Noen her som kjenner noen "horders"?

[AnonymBruker]

Mammas eks var en, og jeg har en til i kretsen min som er det. De klarer ikke å kaste ting og har et enormt behov for å handle på butikken når det er tilbud. De fyller opp huset rett og slett. Noen som vet hva årsaken kan være? 

Anonymkode: 8badb...977

[Gjest AryaKillie]

Årsaken er rett og slett at de har et tomrom inni seg som må fylles. Dette kan begynne som en sorg over å ha mistet noen/noe og utvikle seg til en mani.

[AnonymBruker]

Angst. Hamstringen holder angsten unna, men jo mer de unngår det ubehagelige, jo verre blir hamstringen. 

Anonymkode: d5fe5...4e6

[Tekopper]

I amerikanske diagnoseverktøy for psykiske lidelser (DSM 5) regner det både som sin egen lidelse og som en mulig bivirkning av OCD. I det jeg har lest av forskning sies det at behandlingsformer som behandler det både som OCD og som en angstlidelse er mest effektivt. 

Jeg har bodd med en person som hadde denne lidelsen en stund, noe som var utrolig slitsomt. Hun var så redd for å kaste noe som kunne være viktig, at flere rom I huset ble fylt opp av rot og ble ubrukelig. Det er vanlig at folk med lidelsen tillegger objekter følelser (tenk så trist sofaen blir om jeg kaster den...) og at de bruker utrolig mye tid på å flytte rundt på objektene sine uten at de egentlig rydder.

[Gjest O.G.]

Jeg hjalp en dame med hoarderinstinkt å flytte en gang. Det var serier med bøker som hun ikke hadde lest, klær hun ikke hadde brukt og hun ble helt snål da broren foreslo å selge det på Finn.

[skje]

6 minutter siden, Tekopper skrev:

Det er vanlig at folk med lidelsen tillegger objekter følelser (tenk så trist sofaen blir om jeg kaster den...) og at de bruker utrolig mye tid på å flytte rundt på objektene sine uten at de egentlig rydder.

Sånne tendenser har jeg.  "Stakkars koppene bakerst i skapet som aldri blir brukt." Får håpe jeg ikke utvikler angst eller OCD, da. På noen melposer står det "takk for at du valgte meg". Det gir et stikk av dårlig samvittighet for de posene jeg ikke kjøpte. 

Men det er kanskje ikke sykelig så lenge jeg kaster melposen når den er tom? 

[Tekopper]

10 minutter siden, skje skrev:

Sånne tendenser har jeg.  "Stakkars koppene bakerst i skapet som aldri blir brukt." Får håpe jeg ikke utvikler angst eller OCD, da. På noen melposer står det "takk for at du valgte meg". Det gir et stikk av dårlig samvittighet for de posene jeg ikke kjøpte. 

Men det er kanskje ikke sykelig så lenge jeg kaster melposen når den er tom? 

Eller om du begynner å kjøpe dobbelt så mye mel som du trenger fordi melposene ikke skal bli lei seg...

Anekdoter tilsier at traumer kan føres til at latente slike problemer manifesterer seg. Så vet du at du har slike tendenser Bør du unngå trøsteshopping 

[AnonymBruker]

Har en venninne som har en mor som er slik. Hun tror jeg begynte som en uskyldig nostalgiker som likte å omgi seg med ting og samtidig hadde lav terskel for å si at "det er kjekt å ha, den kjøper jeg", men gjennom årene har det bare blitt verre og verre, dessverre. I starten tror jeg det var mest boder og lite brukte rom det gikk utover, mens resten av huset så okey ut (kanskje takket være at venninna mi og søsteren bodde hjemme og tok i for at huset skulle være representabelt), men nå har det visst gått over stokk og stein etter at de flyttet ut. Rommene deres ble fylt av saker og etter hvert også stue og oppholdsrom. Nå tror jeg ikke de besøker foreldrene lengre fordi det ikke er plass.

Jeg tror det er veldig sårt for "pårørende". Min venninne har prøvd å hjelpe, men jo mer de prøver å rydde ut desto mer stresset blir moren noe som igjen har utløst perioder med ekstrem samletvang.

Anonymkode: 3a55f...1b5

[skje]

8 minutter siden, Tekopper skrev:

Eller om du begynner å kjøpe dobbelt så mye mel som du trenger fordi melposene ikke skal bli lei seg...

Anekdoter tilsier at traumer kan føres til at latente slike problemer manifesterer seg. Så vet du at du har slike tendenser Bør du unngå trøsteshopping 

Notert. 

[Algecira]

Kjenner et kjærestepar som er det! 

Dama har OCD. De har 2 katter, og da kjæresten min passet de for dem mens de var på ferie,

ble vi ganske sjokkerte.De hadde mye rot fra før men nå var det like ille.

Kun fordi hun er en gammel vennine av samboeren min at vi ikke ringte dyrevernet.

Den ene katten var vi redd for kunne komme til å bli klemt i hjel blandt skrotet der inne..

Katter vandrer jo overalt, den er ganske var for mennesker og.

Heldigvis dukket den opp igjen.

Kjæresten til dama er et skikkelig rotehue, så han hjelper henne jo heller ikke med å vaske.

Huff at det går ann..