ble hørt, istedet for at de sitter igjen med en dårlig følelse når de utskrives. -j24. Anonymkode: 4342e...63f 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå