AnonymBruker Skrevet 9. mai 2016 #1 Skrevet 9. mai 2016 Hei! Jeg er en jente på 18 år som gikk gjennom en psykisk vanskelig tid på vg1, noe som førte til at karakterene mine på da ikke ble så veldig bra. Nå på vg2 har jeg fått stor interesse for psykologiutdanningen. Karakterene mine er ikke på topp, men de er likevel bedre enn i fjor. Siden psykologiutdanningen er nærmest umulig å komme inn på med dårlige karakterer har jeg en slags plan. Planen min går som følger: Gjøre ferdig vgs. (selvsagt) og gjøre så godt jeg kan og få bra karakterer. Deretter gå på folkehøgskole i ett år samtidig som jeg tar opp 2-3 fag fra vg1. Da får jeg utnyttet verdifull tid syns jeg, ettersom jeg da kan lære, holde på med noe som interesserer meg for og forbedre karakterer fra vg1, i tillegg til å få rundt 2 poeng. Så etter folkehøgskole og bedre snitt, gå på årsstudium i psykologi og gjøre så godt jeg kan og få bra karakterer også prøve å komme meg inn på profesjon eller bachelor i psykologi. Problemet mitt: Problemet mitt her er da foreldrene mine, og spesielt min far. Han mener jeg kan klare å komme meg inn på årsstudium i psykologi hvis jeg prøver hardt nok på vg3. Jeg skal ikke slappe av og drite i karakterene mine neste år, jeg skal prøve så godt jeg kan, men jeg tenker at et friår etter vgs. hadde hvert deilig til å kunne tenke litt på fremtiden og hva jeg virkelig vil gjøre. Da tenker jeg at istedenfor friår er det like greit å gå på folkehøgskole for da trenger jeg ikke bekymre meg for karakterer, jeg kan lære og gjøre noe jeg interesserer meg for og jeg mister ikke motivasjon til å studere videre. Dette mener min far er bortkastet. Han mener at jeg burde studere og studere og studere og intet annet. Jeg nevnte for han at jeg vil tenke på å holde på med teater og/eller friluftsliv på folkehøgskole, men dette mente han er barnslig og at studier er viktigere. Det er jeg helt uenig i! Faren min er i grunn bare veldig redd for at jeg skal ende opp som søskenbarnet mitt som er 23 år og bor hjemme hos foreldrene sine fordi han har sluttet å studere to ganger. Så spørsmålet mitt her er da; Skal jeg rett og slett drite i at faren min mener jeg er barnslig og at folkehøgskole er bortkastet? Drite i hva min far mener jeg skal gjøre og ta sjansen? Personlig syns jeg planen min er bra, og jeg er villig til å stå på og prøve hardt, men kanskje jeg er ung og dum og ikke vet bedre? Hva tenker dere andre voksne her på KG? Håper så inderlig på svar, da hjelper dere en jente i en vanskelig og frustrerende tid. Fortell gjerne litt om folkehøgskole, dine opplevelser og erfaringer fra etter vgs. og videre studier, og hva du syns jeg bør gjøre. Jeg er en jente som er glad i dyr og mennesker, jeg er omsorgsfull, bryr meg om andre mer enn jeg bryr meg om meg selv og elsker å være til hjelp. Jeg er villig til å lære og vil gjerne gjøre en positiv forandring for hva/hvem som helst! Anonymkode: 31e14...890 1
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2016 #2 Skrevet 9. mai 2016 Jeg syns planen din høres veldig bra ut. Jeg fikk på folkehøgskole etter videregående selv, og det er det beste valget jeg har tatt. Det var utrolig avslappende å ha det året hvor jeg kun drev med interessene mine, samtidig som det var veldig sosialt. Dessuten motiverte det meg til videre studier. Selv trengte jeg den lille pausen for å kunne yte mitt beste, og tviler på at jeg hadde presert like bra om jeg ikke hadde fått en liten pause. De jeg kjenner på studiet mitt som begynte rett på angrer seg for det. Et par av dem tok en pause midt i studietiden, fordi de var så skoleleie. Det er ikke ofte her i livet vi kan velge et helt år med kun fokus på å kose seg med interessene sine og bygge vennskap, og det er noe jeg syns man bør utnytte. Klart, om man virkelig har lyst til å begynne rett på studier er det ingenting i veien for det. Men ut i fra innlegget ditt virker der som om det er folkehøgskole du har mest lyst til, og da syns jeg du bør gjøre det du vil, ikke det faren din vil. Anonymkode: 55f3f...eff 7
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2016 #3 Skrevet 9. mai 2016 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg syns planen din høres veldig bra ut. Jeg fikk på folkehøgskole etter videregående selv, og det er det beste valget jeg har tatt. Det var utrolig avslappende å ha det året hvor jeg kun drev med interessene mine, samtidig som det var veldig sosialt. Dessuten motiverte det meg til videre studier. Selv trengte jeg den lille pausen for å kunne yte mitt beste, og tviler på at jeg hadde presert like bra om jeg ikke hadde fått en liten pause. De jeg kjenner på studiet mitt som begynte rett på angrer seg for det. Et par av dem tok en pause midt i studietiden, fordi de var så skoleleie. Det er ikke ofte her i livet vi kan velge et helt år med kun fokus på å kose seg med interessene sine og bygge vennskap, og det er noe jeg syns man bør utnytte. Klart, om man virkelig har lyst til å begynne rett på studier er det ingenting i veien for det. Men ut i fra innlegget ditt virker der som om det er folkehøgskole du har mest lyst til, og da syns jeg du bør gjøre det du vil, ikke det faren din vil. Anonymkode: 55f3f...eff Tusen takk for svar! Det betyr veldig mye! Flott å lese at å gå på folkehøgskole er noe du ikke angrer på! Jeg tenkte også på at jeg da kan være sosial samtidig som jeg faktisk gjør noe nyttig. Jeg kjenner på meg selv og kroppen min at jeg ikke takler å gå på årsstudium rett etter vgs. også studere bachelor eller profesjon etterpå. Jeg vil ta meg et år hvor jeg kan slappe av litt og ''finne med selv'', for jeg sliter fortsatt litt psykisk. Kan jeg spørre hvordan det var på høgskolen du gikk på? Var det internat? Hvordan var undervisning, lærere og medelevene? Ts Anonymkode: 31e14...890
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2016 #4 Skrevet 9. mai 2016 Er det vits å studere årsstudium i psykologi først? Har ikke den siste skolen som hadde inntak fra årsstudiet, til profesjonsstudiet, Bergen, gått over til bare inntak via samordna opptak? Anonymkode: 9234d...635 1
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2016 #5 Skrevet 9. mai 2016 Jeg tenker at foreldrene dine har sine meninger om hva som er best for deg, også har du dine meninger om hva som er best for deg. Du kan lytte til foreldrene dine, men noen ganger så må man bare prøve og se hva som skjer. Om ti år så kan du sitte og angre på at du ikke gikk på folkehøyskole, du kan sitte og tenke at det var en jævlig kul tid, eller du kan sitte og angre som faen over du dro fordi at det bare var duster der. Hva vil du? Hva tenker du? Hva har du lyst til? Anonymkode: 6786a...397 1
Sludd Skrevet 9. mai 2016 #6 Skrevet 9. mai 2016 Må bare si at du har en god plan, og at du absolutt burde gå for dette. Et friår kan være godt etter vgs, og du blir kjent med så mange på folkehøgskole, samtidig som du lærer mye og gjerne også får ny motivasjon for studier. Kanskje du også finner enda mer ut av hva du vil etterpå - enten det er at du blir sikker på at du skal gå for psykologi eller om du vil studere noe helt annet. En ting du kan si til faren din er jo også at det kan være lettere å gjennomføre studiene på normert tid når du er ordentlig motivert etter friåret ditt Hvis målet er at du ikke skal droppe ut av studiene, liksom. 4
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2016 #7 Skrevet 9. mai 2016 Synes du har en flott plan. Og synes du er langt mer moden enn din far. Stå på - det er ditt liv og din fremtid! Anonymkode: 73432...389 3
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2016 #8 Skrevet 9. mai 2016 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Er det vits å studere årsstudium i psykologi først? Har ikke den siste skolen som hadde inntak fra årsstudiet, til profesjonsstudiet, Bergen, gått over til bare inntak via samordna opptak? Anonymkode: 9234d...635 Vel ja for meg så. Jeg har langt fra 5 i snitt og kan derfor ikke komme meg inn på bachelor eller profesjon så lett. Derfor tenkte jeg årsstudium kan hjelpe meg med å få meg inn. Det siste du nevner vet jeg ingenting om. Jeg har lest litt rundt og det skal visst være en årsstudium i psykologi i Tromsø. 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Jeg tenker at foreldrene dine har sine meninger om hva som er best for deg, også har du dine meninger om hva som er best for deg. Du kan lytte til foreldrene dine, men noen ganger så må man bare prøve og se hva som skjer. Om ti år så kan du sitte og angre på at du ikke gikk på folkehøyskole, du kan sitte og tenke at det var en jævlig kul tid, eller du kan sitte og angre som faen over du dro fordi at det bare var duster der. Hva vil du? Hva tenker du? Hva har du lyst til? Anonymkode: 6786a...397 Jeg vil gå på folkehøgskolen. Da kan jeg ta et år hvor jeg kan være sosial, lære, holde på med noe jeg er interessert i og ta opp enkelte fag fra vg1. Jeg får da også tid til å tenke over hva jeg virkelig vil studere. Jeg vil bare høre andres mening for å høre hva som er lurest. Jeg er jo fortsatt ung og jeg kan jo ikke mye om hva som skjer etter vgs. Voksne, eldre mennesker har mer erfaring og kan fortelle hva som er lurest og hjelpe meg med å unngå unødvendige problemer. Ts Anonymkode: 31e14...890 3
Torelli Skrevet 9. mai 2016 #9 Skrevet 9. mai 2016 Jeg angrer på at jeg ikke tok meg tid til folkehøyskole, hadde det veldig travel med å starte og bli ferdig med utdannelsen. Flere av mine medstudenter hadde vært på folkehøyskole og alle hadde hatt det så kult! Det eneste er vel at det koster endel? Har du penger eller må foreldrene dine betale? 3
Spiteful Skrevet 9. mai 2016 #10 Skrevet 9. mai 2016 (endret) 2 minutter siden, Torelli skrev: Jeg angrer på at jeg ikke tok meg tid til folkehøyskole, hadde det veldig travel med å starte og bli ferdig med utdannelsen. Flere av mine medstudenter hadde vært på folkehøyskole og alle hadde hatt det så kult! Det eneste er vel at det koster endel? Har du penger eller må foreldrene dine betale? Oida, ante meg ikke at det koster penger. Jeg har jo tenkt å jobbe, men jeg tror mine foreldre er villige til å hjelpe meg med betaling. Koster det mye? Ja søren der røk den anonymiteten... Endret 9. mai 2016 av Spiteful
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2016 #11 Skrevet 9. mai 2016 3 minutter siden, Torelli skrev: Jeg angrer på at jeg ikke tok meg tid til folkehøyskole, hadde det veldig travel med å starte og bli ferdig med utdannelsen. Flere av mine medstudenter hadde vært på folkehøyskole og alle hadde hatt det så kult! Det eneste er vel at det koster endel? Har du penger eller må foreldrene dine betale? Et øyeblikk siden, Spiteful skrev: Oida, ante meg ikke at det koster penger. Jeg har jo tenkt å jobbe, men jeg tror mine foreldre er villige til å hjelpe meg med betaling. Koster det mye? Man har mulighet til å få støtte fra Lånekassen for et folkehøgskoleår. Det er klart, man får et ekstra år med studielån, men for min del var det absolutt verdt det. Jeg tror mange har godt av å komme seg vekk fra foreldrehjemme og prøve seg på egenhånd et år, før de skal begynne å studere og de må få ting til å flytte eller slite med studiene. Anonymkode: b57f8...016 4
Torelli Skrevet 9. mai 2016 #12 Skrevet 9. mai 2016 Et øyeblikk siden, Spiteful skrev: Oida, ante meg ikke at det koster penger. Jeg har jo tenkt å jobbe, men jeg tror mine foreldre er villige til å hjelpe meg med betaling. Koster det mye? Jeg vet ikke hvor mye, har jo ikke vært.. Men tror det avhenger av hvilken linje/retning. Tror min lille kusine betalte ca 60.000,-
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2016 #13 Skrevet 9. mai 2016 Du trenger ikke ta en avgjørelse på dette nå. Fullfør vgs først og fremst. Kanskje du har endret ønske etter vgs. Sett fra et økonomisk perspektiv så er folkehøyskole dyrt i forhold til antall studiepoeng du får. psykologi er etter hva jeg skjønner vanskelig å komme inn på, og det er lite med jobb fordi det er flere med den utdannelsen enn det er jobber. Sett deg ned å se på det økonomiske i det. Det kan hende det er det din far har gjort men ikke forklart godt nok for deg. Hva koster denne utdannelsen deg? folkehøyskole + kostnader til å ta opp fag fra vgs + 3 årig bachler studie + muligens et år der du tar opp fag fra universitetet. Hva koster dette deg vis du ikke får en relevant jobb. Er det fremdeles verd det? Vis svaret er ja, så gjør det og drit i pappaen din! Anonymkode: dbc66...86b 1
Gjest O.G. Skrevet 9. mai 2016 #14 Skrevet 9. mai 2016 Men altså, hvor mye støtte trenger du egentlig? Det er jo ditt liv.
Spiteful Skrevet 9. mai 2016 #15 Skrevet 9. mai 2016 12 minutter siden, AnonymBruker skrev: Du trenger ikke ta en avgjørelse på dette nå. Fullfør vgs først og fremst. Kanskje du har endret ønske etter vgs. Sett fra et økonomisk perspektiv så er folkehøyskole dyrt i forhold til antall studiepoeng du får. psykologi er etter hva jeg skjønner vanskelig å komme inn på, og det er lite med jobb fordi det er flere med den utdannelsen enn det er jobber. Sett deg ned å se på det økonomiske i det. Det kan hende det er det din far har gjort men ikke forklart godt nok for deg. Hva koster denne utdannelsen deg? folkehøyskole + kostnader til å ta opp fag fra vgs + 3 årig bachler studie + muligens et år der du tar opp fag fra universitetet. Hva koster dette deg vis du ikke får en relevant jobb. Er det fremdeles verd det? Vis svaret er ja, så gjør det og drit i pappaen din! Anonymkode: dbc66...86b Alt du skrev der gjorde meg usikker gitt! Takk for info, det er noe å tenke over 11 minutter siden, O.G. skrev: Men altså, hvor mye støtte trenger du egentlig? Det er jo ditt liv. Det er mitt liv, men det er alltid greit å vite at familien er på din side og støtter deg. Det gjør at jeg får en spesiell følelse av å ha gjort det riktige 1
Gjest O.G. Skrevet 9. mai 2016 #16 Skrevet 9. mai 2016 Et øyeblikk siden, Spiteful skrev: Alt du skrev der gjorde meg usikker gitt! Takk for info, det er noe å tenke over Det er mitt liv, men det er alltid greit å vite at familien er på din side og støtter deg. Det gjør at jeg får en spesiell følelse av å ha gjort det riktige Men det trenger du da ikke foreldrenes støtte til, det skal du da vite med deg selv. At du har sånn behov for at de klapper deg på skuldrene angående valg av utdanning viser jo at du selv er usikker på om du har valgt riktig.
Strixvaria Skrevet 9. mai 2016 #17 Skrevet 9. mai 2016 (endret) Det virker som du har tenkt godt gjennom en del ting her, og det er kjempepositivt at du er tidlig ute med å finne en retning du tror du vil like. Jeg har imidlertid noen tankekors. Jeg har jobbet med Privatisteksamener i noen år, og "sånne som deg" i betydningen unge elever (spesielt jenter) som går og tar opp fag for å komme inn på profesjonsstudiet i psykologi har jeg sett for mange av til å telle, og noen kommer igjen i flere år fordi kun 6eren er god nok. For å ta opp et fag du allerede har karakter i koster det 2000 kr. Tar du opp samme faget tre ganger blir det 6000 kr.. Og om du i tillegg må ha undervisning via en av disse privatskolene blir det raskt enda en 0 bakom de tallene. Snittet til både selve profesjonsutdanningen og også til disse årsstudiumene øker hvert eneste år, og nå når Bergen legger ned sin ordning med årsstudium som inngangsport til profesjonsstudiet vil kampen om plass på årsstudiumet i Tromsø bli HØY. Og for å komme inn via årsstudiumsordningen kan du ikke ha èn eneste B på vitnemålet ditt fra det årsstudiumet. Kun A er godt nok, og alle de andre som går på studiet ditt har samme plan som deg, nemlig å komme inn på profesjonsstudiet. Konkurransen er så hard på disse stedene at det går ut over det sosiale miljøet. Det ble laget en liten dokumentar angående årsstudiumet i Bergen for ikke så lenge siden (et par mnd?) hvor det kom frem at studentene saboterer for hverandre på kollokvier, de prater helst ikke sammen eller deler noe som helst studierelatert info i frykt for å gi noen andre et fortrinn på eksamen - det er rett og slett ikke et veldig trivelig studium, og også her er det mange som tar årsstudiumet opp igjen og igjen for å få alle A-ene. Jeg har forståelse for at psykologi er et interessant fag, men for din egen del bør du tenke grundig gjennom hva du egentlig vil jobbe med; hvordan du ser for deg en ideell arbeidsdag, hvilke arbeidsoppgaver denne innebærer, hva slags ansvar du kunne tenke deg å ha, og ikke minst hvor du ser for deg at du er i livet som 30, 40, og 50-åring. Konkurransen for å nå gjennom nåløyet er beinhard og mange av de som begynner på den "stien" der ender opp med å slite psykisk, og de bruker enormt med tid og energi på å ta opp fag både på vgs-nivå og universitetsnivå, til ingen nytte. Og hvis du skulle være så "heldig" å komme inn til slutt så er det 5 år til med slit, konkurranse og beinhard jobbing. Er det en studietid du tror du vil trives med? Jeg sier ikke at du må vite dette allerede nå eller med en gang, men sånne ting er det verdt å reflektere over før man legger ut på et sånt løp. Hvis du liker å jobbe med mennesker og ønsker å være en omsorgsperson er det en rekke andre utdanninger som også kan være aktuelle for deg og som jeg vil anbefale deg å sjekke litt nærmere ut (også mtp. arbeidsmuligheter); mulighetene er enorme. Når det gjelder folkehøyskole bør du være klar over at dette kan bli et ganske dyrt år. Studieavgiften dekker ofte kost og losji på skolen, men ikke nødvendigvis under utflukter og lignende. Dette kan variere mellom skoler og linjer, og det kan være lurt å finne frem til aktuelle folkehøyskoler og sjekke priser og hva som inkluderes. Selv har jeg aldri gått på folkehøyskole og aldri hatt lyst til det, men alle vennene mine som har tatt et sånt år har utvilsomt fått mye bra ut av det. De har fått venner for livet og et veldig annerledes og motiverende skoleår. Flere har også funnet ut hva de vil studere i løpet av dette året - man får jo inspirasjon også fra andre. Du kan få støtte av Lånekassa, men dette er penger som skal betales tilbake en gang, samt at det vil tære på din totale lånemulighet - med Lånekassa kan du maksimalt få støtte i 8 år, og folkehøyskole tar da et år av denne tiden. Samtidig er det nå slik at vi lever bare en gang, og om dette er noe du virkelig har lyst til så er det tross alt bare snakk om 1 år av livet ditt - vi skal jobbe til vi er 70 uansett, så hvorfor ikke benytte anledningen? Endret 9. mai 2016 av Strixvaria 9
AnonymBruker Skrevet 9. mai 2016 #18 Skrevet 9. mai 2016 57 minutter siden, AnonymBruker skrev: Tusen takk for svar! Det betyr veldig mye! Flott å lese at å gå på folkehøgskole er noe du ikke angrer på! Jeg tenkte også på at jeg da kan være sosial samtidig som jeg faktisk gjør noe nyttig. Jeg kjenner på meg selv og kroppen min at jeg ikke takler å gå på årsstudium rett etter vgs. også studere bachelor eller profesjon etterpå. Jeg vil ta meg et år hvor jeg kan slappe av litt og ''finne med selv'', for jeg sliter fortsatt litt psykisk. Kan jeg spørre hvordan det var på høgskolen du gikk på? Var det internat? Hvordan var undervisning, lærere og medelevene? Ts Anonymkode: 31e14...890 Vi hadde internat, ja. På min folkehøgskole var det kun enkeltrom med eget bad, noe jeg syns var veldig deilig. Man er mye oppå andre hele tiden, og da er det greit å kunne trekke seg litt tilbake også. Vi hadde undervisning i linjefaget tre ganger i uka, og valgfagene to. Vi hadde en god del forskjellige valgfag, alt fra friluftsliv til fotografi. Lærerne våre var flinke, og var alle opptatt av å bli kjent med oss. De kom gjerne innom fellesstua eller internatene for å slå av en prat o.l. Vi hadde et veldig godt samhold på skolen, hvor alle fant seg gode venner. Ser noen nevner dette med økonomi, og for meg var det ikke et kjempedyrt år. Men man bør ha litt å gå på. Hos oss var det slik at når skolepengene var betalt hadde vi rundt 300kr igjen, og det er litt lite. Vi fikk jo alt av mat på skolen, men hvis man vil finne på noe utenfor skolen, handle osv var det greit med litt ekstra. Bare å stille flere spørsmål om det er noe annet du lurer på Anonymkode: 55f3f...eff
Gjest uN91s Skrevet 9. mai 2016 #19 Skrevet 9. mai 2016 (endret) Det jeg tror AB mener er at før var det to måter å komme inn på psykologi profesjon. Enten ved å søke med karakterer fra vgs eller ved å ta årsstudium i psykologi og søke basert på karakterene fra dette årsstudiumet. Man måtte ha A-snitt for å komme inn. Veldig risikabelt å satse på årsstudiumet med andre ord. Har selv studert psykologi og kjenner flere som har brukt opp til fire år på å få høyt nok snitt på årsstudiumet slik at de har sjanse til å søke Bergen. Bergen er (les: var) det eneste stedet i Norge der man kunne komme inn basert på årsstudium i psykologi. Nå har det seg sånn at skoleåret 2015/2016 var det siste året der opptak basert på årsstudium var mulig. Altså kan du fint studere et årsstudium i psykologi, men det vil ikke hjelpe deg å komme inn på klinisk psykologi profesjon. Fra nå av må man søke med karakterene fra vgs uansett. Så hvis du vil studere psykologi profesjon og ikke klarer å oppnå poenggrensen på vgs, har du da tre valg: - Ta opp karakterer fra vgs til du har poengsummen som kreves til å studere i Norge. - Studere i utlandet (f.eks. Budapest). - Studere bachelor på Lillehammer og søke master i psykologi i Danmark/Budapest. Masteren gir deg lisens og tittel klinisk psykolog. Men du må jobbe to år etter masteren før du får tittelen klinisk psykolog. Sistnevte vil jeg egentlig ikke anbefale da ordninger og regler plutselig kan forandre seg og du kan risikere å gå halvveis når reglene endres og du plutselig ikke får noe annet enn en bachelor/master i psy. Som ikke er det samme som klinisk psykologi. Edit: mitt råd er jobbe så smart du kan for å heve ditt snitt på vgs og prøve å komme inn på studiet med førstegangsvitnemålet ditt. Der ligger poenggrensen litt lavere enn på ordinær kvote. Tar du opp fag havner du i ordinær kvote og må konkurrere med de som har opptil 8 alderspoeng, 2 studiepoeng og realfagspoeng utenom vitnemål. Hvis du kan bør du som ung uten disse poengene prøve å unngå å havne her. Edit: Tromsø tilbyr fortsatt opptak basert på årsstudium. Endret 9. mai 2016 av uN91s
Hactar Skrevet 9. mai 2016 #20 Skrevet 9. mai 2016 Jeg tenker at et år på folkehøyskole kan være bra for å bli litt mer kjent med deg selv og utvikle andre sider. Et årsstudium tror jeg også kan være bra, fordi det gir deg en smakebit av fagområdet. Jeg tenker at jenter som deg, som bryr seg om andre mer enn seg selv og har slitt psykisk en periode, fort kan bli utbrente i et yrke som psykolog. Derfor tror jeg det er viktig for deg å være ekstra bevisst på hva du går inn i, og folkehøyskole og årsstudium vil gi deg tid og erfaringer til å bli sikker i ditt valg. Jeg sier ikke at det er feil yrke for deg, men det er ikke et yrke man skal rushe inn i for å være mest mulig effektiv student. 3
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå