Gå til innhold

Ønsker ikke å ha det slik :(


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Er en kvinne på snart 27 år som de siste månedene har slitt med tvangstanker som jeg selv synes er så ubehagelige at jeg ikke vil skrive hva de inneholder.

 

Jeg har tidligere hatt milde typer som har forsvunnet etter kort tid og som jeg nå kan le av for de var så urealistiske.

 

Nå føler jeg det påvirker hverdagen. Jeg jobber som sykepleier, og på jobb går det bra og jeg klarer å skyve de vekk da. Men kan f eks før en senvakt ha disse tankene og det skaper et ubehag før jeg skal på jobb.

Har hatt perioder disse månedene der de har vært mildere/litt borte men de har kommet tilbake.

Tør ikke si det til noe i redsel for å bli sett på som gal.

 

Noe som kan ha utløst dette kan være et samlivsbrudd jeg hadde for 3 mnd siden og jeg har fortsatt ikke funnet leilighet. Føler livet mitt starter igjen når det er på plass.

 

Det som skremmer meg var at jeg i dag etter jeg hadde vært ute med søsteren min og tantungene la meg på sengen for å hvile og begynte å puste hurtig. Mistet plutslig kontroll over pustingen og begynte å gråte. Fikk etter kort tid kontroll på pustingen men gråt en god stund. Noen som har opplevd dette før?

Det er første gang jeg opplevde dette og håper det ikke skjer igjen.

 

Måtte bare lufte tankene. Hilsen meg :)

Anonymkode: a4264...87b

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Men kjære deg, du kan vel dele tvangstankene med oss anonymt? Ingen som dømmer deg her. Kanskje du finner ut at det er flere som sliter med det samme, og at du ikke er så unormal som du tror?

Har du snakket med legen om dette? Har du oppsøkt psykolog? Det er ingen skam i å ha noen å snakke med, om du ikke kan snakke med dine nærmeste.

 

Anonymkode: a22b0...40f

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Kan høres ut som du fikk et angstanfall som kanskje har blitt utløst av mye stress i tillegg til den store endringen. Kan tenke meg at det er veldig slitsomt å stressende å ha tvangstanker å holde det for seg selv. Tror du vil ha veldig godt av en samtalepartner. Har du mulighet til å se en psykolog?

Anonymkode: 12cc8...0fe

AnonymBruker
Skrevet

Ts her.

 

Klarer ikke å skrive ned hva tankene inneholder. :(

Tenker selv at psykolog kan være lurt men er redd for å bli sett på som syk og gal.

Flere med erfaring?

Takk for svar. 

Anonymkode: a4264...87b

Skrevet

Vær så snill, for din egen del, søk hjelp! Skjønner absolutt at det kan føles som et nederlag å måtte søke hjelp om noe slikt, men psykisk sykdom er mer normalt enn mange tror. Man blir ikke sett på som syk og gal av den grunn! :)

  • Liker 1
Skrevet

Har ikke noe erfaring med slike tanker selv, men du som sykepleier vet at jo raskere du får hjelp med slike tanker jo raskere kan du bli kvitt dem. :) Ta kontakt med en psykolog så du får den hjelpen du trenger for å bli kvitt disse tankene. Og uansett hva det er så kan jeg garantere at psykologen har hørt verre, ingen som kommer til å tro du er gal.

AnonymBruker
Skrevet

Ts her.

 

Det som skremmer meg var at jeg plutslig hyperventilerte og begynte å gråte. Skikkelig ubehagelig.  Aldri skjedd før. 

Anonymkode: a4264...87b

Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ts her.

 

Det som skremmer meg var at jeg plutslig hyperventilerte og begynte å gråte. Skikkelig ubehagelig.  Aldri skjedd før. 

Anonymkode: a4264...87b

Derfor ennå viktigere at du tar kontakt med en psykolog, det er ennå i utvikling. Jo raskere du får hjelp jo raskere bedring. :) 

AnonymBruker
Skrevet

Du går jo gjennom en stressende tid, virker som om du ikke tar det tid til å kjenne på følelsene og så bygger de seg opp. Høres ut som at du fikk et lite mini sammenbrudd. Er ganske så normalt å få både litt panikk og sorg når man går gjennom brudd og forandringer, man er ikke gal av den grunn. Som ansatt i helsevesenet burde du ikke ha høyere terskel for å tenke at noen er gal? 

Anonymkode: bd962...c68

Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her.

 

Klarer ikke å skrive ned hva tankene inneholder. :(

Tenker selv at psykolog kan være lurt men er redd for å bli sett på som syk og gal.

Flere med erfaring?

Takk for svar. 

Anonymkode: a4264...87b

Du trenger absolutt ikke fortelle hva tankene går utpå her. Skjønner litt hva tema dreier seg om og for å si det sånn ; du er ikke gal. Du har et perspektiv på at de tankene du har er litt gærne og det betyr at du ikke er gal og du kommer aldri til å skade noen. 

Hvis du snakker med en psykolog kommer de ikke til å tvinge deg til å si tankene dine men snakke litt rundt tema tvangstanker. 

AnonymBruker
Skrevet

Ts her. Takk for alle svar.

 

Ja tenker at jeg ville ha godt av å snakket med psykolog. Tror det hadde blitt en lettelse å ha noen å snakke med. Er tungt å holde tanker inne seg som skaper ubehag.

 

Ønsker gjerne å høre hvis det er noen med samme erfaring.

Anonymkode: a4264...87b

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har slitt med tvangstanker siden jeg ble gravid første gang. Fra før hadde jeg angst, men tvangen er blitt mildere med årene. Det var tanker om at jeg ønsket andre jeg er glad i var døde, jeg sjekket klokka og tallsymbolikk (bilskilt for eksempel) for å tillegge tallene om ting ville gå bra. Har gått i terapi og fikk vite at det er en måte å kontrollere angsten på.

Jeg trodde jeg var gal og var skamfull når jeg tenkte stygge tanker om å ta livet av andre for eksempel. Det var tanker som oppstod i øyeblikket og ikke noe jeg kunne funnet på å gjøre. Jeg tror det vil være til god hjejp å prate med fastlegen og kanskje en psykolog. Da får du på en måte stukket hull på byllen, for det er ikke lett å bære alene og man vil jo helst ikke fortelle til noen at man føler seg unormal og innimellom har stygge tanker som de færreste kan forstå, knapt nok en selv.

Det er ikke noe galt med deg, det er bare en måte å takle angst på når den blir for sterk.

Anonymkode: d6130...60d

Skrevet
Den 5.5.2016 at 17.24, AnonymBruker skrev:

Er en kvinne på snart 27 år som de siste månedene har slitt med tvangstanker som jeg selv synes er så ubehagelige at jeg ikke vil skrive hva de inneholder.

 

Jeg har tidligere hatt milde typer som har forsvunnet etter kort tid og som jeg nå kan le av for de var så urealistiske.

 

Nå føler jeg det påvirker hverdagen. Jeg jobber som sykepleier, og på jobb går det bra og jeg klarer å skyve de vekk da. Men kan f eks før en senvakt ha disse tankene og det skaper et ubehag før jeg skal på jobb.

Har hatt perioder disse månedene der de har vært mildere/litt borte men de har kommet tilbake.

Tør ikke si det til noe i redsel for å bli sett på som gal.

 

Noe som kan ha utløst dette kan være et samlivsbrudd jeg hadde for 3 mnd siden og jeg har fortsatt ikke funnet leilighet. Føler livet mitt starter igjen når det er på plass.

 

Det som skremmer meg var at jeg i dag etter jeg hadde vært ute med søsteren min og tantungene la meg på sengen for å hvile og begynte å puste hurtig. Mistet plutslig kontroll over pustingen og begynte å gråte. Fikk etter kort tid kontroll på pustingen men gråt en god stund. Noen som har opplevd dette før?

Det er første gang jeg opplevde dette og håper det ikke skjer igjen.

 

Måtte bare lufte tankene. Hilsen meg :)

Anonymkode: a4264...87b

Hei!

Det er nesten alltid slik at tvangstanker har form av ulike tabu og unevnelige ting som tema. Det kan være alt i fra å skade egne barn, misbruke noen seksuelt osv.osv. Du skal ikke skamme deg over innholdet i tvangstankene dine.Det er helt vanlig med absurde tanker. Om du snakker med legen din så vet jeg at det finnes medisinsk hjelp for dette. Der er ssri du kan ta for eksempel om tvangen ikke er til å leve med. 

Skrevet

Du er nok bare fryktelig stresset, og da baller tankene på seg.  Det er lov å tenke, føle, ha fantasier om hva som helst, det viktigste er hva slags betydning det har for deg i praktiske liv. Det blir som om du sier til deg selv at du _ikke_ skal tenke på en rosa elefant. Det er jo umulig så derfor kommer den hele tiden tilbake til deg. Så hvis tankene kommer så forsøk å ikke bare skyve den bort, men aksepter at de kommer, og at det betyr at du er veldig sliten og stresset.

Er det noe du kan gjøre for å lette stresset i hverdagen? Har du noen gode venner du kan tilbringe tid sammen med? eller har du en hobby eller lidenskap?

 

AnonymBruker
Skrevet

Ts her.

 

Takk for alle svar. De siste to dager har det gått bedre. Men er redd det plutslig skal komme igjen. Men nyter de stundene det går bra.

 

Prøver å holde meg opptatt med venner og trening. 

Anonymkode: a4264...87b

AnonymBruker
Skrevet

Ts her igjen. Følte det gikk så bra i helgen men nå når jeg venter på å dra på senvakt dukker noen av tankene opp. Hater det! Får en liten klump i brystet. Heldigvis klarer jeg å skyve det bort med en gang vakten starter og jeg gjør jobben min.

 

Men tankene er så syke og handler om de jeg er glade i. De gangene tankene holder seg borte og jeg føler det er ufarlig føles alt så bra. Hvorfor kan det ikke være sånn hele tiden?

 

Det som er, er at de som ser meg utenfra ser på meg som en gla-jente som er positiv. De sku være visst hvordan jeg har det inni meg.

Anonymkode: a4264...87b

  • 2 måneder senere...
Gjest cna90
Skrevet

Hei :) noen andre som strever med tvangstanker? sliter mye med tvangstanker om dagen som handler om å være redd for å skade andre rundt meg og meg selv. Dette plager meg utrolig mye i hverdagen og ødelegger så mye for meg. Vil gjerne snakke med noen som har det samme type problemet. Helt ny her forresten visste ikke helt hvor jeg skulle skrive. 

AnonymBruker
Skrevet
Den 9. mai 2016 at 14.18, AnonymBruker skrev:

Ts her igjen. Følte det gikk så bra i helgen men nå når jeg venter på å dra på senvakt dukker noen av tankene opp. Hater det! Får en liten klump i brystet. Heldigvis klarer jeg å skyve det bort med en gang vakten starter og jeg gjør jobben min.

 

Men tankene er så syke og handler om de jeg er glade i. De gangene tankene holder seg borte og jeg føler det er ufarlig føles alt så bra. Hvorfor kan det ikke være sånn hele tiden?

 

Det som er, er at de som ser meg utenfra ser på meg som en gla-jente som er positiv. De sku være visst hvordan jeg har det inni meg.

Anonymkode: a4264...87b

Du må begynne å akseptere hele deg selv. Virker som du lager deg set slags bilde av hvordan andre skal oppfatte deg, og at du blir helt rigid hvis du ikke klarer å vise dette bildet, være den kvinnen, og at du kanskje derfor får slike tanker? De popper opp på en måte som et resultat av din strikte måte å være på iforhold il deg selv og andre. 

Vi har alle lyse og mørke sider. Det er viktig å godta dem, også de mørke sidene, ellers truer de oss, som at de kan skape angst, panikkangst som det hørtes ut som du hadde et snev av osv. Du må tørre å løse deg mer opp, ikke være så anspent.

Har du hatt noe i barndommen som gjør at du kan ha fått disse tankene? Som at du har følt at du ikke får vær degs elv fullt og helt, men at foreldrene dine har forventninger til hvem du skal være, og at du egentlig ikke har blitt anerkjent for den du er? Evt i det samlivet du hadde, siden du nevnte om et nylig samlivbrudd?

Anonymkode: a498f...3f7

AnonymBruker
Skrevet

Hei kjære deg.

Jeg legger ved en link til lokale OCD-team i helseregionene: http://tvangslidelse.no/lokale_ocd_team/ 

Jeg har vært én runde i mitt lokale team, og fikk veldig god hjelp. Jeg skal ha en runde til da jeg ikke kom helt i mål. Jeg kjenner meg godt igjen i at det er vanskelig å snakke om alle disse tankene, men i OCD-behandlingen er ingenting rart. Ta motet til deg og søk hjelp :)

 

 

 

Anonymkode: 03932...f49

Skrevet

hvorfor er du så redd for å bli sett på som gal?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...