ADHD og parforhold

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei a l`orange dette innlegget blir bare for dumt. Du ser jo veldig godt at mennesker her inne snakker om sine egne erfaringer på godt og vondt. Så fort du fikk litt dårlig følelse innover så skylder du på en annen, som allerede har snakket i mot sine "fordommer" fra før i denne tråden. Så skriver du noe så stygt som ikke henger sammen med det mennesket sier. Ta deg sammen!

Anonymkode: 54162...c2a

Det er lov å ombestemme seg. Man trenger ikke støtte opp om fordommer selv om man har gjort det før.

 

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Unnskyld meg? Hvem er du som kan sitte bak tastaturet og skrive noe så stygt til noen etter at noen har prøvd å skrive noe konstruktivt, så styrer du "dynamikken" til innlegget i en slik retning? Konstruktivt. Jeg vil helst at du, a l`orange, slutter å lese mine innlegg siden du tydeligvis leser dem etter hva som passer deg best. Takk.

Anonymkode: ec895...822

Det samme gjelder deg.

Dere kan ikke forvente at man skal skygge unna dere når dere bruker AB-knappen. Det er forståelig at dere er sinte, men stopp opp litt og følg tråden i stedet for å kjefte på folk som bruker eget nick og som gjør så godt de kan.

Anonymkode: 8e13a...d2e

[AnonymBruker]

Den 5/1/2016 at 12.58, AnonymBruker skrev:

Nå var ikke mitt svar bare beregnet på deg altså, og etter svaret du ga nå virker det som du ikke har et snevert syn på adhd/add som bare dritt. Og selvfølgelig er det ikke bare lett for mange å leve med diagnosen, eller med noen som har diagnosen. Men prater man om utfordringene så kan man klare å finne løsninger sammen på det. For min del er hvertfall de sterke følelsene noe som fører til at jeg ikke tror jeg noen gang vil være utro. Det har også gjort at jeg har sterk empati. 

Anonymkode: 5cbb1...a67

Jo. Jeg kan se den!  

Den 5/1/2016 at 14.43, AnonymBruker skrev:

Jeg kan bli veldig fort lei, med mindre personen er "den rette" og er flink til å holde interessen oppe. Det er jo ikke alltid så lett, da jeg er ganske komplisert.  Men kommunikasjon er viktig. 

Jeg kunne aldri vært utro - nettopp fordi jeg vet hvordan det hadde føltes selv om noen var utro bak min rygg. Hvis man har lyst på andre, får man slå opp. Da er han ikke den rette for deg.

Anonymkode: f492d...0eb

Helt enig

Den 5/1/2016 at 19.41, AnonymBruker skrev:

Jeg har også opplevd å være sammen med en med add som var utro, og må nok bare innrømme det faktum at jeg trakk frem impulskortet og den konklusjonen selv. Man prøver jo å finne svar, og det er ikke alltid man finner det rette svaret.

Men det er jo fint å vite, hvis jeg skulle møte noen med add igjen, at det ikke trenger å bety noe sånt.

Anonymkode: d9b2f...b43

Ikke sant. Jeg synes det var godt å høre at noen med add/adhd sier noe slikt. Inntrykket ble ikke bedre av å høre at andre hadde samme "erfaring" som meg. Hvis vi bare har truffet på gal erfaring og konklusjon så er det ikke noe negativt med det, da finnes det vel nok av mennesker som ikke har opplevd det.

 

2 timer siden, Nullfilter skrev:

Hæ? Denne skjønte jeg ikke? Har du lært et menneske med ADHD (som førøvrig er en fellesbetegnelse) at det ikke er lurt å overkjøre mennesker? DET ER DET DUMMESTE JEG HAR HØRT!!! Du kunne ikke heller utrykket det som at du har lært en IDIOT å la være å overkjøre mennesker? Eller mener du at alle med ADHD overkjører folk? 

Når du er ferdig med å temme ADHD-folk kan du kanskje begynne å temme muslimer?

Jeg tror du må skaffe deg et nytt par positive lesebriller, jeg. For de lesebrillene du har på nesen din er bare neagtive, det må være slitsomt å lese innleggene til andre i verste mening hele tiden. Hvis det jeg sier er det dummeste du har hørt, så tar jeg gjerne diplomen for det ass! Hele innlegget ditt er i grunnen bare møkk og uinteressant, jeg orker ikke å forsvare meg mot dine tolkninger for de er fordummende og tydeligvis bare ment for å angripe.

Anonymkode: ec895...822

[AnonymBruker]

Jeg føler for å sette ting litt på spissen her.

Hvis vi erstatter ADD/ADHD med en hvilken som helst annen beskrivelse feks "brunt hår og brune øyne", så ser ting en del annerledes ut. Hadde du ville slutte å date menn med brunt hår og brune øyne bare fordi du en gang var sammen med en som hadde det, og han var utro?

Anonymkode: bf013...036

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Det samme gjelder deg.

Dere kan ikke forvente at man skal skygge unna dere når dere bruker AB-knappen. Det er forståelig at dere er sinte, men stopp opp litt og følg tråden i stedet for å kjefte på folk som bruker eget nick og som gjør så godt de kan.

Anonymkode: 8e13a...d2e

Hæ?

Anonymkode: ec895...822

[AnonymBruker]

2 timer siden, Adam- skrev:

Dette er faktisk ikke helt riktig. 

De med ADHD føler mer og har oftere ubetinget kjærlighet til sin partner, samtidig er man mer impulsiv og utålmodig. Dette fører til følgende:

En med ADHD har MINDRE sannsynlighet for å være utro i et godt/lidenskaplig forhold, og tilsvarende større sannsynlighet for å være utro i et dårlig forhold. 

Vedkommende som var utro mot meg la egentlig frem dette med add`en sin selv, på en måte, var ikke jeg som trakk den konklusjonen automatisk. 

Jeg følte ikke at jeg strakk til, på en måte, følelsesmessig. Han var veldig usikker på om jeg følte like sterkt for han som han følte osv, og kunne finne grunner til dette på flere måter. For eksempel så var jeg mye borte en periode pga sykdom i familien min og oppussing, mye som skjedde etterhverandre, hvor han da ikke følte seg prioritert. Da gikk følelsene hans til ville veier og usikkerheten hans ble fordoblet og impulsene hans forhøyet til å være utro for å føle seg bedre. 

Men jeg tror dette like gjerne kunne ha skjedd, med eller uten add. Så jeg skal ikke skylde på det.

Anonymkode: ec895...822

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vedkommende som var utro mot meg la egentlig frem dette med add`en sin selv, på en måte, var ikke jeg som trakk den konklusjonen automatisk. 

Jeg følte ikke at jeg strakk til, på en måte, følelsesmessig. Han var veldig usikker på om jeg følte like sterkt for han som han følte osv, og kunne finne grunner til dette på flere måter. For eksempel så var jeg mye borte en periode pga sykdom i familien min og oppussing, mye som skjedde etterhverandre, hvor han da ikke følte seg prioritert. Da gikk følelsene hans til ville veier og usikkerheten hans ble fordoblet og impulsene hans forhøyet til å være utro for å føle seg bedre. 

Men jeg tror dette like gjerne kunne ha skjedd, med eller uten add. Så jeg skal ikke skylde på det.

Anonymkode: ec895...822

Akkurat dette er viktig å poengtere. Jeg har selv møtt enkelte med AD/HD som skylder på diagnosen sin med en gang de har gjort noe dumt. Det blir brukt på samme måte som alle andre unnskyldninger og når "resten av samfunnet" fortsetter å skylde på AD/HD så er løpet kjørt. Jeg har også fått høre "at jamen, du har jo ADHD da, så du kan jo egentlig gjøre masse rare ting uten at noen kan ta deg på det". Noe som er helt FEIL. Jeg har ikke et magisk frikort for dårlig oppførsel av den grunn. Det har heller ingen andre.

Inntil for noen år siden trodde alle at ADHD var en barnesykdom, akkurat fordi de sterke symptomene ( blant annet manglende impulskontroll) forsvant når de ble voksne. Dette er viktig å huske! For ja, ADHD er noe man har livet ut, men man lærer seg å beherske seg! Det er jo ingen som oppfører seg som er 16 åring livet ut! 

Anonymkode: bf013...036

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat dette er viktig å poengtere. Jeg har selv møtt enkelte med AD/HD som skylder på diagnosen sin med en gang de har gjort noe dumt. Det blir brukt på samme måte som alle andre unnskyldninger og når "resten av samfunnet" fortsetter å skylde på AD/HD så er løpet kjørt. Jeg har også fått høre "at jamen, du har jo ADHD da, så du kan jo egentlig gjøre masse rare ting uten at noen kan ta deg på det". Noe som er helt FEIL. Jeg har ikke et magisk frikort for dårlig oppførsel av den grunn. Det har heller ingen andre.

Inntil for noen år siden trodde alle at ADHD var en barnesykdom, akkurat fordi de sterke symptomene ( blant annet manglende impulskontroll) forsvant når de ble voksne. Dette er viktig å huske! For ja, ADHD er noe man har livet ut, men man lærer seg å beherske seg! Det er jo ingen som oppfører seg som er 16 åring livet ut! 

Anonymkode: bf013...036

Nettopp!  

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hæ?

Anonymkode: ec895...822

Det går bra, jeg ser du allerede har tatt deg i det;

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vedkommende som var utro mot meg la egentlig frem dette med add`en sin selv, på en måte, var ikke jeg som trakk den konklusjonen automatisk. 

Jeg følte ikke at jeg strakk til, på en måte, følelsesmessig. Han var veldig usikker på om jeg følte like sterkt for han som han følte osv, og kunne finne grunner til dette på flere måter. For eksempel så var jeg mye borte en periode pga sykdom i familien min og oppussing, mye som skjedde etterhverandre, hvor han da ikke følte seg prioritert. Da gikk følelsene hans til ville veier og usikkerheten hans ble fordoblet og impulsene hans forhøyet til å være utro for å føle seg bedre. 

Men jeg tror dette like gjerne kunne ha skjedd, med eller uten add. Så jeg skal ikke skylde på det.

Anonymkode: ec895...822

Poenget mitt var at vi alle kan uttrykke oss feil i blant, og at da er det bedre å gå i seg selv og klargjøre hva man mener, enn å skylde på andre som ikke forstår. Det å gjøre seg misforstått kan skje alle, så vær litt raus  

Anonymkode: 8e13a...d2e

[Adam-]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg følte ikke at jeg strakk til, på en måte, følelsesmessig. Han var veldig usikker på om jeg følte like sterkt for han som han følte osv, og kunne finne grunner til dette på flere måter.

Dette har jeg følt veldig sterkt på (pun intended) i alle forhold med unntak av ett, hun hadde også ADHD.

Jeg føler så sterkt at jeg ikke greier forstå at den andre ikke vil ha det sånn hele tiden. 

Det er så intenst og så godt at man ikke greier forstå hvordan den andre kan påstå de føler like mye. F.eks velge å sitte i sofaen og se på tv i stedet for å ha sex.

Det er faktisk så sterkt at man føler man aldri kommer nærme nok. De som har hatt en partner med ADHD kan kanskje kjenne igjen en tendens til å ofte bli klemt eller presset veldig hardt inntil. Og klassikeren "Kom hit da!" "Hva mener du? Jeg er jo her??" (når man ligger inntil hverandre i senga e.l). Samt ekstremt mye tafsing i tide og utide osv osv..

Man får aldri nok. Det er som det skulle regne lykke, løper rundt og prøver fange alle lykkedråpene, men får ikke til.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Adam- skrev:

Dette har jeg følt veldig sterkt på (pun intended) i alle forhold med unntak av ett, hun hadde også ADHD.

Jeg føler så sterkt at jeg ikke greier forstå at den andre ikke vil ha det sånn hele tiden. 

Det er så intenst og så godt at man ikke greier forstå hvordan den andre kan påstå de føler like mye. F.eks velge å sitte i sofaen og se på tv i stedet for å ha sex.

Men hvis man må noe, være på et sykehus, pusse opp noe, dra på jobb, henge med venner..Så må man jo. Det er jo ikke nedprioritering eller at man ikke føler noe like sterkt

Anonymkode: ec895...822

[Adam-]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hvis man må noe, være på et sykehus, pusse opp noe, dra på jobb, henge med venner..Så må man jo. Det er jo ikke nedprioritering eller at man ikke føler noe like sterkt

Så ille har jeg aldri vært. Det har gått mer på generelle prioriteringer, som er helt normale for alle andre.

Men jeg kan sette meg inn i at noen kan føle det så ekstremt som du beskriver. Du kan kanskje sammenligne det med de som er ekstremt sjalue av seg og freaker ut bare partneren drar på butikken alene.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Oh lord, dette sporet fort over på hva som er typisk ADHD. Tydeligvis en del her som ikke skjønner at vi er like forskjellige fra hverandre som alle andre i samfunnet. Skavise, jeg kan ikke kjøre bil, eller fullføre videregående, jeg kan heller ikke være i ett forhold, og når jeg først er det så er jeg bare utro. Jeg kommer til å havne i fengsel fordi jeg er så impulsiv at det er enkelt å lure meg med på feks et bankran. 

Ta dere sammen! "correlation does not imply causation"! Jeg har ADHD, av den "ekstreme" sorten ifølge alt jeg har vært borti av behandlere, men jeg er også av den såkalte "velfungerende" sorten. Jeg har bra utdanning og en lederstilling, jeg har lappen til bil, og jeg er forlovet med en fantastisk mann. Jeg har ikke vært utro. Det eneste jeg føler skiller meg fra Kari Normann er at jeg blir fortere sliten når det er mye som skjer, og at jeg kan bable som en ukontrollert foss når medisinen min har slutta å virke. 

Den syke trangen til å måtte stappe alle i en passende bås er så forbanna destruktiv at det er til å bli kvalm av. 

Og til TS:

Bare vær deg selv  jeg har selv skremt bort mannfolk med intensiteten min, men til slutt fant jeg en mann som falt for akkurat det trekket. Det gjør jækla vondt når det skjærer seg, for ja, disse følelsene. Jeg har blitt knust i tusen biter og jeg har hata meg selv og den "forbanna ADHDen" så mange ganger. Jeg har flere ganger mista håpet om at jeg vil finne noen som vil elske en som er så skrudd i hodet som det jeg er. MEN når du endelig finner en som elsker deg akkurat for de trekkene du har, så gjør det så ufattelig godt!  Stå på, og ikke vær redd  

Anonymkode: bf013...036

Tusen takk for gode ord. Det er nettop det å bli knust igjen jeg er så redd for ved å ikke bare vise alle følelsene men også tillate meg selv å få dem.

TS 

Anonymkode: 5cbb1...a67

[AnonymBruker]

26 minutter siden, Adam- skrev:

Dette har jeg følt veldig sterkt på (pun intended) i alle forhold med unntak av ett, hun hadde også ADHD.

Jeg føler så sterkt at jeg ikke greier forstå at den andre ikke vil ha det sånn hele tiden. 

Det er så intenst og så godt at man ikke greier forstå hvordan den andre kan påstå de føler like mye. F.eks velge å sitte i sofaen og se på tv i stedet for å ha sex.

Det er faktisk så sterkt at man føler man aldri kommer nærme nok. De som har hatt en partner med ADHD kan kanskje kjenne igjen en tendens til å ofte bli klemt eller presset veldig hardt inntil. Og klassikeren "Kom hit da!" "Hva mener du? Jeg er jo her??" (når man ligger inntil hverandre i senga e.l). Samt ekstremt mye tafsing i tide og utide osv osv..

Man får aldri nok. Det er som det skulle regne lykke, løper rundt og prøver fange alle lykkedråpene, men får ikke til.

Dette har jeg aldri tenkt på, men det er jo sant. Alltid sett på meg selv som en ekstremt kosete person egentlig som vil ha mest mulig nærkontakt. Gjerne klemmer som er litt ekstra harde og varer lenger. Jeg liker å holde hardt rundt noen eller bli holdt hardt rundt. Det er deilig og gir så mye følelser. 

Aldri tenkt på at dette kanskje kan ha en sammenheng med de sterke følelsene. Og visste ikke at dette er noe som kanskje er vanligere hos mennesker med for eksempel adhd. Men denne biten er en av de gode sidene med det. Når ting fungerer er det så sykt deilig. 

Den negative siden igjen er det du sier om å ikke kunne forstå at andre kan føle like sterkt. Jeg har alltid følt jeg er den med mest følelser i et forhold, og sansynligvis er jeg det.  Men etter årene har jeg  lært meg at min partner ikke nødvendigvis føler mindre enn meg, mem at han heller ikke klarer å føle så sterkt som meg. Det er noe som beroliger meg når jeg forbanner min adhd for alle de sterke følelsene

TS 

Anonymkode: 5cbb1...a67

[Nullfilter]

5 timer siden, Adam- skrev:

Dette er faktisk ikke helt riktig. 

De med ADHD føler mer og har oftere ubetinget kjærlighet til sin partner, samtidig er man mer impulsiv og utålmodig. Dette fører til følgende:

En med ADHD har MINDRE sannsynlighet for å være utro i et godt/lidenskaplig forhold, og tilsvarende større sannsynlighet for å være utro i et dårlig forhold. 

Hvorfor skal folk med ADHD være mindre moralske enn andre? Vi har dårlig impulskontroll og elendig konsekvensanalyse. Men konsekvensen av et utroskap trenger man ikke å være rakettforsker for å analysere. Den er liksom ferdig analysert. Det å være utro er det samme som å gi en god dag i den du er sammen med, og det har ingen sammenheng mellom det og ADHD!

[AnonymBruker]

Jeg merket ikke tegn til at jeg har add før nå i voksen alder. Jeg var alltid den rolige og snille personen som likte å tegne i mattebøkene og se ut av vinduet. Nå er jeg litt mer vilter og har mange baller i lufta

Anonymkode: 5e759...190

[Adam-]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette har jeg aldri tenkt på, men det er jo sant. Alltid sett på meg selv som en ekstremt kosete person egentlig som vil ha mest mulig nærkontakt. Gjerne klemmer som er litt ekstra harde og varer lenger. Jeg liker å holde hardt rundt noen eller bli holdt hardt rundt. Det er deilig og gir så mye følelser. 

Aldri tenkt på at dette kanskje kan ha en sammenheng med de sterke følelsene. Og visste ikke at dette er noe som kanskje er vanligere hos mennesker med for eksempel adhd. Men denne biten er en av de gode sidene med det. Når ting fungerer er det så sykt deilig. 

Den negative siden igjen er det du sier om å ikke kunne forstå at andre kan føle like sterkt. Jeg har alltid følt jeg er den med mest følelser i et forhold, og sansynligvis er jeg det.  Men etter årene har jeg  lært meg at min partner ikke nødvendigvis føler mindre enn meg, mem at han heller ikke klarer å føle så sterkt som meg. Det er noe som beroliger meg når jeg forbanner min adhd for alle de sterke følelsene

TS 

Tok meg 30 år + endel sortering å finne ut av dette selv. Man leser seg som regel opp på kjernesymptomene og tenker ikke over en drøss med småting som også henger sammen. 

Jeg har snakket masse med andre som har ADHD og funnet ut av mye spennende der det hjelper veldig bare å være klar over det, både for egen og andres del.

Jeg anser det også som positivt, siden det som du sier er sinnsykt deilig når det først fungerer

Bakdelen med det er at man bruker opp seg selv. Enten skremmer bort folk ved å bli for intens både på ene og andre måten. Eller at man faktisk bruker opp forholdet selv. Som en ny favorittlåt man elsker og hører på 2000 ganger på rad og blir lei av den.

Det kan også gjøre det vanskelig å identifisere egne følelser. Uttrykket forelska i forelskelsen får en helt ny dimensjon når det er snakk om ADHD.

Endret 3. mai 2016 av Adam-

[Adam-]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg merket ikke tegn til at jeg har add før nå i voksen alder. Jeg var alltid den rolige og snille personen som likte å tegne i mattebøkene og se ut av vinduet. Nå er jeg litt mer vilter og har mange baller i lufta

Anonymkode: 5e759...190

Det er her jeg mener ekspertene bommer grovt. Inntil få år siden var ADHD noe man vokste av seg. Den dag i dag må de fleste medisiner søkes om for de over 18 år.

Jeg mener det er helt omvendt. Veldig mange kan leve helt greit med ADHD som bekymringsløse og lykkelige barn og ungdom. Når voksenlivet gradvis synker inn blir det derimot verre og kan smelle skikkelig. Utdannelse, forhold, jobb, regninger, økonomi, hushold, avtaler.. osv..osv.. Uten foreldre som organisator og sikkerhetsnett faller alt fort sammen når det blir for mye til slutt.

Hadde vært mer logisk med omvendt. Det er litt det samme som redningsvester på fly, det må være en drøss med båter der ute som lurer på hva i all verden de skal bruke alle disse fallskjermene til.

[Adam-]

2 timer siden, Nullfilter skrev:

Hvorfor skal folk med ADHD være mindre moralske enn andre? Vi har dårlig impulskontroll og elendig konsekvensanalyse. Men konsekvensen av et utroskap trenger man ikke å være rakettforsker for å analysere. Den er liksom ferdig analysert. Det å være utro er det samme som å gi en god dag i den du er sammen med, og det har ingen sammenheng mellom det og ADHD!

Ikke mindre moralske. Nå blander du ting som ikke har noe med hverandre å gjøre. Vi er like mye/lite moralske som alle andre. Men med et belønnelses-senter over stokk og stein samt en impulsivitet som kunne gjort de fleste russ forlegne er det høyere risiko for at vi i et dårlig/kjedelig/lite givende forhold faller for fristelser og bryter våre moralske verdier og prinsipper. Spesielt siden det som diskutert over føles ekstra godt og sterkt for oss både med spenningen, bekreftelsen, intimiteten osv osv.. 

Men som nevnt, er vi i et forhold som funker bra så er det ofte så sterkt at jeg tror ikke vi engang får med oss evt interesse fra andre. Så totalt sett tipper jeg prosentmessig utroskap adhd vs normale er rimelig likt. Bare forskjellig utslag hvordan type forhold som kan trigge oss og øke risikoen.

[AnonymBruker]

3 timer siden, Adam- skrev:

Ikke mindre moralske. Nå blander du ting som ikke har noe med hverandre å gjøre. Vi er like mye/lite moralske som alle andre. Men med et belønnelses-senter over stokk og stein samt en impulsivitet som kunne gjort de fleste russ forlegne er det høyere risiko for at vi i et dårlig/kjedelig/lite givende forhold faller for fristelser og bryter våre moralske verdier og prinsipper. Spesielt siden det som diskutert over føles ekstra godt og sterkt for oss både med spenningen, bekreftelsen, intimiteten osv osv.. 

Men som nevnt, er vi i et forhold som funker bra så er det ofte så sterkt at jeg tror ikke vi engang får med oss evt interesse fra andre. Så totalt sett tipper jeg prosentmessig utroskap adhd vs normale er rimelig likt. Bare forskjellig utslag hvordan type forhold som kan trigge oss og øke risikoen.

Men har du noen tips til hva jeg kan gjøre for å holde følelsene mer i sjakk? Eller er dette kanskje noe jeg bør snakke med han om så han forstår det om jeg plutselig får mye følelser, og for at han skal slippe å tenke at han ikke når opp til mine? Og isåfall når bør dette prates om? I starten av datinga eller når vi har definert oss som kjærester?

ts 

Anonymkode: 5cbb1...a67

[Adam-]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men har du noen tips til hva jeg kan gjøre for å holde følelsene mer i sjakk? Eller er dette kanskje noe jeg bør snakke med han om så han forstår det om jeg plutselig får mye følelser, og for at han skal slippe å tenke at han ikke når opp til mine? Og isåfall når bør dette prates om? I starten av datinga eller når vi har definert oss som kjærester?

ts 

Det aller viktigste er at du er bevisst på det selv, så vil du bli flinkere etterhvert å identifisere når disse følelsene egentlig er litt urasjonelle og grunnløse. Jeg hadde absolutt tatt det opp, tidspunktet får du føle på selv, kanskje første gangen du merker det skaper problemer er god timing? Evt at du forteller om hvordan ADHD`en påvirker deg generelt og tar det med da.

Mange har god støtte i partner i forhold til ADHD, det er ikke alltid lett å se seg selv. I alle fall ikke der og da.

Hor lenge har du vært sammen med typen? Hvis du har

[AnonymBruker]

57 minutter siden, Adam- skrev:

Det aller viktigste er at du er bevisst på det selv, så vil du bli flinkere etterhvert å identifisere når disse følelsene egentlig er litt urasjonelle og grunnløse. Jeg hadde absolutt tatt det opp, tidspunktet får du føle på selv, kanskje første gangen du merker det skaper problemer er god timing? Evt at du forteller om hvordan ADHD`en påvirker deg generelt og tar det med da.

Mange har god støtte i partner i forhold til ADHD, det er ikke alltid lett å se seg selv. I alle fall ikke der og da.

Hor lenge har du vært sammen med typen? Hvis du har

Vi har bare hatt ett par dater siden vi ikke bor i samme by. Men vi har en enormt god kjemi både i virkeligheten og over meldinger. Prater sammen hver dag og føler jeg begynner å bli godt kjent med han. De ekstreme følelsene er der ikke enda, men jeg merker jo at de ikke er veldig langt unna.

Ellers tusen takk for godt svar!

ts 

Anonymkode: 5cbb1...a67