Å finne en moden mann

[AnonymBruker]

Håper jeg ikke fremstår som bitter og legger all skylden på menn, men etter 2 års fartstid som aktiv dater begynner jeg å gi litt opp. Jeg er 27 år, men føler meg nok litt eldre. Var ferdig med master som 23-åring og gikk inn i en jobb hvor jeg etter hvert har fått mye ansvar. Kvinnedominert yrke, så aldri møtt menn på jobb, og dermed brukt nettdating nå i et år. 

De jeg har datet er 8 menn mellom 25-33 år, og ca halvparten har jeg avvist, ca halvparten har avvist meg. De som har avvist meg har stort sett gjort det gjennom å slutte å ta kontakt (ghosting). Med alle unntatt 1 syns jeg det var helt okei da det ikke var noe særlig kjemi. 
Han jeg datet lengst (4 mnd), sendte melding, men personlig syns jeg det var feigt etter 4 mnd hvor vi var på vei til å bli kjærester. Ringte han opp for å få litt bedre svar, som han egentlig ikke gav meg, men da skjønte jeg uansett at jeg ikke var så interessert når han avsluttet med en vag melding.

En fellesnevner for mennene er at jeg ofte har følt de ikke helt "vet hvem de er". En skikkelig klisjé, men det er noe jeg selv føler jeg har visst en stund. Noen av dem har ikke vært ferdig med studier, som er helt greit, men de har heller ikke helt visst hva de vil gjøre etterpå, noe jeg personlig mener man burde ha reflektert mer over når man nærmer seg 30. De har ikke likt å snakke om følelser, og har fremstått som ganske kalde til tider, fordi de ikke vil være sårbare. Et par av dem hadde jeg gode samtaler med da det var avsluttet, for da var det vel ingenting å tape. 

Dette ble kanskje litt rotete. Men nå begynner jeg å lure litt på hvordan jeg kan date litt andre menn. Er ikke akkurat lett å vite hva de "har på plass". For å understreke, jeg mener ikke leilighet og materielle ting. Jeg mener at de er trygge på seg selv, tør å vise at de vil ha meg i en usikker startfase og kan snakke åpent. Jeg har en bred smak utseendemessig og går ikke etter de aller kjekkeste, men erfaringsmessig har en del menn dårlig selvtillit hvis de ikke er så attraktive, og det er heller ikke noe jeg ønsker. Er det ting som er lurt å spørre om før man møtes?

Anonymkode: 806b6...4f4

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Håper jeg ikke fremstår som bitter og legger all skylden på menn, men etter 2 års fartstid som aktiv dater begynner jeg å gi litt opp. Jeg er 27 år, men føler meg nok litt eldre. Var ferdig med master som 23-åring og gikk inn i en jobb hvor jeg etter hvert har fått mye ansvar. Kvinnedominert yrke, så aldri møtt menn på jobb, og dermed brukt nettdating nå i et år. 

De jeg har datet er 8 menn mellom 25-33 år, og ca halvparten har jeg avvist, ca halvparten har avvist meg. De som har avvist meg har stort sett gjort det gjennom å slutte å ta kontakt (ghosting). Med alle unntatt 1 syns jeg det var helt okei da det ikke var noe særlig kjemi. 
Han jeg datet lengst (4 mnd), sendte melding, men personlig syns jeg det var feigt etter 4 mnd hvor vi var på vei til å bli kjærester. Ringte han opp for å få litt bedre svar, som han egentlig ikke gav meg, men da skjønte jeg uansett at jeg ikke var så interessert når han avsluttet med en vag melding.

En fellesnevner for mennene er at jeg ofte har følt de ikke helt "vet hvem de er". En skikkelig klisjé, men det er noe jeg selv føler jeg har visst en stund. Noen av dem har ikke vært ferdig med studier, som er helt greit, men de har heller ikke helt visst hva de vil gjøre etterpå, noe jeg personlig mener man burde ha reflektert mer over når man nærmer seg 30. De har ikke likt å snakke om følelser, og har fremstått som ganske kalde til tider, fordi de ikke vil være sårbare. Et par av dem hadde jeg gode samtaler med da det var avsluttet, for da var det vel ingenting å tape. 

Dette ble kanskje litt rotete. Men nå begynner jeg å lure litt på hvordan jeg kan date litt andre menn. Er ikke akkurat lett å vite hva de "har på plass". For å understreke, jeg mener ikke leilighet og materielle ting. Jeg mener at de er trygge på seg selv, tør å vise at de vil ha meg i en usikker startfase og kan snakke åpent. Jeg har en bred smak utseendemessig og går ikke etter de aller kjekkeste, men erfaringsmessig har en del menn dårlig selvtillit hvis de ikke er så attraktive, og det er heller ikke noe jeg ønsker. Er det ting som er lurt å spørre om før man møtes?

Anonymkode: 806b6...4f4

Kanskje du burde oppsøke andre miljøer? Gå på boklanseringer, høytlesning, jazz konsert, fag seminar litt snevere kulturarrangementer? Det høres litt ut som du er en mye eldre kvinne i en ung kvinnekropp. 8 personer er ikke særlig mange.

Anonymkode: ef890...386

[AnonymBruker]

Enig oppsøk andre miljøer å treffe menn i og vær tydelig og åpen med både seg selv og mot menn om hva du ønsker med ditt liv og ut av en partner. På den måter virker jo du også mer målrettet og moden,  enn en usikker nikkedukke som ikke tør å spørre daten om dype spørsmål eller connecte dypt med han ved å være ærlig og åpen selv og ikke holde tilbake fordi du er redd for å bli avvist. Det funker nemlig bare mot sin hensikt. Ja man må regne med å bli avvist for det kan ikke klaffe med alle, men med å vise selv hvor målretta du er i livet og kjærligheten blir du et større catch slik du synes menn som er målretta blir større catch,  og gjør det tryggere for mannen å tørre å åpne seg helt til deg også ved å være åpen selv,  det er ut av trygghet og dyp relasjon og kommunikasjon at kjærlighet vokser. 

Anonymkode: ab062...132

[Summers]

Har du sjekket omgangskretsen din for å lete etter menn som har kvalitetene du er ute etter?

Annet tips er kanskje å se etter menn som brenner for ting. For du skrev jo at du ønsket menn som visste hva de ville i livet, sånt kan man jo spørre om når man chatter og trenger ikke vente til man har møttes.

[AnonymBruker]

Kan være mange grunner, men det er nok ikke så enkelt som at ingen av de du dater ikke vet hvem de er. Noen gjelder det kanskje, andre har kanskje følt at de ikke får særlig "connection" slik at de heller ikke satser på å vise hvem de virkelig er i starten. Vil si jeg merker ganske fort om det er noe der å bygge videre på eller ikke. Den litt uforklarlige kjemien og forbindelsen som bare "er" der. Er selv mann og vet at jeg kan være veldig tilbakeholden hvis jeg føler det ikke er særlig forbindelse der, og så kan man heller eventuelt se hvordan det utvikler seg. Andre kan kanskje ha følt at du ikke har åpnet deg så mye for dem? 

En annen vanlig grunn for de med viktige tidligere forhold er bagasje, som i noen tilfeller gjør at de vanskeligere åpner seg igjen. Eventuelt er de rett og slett ikke interessert nok. 

Anonymkode: 75da7...c28

[Lee Jones]

Rart. fordi jeg føler kvinner aldri er modne og trygge på seg selv. 

[draug 75]

Jeg greier ikke helt å få inntrykk av hva det er du er ute etter, men hvis jeg forstår deg rett, så er det du er på jakt etter, en voksen mann avklassisk merke, som vet hvor han vil i livet og bruker bl.a. karrieren sin til virkemiddel (ikke mål) for å komme dit, en mann som har skiten sin på stell osv.

Du er klar over at en sånn mann ikke nødvendigvis trenger å framstå som verdens mest interessante og morsomme fyr?

Tilværelsen legger ikke akkurat til rette for at menn skal utvikle seg på det viset heller. Vi har lite igjen for å ordne opp rundt oss. Og vi her få muligheter til å modnes. Og hvis vi gjør det, er incentivene for å inngå forhold desto færre. Hva skal vi med ei kvinne i livet? Det måtte i så fall være at hun hadde noe spesielt å tilføre: seg selv. Vi trenger ikke ei mamma II, hushjelp, noen til å sette oss i gang med husarbeid og slikt. Vi klarer oss sjøl. En annen sak er at vi blir også ganske usynlige. Vi lever våre liv, på arbeid 1/3 av tiden i hverdagene, minst, og bruker ettermiddagene på noe vi er engasjerte i. Helgene på hytta eller på reising. Da jeg var aleine, hvorfor tror du jeg sluttet på f.eks. sukker? Fordi jeg hadde et liv og ikke tid til å holde på med å dulle på plass en profil som dugde. Jeg forstod at blant de andre mannlige brukerne var det noen som hadde tid til å eksperimentere med kvinnepsykologi for å strømlinjeforme profilene sine, jeg for min del hadde et liv, og profilen ble så som så. Så jeg slettet og brukte tida på noe annet

Så hva er konklusjonen?

 Vi finnes. Men vi er heller ikke så veldig på jakt hele tiden. Vi vet vi har noe å tilby, men vi vet ikke om vi har noe igjen for det. Vi er vanskelige å finne fordi vi har lagd oss en tilværelse, ikke stappfull av inngrodde vaner og særheter som stereotypiske gammelungkarer hegner om, men av ting som gir mening. Kvinner møter på en måte sitt eget spill i oss. 

Og så til spørsmålet: hvis du traff en man med sine egne interesser, som gav deg beskjed om hva han hadde tenkt å gjøre den kvelden og den ettermiddagen (i stedet for å spørre om lov), som sa at den konserten, den filmen; ville han se, blir du med. En som kunne styrt på med alt mulig , men som begrenser seg av egen vilje fordi han er i et forhold. En som har meninger om hvordan det skulle se ut hjemme og som kanskje til og med kunne mistenkes for å ville bestemme sjøl hvilken dress han ville ha på seg i bryllupet, en du ikke vil kunne bestemme over sånn som venninnene dine bestemmer over sine menn... Ville du virkelig ha han? 

[AnonymBruker]

TS her. Her var det mange gode svar, takk! Jeg går en del på nevnte arrangementer, men føler det ikke er lagt opp til mingling. Syns det kan være vanskelig å bare si hei til en fremmed i Norge utenom byen, men det er jo noe jeg kan øve meg på. 

Omgangskrets har jeg prøvd, men kjenner såpass få menn godt at det er begrenset mange spleisemuligheter jeg har. 

Jeg føler jeg prøver å spørre om dypere, og dele ting fra mitt liv, men får lite tilbake. Eksempelvis hadde jeg en oppvekst hvor jeg hadde det vanskelig, men jeg har utviklet meg enormt siden ungdomstiden. Dette deler jeg ikke akkurat på 1. date, men det er heller ikke noe jeg tror setter meg i et dårlig lys, tror jeg reflekterer godt over at det har gjort meg til den personen jeg er i dag. Men når jeg spør menn om hvordan de f.eks hadde det på ungdomsskolen/vgs så er svarene korte og gjerne bare "topp, det". Det er jo en tid hvor de aller fleste føler på usikkerhet og har en del opplevelser som kanskje former dem, så jeg vet ikke om de ikke tør å dele med meg, eller om de ikke ønsker å fremstå som noe annet enn et glansbilde. 

Ang Draug75 sitt innlegg: Den første mannen mannen du beskriver høres ut som en mann som trives godt som singel, og ikke nødvendigvis vil ha en partner. Jeg trenger heller ikke en partner for å betale regninger og vaske leiligheten, men jeg ønsker en å dele livet med. Jeg tilbyr ting en mann ikke vil få fra en kompis, uansett hvor fornøyd han er med livet sitt og sine hobbyer.

En mann som vil bestemme mye selv ser jeg ikke helt problemet med. Jeg vil gjerne ha en med et selvstendig liv og meninger, så lenge jeg får ta del i det. Om han derimot aldri spør meg om å gjøre ting sammen eller er interessert i mitt synspunkt, så blir det jo noe annet. Da tillegger han ikke mine meninger eller tanker noen verdi. 

Anonymkode: 806b6...4f4

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Her var det mange gode svar, takk! Jeg går en del på nevnte arrangementer, men føler det ikke er lagt opp til mingling. Syns det kan være vanskelig å bare si hei til en fremmed i Norge utenom byen, men det er jo noe jeg kan øve meg på. 

Omgangskrets har jeg prøvd, men kjenner såpass få menn godt at det er begrenset mange spleisemuligheter jeg har. 

Jeg føler jeg prøver å spørre om dypere, og dele ting fra mitt liv, men får lite tilbake. Eksempelvis hadde jeg en oppvekst hvor jeg hadde det vanskelig, men jeg har utviklet meg enormt siden ungdomstiden. Dette deler jeg ikke akkurat på 1. date, men det er heller ikke noe jeg tror setter meg i et dårlig lys, tror jeg reflekterer godt over at det har gjort meg til den personen jeg er i dag. Men når jeg spør menn om hvordan de f.eks hadde det på ungdomsskolen/vgs så er svarene korte og gjerne bare "topp, det". Det er jo en tid hvor de aller fleste føler på usikkerhet og har en del opplevelser som kanskje former dem, så jeg vet ikke om de ikke tør å dele med meg, eller om de ikke ønsker å fremstå som noe annet enn et glansbilde. 

Ang Draug75 sitt innlegg: Den første mannen mannen du beskriver høres ut som en mann som trives godt som singel, og ikke nødvendigvis vil ha en partner. Jeg trenger heller ikke en partner for å betale regninger og vaske leiligheten, men jeg ønsker en å dele livet med. Jeg tilbyr ting en mann ikke vil få fra en kompis, uansett hvor fornøyd han er med livet sitt og sine hobbyer.

En mann som vil bestemme mye selv ser jeg ikke helt problemet med. Jeg vil gjerne ha en med et selvstendig liv og meninger, så lenge jeg får ta del i det. Om han derimot aldri spør meg om å gjøre ting sammen eller er interessert i mitt synspunkt, så blir det jo noe annet. Da tillegger han ikke mine meninger eller tanker noen verdi. 

Anonymkode: 806b6...4f4

Sorry at jeg sier det, men du gir inntrykk av å være en tryhard som tenker for mye. Gir meg high maintenance vibber. Hvorfor skal en mann investere så mye i deg, når du praktisk talt kun kan tilby sex, som en kompis ikke kan tilby?

Så nevner du ingenting om utseendet ditt. Mange menn veier opp hva de får og så ser de på hva de må gi for å få det. Dette skjer som et instinkt og magefølelse. Mye mulig du ikke et attraktiv nok for at de gidder ta ting videre.

Hittil har du bare nevnt ting som trygghet, stabilitet og fremtidsplaner. Dette er jo ikke akkurat noe menn vil gi fra seg med en gang. Men aller mest tror jeg du skremmer de bort når de får følelsen av at du et besatt av dette.

Anonymkode: 1b908...e10

[Summers]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler jeg prøver å spørre om dypere, og dele ting fra mitt liv, men får lite tilbake. Eksempelvis hadde jeg en oppvekst hvor jeg hadde det vanskelig, men jeg har utviklet meg enormt siden ungdomstiden. Dette deler jeg ikke akkurat på 1. date, men det er heller ikke noe jeg tror setter meg i et dårlig lys, tror jeg reflekterer godt over at det har gjort meg til den personen jeg er i dag. Men når jeg spør menn om hvordan de f.eks hadde det på ungdomsskolen/vgs så er svarene korte og gjerne bare "topp, det". Det er jo en tid hvor de aller fleste føler på usikkerhet og har en del opplevelser som kanskje former dem, så jeg vet ikke om de ikke tør å dele med meg, eller om de ikke ønsker å fremstå som noe annet enn et glansbilde. 


Anonymkode: 806b6...4f4

Jeg har ikke noe spesielt å fortelle fra barndommen. Jeg kan jo fortelle at jeg spilte mye fotball, dataspill, osv, men jeg har ikke noe "dypt" å fortelle. Jeg ble selvsagt formet, men det var jo av positive opplevelser og en fin barndom.   

Selv om det er mange som har hatt det tøft så er det jo også svært mange som ikke har hatt det tøft, i hvert fall ikke så tøft at de tenker mye over det i ettertid. 

Synes ikke målestokken på om man klarer å dele av seg selv er at man må ha opplevd det samme som personen som spør.

Jeg kjenner også mange som har fortalt om negative opplevelser fra ungdomsårene, så tror ikke folk er så opptatt av å fremstille det som om de har hatt en bedre oppvekst enn de hadde.

Endret 11. mai 2016 av Summers

[draug 75]

- Du er inne på noe: trives som singel. Men det trenger ikke å bety at han har stengt døra for forhold. Han bare lever livet ut fra de realiteter som er gjeldende. Og han forstår også at han har litt begrenset innflytelse på å treffe kvinnen i sitt liv (hvis hun finnes) - så han gjør det beste ut av det han har der og da.

Hvis man da ser på menn som litt endimensjonale vesener, bli konklusjonen av at en mann som lever slene og ikke lider nød, fort at han trives som singel og ikke kan ikke kan tenke seg å være i et forhold  Det behøver ikke å være sant.

[Arca]

Mine tanker: 

Det virker som du leter etter noen som kan se deg, og som du kan åpne deg for.

Noen som forstår hva du har opplevd, kanskje fordi de også har opplevd noe slikt.

Noen som har empati og kan få deg til å bli tryggere. Noen å støtte seg på. Trenger dette være partner?

 

Jeg spør siden dette er ikke noe som tilhører en datingfase i mine øyne. Det blir for alvorlig.

Men noe senere kan en partner nok støtte deg her.

Det er ikke alle som er så interesserte i gå dypt inn i vanskelige ting fra fortiden med sin kjære.

Og jeg ville også tenkt over hva du ser for deg at du skal gi partner, sett i at denne ikke har disse nevnte behov.

 

[Teethgrinding]

Hva er egentlig en moden mann? I mine øyne er det en som er i kontroll over seg selv og sin tilværelse. Det er jo sexy med sterke personer, men det er ikke alltid er er de beste partnere. Min erfaring er at jeg elsker sårbarhet. Det skaper nærhet å slippe helt inn. En moden mann kan også tolkes som fort litt for seriøs og kjedelig. Hva med barnslig entusiasme? Skjønn naivitet? Er man så himla voksen og fin på deg hele tiden kan det også bli vel kynisk. Hvis moden er kjedelig bil jeg ha alt annet enn det. Hvis moden er å ikke være gal derimot... Folk flest er jo gale. Spør en psykolog. 

Jeg tror det er viktig å ikke gi opp. Ingen er perfekte, men en søking vil statistisk til slutt bære frem frukter. 

[Gjest noe tilfeldig]

Blæh, finn en ung en og form han som du vil. Mye enklere. 

[Gjest PetterPanne]

5 timer siden, Raven.WritingDesk skrev:

Blæh, finn en ung en og form han som du vil. Mye enklere. 

Og hva får deg til å tro at det å være en mamma for en yngre mann vil gjøre han mer moden?

[Gjest noe tilfeldig]

Et øyeblikk siden, PetterPanne skrev:

Og hva får deg til å tro at det å være en mamma for en yngre mann vil gjøre han mer moden?

Er ikke snakk om å være "mamma" men å gradvis psykisk knekke ned noen også lage dem slik du vil ha dem. Det er som regel det koner gjør, ikke mødre. 

[Gjest PetterPanne]

12 minutter siden, Raven.WritingDesk skrev:

Er ikke snakk om å være "mamma" men å gradvis psykisk knekke ned noen også lage dem slik du vil ha dem. Det er som regel det koner gjør, ikke mødre. 

Da ville jeg heller hatt en "mor". Syns forøvrig rådet ditt om å knekke en person psykisk for egen vinning høres forferdelig ut. Alt for å få en "moden" mann, når en selv er umoden. 

[Gjest noe tilfeldig]

1 time siden, PetterPanne skrev:

Da ville jeg heller hatt en "mor". Syns forøvrig rådet ditt om å knekke en person psykisk for egen vinning høres forferdelig ut. Alt for å få en "moden" mann, når en selv er umoden. 

Pfft! 

[draug 75]

8 timer siden, Raven.WritingDesk skrev:

Blæh, finn en ung en og form han som du vil. Mye enklere. 

Det der er det mange som prøver på. 

[Gjest noe tilfeldig]

20 minutter siden, draug 75 skrev:

Det der er det mange som prøver på. 

- og lykkes!! 😄😁