Felleseige og konkurs.

[Gjest Anonymous]

Vi er et gift par som har felleseige.Har vert gift i 15 år.Mannen min vil si opp jobben sin og starte egen næring.Hvis han en gang skulle gå konkurs,kan kreditorene da kreve penger som jeg har på min bankkonto?Jeg har gamle foreldre som jeg en gang skal arve.De har hytte,hus osv.Hvis mannen min går konkurs,kan kreditorene da kreve min arv,når dagen kommer at jeg arver?Hvis jeg får penger igjen på skatten og han må betale,kan kommunen da ta mine penger for å dekke hans gjeld?Hadde vert fint om noen kunne svare meg på dette.

[Ella]

Jeg mener at dersom du får igjen på skatt, og han må betale, så mener jeg at dette kan trekkes hos deg. Når det gjelder din arv og hans eventuelle gjeld, så tror jeg dere skal kontakte en advokat som kan hjelpe dere med å gjøre dette riktig til fordel for deg. En advokat koster generelt ikke så mye når det gjelder slike ting.

Dette er vel noe Poirot kan svare på?

Hilsen Ella som egentlig ikke kan så mye om dette

[diddi]

Han kreditorer kan ta det som er hans. Selv om dere har felleseie så er en del ditt og en del hans. Dersom huset står på dere begge kan de ta pant i hans andel.

Det kan de også selv om det bare skulle stå på deg. Da må du ha tinglyst et særeie på huset for å kunne holde det unna hans kreditorer.

De kan ikke ta din arv. Men da må du kunne bevise at dette er ditt. Dersom du betaler ned deres felles banklån er dette vanskelig. Og enda verre er det å prøve å ordne opp i slikt ved å avtale særeie når han firma er i nedoverbakke. Alt bør ordnes i gode tider, og helst før han går i gang med noe slikt. Det greieste er et særeie. "Luringene" har alt på særeie på kona. Men da har de jo "driti på draget" ved en skilsmisse.

[Gjest Kaffegjesten]

Ikke for å skremme, men.........Jeg har en venn. Han skulle starte firma for seg selv og ordnet slik at "hus og hytte" ble satt på kona som særeie. Årsaken var jo at hvis han gikk konkurs skulle ikke futen og andre kreditorer ta det viktigste de eide. Det gikk bra en stund. En dag han kom hjem lå separasjonspapirer på bordet. Han ble en smule overrasket, for ikke si knust. Det var jo ikke dette han drømte om. Det endte opp med at hun overtok hjemmet deres, hytta og bilen, det var jo hennes særeie. Han fikk faktisk ikke noe - og det sliter han med enda. De hadde relativt voksne barn - og de var så våkne at det satte ikke særlig pris på det deres mor gjorde. De sårene er neppe grodd enda slev om det er nå ganske mange år siden dette skjedde.

Må vel innrømme at dette er det mest ekstreme eksempelet jeg kunne komme på, men slikt skjer. Har også venner hvor slikt slett ikke har skjedd, men det har styrker forholdet. Bare for å ha noe å tenke på. I en annen tråd jeg svarte på her var det noen som snakket om MØKKAMENN. Jeg vet ikke jeg, de finnes i begge leire - kvinner og menn og overalt.