Hva er dine grunner til å stå opp?

[AnonymBruker]

Jeg har ikke kjæreste, jeg har ikke venner. Er helt vanvittig ensom. Kommer fra et lite sted hvor det er vanskelig å få venner og jeg kan ikke flytte før om 2 år. Jeg ser ingen grunn til å stå opp. Jeg har et bra kosthold, jeg holder meg i aktivitet. Jeg går på skole, men føler ingen bryr seg uansett om jeg er borte, jeg føler jeg ikke greier å nå drømmene mine uansett. Sliter dermed med en del fravær. Jobber noen ganger i helgene, jeg liker jobben min men føler kollegene mine ikke liker meg og at jeg er dårlig i jobben, har aldri fått høre at jeg er flink og da gjør jeg så godt jeg kan. 

Mestringsfølelsen når jeg får til noe nytt er ikke eksisterende, fordi jeg tenker automatisk at dette er noe alle får til, da burde jeg også. Har diagnosen tilbakevendende depresjon og går på medisin, alt er verre når jeg er uten den men samtidig ikke bedre. Har vært utredet for unnvikende personlighetsforstyrrelse, men er for ung. 

Det verste jeg vet er å se at sola skinner og å høre fuglene kvitre på morgenen. Det gir meg dårlig samvittighet for at jeg ikke greier å leve livet mitt. Jeg vil bare ligge i senga dagen lang og sove. 

Anonymkode: e9877...51a

[AnonymBruker]

   Det blir bedre. .. ta vare på deg selv!

Anonymkode: a0aba...a74

[Kamomille]

Jeg liker å stå opp og ta fatt på dagen.

[Torelli]

Finn noe som engasjerer deg og start med å leve for deg selv, ikke andre, venner etc vil komme. 

Historie? Fotografi? Sykling? Løping? Politikk? 

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke kjæreste, jeg har ikke venner. Er helt vanvittig ensom. Kommer fra et lite sted hvor det er vanskelig å få venner og jeg kan ikke flytte før om 2 år. Jeg ser ingen grunn til å stå opp. Jeg har et bra kosthold, jeg holder meg i aktivitet. Jeg går på skole, men føler ingen bryr seg uansett om jeg er borte, jeg føler jeg ikke greier å nå drømmene mine uansett. Sliter dermed med en del fravær. Jobber noen ganger i helgene, jeg liker jobben min men føler kollegene mine ikke liker meg og at jeg er dårlig i jobben, har aldri fått høre at jeg er flink og da gjør jeg så godt jeg kan. 

Mestringsfølelsen når jeg får til noe nytt er ikke eksisterende, fordi jeg tenker automatisk at dette er noe alle får til, da burde jeg også. Har diagnosen tilbakevendende depresjon og går på medisin, alt er verre når jeg er uten den men samtidig ikke bedre. Har vært utredet for unnvikende personlighetsforstyrrelse, men er for ung. 

Det verste jeg vet er å se at sola skinner og å høre fuglene kvitre på morgenen. Det gir meg dårlig samvittighet for at jeg ikke greier å leve livet mitt. Jeg vil bare ligge i senga dagen lang og sove. 

Anonymkode: e9877...51a

Jeg hadde diagnosen tilbakevendende depresjon i mange år. Det viste seg å være bipolar lidelse. Jeg hadde det omtrent som deg, bortsett fra at jeg hadde barn. Ofte var de den eneste grunnen til at jeg kom meg opp om morgenen. 

Anonymkode: 6b3cb...d5c

[Gjest Evans]

Jeg elsker senga mi, og elsker å sove lenge. Årsaken til at jeg står opp er hunden og jobb: jeg må ut med hunden og jeg må på jobb. Videre liker jet følelsen jeg får når jeg står opp tidlig og føler meg flink. 

Hva med å kjøpe ekstra godt kaffe og frokostmat? Da får du noe å glede deg til, og en deilig start på dagen? 

[AnonymBruker]

Jeg prøver å få meg hobbyer, men jeg greier aldri å opprettholde dem. Er ikke lenge siden jeg fant interessen for baking, men etter noen uker var det ikke gøy, givende eller underholdende på noen som helst måte. Har prøvd meg på fargelegging, men går lei veldig fort. Videospill, lesing (dette er jeg periodevis interessert i, alt etter hvor mye skolearbeid jeg må lese på)... Løping og andre utendørs aktiviteter greier jeg ikke, har en del angst for å være ute og vise meg blant folk, så jeg handler kun sent på kvelden når det er litt folketomt på butikkene. Jeg bør så klart jobbe med eksponering men prøver for tiden å finne en grunn til å faktisk stå opp og ta fatt i dagen. 

Levd alene med meg selv har jeg gjort ekstremt lenge. Var i et forhold i noen år og jeg savner det noe helt enormt, men savner ikke mannen jeg var sammen med, så er ikke kjærlighetssorg jeg lider av, det er ensomhet rett og slett. 

Takk for tips, skal prøve dem ut. 

Anonymkode: e9877...51a

[AnonymBruker]

I dag har det ikke vært noe annet jeg heller hadde villet gjøre enn å bare ligge i senga. Sov 4 timer i natt bare pga kraftig astma. Trodde nærmest jeg skulle dø i 1-2 tiden i natt. Men så sitter jeg her på universitetet likevel fordi jeg må. Det hadde ikke hjulpet meg noe å være hjemme. Jeg hadde ikke sovet stort uansett. 

Anonymkode: ae257...0d9

[Tekopper]

Bikkja er hovedgrunnen til å stå opp mange dager, hun trenger å komme seg ut og få mat. For at vi skal ha tak over hodet og mat, så må jeg gå på jobb. Ergo, jeg står opp, fikser det bikkja trenger, steller meg og kommer meg avgårde. Uansett hvor lite gøy det er om morgenen.

TS,  har du vurdert å ha hund? Mange som sliter med å komme seg ut, finner at det er mye enklere med hund, fordi da er det bikkjas behov som må fikses, ikke dine. Det kan være sosialt (hundeklubb/treninger/turkamerater og slikt) + at en hund nærmest er en liten pelskledd lykkepille i seg selv  

[SøtMelon]

Jeg har nylig blitt arbeidsledig, så da sover jeg lengre om morgenen, vel og merke etter at ungen min er levert i barnehagen.

Er litt sosial når jeg må, men liker meg for det meste hjemme

Utover dette er jeg glad i å gå tur i skog og mark. Huset må gjøres rent hver dag, og hunden luftes. Men en hobby har jeg nå påbegynt, som å male, lese bøker og strikke.

Føler ikke at livet mitt er så meningsfylt, nå som jeg går hjemme. Men en dag vil det snu..

Håper at du også får det bedre TS. Ting ordner seg stort sett med litt tid og tålmod. Og husk at man er sin egen lykkessmed 😊 

Alt handler om gode ideer og egenvilje.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke mulighet til å ha hund dessverre pga jobb og skole, i tillegg skal jeg jo flytte i nærmeste fremtid og da vet jeg ikke om jeg får mulighet til å leie en leilighet hvor det er tillatt med dyr osv. Kunne virkelig tenkt meg å ha et kjæledyr men merkelig nok har jeg ikke tid, med tanke på at skole og jobb tar opp hele dagen. 

Våknet i dag tidlig, som vanlig med en klump i magen. Det er så ekkelt, nesten som om kroppen sier til meg at i dag blir det en farlig dag, du bør holde senga, du bør ikke gå på jobb eller skole, ingen liker deg der uansett.  Jeg vet jeg er min egen lykkesmed og at det går mye på egenvilje, men jeg har jo trodd ting skal ordne seg med tiden i mange herrens år, samtidig som jeg jobber med meg selv. Eneste positive fremgangen jeg har gjort siden jeg var 13 år er at selvbildet mitt ikke er så ødelagt som det har vært. På en skala fra 1 til 10 har jeg alltid, ALLTID sett på meg selv som en 1, men kan driste meg til å si at jeg er en 3 nå for eksempel. Og akseptere det, mene det. Skal ting fortsette slik så er jeg ikke "frisk" før jeg er gammel så og si.  

Er i midten av 20 årene forresten.. 

Anonymkode: e9877...51a

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg prøver å få meg hobbyer, men jeg greier aldri å opprettholde dem. Er ikke lenge siden jeg fant interessen for baking, men etter noen uker var det ikke gøy, givende eller underholdende på noen som helst måte. Har prøvd meg på fargelegging, men går lei veldig fort. Videospill, lesing (dette er jeg periodevis interessert i, alt etter hvor mye skolearbeid jeg må lese på)... Løping og andre utendørs aktiviteter greier jeg ikke, har en del angst for å være ute og vise meg blant folk, så jeg handler kun sent på kvelden når det er litt folketomt på butikkene. Jeg bør så klart jobbe med eksponering men prøver for tiden å finne en grunn til å faktisk stå opp og ta fatt i dagen. 

Levd alene med meg selv har jeg gjort ekstremt lenge. Var i et forhold i noen år og jeg savner det noe helt enormt, men savner ikke mannen jeg var sammen med, så er ikke kjærlighetssorg jeg lider av, det er ensomhet rett og slett. 

Takk for tips, skal prøve dem ut. 

Anonymkode: e9877...51a

hahah Kjenner meg så godt igjen på angsten å være ute blant folk. Handler alltid 07.00 på kiwi eller 23.30 på rema 1000  Er helt ubehagelig og ikke komfortabelt i det hele tatt når det er mange mennesker rundt! Skummelt!!!!

Anonymkode: 43c8b...ae0

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke mulighet til å ha hund dessverre pga jobb og skole, i tillegg skal jeg jo flytte i nærmeste fremtid og da vet jeg ikke om jeg får mulighet til å leie en leilighet hvor det er tillatt med dyr osv. Kunne virkelig tenkt meg å ha et kjæledyr men merkelig nok har jeg ikke tid, med tanke på at skole og jobb tar opp hele dagen. 

Våknet i dag tidlig, som vanlig med en klump i magen. Det er så ekkelt, nesten som om kroppen sier til meg at i dag blir det en farlig dag, du bør holde senga, du bør ikke gå på jobb eller skole, ingen liker deg der uansett.  Jeg vet jeg er min egen lykkesmed og at det går mye på egenvilje, men jeg har jo trodd ting skal ordne seg med tiden i mange herrens år, samtidig som jeg jobber med meg selv. Eneste positive fremgangen jeg har gjort siden jeg var 13 år er at selvbildet mitt ikke er så ødelagt som det har vært. På en skala fra 1 til 10 har jeg alltid, ALLTID sett på meg selv som en 1, men kan driste meg til å si at jeg er en 3 nå for eksempel. Og akseptere det, mene det. Skal ting fortsette slik så er jeg ikke "frisk" før jeg er gammel så og si.  

Er i midten av 20 årene forresten.. 

Anonymkode: e9877...51a

Du er god nok, snill nok, flink nok- se deg selv i speilet og si : du er fin ( det hjelper ) tankene dine er mørke, du må starte med å like deg selv, gjøre og oppleve ting som gjør deg glad. Hva med turer i skog og mark ? 

Mennesker er ikke farlig og omgås, som regel har alle sitt, ikke glem det.

Du er best!

Anonymkode: add03...7e7

[lille_fiol]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke mulighet til å ha hund dessverre pga jobb og skole, i tillegg skal jeg jo flytte i nærmeste fremtid og da vet jeg ikke om jeg får mulighet til å leie en leilighet hvor det er tillatt med dyr osv. Kunne virkelig tenkt meg å ha et kjæledyr men merkelig nok har jeg ikke tid, med tanke på at skole og jobb tar opp hele dagen. 

Våknet i dag tidlig, som vanlig med en klump i magen. Det er så ekkelt, nesten som om kroppen sier til meg at i dag blir det en farlig dag, du bør holde senga, du bør ikke gå på jobb eller skole, ingen liker deg der uansett.  Jeg vet jeg er min egen lykkesmed og at det går mye på egenvilje, men jeg har jo trodd ting skal ordne seg med tiden i mange herrens år, samtidig som jeg jobber med meg selv. Eneste positive fremgangen jeg har gjort siden jeg var 13 år er at selvbildet mitt ikke er så ødelagt som det har vært. På en skala fra 1 til 10 har jeg alltid, ALLTID sett på meg selv som en 1, men kan driste meg til å si at jeg er en 3 nå for eksempel. Og akseptere det, mene det. Skal ting fortsette slik så er jeg ikke "frisk" før jeg er gammel så og si.  

Er i midten av 20 årene forresten.. 

Anonymkode: e9877...51a

Hei ts! Ironisk nok ligger jeg i senga og skriver dette. Vil virkelig anbefale deg å bli fosterhjem for f.eks en katt. Da vi ble det ga det meg uendelig mye glede og en følelse av å virkelig være viktig for noen. Den katten vi fikk trengte bare tålmodighet og omsorg (noe vi alle trenger!)for å bli en trygg kosekatt. Vi merket fremskritt med henne hver dag. Hun kommer oss i møte når vi kommer hjem fra jobb og skole og er dritglad når vi står opp om morgenen. Hvis jeg blir liggende etter vekkerklokken har ringt må jeg stå opp fordi hun mjauer og vil så gjerne si god morgen :-) vi adopterte vår til slutt. Å være fosterhjem er utrolig givende og kan anbefales på det sterkeste.

Håper du ser meningen med å  stå opp framover, ingen skal måtte føle seg slik. Sender deg en klem jeg! :-)

[lille_fiol]

P.s tåler du ikke katt kan man bli fosterhjem for alle slags dyr ;-)

[AnonymBruker]

Vel, som i dag nu så står jeg opp fordi jeg skal besøke mora mi på sykehuset i Trondheim. Hun har kreft.

Anonymkode: 72a11...85e

[AnonymBruker]

Den 19. april 2016 at 6.54, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke kjæreste, jeg har ikke venner. Er helt vanvittig ensom. Kommer fra et lite sted hvor det er vanskelig å få venner og jeg kan ikke flytte før om 2 år. Jeg ser ingen grunn til å stå opp. Jeg har et bra kosthold, jeg holder meg i aktivitet. Jeg går på skole, men føler ingen bryr seg uansett om jeg er borte, jeg føler jeg ikke greier å nå drømmene mine uansett. Sliter dermed med en del fravær. Jobber noen ganger i helgene, jeg liker jobben min men føler kollegene mine ikke liker meg og at jeg er dårlig i jobben, har aldri fått høre at jeg er flink og da gjør jeg så godt jeg kan. 

Mestringsfølelsen når jeg får til noe nytt er ikke eksisterende, fordi jeg tenker automatisk at dette er noe alle får til, da burde jeg også. Har diagnosen tilbakevendende depresjon og går på medisin, alt er verre når jeg er uten den men samtidig ikke bedre. Har vært utredet for unnvikende personlighetsforstyrrelse, men er for ung. 

Det verste jeg vet er å se at sola skinner og å høre fuglene kvitre på morgenen. Det gir meg dårlig samvittighet for at jeg ikke greier å leve livet mitt. Jeg vil bare ligge i senga dagen lang og sove. 

Anonymkode: e9877...51a

Det høres ut som du har lav selvfølelse, og det kan være belastende og ødeleggende for deg selv. Jeg sliter med dette selv, spesielt i jobbsammenheng. Jeg har en tendens til å tenke at andre gjør det bedre enn meg og at jeg er klumsete sosialt. Når en hele tiden vurderer og kritiserer seg selv, blir man enda mer usikker og får tanker som "andre er bedre enn meg". For å ha det bra i livet må man like seg selv. Derfor er det viktig å jobbe aktivt med selvfølelsen.

Jeg har begynt å ta tak i dette selv. Skriver dagbok hver dag. Når jeg får skrevet ned tankene mine, føler jeg meg "lettere" etterpå. Jeg har også lest en del om kognitiv terapi, og det er en nyttig metode for å snu de negative tankene. Jeg synes du bør lese litt om selvfølelse og kognitiv terapi. http://www.kognitiv.no/wp-content/uploads/2014/11/Kort-innføring-i-kognitiv-terapi.pdf og http://mindfitapp.no/blog/2014/09/17/bedre-selvfolelse/ 

Anonymkode: 63889...a66

[AnonymBruker]

Dette var leit å lese, TS. Håper det går bedre med deg med tiden. 

Anonymkode: 6fa5b...647

[AnonymBruker]

Dette var vond lesning, Ts. Det må være vondt å ha det sånn! Ser du har fått flere gode råd tidligere i tråden, så vet ikke om du ønsker flere. Sender deg gode tanker i alle fall. Og håper du kan gi slipp på den dårlige samvittigheten, selv om jeg skjønner at det er lettere sagt enn gjort. Den fører ikke noe godt med seg. Tenk på det selv: Skal du ha det så vondt som du har det og _samtidig_ ha dårlig samvittighet? Niks, det  fortjener du ikke. Det du fortjener er å gi deg selv mestringsfølelse, særlig når du opplever at du ikke får det av andre. Håper du får det bedre!

 

Anonymkode: db77c...89c