Psykisk helse og emosjonell utvikling

[Anastasha]

Hei.

Så vidt jeg kan se er det relativt mye fokus på psykisk helse i samfunnet, men jeg ser lite av at man oppfordres til å oppsøke en terapeut dersom man ikke har alvorlige problemer.

Spørsmålet er hvorfor det er slik, fordi alle som har lest et minimum av psykologi, og det er vel en del (?), vet vel at psyken ifølge Freud er delt inn i tre personligheter, nemlig id, egoet og superego. Der superegoet og egoet må styre id, som er de ubevisste og uregjerlige krefter i vårt ubevisste følelsesliv. Grunnen til at id må styres er at det visstnok skal være veldig mange destruktive og upassende krefter og følelser der, 

det tviler jeg forsåvidt heller ikke på, men det kan jo også være noe positivt der som vi ikke har kontakt med og således ikke får benyttet oss av.

Jeg mener at vi ved hjelp av  ulike terapeutiske metoder kunne ha meget stort utbytte av å forske litt på hva som finnes på vårt ubevisste id-dyp, og lurer da på hvorfor det ikke legges mer til rette for dette i samfunnet. Er ikke folk interesserte i å få et bedre følelsesliv?

De fleste av oss bruker visse krefter på å holde ubalansen mellom disse tre personlighetene i sjakk, selv om de færreste sannsynligvis er seg dette bevisst? Jeg mener som sagt at vi kunne ha meget stor nytte av å jobbe med dette, og at vi burde skape en kultur der det var like naturlig som å kjøpe seg en ny bil eller dra på ferie, men det har vi jo ikke. Det kan vel neppe være noen som ikke synes at (positive) følelser er viktig.

Jeg vil veldig gjerne ha ulike innspill i denne saken, og få en følelse av hvordan folk tenker i forhold til disse tingene.