Er det bare jeg som er sånn?

[AnonymBruker]

Når jeg blir tiltrukket av en av det motsatte kjønn, blir jeg nysgjerrig på hvilken personlighet h'n har. Hvis ikke jeg får snakket med denne personen og får funnet ut hvilken type person h*n er, forsvinner følelsene mine. Viser denne personen svært negative sider ved seg også, forsvinner også interessen min.

Det samme gjelder kjendiser også. Jeg har aldri vært interessert i noen kjendiser, rett og slett fordi jeg er såpass avhengig av å vite hvilken type personlighet dem har. Det er i de fleste tilfeller umulig å finne ut hvilken personlig en har uten å ha møtt den. 

Er dette vanlig? Jeg har bestandig blitt kritisert av vennene mine for dette. 

Anonymkode: fed6a...334

[Silfen]

Neida. Det er jo faktisk tankene de har som er med på å gjøre de fine eller ikke.

[AnonymBruker]

Har det sånn selv også men jeg tror jeg er litt mer lidenskapelig enn deg, kanskje? For jeg kan forelske meg i en kjendis hvis personligheten til denne kjendisen er attraktiv. 

Anonymkode: f7c19...850

[AnonymBruker]

Jeg har det slik jeg også. Totalt uinteressert i de jeg ikke har snakket med, utseende gir meg ingenting, men kan bli desto idiotengasjert om jeg snakker med en som er hyggelig og "har det i seg". Hvis han da plutselig viser seg som en arrogant dust likevel mister jeg interessen med en gang. Dessuten blir han plutselig stygg.

Tror det heter demiseksuell. 

 

Anonymkode: e1746...a84

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det slik jeg også. Totalt uinteressert i de jeg ikke har snakket med, utseende gir meg ingenting, men kan bli desto idiotengasjert om jeg snakker med en som er hyggelig og "har det i seg". Hvis han da plutselig viser seg som en arrogant dust likevel mister jeg interessen med en gang. Dessuten blir han plutselig stygg.

Tror det heter demiseksuell. 

 

Anonymkode: e1746...a84

TS her. Utseendet gir meg noe, men ikke nok. En person kan ha et bra utseendet men som du skriver, viser det seg at personen er en dust mister man interessen. Det skal sies at jeg har truffet på personer som jeg har opplevd som overlegne. Men etter å bli kjent med dem har de vist seg å være kjempehyggelige personer og da skifter jeg mening om dem. 

Det bør nevnes at jeg er mann, og da er det vel mer vanlig ikke minst forventet at man skal vektlegge utseendet veldig mye. Men det ser bare ut til å gjelde meg til en viss grad.

 

Anonymkode: fed6a...334