Til deg som leser dette

[AnonymBruker]

Du har det vanskelig nå, kanskje du er lengre nede enn du trodde det var mulig å komme. Du ser ikke lys i enden av tunnelen, faktisk tror du ikke det er en ende i det hele tatt. Bare mørke og redsel. Du har kanskje fått høre dette hundre ganger før, og at jeg sier det gjør nok ingen forskjell; men det kan alltid bli bedre. Det blir bedre. Det sies at man må ha opplevd å ha det vondt for å kunne sette pris på å ha det godt. Jeg tror det er helt sant. 

Du har søkt hjelp, og du følte det ikke fungerte. Eventuelt har du ikke turt å søke hjelp i det hele tatt. Du har ikke trodd at noe noen gang kommer til å forandre din situasjon. Jeg vil at du skal vite at alt av helsepersonell er der nettopp for å hjelpe deg, og du må aldri tenke at du er til bry. Om du bruker aldri så lang tid på å bli frisk, så tar det den tiden det tar, og det er helt greit. Jeg har prøvd selv, gitt opp, gått lange perioder og bare eksistert og overhodet ikke levd. Det viktige er å alltid prøve på nytt. Du har ingenting å tape på å prøve, bare alt å vinne. 

Du føler deg trygg der hjemme, her kan ingen ta deg, her har du kontroll. Men det du bør tenke oftere på er at det er dette behovet for kontroll som ødelegger deg. Det finnes så mange ting vi ikke kan kontrollere, og jeg vet det er vanskelig, men det må man forstå. Jeg har kanskje ikke forstått det helt selv heller. 

Tenk tilbake på hvor fri du var da du var barn. Fri for bekymringer, angst, depresjon og alt som hører med av fysiske plager. Du kan oppleve den friheten igjen, hvis du tar det lille steget og prøver. Det er viktig: ett steg om gangen, kanskje det er et (for andre) ubetydelig steg, men det er et steg i riktig retning.

Det vil bli bedre for hver gang du prøver. Kanskje får du et tilbakefall og alt virker håpløst igjen, men det betyr ikke at all jobben du gjorde var forgjeves. Du viste hva du kan og du kan alltid klare det igjen.

Og en dag vil du lure på hvorfor i all verden du ikke gjorde dette før. Samtidig vil du være litt glad for at du har kjent hvordan det er å være i et fengsel. Et fengsel som er ditt eget hode. Du vil få en mye større forståelse for andre som har det likt, og den erfaringer er gull verdt. Vi trenger folk som har vært der selv og som forstår.

Kanskje ingen vil lese alt dette, men om du har lest alt; vit at jeg har troen på deg. Du kan klare det, du vil klare det. Du fortjener å ha det bra. Husk også at alle kan ikke bli best, alle kan ikke bli leger og advokater, men alle har en verdi. 

Jeg skriver nok dette delvis fordi jeg trenger å høre det selv. Et spark bak til både meg selv og andre. Lykke til, la oss klare dette sammen!

Anonymkode: 77d17...cd0

[AnonymBruker]

Dette fikk meg til å tenke på Aylar Lie's helsekamp

Men kjenner meg igjen jeg også. Takk for oppmuntrende tekst.

Anonymkode: c31a5...25d

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har det vanskelig nå, kanskje du er lengre nede enn du trodde det var mulig å komme. Du ser ikke lys i enden av tunnelen, faktisk tror du ikke det er en ende i det hele tatt. Bare mørke og redsel. Du har kanskje fått høre dette hundre ganger før, og at jeg sier det gjør nok ingen forskjell; men det kan alltid bli bedre. Det blir bedre. Det sies at man må ha opplevd å ha det vondt for å kunne sette pris på å ha det godt. Jeg tror det er helt sant. 

Du har søkt hjelp, og du følte det ikke fungerte. Eventuelt har du ikke turt å søke hjelp i det hele tatt. Du har ikke trodd at noe noen gang kommer til å forandre din situasjon. Jeg vil at du skal vite at alt av helsepersonell er der nettopp for å hjelpe deg, og du må aldri tenke at du er til bry. Om du bruker aldri så lang tid på å bli frisk, så tar det den tiden det tar, og det er helt greit. Jeg har prøvd selv, gitt opp, gått lange perioder og bare eksistert og overhodet ikke levd. Det viktige er å alltid prøve på nytt. Du har ingenting å tape på å prøve, bare alt å vinne. 

Du føler deg trygg der hjemme, her kan ingen ta deg, her har du kontroll. Men det du bør tenke oftere på er at det er dette behovet for kontroll som ødelegger deg. Det finnes så mange ting vi ikke kan kontrollere, og jeg vet det er vanskelig, men det må man forstå. Jeg har kanskje ikke forstått det helt selv heller. 

Tenk tilbake på hvor fri du var da du var barn. Fri for bekymringer, angst, depresjon og alt som hører med av fysiske plager. Du kan oppleve den friheten igjen, hvis du tar det lille steget og prøver. Det er viktig: ett steg om gangen, kanskje det er et (for andre) ubetydelig steg, men det er et steg i riktig retning.

Det vil bli bedre for hver gang du prøver. Kanskje får du et tilbakefall og alt virker håpløst igjen, men det betyr ikke at all jobben du gjorde var forgjeves. Du viste hva du kan og du kan alltid klare det igjen.

Og en dag vil du lure på hvorfor i all verden du ikke gjorde dette før. Samtidig vil du være litt glad for at du har kjent hvordan det er å være i et fengsel. Et fengsel som er ditt eget hode. Du vil få en mye større forståelse for andre som har det likt, og den erfaringer er gull verdt. Vi trenger folk som har vært der selv og som forstår.

Kanskje ingen vil lese alt dette, men om du har lest alt; vit at jeg har troen på deg. Du kan klare det, du vil klare det. Du fortjener å ha det bra. Husk også at alle kan ikke bli best, alle kan ikke bli leger og advokater, men alle har en verdi. 

Jeg skriver nok dette delvis fordi jeg trenger å høre det selv. Et spark bak til både meg selv og andre. Lykke til, la oss klare dette sammen!

Anonymkode: 77d17...cd0

Det er ikke alle som hadde en sånn barndom. Jeg begynner å grine bare jeg tenker på det å være barn.

Anonymkode: c09df...d4b

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke alle som hadde en sånn barndom. Jeg begynner å grine bare jeg tenker på det å være barn.

Anonymkode: c09df...d4b

Samme her.. Men likte godt innlegget utenom det.  Et slikt innlegg kan jo heller ikke passe alle. Det gjør meg vondt at jeg ikke er alene om å ha hatt det vondt i barndommen. Prøver å minne meg selv at jeg er voksen nå, gleder meg over alle dem som har fått en trygg barndom. Men akkurat den setningen, den traff meg skikkelig. Jeg tar med meg det at jeg fortjener å ha det bra. Og så sender jeg en takk til Ts

Anonymkode: a66bd...b93

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Tenk tilbake på hvor fri du var da du var barn. Fri for bekymringer, angst, depresjon og alt som hører med av fysiske plager. Du kan oppleve den friheten igjen, hvis du tar det lille steget og prøver. Det er viktig: ett steg om gangen, kanskje det er et (for andre) ubetydelig steg, men det er et steg i riktig retning.

Anonymkode: 77d17...cd0

Fint skrevet, men det er ikke alle som hadde det så godt som barn. Min barndom var et helvete, så å tenke tilbake til den tiden gir meg angst. Men man kan tenke tilbake til andre gode øyeblikk i livet.

Anonymkode: e45ab...c09

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke alle som hadde en sånn barndom. Jeg begynner å grine bare jeg tenker på det å være barn.

Anonymkode: c09df...d4b

 

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Samme her.. Men likte godt innlegget utenom det.  Et slikt innlegg kan jo heller ikke passe alle. Det gjør meg vondt at jeg ikke er alene om å ha hatt det vondt i barndommen. Prøver å minne meg selv at jeg er voksen nå, gleder meg over alle dem som har fått en trygg barndom. Men akkurat den setningen, den traff meg skikkelig. Jeg tar med meg det at jeg fortjener å ha det bra. Og så sender jeg en takk til Ts

Anonymkode: a66bd...b93

Jeg beklager så mye at dere ikke har hatt en god barndom. Jeg vet godt at ikke alle har det, og kunne jeg redigert innlegget mitt ville jeg gjort det. Har du hatt en vond barndom, så håper jeg at du/dere har det mye bedre nå. En barndom former oss, men det trenger ikke bety at man skal ha det vondt for alltid. Sender en klem til dere som følte dere truffet av den setningen. Om dere en dag får barn, er jeg sikker på at dere blir gode foreldre, da dere vet godt hvordan det er å ha hatt en vanskelig barndom.

Anonymkode: 77d17...cd0

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg beklager så mye at dere ikke har hatt en god barndom. Jeg vet godt at ikke alle har det, og kunne jeg redigert innlegget mitt ville jeg gjort det. Har du hatt en vond barndom, så håper jeg at du/dere har det mye bedre nå. En barndom former oss, men det trenger ikke bety at man skal ha det vondt for alltid. Sender en klem til dere som følte dere truffet av den setningen. Om dere en dag får barn, er jeg sikker på at dere blir gode foreldre, da dere vet godt hvordan det er å ha hatt en vanskelig barndom.

Anonymkode: 77d17...cd0

Tusen takk, og klem tilbake  Det er helt sant det at selv om en barndom former oss, så trenger det ikke bety at man skal ha det vondt for alltid. Jeg trodde det vel en stund at det var slik at jeg fortjente å ha det vondt, men sånn tenker jeg ikke lenger. Heldigvis.

Anonymkode: a66bd...b93