Familiens relasjon til barnets mor, ONS

[AnonymBruker]

Min bror er blitt ufrivillig far etter et ONS og har en sønn på 4 måneder som han jo har blitt glad i. Forholdet til barnets mor er derimot svært konfliktfylt og ikke-eksisterende på nåværende tidspunkt.

Hvor mye kontakt vil dere si det er forventet at resten av familien hans skal ha med barnets mor? Hva er vanlig og sosialt akseptert, hvordan har dere løst det om dere har vært borti liknende tilfeller? Alt vil jo bli enklere når barnet blir stort nok til å kunne ha samvær med oss uten mor, men nå er det svært vanskelig for oss å skulle ha et forhold til henne på grunn av denne konflikten de har seg i mellom.

Ønsker råd eller erfaringer, da jeg rett og slett ikke har peiling på hva jeg/vi bør gjøre.

(Jeg vil bare påpeke at jeg selv ikke er en mann som har blitt lurt til farskap og at min bror heller ikke frekventerer KG, for de som måtte lure )

Anonymkode: 73e97...077

[GammelKaktus]

Hvis det er greit for din bror, kan du invitere deg selv på en kopp kaffe, si at du vil besøke nevøen din. Enten sier hun ja eller så sier hun nei.  Selv om hun og din bror har et konfliktfylt forhold, du må huske de er to om det, så kan jo forhåpentligvis dere ha et forhold uavhengig av det hun har til din bror. Hvis hun er en oppegående dame så vil hun ha forståelse for og ønske at barnet skal ha kontakt med øvrig familie.

[Fireflies]

Hvis dere klarer å ha ett greit forhold til henne, så forsøk å ha det for ungens skyld. Hvem vet, kanskje det vil lette litt på trykket mellom henne og broren din om dere klarer å kommunisere med henne.

[ambre]

Jeg tror ville gå greit dersom dere kontaktet mor og sa at dere veldig gjerne vil bli kjent med nevøen deres, og gjør det klart at dere holder dere utenfor konflikten deres. Bare legg vekt på at dere er glade for det nye tilskuddet til familien og gjerne vil være tilstede for barnets skyld. Kanskje trenger hun litt tid til å tenke på det, kan sikkert være vanskelig for henne å åpne opp for at (for henne) fremmede folk skal ha kontakt med ungen hennes. Det er jo tross alt en litt vrien situasjon for alle sammen! 

[AnonymBruker]

Synes ikke det faller helt naturlig at dere som fars familie skal komme på besøk uten far.. 

Hvis det er en ONS så er jo ikke denne jenta engang noen dere kjenner går jeg utifra? Vent heller til far har mer etablert kontakt med barnet sitt og konflikten kanskje har roet seg, det viktigste nå er at far har kontakt med barnet. 

Dersom moren ønsker kontakt med fars familie er det jo noe annet. 

Anonymkode: 1834b...ad1

[AnonymBruker]

Om barnet er bare fire mnd, har hun det travelt nok som det er om ikke hele farslekta skal tvinge seg på. Vis litt hensyn. 

Anonymkode: d2fd3...40b

[AnonymBruker]

Barnet er bare fire mnd. Noe særlig med samvær er vel ikke anbefalt når de er så små og barnet har uansett null behov for å tilbringe tid med dere eller noen andre enn mor og far. Jeg ville bare tatt et skritt tilbake og vente til barnet er betydelig eldre (over ett år) og begynner å ha fast samvær med far og ikke tatt nevneverdig del i samværet før den tid. Vi snakker om en liten baby her og da synes jeg mor og barn skal få være i fred.

Hadde jeg vært henne hadde jeg ikke ønsket noe forhold til eller kontakt med dere og sagt klart i fra at et evt forhold til dere skulle tas gjennom far og i hans samværstid. Det ville være helt unaturlig å ha et forhold til fars familie når situasjonen er slik den er.

Anonymkode: edcde...507

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Om barnet er bare fire mnd, har hun det travelt nok som det er om ikke hele farslekta skal tvinge seg på. Vis litt hensyn. 

Anonymkode: d2fd3...40b

Hvis det er greit for far så tenker jeg det bare er å kjøre på.. Hun har valgt å beholde barnet- føre opp far som far - da må hun bare ta det som følger med .. Er jo ikke bare hennes unge ...

 

Anonymkode: 0ac01...1ac

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barnet er bare fire mnd. Noe særlig med samvær er vel ikke anbefalt når de er så små og barnet har uansett null behov for å tilbringe tid med dere eller noen andre enn mor og far. Jeg ville bare tatt et skritt tilbake og vente til barnet er betydelig eldre (over ett år) og begynner å ha fast samvær med far og ikke tatt nevneverdig del i samværet før den tid. Vi snakker om en liten baby her og da synes jeg mor og barn skal få være i fred.

Hadde jeg vært henne hadde jeg ikke ønsket noe forhold til eller kontakt med dere og sagt klart i fra at et evt forhold til dere skulle tas gjennom far og i hans samværstid. Det ville være helt unaturlig å ha et forhold til fars familie når situasjonen er slik den er.

Anonymkode: edcde...507

Om hun er alene 24/7 er avlastning noe man bør gripe med begge hender.. Å kunne ta seg en dusj og vite at noen andre bysser babyen - eller kunne sove mens noen går en tur med gullet er SÅ kjærkomment..

og jo- en 4 mndr gammel baby viser tegn på at den gjenkjenner personer..

Anonymkode: 0ac01...1ac

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis det er greit for far så tenker jeg det bare er å kjøre på.. Hun har valgt å beholde barnet- føre opp far som far - da må hun bare ta det som følger med .. Er jo ikke bare hennes unge ...

 

Anonymkode: 0ac01...1ac

Med en 4 mnd gammel baby så bør det gjerne være greit for mor også.. Dessuten kan det være at når konfliktnivået er høyt mellom mor og far, så hjelper det ikke nødvendigvis at fars familie skal "kjøre på". Her er det nok best å føle seg frem, viktigst er det uansett at mor og far får en stødigere relasjon. 

 

Anonymkode: 1834b...ad1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvis det er greit for far så tenker jeg det bare er å kjøre på.. Hun har valgt å beholde barnet- føre opp far som far - da må hun bare ta det som følger med .. Er jo ikke bare hennes unge ...

 

Anonymkode: 0ac01...1ac

Har far en slik umoden innstilling gjør han både mor og barn en tjeneste med å holde seg der i fra.

Anonymkode: d2fd3...40b

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar og innspill. Jeg oppga med vilje ikke mye detaljer i innlegget mitt, fordi jeg ville ha flest mulig åpne svar. 

Jeg ser flere antar at vi ønsker å trenge eller presse oss på henne og barnet, men det er altså ikke tilfellet. Vi har holdt litt avstand i påvente av at de to skal finne ut av ting seg i mellom, og har møtt henne og barnet et par ganger via min bror. Vi har hatt en god og vennskapelig tone med henne og har aldri nevnt deres konflikt.

Nå som det er total isfront mellom de to ønsker min bror at vi ikke skal ta kontakt med henne. Hun har nå begynt å ta litt aggressiv kontakt med resten av oss i familien fordi hun nærmest forventer at hun skal være en del av vår familie pga barnet, og at vi skal være venner med henne og invitere henne og barnet hjem til oss uten min bror.

Dette synes jeg og flere er unaturlig med tanke på hvilket forhold de har. Vi har sagt at vi selvfølgelig ønsker kontakt med barnet, men nå er det jo selvsagt vanskelig å få til pga barnets alder uten at mor er med. Hun er veldig "opphengt" i min bror og vi føler rett og slett at hun bruker barnet som en unnskyldning for å komme inn i varmen hos familien hans når hun ikke får ønsket respons fra han. 

Jeg føler at det nå er mest naturlig å vente til barnet er litt eldre slik at min bror kan ha samvær noen timer uten henne, selv om det selvsagt er trist at vi ser lite til barnet i denne perioden. 

Det er selvsagt mye mer som hører med til historien, men dette er altså grunnen til at jeg spør hvilket forhold det er vanlig å ha til barnets mor i en sånn situasjon, om det forventes at vi skal ta henne inn i varmen eller om det er naturlig å holde avstand. Jeg ønsker selvfølgelig at barnets beste skal komme i første rekke, men akkurat nå vet jeg ikke hva barnets beste vil være rett og slett når hun er så liten. Vi ønsker et lavest mulig konfliktnivå for alle, men det ser ut til å bli umulig:(

Anonymkode: 73e97...077

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Om barnet er bare fire mnd, har hun det travelt nok som det er om ikke hele farslekta skal tvinge seg på. Vis litt hensyn. 

Anonymkode: d2fd3...40b

Lurer litt på hvor i mitt innlegg du leser at vi tvinger oss på og ikke viser hensyn. Setter pris på at du tar deg tid til å svare altså, men dette synes jeg ble lite konstruktivt da du tar ting helt ut av løse luften.

Anonymkode: 73e97...077

[AnonymBruker]

Wow, det der er som å lese om min eks som fikk vite om ungen 2 uker før fødselen  men har ikke noen tips å komme med desverre. 

Anonymkode: f27a1...a1e

[Gjest Netttroll]

Din bror har fått et barn med henne = hun er en del av familien, enten de er sammen eller ikke. Ta kontakt med henne, spør om hun vil komme på litt kaffe. Og prøv å snakke med både din bror og henne, det er svært viktig for barnet at foreldrene har et godt forhold/vennskap.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Netttroll skrev:

Din bror har fått et barn med henne = hun er en del av familien, enten de er sammen eller ikke. Ta kontakt med henne, spør om hun vil komme på litt kaffe. Og prøv å snakke med både din bror og henne, det er svært viktig for barnet at foreldrene har et godt forhold/vennskap.

Takk for svar:) Vi har fra før av ingen skilsmisser eller barn med delt bosted eller liknende i familien så det er det her jeg er usikker på. Om de hadde vært kjærester eller gift før barnet ble unnfanget, er det naturlig at "utvidet familie" holder kontakt med eksen? Jeg tenker at vi behøver jo svært lite kontakt med henne i fremtiden når barnet blir eldre, det blir det jo min bror som tar seg av. Men jeg ser jo selvfølgelig at det ville vært en fordel å ha kontakt med henne nå for å ha en relasjon til barnet. 

Et annet aspekt er det at jeg svært sjelden treffer eller snakker med min bror også, så det har ikke føltes naturlig for meg å ha mer kontakt med henne enn det jeg har med min bror.. Spesielt ikke når han helst ser at vi ikke blander oss inn og skaper et forhold til henne, da ender det fort med at det er jeg og min bror som får et dårlig forhold  

Stakkars barn, men det er dessverre ikke noe vi i familien kan få gjort for å bedre forholdet de to foreldrene i mellom..

Anonymkode: 73e97...077

[Gjest Snuppi]

2 timer siden, Peter007 skrev:

Din bror får bare stå på og søke så mye samvær som mulig. Det er fullt mulig med mye samvær på små barn I dag om far kjemper en hard kamp om.mor ikke vil. Jeg ser nå at fra to tre år åpner praksis for 40 % samvær gradvis. Han må regne med mor står I mot da det gir henne fordeler opp påvirkning barnet og barnebidrag. Fra barnet er tre år og forholdligger til rette kan ikke mor nekte far 40 % samvær altså 10-11 overnattInger I mnd jf barnelov. Far skal ikke ikke underholde mor men barnet. Ham kan bare glemme mor men huske barnet. Blir mor lite egnet eller saboterer samvær kan  han rettslig kreve bosted barnet. Lykke til som onkel. 

Håper farskap ble fastsatt gjennom DNA  TEST. Hvis ikke ta testen Nå. 

PS. Din bror bør ha løpene kontakt med advokat vedrørende samvær fra NÅ  av.

For hvem er i dette tilfellet samvær best for? Far eller barnet? Hvem er det barnet kjenner best? Hva er best for barnet? Du tenker overhodet ikke på hva som er best for barnet. 

Endret 8. mai 2016 av Snuppi

[AnonymBruker]

Snakk med din bror, om hva han synes er greit. Høres ut som han vil ha minst mulig kontakt og da vil han sannsynligvis at dere også skal ha minst mulig kontakt. Det er han dere skal ta hensyn til.

Når barnet blir større, blir det lettere å ha kontakt med det, uten at mor er til stede.

Men av erfaring: snakk med din bror og gjøre det slik han ønsker. Vis at du er lojal mot han. Kanskje dere etterhvert kan utvikle et godt forhold til mor, men ikke gjør det på bekostning av din bror.

Anonymkode: f357f...a95

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Snakk med din bror, om hva han synes er greit. Høres ut som han vil ha minst mulig kontakt og da vil han sannsynligvis at dere også skal ha minst mulig kontakt. Det er han dere skal ta hensyn til.

Når barnet blir større, blir det lettere å ha kontakt med det, uten at mor er til stede.

Men av erfaring: snakk med din bror og gjøre det slik han ønsker. Vis at du er lojal mot han. Kanskje dere etterhvert kan utvikle et godt forhold til mor, men ikke gjør det på bekostning av din bror.

Anonymkode: f357f...a95

Takk<3 Det er dette jeg selv har tenkt og prøvd på hittil. Det er min bror jeg skal ha et forhold til resten av livet, og forhåpentligvis barnet hans, men ikke barnets mor. 

Jeg hadde ikke forventet å bli konfrontert på denne måten av henne, så jeg ble tatt på senga og begynte å lure på hva som egentlig er forventet av meg. Hun fremstiller meg som en dårlig person som ikke tar kontakt med henne og ikke vil ha noe med barnet å gjøre (noe som selvfølgelig ikke stemmer). Føler at jeg blir sett på som forferdelig som ønsker å holde meg litt i bakgrunnen frem til barnet er litt eldre eller de er på talefot igjen.. 

Anonymkode: 73e97...077

[Sulosi]

Jeg synes du skal snakke med de begge to og legge frem dine ønsker uten å blande inn det de krangler om.