Å finne en moden mann

[AnonymBruker]

Den 10.5.2016 at 21.27, AnonymBruker skrev:

Håper jeg ikke fremstår som bitter og legger all skylden på menn, men etter 2 års fartstid som aktiv dater begynner jeg å gi litt opp. Jeg er 27 år, men føler meg nok litt eldre. Var ferdig med master som 23-åring og gikk inn i en jobb hvor jeg etter hvert har fått mye ansvar. Kvinnedominert yrke, så aldri møtt menn på jobb, og dermed brukt nettdating nå i et år. 

De jeg har datet er 8 menn mellom 25-33 år, og ca halvparten har jeg avvist, ca halvparten har avvist meg. De som har avvist meg har stort sett gjort det gjennom å slutte å ta kontakt (ghosting). Med alle unntatt 1 syns jeg det var helt okei da det ikke var noe særlig kjemi. 
Han jeg datet lengst (4 mnd), sendte melding, men personlig syns jeg det var feigt etter 4 mnd hvor vi var på vei til å bli kjærester. Ringte han opp for å få litt bedre svar, som han egentlig ikke gav meg, men da skjønte jeg uansett at jeg ikke var så interessert når han avsluttet med en vag melding.

En fellesnevner for mennene er at jeg ofte har følt de ikke helt "vet hvem de er". En skikkelig klisjé, men det er noe jeg selv føler jeg har visst en stund. Noen av dem har ikke vært ferdig med studier, som er helt greit, men de har heller ikke helt visst hva de vil gjøre etterpå, noe jeg personlig mener man burde ha reflektert mer over når man nærmer seg 30. De har ikke likt å snakke om følelser, og har fremstått som ganske kalde til tider, fordi de ikke vil være sårbare. Et par av dem hadde jeg gode samtaler med da det var avsluttet, for da var det vel ingenting å tape. 

Dette ble kanskje litt rotete. Men nå begynner jeg å lure litt på hvordan jeg kan date litt andre menn. Er ikke akkurat lett å vite hva de "har på plass". For å understreke, jeg mener ikke leilighet og materielle ting. Jeg mener at de er trygge på seg selv, tør å vise at de vil ha meg i en usikker startfase og kan snakke åpent. Jeg har en bred smak utseendemessig og går ikke etter de aller kjekkeste, men erfaringsmessig har en del menn dårlig selvtillit hvis de ikke er så attraktive, og det er heller ikke noe jeg ønsker. Er det ting som er lurt å spørre om før man møtes?

Anonymkode: 806b6...4f4

Hva slags type menn liker du ? introverte eller ekstroverte ? hvor moden man faktisk er reflekterer jo litt tilbake på livssituasjonen man befinner seg i når man er 30år +.   Dårlig økonomi hvor man f.eks leier en kjeller leilighet\hybel i den alderen sier jo ganske mye om kjernen inni personen. Det er som regel et resultat av veldig mange dårlige avgjørelser på veien hva veivalg og økonomisk sans angår. Da har man igrunnen ikke kommet seg så mye lengre på veien enn en 20-22åring som lever studentlivet. 

Så er litt uenig i konklusjonen din om at du ikke mener leilighet og materielle ting at er på plass. Det virker som du har disse tingene på plass selv, og da blir det feil å sikte nedover mot personer som ikke har samme standard. Dere vil nok ikke engang ha samme ordforrådet. 

For min del som mann på 30+år så har jeg litt av samme problemet. De fleste kvinnfolk har flere unger fra tidligere forhold og mye unødvendig bagasje grunnet mange dumme valg og prioriteringer. Så merker jeg at modningsnivået deres ikke egentlig har steget i nevneverdig grad. Selv har jeg ingen barn pga jeg mener at det er mer forsvarlig å få unger i 30årene (først da mener man noe med det som regel). Samt at man har en etablert livssituasjon og økonomi i bunn.

Hvordan merker du at mennene har dårlig selvtillit ? klager de på hvor tykke og utrente og\eller lave de er ?
Har de gjort noen forsøk på å sette seg noen utviklingsmål og forsøke oppnåelsen av disse ? eller skinner det igjennom at selvinnsikten stort sett fraværende?  Isåfall er vi tilbake til mismatchen med standarden din og deres.

Det handler vel om hvilke ting du bør være observant på å observere i tidlig fase ? 

 

Anonymkode: 596ff...1e3

[AnonymBruker]

Den May 11, 2016 at 17.28, AnonymBruker skrev:

Sorry at jeg sier det, men du gir inntrykk av å være en tryhard som tenker for mye. Gir meg high maintenance vibber. Hvorfor skal en mann investere så mye i deg, når du praktisk talt kun kan tilby sex, som en kompis ikke kan tilby?

Så nevner du ingenting om utseendet ditt. Mange menn veier opp hva de får og så ser de på hva de må gi for å få det. Dette skjer som et instinkt og magefølelse. Mye mulig du ikke et attraktiv nok for at de gidder ta ting videre.

Hittil har du bare nevnt ting som trygghet, stabilitet og fremtidsplaner. Dette er jo ikke akkurat noe menn vil gi fra seg med en gang. Men aller mest tror jeg du skremmer de bort når de får følelsen av at du et besatt av dette.

Anonymkode: 1b908...e10

Hvorfor er jeg high maintenance fordi jeg reflekterer over de mennene jeg dater og det som ikke funker? Selvfølgelig har jeg mer å tilby enn sex, herregud. Jeg gidder bare ikke skrive side opp og ned om at jeg har en god utdanning, en bra jobb og er attraktiv. Jeg har ingen problemer med å få kjekke menn. Men de mennene som søker seg mot meg er ofte yngre (jeg ser yngre ut) og veldig ofte studenter. Den fasen av livet er jeg ferdig med. Selvsagt avviser jeg ikke menn kontant hvis de fortsatt studerer, men det har til nå ikke fungert. 

Anonymkode: 806b6...4f4

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva slags type menn liker du ? introverte eller ekstroverte ? hvor moden man faktisk er reflekterer jo litt tilbake på livssituasjonen man befinner seg i når man er 30år +.   Dårlig økonomi hvor man f.eks leier en kjeller leilighet\hybel i den alderen sier jo ganske mye om kjernen inni personen. Det er som regel et resultat av veldig mange dårlige avgjørelser på veien hva veivalg og økonomisk sans angår. Da har man igrunnen ikke kommet seg så mye lengre på veien enn en 20-22åring som lever studentlivet. 

Så er litt uenig i konklusjonen din om at du ikke mener leilighet og materielle ting at er på plass. Det virker som du har disse tingene på plass selv, og da blir det feil å sikte nedover mot personer som ikke har samme standard. Dere vil nok ikke engang ha samme ordforrådet. 

For min del som mann på 30+år så har jeg litt av samme problemet. De fleste kvinnfolk har flere unger fra tidligere forhold og mye unødvendig bagasje grunnet mange dumme valg og prioriteringer. Så merker jeg at modningsnivået deres ikke egentlig har steget i nevneverdig grad. Selv har jeg ingen barn pga jeg mener at det er mer forsvarlig å få unger i 30årene (først da mener man noe med det som regel). Samt at man har en etablert livssituasjon og økonomi i bunn.

Hvordan merker du at mennene har dårlig selvtillit ? klager de på hvor tykke og utrente og\eller lave de er ?
Har de gjort noen forsøk på å sette seg noen utviklingsmål og forsøke oppnåelsen av disse ? eller skinner det igjennom at selvinnsikten stort sett fraværende?  Isåfall er vi tilbake til mismatchen med standarden din og deres.

Det handler vel om hvilke ting du bør være observant på å observere i tidlig fase ? 

Anonymkode: 596ff...1e3

Jeg har datet mest introverte menn, men det er kanskje noe jeg burde søke meg litt vekk fra. Er glad i å møte nye mennesker og er mye ute, så en mann som er hjemmekjær og helst vil være hjemme 6 av 7 kvelder er kanskje ikke en optimal match. 

Når det gjelder det materielle så har jeg f. eks ikke leilighet enda. Jeg har leid og tatt permisjon fra jobben for å reise, og jeg har ikke hatt så mye sparepenger pga av dette. Nå har boligmarkedet vært så usikkert at jeg har sittet på gjerdet en stund, men jeg skal nok kjøpe om ikke så lenge. Jeg har derimot forståelse for at man i en by som Oslo ikke alltid har økonomi til å kjøpe bolig alene, selv om man er i jobb. Noen har jo også vært utenlands og kanskje ikke helt visst hvor de skal slå seg ned. Er ikke nødvendigvis et tegn på umodenet, mener jeg.

Videre så har flere av mennene vært åpne om dårlig selvitillit. Han ene slet med ganske kraftig sosial angst, og selv om jeg prøvde å vise forståelse, så fikk jeg mest en følelse av at jeg var en person som måtte passe på at han hadde det bra, og også ta alt initativ til fysisk kontakt. Jeg prøvde å snakke med han om hva han gjorde for å bedre angsten, han nektet f.eks å gå til psykolog, og han var lite interessert i å prøve nye ting/steder/møte nye folk. Ganske kræsj for min del. 

En annen ting. Nå høres det ut som jeg mener at alle menn er umodne og ingen er bra nok for meg. Det mener jeg ikke. Jeg mener at jeg tar feil valg når jeg dater og jeg prøver å endre på hvilke menn jeg treffer. Som nevnt ser jeg dessverre yngre ut enn jeg er, og jeg opplever ikke alltid mye respons fra menn på 33+. 

Anonymkode: 806b6...4f4

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har datet mest introverte menn, men det er kanskje noe jeg burde søke meg litt vekk fra. Er glad i å møte nye mennesker og er mye ute, så en mann som er hjemmekjær og helst vil være hjemme 6 av 7 kvelder er kanskje ikke en optimal match. 

Når det gjelder det materielle så har jeg f. eks ikke leilighet enda. Jeg har leid og tatt permisjon fra jobben for å reise, og jeg har ikke hatt så mye sparepenger pga av dette. Nå har boligmarkedet vært så usikkert at jeg har sittet på gjerdet en stund, men jeg skal nok kjøpe om ikke så lenge. Jeg har derimot forståelse for at man i en by som Oslo ikke alltid har økonomi til å kjøpe bolig alene, selv om man er i jobb. Noen har jo også vært utenlands og kanskje ikke helt visst hvor de skal slå seg ned. Er ikke nødvendigvis et tegn på umodenet, mener jeg.

Videre så har flere av mennene vært åpne om dårlig selvitillit. Han ene slet med ganske kraftig sosial angst, og selv om jeg prøvde å vise forståelse, så fikk jeg mest en følelse av at jeg var en person som måtte passe på at han hadde det bra, og også ta alt initativ til fysisk kontakt. Jeg prøvde å snakke med han om hva han gjorde for å bedre angsten, han nektet f.eks å gå til psykolog, og han var lite interessert i å prøve nye ting/steder/møte nye folk. Ganske kræsj for min del. 

En annen ting. Nå høres det ut som jeg mener at alle menn er umodne og ingen er bra nok for meg. Det mener jeg ikke. Jeg mener at jeg tar feil valg når jeg dater og jeg prøver å endre på hvilke menn jeg treffer. Som nevnt ser jeg dessverre yngre ut enn jeg er, og jeg opplever ikke alltid mye respons fra menn på 33+. 

Anonymkode: 806b6...4f4

Du har noen år til før du er 30år - samt at det er ikke lett å komme seg inn på boligmarkedet i Oslo om man skal sikte litt friskt.

Om de ikke helt vet hvor og hvordan enda så er det mest et tegn på de ikke helt vet hvem de er selv enda. At de ikke er trygge på hva de er gode på og ikke selv. 

At de er lite interesserte i å jobbe med sine problemer tyder jo bare på at de ikke har ambisjoner i det hele tatt. 
Alle har personlige problemer - hvis man ikke setter noen utviklingsmål for å bli bedre til å f.eks sosialisere og møte nye mennesker, så reflekterer det jo igjen på egen livssituasjon. Det sier litt om hvorfor man er der man er idag.
Man har rett og slett ikke giddet å jobbe med seg selv får å ta tak i problemene. Man har dermed akseptert de begrensningene det setter for en selv fordi man har denne sosial angst for eksempel.  

Den eneste måten å få bedre selvtillit på, er å ta tak i problemene og få en følelse av mestring. For oppi det hele så alle naturlig gode til andre ting. Men man kommer ikke så langt som til å vise det pga man ikke er villig til å ta tak i og bli bedre på egne problemer først og fremst som sagt. 

Nei det høres ikke slik ut - alle vil uansett tolke et slikt innlegg ulikt og ofte mer negativt enn slik det fremkommer grunnet alder, modenhet, IQ osv...

Når du sier du har datet aktivt i 2år - hvem av partene har tatt initiativet, er det du som har tatt første steget eller hvordan har det foregått helt ærlig?  og på hvilke arenaer. 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 596ff...1e3

[AnonymBruker]

Hei TS! Jeg er litt eldre enn deg, men var i akkurat samme situasjon for et par år siden. Vet ikke om jeg sitter på fasiten (tror nok ikke at jeg gjør det), men jeg fikk en gang gode råd fra en kompis som funket ganske bra for meg:

- Let litt utenfor bykjernen. Skrur du på tinder på Løkka er sjansen stor for at du møter på en fyr som er mer ute etter en å ligge med i nær fremtid enn en å etablere seg med (ikke at det ikke finnes slike menn på Løkka, altså. Det er bare det at et stort flertall ikke har den livsstilen som du beskriver at du ønsker, og at du derfor må pålegge deg mer leting). Selv møtte jeg min "utkårede" etter at jeg begynte å jobbe utenfor byen og brukte pendletiden på toget på Tinder - fikk plutselig et helt annet utvalg enn de i byen.

- Unngå intens dating i starten. Dette funker for mange, men for meg var det i startfasen av datingen at mye gikk galt. Hadde mange fine førstedates, men det ble raskt litt krampaktig å skulle begynne å oppføre seg som et "par" helt fra dag 1 og prøve å følge opp med meldinger og romantiske 2. 3. og 4. dates. Det endre som regel i at enten jeg eller fyren fikk hetta, rett og slett fordi det ble too much too soon. Prøv å legge opp til aktiviteter som ikke er så typisk for date/par. Prøv f.eks. å kombinere dates med andre aktiviteter du skal på typ "vi er en gjeng som skal på quiz, heng deg gjerne med". Selv om du egentlig leter etter en livsparner, så er det vanskelig å starte som livspartnere fra dag 1. Selvfølgelig er det jo gøy å flørte masse i starten hvis det føles riktig, men prøv å legge til rette for at det skal skje på en "avslappet" måte, og ikke fordi dere blir presset av omstendighetene.

Anonymkode: c41a9...1c4

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er jeg high maintenance fordi jeg reflekterer over de mennene jeg dater og det som ikke funker? Selvfølgelig har jeg mer å tilby enn sex, herregud. Jeg gidder bare ikke skrive side opp og ned om at jeg har en god utdanning, en bra jobb og er attraktiv. Jeg har ingen problemer med å få kjekke menn. Men de mennene som søker seg mot meg er ofte yngre (jeg ser yngre ut) og veldig ofte studenter. Den fasen av livet er jeg ferdig med. Selvsagt avviser jeg ikke menn kontant hvis de fortsatt studerer, men det har til nå ikke fungert. 

Anonymkode: 806b6...4f4

Du gir meg forpliktelsesvibber bare ut fra hva du skriver og hvordan du beskriver deg selv. Nå har jeg ikke engang møtt deg, men menn lukter dette like lett som at kvinner lukter når menn vil ha sex. Og det er turnoff.

Kun en av de tre tingene du nevnte som du kan tilby er egentlig relevante for menn. Prøv å gjett hvilken. 

Anonymkode: 1b908...e10

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når du sier du har datet aktivt i 2år - hvem av partene har tatt initiativet, er det du som har tatt første steget eller hvordan har det foregått helt ærlig?  og på hvilke arenaer. 

Anonymkode: 596ff...1e3

Takk for et fint svar. Jeg har datet et par stykker jeg kjente fra før - hyggelige, men lite kjemi og de forble bare kompiser. Ellers er det menn fra Tinder. Jeg har den siste tiden tatt initativ raskest til 1. date, men jeg har nok stort sett vært den som er minst frempå med å foreslå nye dates (altså, de kommer meg i forkjøpet, det er ganske tydelig når begge vil på ny date i mine tilfeller). Det er to stykker jeg har truffet i noen måneder, ellers har det vært 1-2-3 dates før vi har avsluttet det. De jeg datet litt lengre var det ganske likt med: vi likte hverandre og var tiltrukket, men det var ikke nok til å bli kjærester. Jeg ble forelsket i han ene og ganske nedfor da han ikke ville mer, men i etterkant er jeg helt enig i at vi ikke hadde nok potensiale til å bli seriøse. 
 

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei TS! Jeg er litt eldre enn deg, men var i akkurat samme situasjon for et par år siden. Vet ikke om jeg sitter på fasiten (tror nok ikke at jeg gjør det), men jeg fikk en gang gode råd fra en kompis som funket ganske bra for meg:

- Let litt utenfor bykjernen. Skrur du på tinder på Løkka er sjansen stor for at du møter på en fyr som er mer ute etter en å ligge med i nær fremtid enn en å etablere seg med (ikke at det ikke finnes slike menn på Løkka, altså. Det er bare det at et stort flertall ikke har den livsstilen som du beskriver at du ønsker, og at du derfor må pålegge deg mer leting). Selv møtte jeg min "utkårede" etter at jeg begynte å jobbe utenfor byen og brukte pendletiden på toget på Tinder - fikk plutselig et helt annet utvalg enn de i byen.

- Unngå intens dating i starten. Dette funker for mange, men for meg var det i startfasen av datingen at mye gikk galt. Hadde mange fine førstedates, men det ble raskt litt krampaktig å skulle begynne å oppføre seg som et "par" helt fra dag 1 og prøve å følge opp med meldinger og romantiske 2. 3. og 4. dates. Det endre som regel i at enten jeg eller fyren fikk hetta, rett og slett fordi det ble too much too soon. Prøv å legge opp til aktiviteter som ikke er så typisk for date/par. Prøv f.eks. å kombinere dates med andre aktiviteter du skal på typ "vi er en gjeng som skal på quiz, heng deg gjerne med". Selv om du egentlig leter etter en livsparner, så er det vanskelig å starte som livspartnere fra dag 1. Selvfølgelig er det jo gøy å flørte masse i starten hvis det føles riktig, men prøv å legge til rette for at det skal skje på en "avslappet" måte, og ikke fordi dere blir presset av omstendighetene.

Anonymkode: c41a9...1c4

Hei! For et nyttig svar, null ironi. Jeg har faktisk aldri tenkt at jeg burde se litt utenfor byen, og det høres lurt ut. Jeg er ganske "urban byjente" av meg, men jeg er fleksibel på å ikke bo i en bygård resten av mitt liv, så det kan helt sikkert være smart å utvide radiusen en del. Pendler faktisk sjæl, så jeg har muligheten. 

Intens dating fungerer ikke så veldig bra - helt enig. Blir så mye press! Jeg har prøvd å legge opp til shuffleboard, minigolf og improteater, med varierende suksess, ellers er det veldig standard "la oss ta en øl og se om vi kanskje kan gifte oss om noen år." Funker å ta med folk man kjenner fra før på quiz og andre ting, men med en man skal møte for aller første gang syns jeg det blir vanskelig. Men skal prøve å lete litt mer etter muligheter for det! 

Anonymkode: 806b6...4f4

[AnonymBruker]

Hvordan har det gått med deg, TS? :-) Funnet drømmemannen?

Anonymkode: c41a9...1c4

[AnonymBruker]

Jeg er moden men sliter med å få en date mangler ikke på selvtilliten ivertfall.

Anonymkode: 8edfe...3d1

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan har det gått med deg, TS? :-) Funnet drømmemannen?

Anonymkode: c41a9...1c4

Ts her! Jeg matchet faktisk med en mann på Tinder 30 km unna Oslo bosatt på et mindre stted, så her klarte jeg plutselig å finne en som virket som en litt annen type enn de jeg har truffet til nå. Vi snakket mye sammen i en ukes tid, og jeg spurte om å møtes. Han hadde ikke tid før om to uker (!) og da mistet jeg litt interessen. Prøvde likevel å holde det varmt, og vi ble enige om en dag. Men noen timer før avlyser han fordi han visstnok har blitt syk. Jeg så den komme, så ble ikke skuffa, men jeg har nå bestemt meg for å slette Tinder. Den har gitt meg en del erfaring og lærdom, men veldig lite glede. Nå skal jeg prøve å finne menn på andre arenaer, hvis noen har forslag til manndominerte hobbyer er jeg lutter øre!

Anonymkode: 806b6...4f4

[Klossmajor]

En mannsdominert sport hvor det er mulig for kvinner å delta uten å trekke ned mennenes nivå er golf.
Min erfaring er at de fleste kvinnene som spiller golf deltar som venninnegjenger med damer litt opp i årene. Det er mangel på kvinner i alderen 18-40. Det er mange flere unge menn enn det er unge kvinner og det er ikke så altfor vanskelig å komme i kontakt med folk.

Endret 5. juni 2016 av Klossmajor

[AnonymBruker]

58 minutter siden, Klossmajor skrev:

En mannsdominert sport hvor det er mulig for kvinner å delta uten å trekke ned mennenes nivå er golf.
Min erfaring er at de fleste kvinnene som spiller golf deltar som venninnegjenger med damer litt opp i årene. Det er mangel på kvinner i alderen 18-40. Det er mange flere unge menn enn det er unge kvinner og det er ikke så altfor vanskelig å komme i kontakt med folk.

Synd det er den sporten jeg absolutt ikke liker. Har prøvd noen ganger, men er virkelig ikke for meg dessverre. Men takk for tips uansett!

Anonymkode: 806b6...4f4

[AnonymBruker]

Erfaringsmessig betyr moden veldig ofte "som meg", uttalt av folk som er ganske streite og lite eksperimentelle selv. 

Anonymkode: 9a79f...fe9

[Gjest 12flo]

Herregud jeg syns det er merkelig at ingen allerede har kommet frem til det mest opplagte svaret? Du oppsøker selvfølgelig grønnsakhyllene og klemmer litt på mennene som befinner seg der. Er de for harde å ta på så er de umodne, er de for bløte så er de overmodne. Du velger de som er passe bløt og passe fast for å finne en som både smaker og lukter godt.

 

Og ja, velg en med god holdvarhet også

 

 

Neida.... Modne menn er gjerne ikke de som er mest brautete og frempå. Litt stille på overflaten og dypere under. Og ingen behov for å jakte. Mener jeg.

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Erfaringsmessig betyr moden veldig ofte "som meg", uttalt av folk som er ganske streite og lite eksperimentelle selv. 

Anonymkode: 9a79f...fe9

Haha, vel. Du kan jo lese HI litt nøyere, jeg har f. eks tatt permisjon fra jobben og reist langt av gårde alene, det er ikke en streit ting å gjøre i mine øyne i alle fall. Ja, jeg har ting på stell og er ganske voksen av meg, men en av de tingene jeg bruker mest tid på er konserter og festivaler. Ser ikke poenget med dømme noen på en nedsettende måte.

3 timer siden, Tris skrev:

Herregud jeg syns det er merkelig at ingen allerede har kommet frem til det mest opplagte svaret? Du oppsøker selvfølgelig grønnsakhyllene og klemmer litt på mennene som befinner seg der. Er de for harde å ta på så er de umodne, er de for bløte så er de overmodne. Du velger de som er passe bløt og passe fast for å finne en som både smaker og lukter godt.

 

Og ja, velg en med god holdvarhet også

 

 

Neida.... Modne menn er gjerne ikke de som er mest brautete og frempå. Litt stille på overflaten og dypere under. Og ingen behov for å jakte. Mener jeg.

Hihi, nå lo jeg. Men du har et godt poeng til slutt der, jeg skal se litt mer etter de som er mindre frempå. Neste helg skal jeg på fest med mange jeg ikke kjenner, da har en sjanse. Har også tenkt å bli litt mer aktiv med å spørre rundt i den sosiale kretsen min, er sikkert noen spleisemuligheter jeg ikke har oppsøkt. Tinder er jeg i alle fall ferdig med for nå!

Anonymkode: 806b6...4f4

[Akcent]

Det er selvsagt vanskelig for meg å vite hvordan du er og fremstår som person når jeg snakker med deg gjennom en dataskjerm. Derfor er det også vanskelig å vurdere hva som kan være problemet i akkurat ditt tilfelle, dvs. om det f.eks. kan være noen av dine personlige egenskaper som skremmer vekk datene dine, eller om du har hatt mye uflaks med hvem du har møtt. Men på generelt grunnlag kan jeg gi noen tips som det kan være lurt å huske på:

- Ikke blås ut med sterke meninger. Det kan få deg til å fremstå som en litt rigid person, som man må "krangle" med hvis man ved uhell skulle si eller gjøre noe på en litt annen måte enn du hadde tenkt, eller dere er litt uenige. Forsøk heller å nevne noe du synes er fint eller positivt med å gjøre sånn eller velge slik. Dette gjelderer uansett om det er snakk om politikk, barneoppdragelse, kakebaking, hudkremer, eller noe helt annet.

- Det er viktig å innse at man ikke først kan skape seg en tilværelse, og så forvente at en partner skal skli rett inn i den, uten konflikter. Noen damer har jeg inntrykk av at omtrent har planlagt livene sine fra start til slutt, dvs. alt fra hvilke yrker de skal ha, til hva slags blomster som skal være i brudebuketten. Og så ser de for seg at de skal finne seg partnere som aksepterer å bli med i planene helt uten å stille betingelser. Og forventningene til hva slags egenskaper partnerne skal ha kan være svært urealistiske. I så fall går man fort på en smell når man går på date, fordi sjansen for å finne en partner som passer så godt inn i planene er omtrent like stor som å vinne i gull-lotto. En bedre strategi vil være å gå på date uten særlige forventninger, egentlig mest for å hilse på et ukjent menneske, og heller prøve å være nysgjerrig på hva slags person han er og hvilke kvaliteter han har. Så kan dere heller planlegge livene deres sammen når dere har vært kjærester en stund.

- Prøv å ikke se etter hvilke kvaliteter han ikke har, og Ikke dropp ham etter første date hvis han er litt klønete. Det viktigste er at han er lærevillig, for de kvalitetene han mangler kan du ofte lære han!  "Trenger du en partner å danse med, så spør han om han vil gå på dansekurs med deg."

- Det å fremstå som litt sjenert behøver ikke være negativt, det kan faktisk virke litt sjarmerende på noen menn. Det kan gi et inntrykk av at du kanskje ikke føler deg helt perfekt, men at du heller ikke forventer at han skal være det. Hvis han i tillegg får positiv respons på en spøk eller litt flørting, så kan det være nok til at han senker skuldrene, og viser deg mer av hvem han egentlig er.

- "Hva kan jeg tilføre deg?" er et bedre utgangspunkt enn "Hva kan du tilby meg?". Det kan hende at daten din ser etter svakhetene dine for å finne ut om han har noe å tilby deg, ikke for å vurdere om du vil være en god nok partner. De beste forholdene bygger gjerne på at man utfyller hverandres mangler. Hvis du ikke ser ut til å mangle noe, føler han kanskje at han ikke er helt den du ser etter.

- Ikke snakk stygt om eks-kjærester. Det er ok å fortelle litt om ditt siste seriøse forhold, dvs. hvor lenge det varte, hvor lenge det er siden, om dere var samboere eller ikke, osv. Og det er helt ok å fortelle hvorfor dere skilte lag, så lenge du kan gjøre det med en setning eller to. Men snakker du nedlatende om eks-kjæresten din, taler det som regel ikke til din fordel. Du kan heller fortelle mer om det når dere har datet eller vært sammen en stund, eller hvis han spør konkret om det.

 

Jeg vet ikke om noe av dette er relevant for deg i det hele tatt, men det er i hvert fall godt ment. Jeg skulle gjerne ha trøstet deg med en god klem, men jeg ønsker deg uansett lykke til videre med datingen. Jeg håper det ordner seg for deg.

[Gjest 12flo]

12 timer siden, Akcent skrev:

Det er selvsagt vanskelig for meg å vite hvordan du er og fremstår som person når jeg snakker med deg gjennom en dataskjerm. Derfor er det også vanskelig å vurdere hva som kan være problemet i akkurat ditt tilfelle, dvs. om det f.eks. kan være noen av dine personlige egenskaper som skremmer vekk datene dine, eller om du har hatt mye uflaks med hvem du har møtt. Men på generelt grunnlag kan jeg gi noen tips som det kan være lurt å huske på:

- Ikke blås ut med sterke meninger. Det kan få deg til å fremstå som en litt rigid person, som man må "krangle" med hvis man ved uhell skulle si eller gjøre noe på en litt annen måte enn du hadde tenkt, eller dere er litt uenige. Forsøk heller å nevne noe du synes er fint eller positivt med å gjøre sånn eller velge slik. Dette gjelderer uansett om det er snakk om politikk, barneoppdragelse, kakebaking, hudkremer, eller noe helt annet.

- Det er viktig å innse at man ikke først kan skape seg en tilværelse, og så forvente at en partner skal skli rett inn i den, uten konflikter. Noen damer har jeg inntrykk av at omtrent har planlagt livene sine fra start til slutt, dvs. alt fra hvilke yrker de skal ha, til hva slags blomster som skal være i brudebuketten. Og så ser de for seg at de skal finne seg partnere som aksepterer å bli med i planene helt uten å stille betingelser. Og forventningene til hva slags egenskaper partnerne skal ha kan være svært urealistiske. I så fall går man fort på en smell når man går på date, fordi sjansen for å finne en partner som passer så godt inn i planene er omtrent like stor som å vinne i gull-lotto. En bedre strategi vil være å gå på date uten særlige forventninger, egentlig mest for å hilse på et ukjent menneske, og heller prøve å være nysgjerrig på hva slags person han er og hvilke kvaliteter han har. Så kan dere heller planlegge livene deres sammen når dere har vært kjærester en stund.

- Prøv å ikke se etter hvilke kvaliteter han ikke har, og Ikke dropp ham etter første date hvis han er litt klønete. Det viktigste er at han er lærevillig, for de kvalitetene han mangler kan du ofte lære han!  "Trenger du en partner å danse med, så spør han om han vil gå på dansekurs med deg."

- Det å fremstå som litt sjenert behøver ikke være negativt, det kan faktisk virke litt sjarmerende på noen menn. Det kan gi et inntrykk av at du kanskje ikke føler deg helt perfekt, men at du heller ikke forventer at han skal være det. Hvis han i tillegg får positiv respons på en spøk eller litt flørting, så kan det være nok til at han senker skuldrene, og viser deg mer av hvem han egentlig er.

- "Hva kan jeg tilføre deg?" er et bedre utgangspunkt enn "Hva kan du tilby meg?". Det kan hende at daten din ser etter svakhetene dine for å finne ut om han har noe å tilby deg, ikke for å vurdere om du vil være en god nok partner. De beste forholdene bygger gjerne på at man utfyller hverandres mangler. Hvis du ikke ser ut til å mangle noe, føler han kanskje at han ikke er helt den du ser etter.

- Ikke snakk stygt om eks-kjærester. Det er ok å fortelle litt om ditt siste seriøse forhold, dvs. hvor lenge det varte, hvor lenge det er siden, om dere var samboere eller ikke, osv. Og det er helt ok å fortelle hvorfor dere skilte lag, så lenge du kan gjøre det med en setning eller to. Men snakker du nedlatende om eks-kjæresten din, taler det som regel ikke til din fordel. Du kan heller fortelle mer om det når dere har datet eller vært sammen en stund, eller hvis han spør konkret om det.

 

Jeg vet ikke om noe av dette er relevant for deg i det hele tatt, men det er i hvert fall godt ment. Jeg skulle gjerne ha trøstet deg med en god klem, men jeg ønsker deg uansett lykke til videre med datingen. Jeg håper det ordner seg for deg.

Dette må være en av de beste innleggene på kg på lang tid. 

[AnonymBruker]

18 timer siden, Akcent skrev:

Det er selvsagt vanskelig for meg å vite hvordan du er og fremstår som person når jeg snakker med deg gjennom en dataskjerm. Derfor er det også vanskelig å vurdere hva som kan være problemet i akkurat ditt tilfelle, dvs. om det f.eks. kan være noen av dine personlige egenskaper som skremmer vekk datene dine, eller om du har hatt mye uflaks med hvem du har møtt. Men på generelt grunnlag kan jeg gi noen tips som det kan være lurt å huske på:

- Ikke blås ut med sterke meninger. Det kan få deg til å fremstå som en litt rigid person, som man må "krangle" med hvis man ved uhell skulle si eller gjøre noe på en litt annen måte enn du hadde tenkt, eller dere er litt uenige. Forsøk heller å nevne noe du synes er fint eller positivt med å gjøre sånn eller velge slik. Dette gjelderer uansett om det er snakk om politikk, barneoppdragelse, kakebaking, hudkremer, eller noe helt annet.

- Det er viktig å innse at man ikke først kan skape seg en tilværelse, og så forvente at en partner skal skli rett inn i den, uten konflikter. Noen damer har jeg inntrykk av at omtrent har planlagt livene sine fra start til slutt, dvs. alt fra hvilke yrker de skal ha, til hva slags blomster som skal være i brudebuketten. Og så ser de for seg at de skal finne seg partnere som aksepterer å bli med i planene helt uten å stille betingelser. Og forventningene til hva slags egenskaper partnerne skal ha kan være svært urealistiske. I så fall går man fort på en smell når man går på date, fordi sjansen for å finne en partner som passer så godt inn i planene er omtrent like stor som å vinne i gull-lotto. En bedre strategi vil være å gå på date uten særlige forventninger, egentlig mest for å hilse på et ukjent menneske, og heller prøve å være nysgjerrig på hva slags person han er og hvilke kvaliteter han har. Så kan dere heller planlegge livene deres sammen når dere har vært kjærester en stund.

- Prøv å ikke se etter hvilke kvaliteter han ikke har, og Ikke dropp ham etter første date hvis han er litt klønete. Det viktigste er at han er lærevillig, for de kvalitetene han mangler kan du ofte lære han!  "Trenger du en partner å danse med, så spør han om han vil gå på dansekurs med deg."

- Det å fremstå som litt sjenert behøver ikke være negativt, det kan faktisk virke litt sjarmerende på noen menn. Det kan gi et inntrykk av at du kanskje ikke føler deg helt perfekt, men at du heller ikke forventer at han skal være det. Hvis han i tillegg får positiv respons på en spøk eller litt flørting, så kan det være nok til at han senker skuldrene, og viser deg mer av hvem han egentlig er.

- "Hva kan jeg tilføre deg?" er et bedre utgangspunkt enn "Hva kan du tilby meg?". Det kan hende at daten din ser etter svakhetene dine for å finne ut om han har noe å tilby deg, ikke for å vurdere om du vil være en god nok partner. De beste forholdene bygger gjerne på at man utfyller hverandres mangler. Hvis du ikke ser ut til å mangle noe, føler han kanskje at han ikke er helt den du ser etter.

- Ikke snakk stygt om eks-kjærester. Det er ok å fortelle litt om ditt siste seriøse forhold, dvs. hvor lenge det varte, hvor lenge det er siden, om dere var samboere eller ikke, osv. Og det er helt ok å fortelle hvorfor dere skilte lag, så lenge du kan gjøre det med en setning eller to. Men snakker du nedlatende om eks-kjæresten din, taler det som regel ikke til din fordel. Du kan heller fortelle mer om det når dere har datet eller vært sammen en stund, eller hvis han spør konkret om det.

 

Jeg vet ikke om noe av dette er relevant for deg i det hele tatt, men det er i hvert fall godt ment. Jeg skulle gjerne ha trøstet deg med en god klem, men jeg ønsker deg uansett lykke til videre med datingen. Jeg håper det ordner seg for deg.

Tusen takk for dette. Jeg har en del sterke meninger, og det kan nok være lurt å dempe dem helt i starten. Men jeg er nok en person som ikke får dette til hvis han sier noe jeg er totalt uenig i og som går i mot mine verdier. Å være uenig er ok, men om han f.eks virker rasistisk eller sier noe nedsettende om kvinner så vil jeg prøve å få en utdypning for å se om jeg kanskje misforstod. Men det sagt så har jeg aldri sittet på en date og hatt en heftig diskusjon. 

Ellers må jeg le litt, for en del av det du nevnte opplevde jeg med han ene jeg datet over noen måneder. Både at jeg ikke følte jeg hadde noen plass i han tilværelse, at han snakket mye om eksene sine og at jeg (og han) ikke helt så hva vi kunne tilføre hverandre. Vi var jo ingen god match når det gikk noen uker, så det var nok en god indikator. 

Nå har jeg forsåvidt ikke følt at jeg har skremt vekk noen, de som ikke ville ha flere dates er jeg ganske sikker på det var manglende kjemi som var grunnen. Jeg tror jeg fremstår som veldig åpen og vennlig, selv om jeg har en del meninger og bein i nesa. Prøver alltid å la han fortelle mye om seg selv, og føler vel heller ofte at jeg ikke klarer å ta nok plass. Vet nesten ikke om jeg bare skal konkludere med at jeg dessverre ikke har en "magisk kjemi" med så veldig mange, eller nok tilgang på passende menn til meg. 

Anonymkode: 806b6...4f4

[AnonymBruker]

Den 12. mai 2016 at 21.43, AnonymBruker skrev:

Jeg har datet mest introverte menn, men det er kanskje noe jeg burde søke meg litt vekk fra. Er glad i å møte nye mennesker og er mye ute, så en mann som er hjemmekjær og helst vil være hjemme 6 av 7 kvelder er kanskje ikke en optimal match. 

Når det gjelder det materielle så har jeg f. eks ikke leilighet enda. Jeg har leid og tatt permisjon fra jobben for å reise, og jeg har ikke hatt så mye sparepenger pga av dette. Nå har boligmarkedet vært så usikkert at jeg har sittet på gjerdet en stund, men jeg skal nok kjøpe om ikke så lenge. Jeg har derimot forståelse for at man i en by som Oslo ikke alltid har økonomi til å kjøpe bolig alene, selv om man er i jobb. Noen har jo også vært utenlands og kanskje ikke helt visst hvor de skal slå seg ned. Er ikke nødvendigvis et tegn på umodenet, mener jeg.

Videre så har flere av mennene vært åpne om dårlig selvitillit. Han ene slet med ganske kraftig sosial angst, og selv om jeg prøvde å vise forståelse, så fikk jeg mest en følelse av at jeg var en person som måtte passe på at han hadde det bra, og også ta alt initativ til fysisk kontakt. Jeg prøvde å snakke med han om hva han gjorde for å bedre angsten, han nektet f.eks å gå til psykolog, og han var lite interessert i å prøve nye ting/steder/møte nye folk. Ganske kræsj for min del. 

En annen ting. Nå høres det ut som jeg mener at alle menn er umodne og ingen er bra nok for meg. Det mener jeg ikke. Jeg mener at jeg tar feil valg når jeg dater og jeg prøver å endre på hvilke menn jeg treffer. Som nevnt ser jeg dessverre yngre ut enn jeg er, og jeg opplever ikke alltid mye respons fra menn på 33+. 

Anonymkode: 806b6...4f4

Jeg tror ikke det at du ser yngre ut er noen hindring. Jeg er 27 og ser ut som jeg er 21-22, jeg dater menn på 35-42. Det er ikke utseendet som hindrer noe. 

 

Anonymkode: 5dbaa...248

[Michonne]

Bare å gi opp. Så noen skrev å finne en ung en og forme en selv. Helt enig