muttra Skrevet 23. april 2016 #21 Skrevet 23. april 2016 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: TS her! Unnskyld 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: hvorfor skal du unnskylde :-) jeg har tre flotte fantastiske unge menn blandt mine nærmeste som en gang var mine småbarn som var snille og rampete og utforskende og høyt og lavt og ikke i ro -ikke engang da de sov - før de kom i tenårene da ble det vanskelig å få de opp om morgenen :-) prisen noen mødre må betale for å ha fått barn er at bekkenet aldri vil bli bra igjen og at vi må leve med daglige smerter og redusert funksjon - men aldri om jeg hadde valgt bort barna selv om jeg hadde visst hvordan jeg skulle plagest med smerter og gangvansker Anonymkode: ab117...02b
Perelandra Skrevet 24. april 2016 #22 Skrevet 24. april 2016 Året jeg fylte 20, var mitt andre år etter jeg flyttet hjemmefra. Jeg bodde i Oslo, og var en ganske ensom student. Året før hadde jeg gått på folkehøgskole, og hatt det veldig bra, men dette året flyttet jeg på hybel alene. Nå måtte jeg for alvor stå på egne bein. Faget jeg tok var interessant, men jeg følte meg hele tida utenfor. Mine medstudenter kom hovedsaklig fra Østlandsområdet, og var godt etablert med kjæreste, egen bolig og venner i nærheten. De hadde lite behov for å bli kjent med nye. Det var i det hele tatt ikke et bra år. Jeg ganske funksjonshemmet på grunn av en medfødt lidelse. I tillegg døde katten min som jeg hadde hatt siden jeg var tre år. Hun etterlot seg et stort tomrom inne i meg! Heldigvis fikk jeg det mye bedre året etter. Da flyttet jeg til en annen kant av landet, studerte jeg det faget som etterhvert ble mitt yrke, og fikk gode venner. Det er 25 år siden nå, og føles som en evighet. Verden har forandra seg mye i løpet av de årene.
Gjest Sobril Skrevet 24. april 2016 #23 Skrevet 24. april 2016 Jeg jobbet, bodde midt i byen og livet dreide seg om fest og helger
AnonymBruker Skrevet 24. april 2016 #24 Skrevet 24. april 2016 9 timer siden, AnonymBruker skrev: Hei. Hva gjordet du da du var 20-21 år gammel? Gikk du på skolen eller jobbet du? Evt Hva? Hvordan var livet for seg? Anonymkode: ab117...02b Gikk ut vgs som 20-åring. Startet med studier etterpå, men kom ikke skikkelig i gang med studiene før jeg var 22. Livet var vanskelig, derfor brukte jeg et år ekstra på videregående, samt sløste bort et par år med studier. Anonymkode: fcfc3...1a3
AnonymBruker Skrevet 24. april 2016 #25 Skrevet 24. april 2016 Jeg var nettopp blitt skrevet ut for siste gang fra sykehuset etter mange opphold i 5-6 år, begynte å ta opp studiekompetansefag mens jeg jobbet litt ved siden av. Jeg hadde det ikke lett på den tiden. Sikkert mye med at ungdomstiden min egentlig aldri "eksisterte", og jeg følte meg utenfor. Anonymkode: a4d3f...c22
Gjest Sobril Skrevet 24. april 2016 #27 Skrevet 24. april 2016 Trist å se at alle hadde det så fælt (bortsett fra meg selv). Trodde begynnelsen av tjueåra stort sett var den tiden man var mest bekymringsløs...
Hjärtat Skrevet 24. april 2016 #28 Skrevet 24. april 2016 Jeg jobbet med multifunksjonshemmede på skole og i bolig, som fagarbeider. Vikariat på skolen og fast i boligen. Dro ti uker til Filippinene og drev med frivillig arbeid. Livet var ok, men merker nå, to år senere, at jeg er mye tryggere på meg selv, og gjerne skulle gjort det frivillige arbeider nå, tror det hadde vært en annen opplevelse.
Skriblerier Skrevet 24. april 2016 #29 Skrevet 24. april 2016 Studerte og flyttet til Storbritannia for å studere videre
AnonymBruker Skrevet 24. april 2016 #30 Skrevet 24. april 2016 Gjorde ingenting. Var avsosial. Brydde meg ikke om noe. Anonymkode: 19094...fe0
AnonymBruker Skrevet 24. april 2016 #31 Skrevet 24. april 2016 Studerte på universitetet og hadde en deltidsjobb. Jeg var ganske langt inne i studentbobla egentlig og tenkte ikke sååå mye på hva jeg skulle bli. Festet en del og var kanskje litt retningsløs og lost. Jeg trodde vel egentlig at det skulle dukke opp en supermulighet ovenfra eller noe. Men det gikk veldig bra til slutt da 😊 Anonymkode: d3668...943
Gjest Sunhands Skrevet 24. april 2016 #32 Skrevet 24. april 2016 Livet mitt var det komplette kaos. Det var til og fra med kjæresten, jeg hadde ikke kontakt med foreldrene mine, hadde ikke fullført vgs, jobbet på gatekjøkken og hadde konstant dårlig råd, leide en sliten leilighet etc. Hadde en alvorlig depresjon i en periode også. Jeg synes den perioden var forferdelig. Heldigvis har det ordnet seg i etterkant med samboer gjennom mange år, godt forhold til familien, fullført masterutdanning, fått drømmejobben og god økonomi.
Pauline Skrevet 24. april 2016 #33 Skrevet 24. april 2016 Jobbet i klesbutikk. Det var på midten av det glade 80-tallet og vi fråtset i pastellfarger, stort hår, strass og discomusikk. Det var en topp tid. Et lengere forhold var over, og Stavanger var i ferd med å få et uteliv! Året etter ventet voksenlivet og alvoret, men det året jeg var 20 var en herlig pause fra alt som var alvor!
AnonymBruker Skrevet 24. april 2016 #34 Skrevet 24. april 2016 Er 21 nå. Fullfører bachelorgraden i utlandet nå om en måned. Til høsten starter jeg på master i Norge. Anonymkode: a3814...056
Selma1984 Skrevet 24. april 2016 #35 Skrevet 24. april 2016 Da jeg var 20-21 slet jeg med alvorlige depresjoner, inn og ut av psyk. sykehus. Studerte/trenerte og var sammen med en som jeg visste jeg kom til å gjøre det slutt med før eller siden. Var i det hele tatt ganske pjusk. 10 år senere så har ting endret seg drastisk. Det er utrolig fint å se at de følelsene jeg sleit med da, viste seg å ikke være kroniske, og at hardt arbeid med psyket har hatt god avkastning 2
Gjest marizz Skrevet 24. april 2016 #37 Skrevet 24. april 2016 Jeg blir 20 om noen uker, og holder på å fullføre vgs som privatist. Er mye alene, da de fleste vennene mine har reist for å studere. Går for det meste i litt lesing av pensum, soving, spising. Har søkt på universitet, men aner ikke hva jeg vil bli.
Plastaroma Skrevet 24. april 2016 #39 Skrevet 24. april 2016 Jeg hadde samboer, barn og leilighet. Visste alt for lite om verden, og var fryktelig usikker på meg selv.
Cata Skrevet 24. april 2016 #40 Skrevet 24. april 2016 Jeg studerte ingeniørfag og stortrivdes. Jeg hadde fått "bodd meg inn" i byen og fikk etterhvert masse gode venner gjennom studiet, samt mange kjente utenom studentmiljøet også. Mange av dem er gode venner som jeg har jevnlig kontakt med den dagi dag. Har aldri hatt det så morsomt verken før eller siden.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå