Angst i nærheten av barn

[Gjest 1anonym2]

Etter kraftig nedtur med angst og depresjon de siste årene, er jeg endelig tilnærmet normal igjen - om jeg kan si det sånn.

men jeg sliter enda ekstremt med angst i forhold til barn jeg ikke kjenner, som ikke er med voksne! Da sånn typ 6-15 årsalderen. Hvis jeg kan, så unngår jeg å gå ut i tidsrommet det er mulighet for at de slutter på skolen. Jeg vil helst ikke gå ute om morgenen i tidsrommet de er på vei til skolen. MÅ jeg ut, sliter jeg voldsomt. Angsten tar meg bare jeg tenker på det, og enda værre er det hvis jeg må gå forbi en eller flere barn på gata! 

Hva er jeg redd for? Vet ikke. Kanskje at de skal si noe stygt til meg. Kanskje at de skal kaste snøball på meg på vinteren. Kanskje at de skal rope støtende ting etter meg. Kanskje at de skal gjøre andre hyss med meg. Jeg vet det sikkert høres superteit ut, men for meg er dette en reell frykt, så jeg blir glad for at stygge kommentarer ikke blir publisert..

Flere som sliter med dette? Og isåfall; hva gjør dere? Kan jo ikke holde på sånn resten av livet!

[Sh999]

Har du blitt mobbet da du var barn? Følt at du ikke var god nok? 

[AnonymBruker]

Har du fått hjelp av psykolog med dette, @1anonym2 ?

Anonymkode: f1d14...d9c

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt hva du mener, og jeg ble mobbet på skolen og tenker det kommer derifra med meg  iallefall. Jeg er ikke direkte redd barn, men jeg oppsøker dem ikke, jeg syns de er uforutsigbare og kan virke truende. Jeg unngår dem definintivt hvis jeg går tur med hunden min som er litt dårlig sosialisert med barn.

Anonymkode: 8cb5f...0ac

[Gjest 1anonym2]

4 timer siden, Sh999 skrev:

Har du blitt mobbet da du var barn? Følt at du ikke var god nok? 

Ja, jeg ble mobbet endel, og ja, ofte følt jeg ikke var god nok. Har faktisk ikke tenkt på at det kan være der det kommer fra, hmm.. 

[Gjest 1anonym2]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du fått hjelp av psykolog med dette, @1anonym2 ?

Anonymkode: f1d14...d9c

Nei, jeg har fått en udugelig vikar for min egen lege, så jeg fikk beskjed om at hvis jeg skulle til psykolog måtte jeg selv ringe rundt for å høre hvem som hadde kortest venteliste, og så kunne han henvise meg til den psykologen jeg hadde funnet.. Kanskje dumt av meg, men har ikke tatt meg tid til dette.

[Sh999]

Barn er uforutsigbare, kan være frekke og litt for ærlige, så jeg vil anta at det er der skoen trykker, at du omtrent føler deg som et forsvarsløst lite barn igjen! Det er nok selvtilliten som må jobbes med her kjære deg! Du er verdt noe, du gir blaffen i hva andre måtte tenke og mene fordi du er trygg på deg selv! Hev hodet og rett opp ryggen! Antar og at du er en person som ikke helt klarer og stå opp for deg selv? Viktige ting som må jobbes med, det går an men det er ikke lett😓 det er jo en reell angst du har! Håper det ordner seg for deg😊 klem til deg.

[Sh999]

Vil også anbefale deg og presse han legen litt mer ift psykolog, angst og depresjon er fryktelig tungt og slite med! Man klarer ikke det alene alltid! Så håper jeg du har gode venner/familie rundt deg som du kan stole på og være ærlig om dine problemer med. Du skal ikke måtte bære dette alene😔

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måte. Det er utrolig slitsomt... Ble mobbet hele grunnskolen. Har dessverre ingen råd til deg... 

Anonymkode: a95f8...a42

[Gjest 1anonym2]

Takk for fine svar, dere er gode! 😊 Jeg har en supergod samboer som helt sikkert kan være med til legen min, så jeg har litt støtte med meg når jeg skal presse legen litt!