AnonymBruker Skrevet 27. april 2016 #1 Skrevet 27. april 2016 Livet er helt grusomt, syns jeg. Jeg finner ingen verdi i det, eller noe av innholdet. Alt fremstår som meningsløst, og presset jeg føler fra samfunnet om jobb/utdannelse kjenner jeg meg ikke igjen i. Vil man ha familieliv må man ha økonomi og jobb på stell. Og jeg som før trodde at kjærlighet var en gratis ting. Jeg er overfølsom, og jeg kan grave meg langt ned i søla enkelte dager. Noen dager bare tar jeg innover meg all elendigheten, uten at jeg kan styre det. Jeg kan ligge i senga og grine, og ha et ønske om å dø. Jeg har en uholdbar og usikker økonomisk fremtid . Jeg klarer aldri finne meg noe jeg liker å jobbe med. Ved alle jobber er det et eller annet som trigger angsten min. Jeg er en ressurssvak person, og finner meg aldri tilrette i noen jobb. Livet er så kynisk jævlig, og urettferdig. Et eldre søsken av meg er ekstremt ressurssterk, har høy utdannelse, og en drivkraft uten sidestykke innenfor flere verv i mange organisasjoner.. Jeg har ingen ressurser, ingen utdannelse, ingen drivkraft eller noen interesse for å involvere meg i politikk/samfunn. Vi kommer fra samme mor, med samme far.. Hvordan kan vi bli så forskjellige? Hvorfor har søsknet mitt fått alle kvalitetene, og ikke jeg noen? Hvorfor fikk jeg angst og er overfølsom, men ikke han/hun? Noen ganger håper jeg folk sier at det er greit å dø hvis man virkelig vil, og ikke bare kommer med disse rådene om hjelp. For meg handler "hjelp" om å finne måter å lure seg selv til å tro at det finnes en mening med livet. Jeg mangler generell gjennomføringsevne, så det er jo ingen fare, sånn sett. Det føles som om jeg er den eneste som har det slik, og det eneste jeg ser er lykkelige mennesker som trives i jobben og har et fint familieliv. De har god økonomi og alt på stell av det som forventes.. Det er ikke rart man blir deprimert av å være annerledes. Anonymkode: ac45d...772
AnonymBruker Skrevet 27. april 2016 #2 Skrevet 27. april 2016 En liten trøst til deg: Du har rett, det finnes antagelig ingen ytre mening med livet. Så det eneste man kan gjøre, er å gjøre livet så bra som man kan. For er det ikke bedre å ha det bra enn dårlig når man først lever? Så jeg vil tipse deg om å gå til psykolog og få hjelp. Ikke hjelp til å finne en slags ytre "mening med livet" som du skal "tro på". Men hjelp til å få gode dager. Anonymkode: 44a2b...7cf
AnonymBruker Skrevet 27. april 2016 #3 Skrevet 27. april 2016 1 time siden, AnonymBruker skrev: En liten trøst til deg: Du har rett, det finnes antagelig ingen ytre mening med livet. Så det eneste man kan gjøre, er å gjøre livet så bra som man kan. For er det ikke bedre å ha det bra enn dårlig når man først lever? Så jeg vil tipse deg om å gå til psykolog og få hjelp. Ikke hjelp til å finne en slags ytre "mening med livet" som du skal "tro på". Men hjelp til å få gode dager. Anonymkode: 44a2b...7cf Jo, men når DET ikke går? Det er nok ikke sjans for at jeg søker proff hjelp, til det har jeg altfor stor takhøyde. Anonymkode: ac45d...772
Sh999 Skrevet 27. april 2016 #4 Skrevet 27. april 2016 Hei kjære deg☺️ synd og høre at du sliter sånn! Men du skal vite at du er langt ifra alene! Jeg har og vært deprimert og ikke orket og ta fatt i livet mitt og det ble en evig nedgående spiral. Det jeg har lært er at det aller viktigaste er og lære og bli glad i seg selv, er man ikke det kan man ikke forvente kjærlighet heller. Det er ikke lett, det krever mye hard jobbing jeg vet! Men herregud så godt det føles når man er ett skritt nærmere målet. Og plutselig en dag så tar du kontroll over livet ditt👍 men du må begynne i det små og legge steinene riktig oppå hverandre. Husk at du er verdifull og flink og alle velger vi våre egne veier, ikke bry deg så mye om hva samfunnet krever/folk sier! Det er du som må styre skuten i ditt liv og veien blir til mens man går. Masse lykke til
Norbertine Skrevet 28. april 2016 #5 Skrevet 28. april 2016 (endret) Jeg må dessverre stenge tråden din ettersom det ikke er tillatt med selvmordstanker på Kvinneguiden. Dette er ikke for å tabubelegge disse følelsene, men fordi vi ikke kan vite hvem som har kompetanse til å hjelpe og hvilke svar som kan være skadelige (les mer her om hvorfor vi har denne regelen). Jeg vil oppfordre deg til å heller ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og netttjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym. Alice i Eventyrland, mod Endret 28. april 2016 av Alice i Eventyrland
Fremhevede innlegg