ADHD og parforhold

[AnonymBruker]

Jeg er litt usikker på hvor jeg skal putte denne, men prøver her.

Jeg dater for tiden en mann jeg synes er fantastisk. Vi har ikke kommet så langt enda så det har utviklet seg noen sterkere følelser enn tiltrekning og interesse for hverandre. Vi er 23 og 24 år og er begge på utkikk etter langvarig forhold. Vi tar det derfor sakte frem for å kunne kjenne mer på om vi passer sammen før vi blir kjærester.

Min utfordring er at jeg har ADHD og tror det er en grunn til at alle mine følelser er så sterke. Jeg liker å si at alt jeg føler føler jeg sterkere og av hele mitt hjerte. Jeg er derfor redd for at dette skal bli situasjonen med denne mannen og slik at jeg ødelegger deg. 

Er det noen som har råd til hvordan man kan stagge egne følelser så de ikke blir så latterlig sterke altfor tidlig? Noe jeg kan gjøre? Tankemønstre som Bør endres?

Anonymkode: 5cbb1...a67

[ambre]

Hei! Jeg har ikke ADHD, men samboeren min har ADD og jeg kan så absolutt kjenne igjen det du sier om sterke følelser! Jeg er selv typen som lett kan bli skremt bort av noen andres kjærlighetserklæringer. Samtidig så tenker jeg jo at du er som du er, og at det er greit! Kanskje er det ikke så dumt at han får møte dine latterlig sterke følelser, det kan jo være noe ganske fint!  Å være i begynnelsen av et forhold å føle så sykt mye er jo noe av det beste i livet! 

Utover det så virker det jo som du har et ganske realistisk syn på situasjonen, ville prøvd å holde fast på de tankene så du ikke lar deg selv ta helt av følelsesmessig. Kanskje du skal forhøre deg litt med han om hvor han ligger an følelsesmessig og ta det derfra. Jeg tror egentlig ikke det er så lett å stagne egne følelser, men du kan jo prøve å regulere hva du uttrykker. 

[Nullfilter]

Hei. Det er et godt spørsmål, men desverre er det ikke noe svar. Derimot tror jeg mye er gjort så lenge du er klar over det. Jeg pleier å si at alt jeg gjør, gjør jeg dobbelt så mye som det som "normale" gjør. Det innebærer i å elske dobbelt så mye også :). Mye følelser er noe du må leve med, for noen hjelper medisiner, andre må bare finne seg i det og prøve å bære de selv og ikke gi andre ansvaret for det. Vær også ekstra obs rund tider før mensen, da kan følelsene være ekstra sterke og ikke alltid ha bakkekontakt

Lykke til

[AnonymBruker]

Hei TS! Jeg har ADD og har samme greia som deg. Når jeg er forelsket og glad i noen, blir jeg ikke bare litt forelsket - men veldig.  Og det skjer gjerne veldig raskt. Men som vi vet, gutter foretrekker jenter som ikke er for lette eller klengete i starten.  Husk på at det er større sjanse for at det kan bli dere om du holder litt(les: LITT. Jeg mener ikke at man skal spille noe spill, men interessen KAN potensielt sett dabbe av om det blir for mye i starten). Jeg er generelt ikke en sjalu person, men om jeg er veldig forelsket eller glad i noen, skal det ikke mye til før alt knyter seg i magen på meg. Heldigvis har jeg klart å kontrollere dette(ja, på innsiden føler jeg meg jævlig, men jeg lar det ikke gå utover han på noen som helst måte - nevner det ikke engang fordi jeg vet jeg overdriver), og det er absolutt en fordel. Overdreven sjalusi kan ødelegge forhold, og er ikke særlig attraktivt. 

Å føle mye kan være bra, men i visse situasjoner er det ingen tvil om at det hadde vært best med litt moderasjon. For mye følelser kan gjøre at man ikke ser klart og fornuftig på situasjoner - og derfor gjør impulsive ting som definitivt ikke vil bedre noen situasjon. Man må bare være klar over dette. Jeg er vanligvis tidenes minst klengete person - ikke irriterende, men når jeg er forelsket vil jeg sende meldinger hele tiden og klenge. Jeg er også klar over at de færreste er fan av dette(meg selv inkludert), og derfor modererer jeg meg selv på det punktet også. Er jeg sint - blir jeg ordentlig sint(ikke voldelig ), men om det ikke er en veldig, veldig god grunn til det - tenk deg om før du sier eller gjør noe du muligens vil angre på senere.

Du kan ikke få følelsene dine til å forsvinne. Det er bare sånn det er - enten man har ADHD eller ikke. Kjærlighet vekker sterke følelser uansett. Du må bare tenke over det du gjør - ikke handle før du tenker. Det er ofte problemet hos de med ADHD/ADD. Er du klar over dette, har du kommet langt. 

Lykke til!

Anonymkode: f492d...0eb

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Husk på at det er større sjanse for at det kan bli dere om du holder litt(les: LITT. Jeg mener ikke at man skal spille noe spill, men interessen KAN potensielt sett dabbe av om det blir for mye i starten) igjen.

Anonymkode: f492d...0eb

Holde litt igjen, skulle det stå.

Anonymkode: f492d...0eb

[♥Missy♥]

Hei

Gratulerer med kjærligheten:)

Jeg har ingen fasit på ting, og har ehller ikke noen av de selv, men jeg tror sånn generelt sett det er viktig å ha god selvinnsikt, og ikke være for pågående mot den andre parten. Kanskje det er en ide og bli enige med hverandre om hvor grensen for de forskjellige tingene er, og kunne benytte seg av ulike metoder for å stresse ned eller slappe av dersom det skulle bli for mye.

Mest av alt handler det kanskje om å være trygg på seg selv og sin egenverdi til å ikke overdramatisere og være psykisk ustabil i ulike situasjoner, men heller bruke den tiden om den skulle oppstå til selvpleie/selvrealisering/selvutvikling og egentid på en positiv måte:)

Lykke til med forholdet og sommerfuglene i magen :D

Endret 29. april 2016 av ♥Missy♥
Skrivefeil

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar. Bare det å vite at jeg ikke er alene om dette hjelper mye. Jeg har snakket med han om at jeg har ADHD og sagt at sex blant annet er noe som skaper veldig mye følelser hos meg og derfor noe jeg ikke ønsker før vi blir mer seriøse og sikre på at dette er noe som kan fungere. Så prøver jeg så godt jeg kan å tenke på at følelsene mine fort blir veldig sterke og at det ikke er sånn for veldig mange. Det roer hvertfall meg noe nå som det ikke har gått lenger.

Kjenner meg også veldig igjen i deg med sjalusi. Jeg blir fort sjalu når jeg er forelsket, men det skjuler jeg veldig bevisst. Jeg kan godt date flere (ikke nå som vi har sagt vi bare skal date hverandre), men om jeg finner ut at han Gjør det blir jeg sjalu. Kjempeteit, men sånn er det.

TS

Anonymkode: 5cbb1...a67

[a l'orange]

⭐️

Endret 5. desember 2020 av a l'orange

[AnonymBruker]

2 minutter siden, a l'orange skrev:

Dere med ADHD/ADD, som føler så mye og så sterkt. Dersom dere får lov til det, og dere ikke møter noe trøbbel med at dere gjør det, er det da sånn at dere fortsetter videre i samme sporet, dabber følelsene av etterhvert, eller forsvinner de helt?

mvh nysgjerrig

For min del så roer de seg etterhvert. Dabber ikke nødvendigvis av, men når den første forelskelsen har lagt seg så roer følelsene og jeg føler meg ikke så mye mer full av følelser enn den andre parten lenger. Vanskelig å forklare egentlig, men tror det skal være forståelig nå

TS

Anonymkode: 5cbb1...a67

[AnonymBruker]

Jeg datet en med ADD. Det må være et av de mest fascinerende menneskene jeg har møtt haha. Jeg elsket han. Men altså, på et blunk var forholdet over. Jeg har ingenting imot å møte noen med ADD, men kan ikke være sammen med noen som gjør dårlige ting bak ryggen min og har dårlig impulskontroll. Så mulig det er umulig for meg å være sammen med en som har ADD, i dunno.

 

 

Anonymkode: ec895...822

[Nullfilter]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg datet en med ADD. Det må være et av de mest fascinerende menneskene jeg har møtt haha. Jeg elsket han. Men altså, på et blunk var forholdet over. Jeg har ingenting imot å møte noen med ADD, men kan ikke være sammen med noen som gjør dårlige ting bak ryggen min og har dårlig impulskontroll. Så mulig det er umulig for meg å være sammen med en som har ADD, i dunno.

 

 

Anonymkode: ec895...822

Har du møtt en med ADD, har du møtt 1 med ADD!

[a l'orange]

⭐️

Endret 5. desember 2020 av a l'orange

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Nullfilter skrev:

Har du møtt en med ADD, har du møtt 1 med ADD!

Det du mener nå, er at det finnes forskjellige mennesker med add? 

Det er jeg klar over, jeg snakker ikke stygt om noen med add pga mine opplevelser. Men, dårlig impulskontroll er vel noe som ofte går igjen i add/adhd, om jeg ikke har skjønt det rett? Min var utro på et blunk pga sterke følelser som var i sving. Sånt kan man jo ikke bare skyve under et teppe og jeg er ikke den rette personen å være sammen med, hvis sånne impulser er der fordi man føler ting sterkere.

Anonymkode: ec895...822

[AnonymBruker]

1 time siden, a l'orange skrev:

 

Har litt samme erfaringen. På godt og vondt. Man må liksom være forberedt på alt, men er man det så tror jeg det kan gå bra, jeg

Ja, det finnes nok noen som kan være sammen med de og noen som ikke kan det. Alle sammen har ting som gjør at man ikke er en aktuell partner og tema for alle. 

Jeg tror jeg taklet fint å være sammen med en med add, sett bort i fra den biten jeg nevnte. Tillit og ærlighet står for sterkt for meg og er et nødvendig behov for meg

Anonymkode: ec895...822

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg datet en med ADD. Det må være et av de mest fascinerende menneskene jeg har møtt haha. Jeg elsket han. Men altså, på et blunk var forholdet over. Jeg har ingenting imot å møte noen med ADD, men kan ikke være sammen med noen som gjør dårlige ting bak ryggen min og har dårlig impulskontroll. Så mulig det er umulig for meg å være sammen med en som har ADD, i dunno.

 

 

Anonymkode: ec895...822

Jeg har også opplevd dette. Opp som en løve, ned som en skinnfell og jeg stod igjen i sjokk og lurte på hva som hadde skjedd.

Anonymkode: bb629...3da

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også opplevd dette. Opp som en løve, ned som en skinnfell og jeg stod igjen i sjokk og lurte på hva som hadde skjedd.

Anonymkode: bb629...3da

Ja, der hadde du meg også. Og det verste var jo at en som føler noe så sterkt gjerne kan oppføre seg følelsesmessig overlegen andre. Rett og slett undervurderer andre menneskers følelser nettopp fordi man har forskjellig reaksjonsmønster.  Selv om man ikke gjør sånn og sånn betyr det ikke at man ikke bryr seg.

Når man har et manus foran seg om hva "den ekte kjærligheten bør gjøre for å bevise sine følelser og kjærlighet", så går det som regel i stykker og man møter skuffende følelsesmessige tider. 

Jeg ble faktisk mest fornærmet av den lille biten der, jeg. At jeg skulle lære meg hans følelsesregister, mens jeg skulle følge et manus som han hadde skapt for at han ikke skulle tro at jeg ikke brydde meg sterkt nok. 

Er det ikke mer romantisk å være litt mer nysgjerrig på "den store kjærligheten" og lære vedkommende å kjenne istedet?Og er ikke det litt mer spennende å bli kjent med vedkommende, i stedet for å ha bestemt seg på forhånd og gi noe man må leve opp til? For han hadde veldig stort inntrykk av hvordan kjærlighet skulle være, hvordan jeg skulle være hvis jeg var forelsket eller ikke, så det tok ikke lange stunden før han følelsesmessig følte seg avvist. 

Og igjen påpeker jeg viktigheten i at jeg har full forståelse for at mennesker med add/adhd er forskjellige.

Anonymkode: ec895...822

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg ble faktisk mest fornærmet av den lille biten der, jeg. At jeg skulle lære meg hans følelsesregister, mens jeg skulle følge et manus som han hadde skapt for at han ikke skulle tro at jeg ikke brydde meg sterkt nok. 

 

Anonymkode: ec895...822

PS: Det manuset hadde han også etter utroskapet. Jeg burde gjøre sånn, sånn og sånn. 

Ikke en eneste gang spurte vedkommende meg om hvordan dette burde gjøres for min del og hvordan dette burde håndteres. Det var bare å gjøre "sånn, sånn og sånn". Igjen ble han selvfølgelig følelsesmessig avvist og skuffa.

Nei huff. Synd at det er sånn.

Anonymkode: ec895...822

[AnonymBruker]

Nå som jeg har nevnt det negative så vil jeg gjerne også nevne det positive, for dette vil jo bli stående her for evig og det er jo et alvorlig "budskap".

Det fine jeg opplevde med å være sammen med en som hadde add, var jo at det var søtt med den klønete måten å forelske seg så sterkt på, det smitter utrolig over på motparten og gir motparten en utrolig god, varm og fin følelse. Man får lyst til å gi sånne mennesker dobbelt med glede, fordi de er så vakre når de har det følelelsesmessig dobbelt-bra. Da er mennesker med add verdens fineste mennesker, så vær snill - alle sammen.

 

Anonymkode: ec895...822

[a l'orange]

⭐️

Endret 5. desember 2020 av a l'orange

[AnonymBruker]

11 minutter siden, a l'orange skrev:

Akkurat det der med manus...jeg hadde i grunn digget å ha et manus å forholde meg til, jeg. Gjør "sånn og sånn og sånn". Slippe å måtte finne opp kruttet på ny hele jævla tiden liksom  Men jeg vet ikke om jeg hadde taklet å henge med dersom det ble veldig mye på en gang.

Folk er virkelig ulike! 

Ja, er enig. Men ingen kan leve uten et lite manus, vi har vel alle litt av den faktoren. Etikk, moral etc. 

Men hvis bare 1 person med add/adhd skjønner at det ikke er så lurt å overkjøre mennesker på den måten jeg beskrev, så har jeg gjort min viktige jobb og muligens reddet nestemann  

Man kan forandre seg! Det har jeg troa på  

Anonymkode: ec895...822