Hvor sliten er det vanlig å bli?

[AnonymBruker]

Hvordan vet man at det har gått for langt? Jeg har flink-pike-syndrom, stresser mye, konstant dårlig samvittighet og opptatt av at ting skal gjøres både raskt og ordentlig. De siste to årene har jeg gradvis blitt mer og mer sliten. Før kunne jeg dra på jobb i syv timer fra morgenen av, dra på skolen å lese til kvelden, for så å besøke venner etterpå. Det var som om slike dager ga meg mer energi, og jo flere baller i luften jo bedre.

Nå har det blitt slik at hvis jeg har mer enn én konkret ting planlagt den dagen så føler jeg meg allerede sliten og litt overveldet, i den grad at jeg kan starte dagen med å gråte av stress. Jeg var på jobb i går, jobber på lager, og på fredag, og jeg kjenner at jeg har vondt i hele kroppen. Jeg har lyst til å sove hele tiden men jeg sover normale menger om natten. Jeg treffer nesten ikke vennene mine noe mer fordi jeg blir så sliten av å repsondere og å høre på at de snakker.

Er det noen som har møtt veggen som vet hva jeg burde gjøre eller se etter? Det kan jo hende dette er normalt, eller kommer med alderen, jeg er 26 nå. Det sitter bare så langt inne å innrømme at jeg er sliten, for ikke å snakke om at jeg er for sliten, uansett sammenheng. Jeg klarer jo alltid litt til hvis jeg bare prøver, tenker jeg.

Anonymkode: f8af3...6db

[AnonymBruker]

Du er stresset, presset og pliktoppfyllende. Når jeg var på din alder merket jeg at jeg også ikke tålte like mye som før. Måtte ta middagshvil og var generelt mye sliten. Fylla slo meg ut i flere dager etterpå og før kunne jeg gå på fylla tre dager på rad uten å bli sliten.
Når man blir voksen er prioriteringer det viktigste! Det er IKKE sånn at du må presse deg til å klare litt til hvis du bare prøver, tillat deg å si nei, gå hjem tidligere og ta den middagshvilen du trenger.
Det er en grunn til at når man blir voksen blir kretsen mindre og mindre, ikke bare pga falske venner men fordi man ikke klarer å vedlikeholde alle vennskap uansett fordi man trenger mer hvile og fritid for seg selv.

Du bør bremse ned før du møter veggen og blir deprimert, for det blir du bare enda mer sliten og passiv av.
 

Anonymkode: 31ed0...3e3

[AnonymBruker]

Jeg var som deg før. Ville gjøre alle til lags og være med på alt. Til slutt sa det pang og jeg ble 100% sykemeldt i 4 mnd. Det tok lang tid å komme tilbake på jobb og samtidig ta meg av barnet mitt og hus osv. Du må ta vare på deg selv og prioritere. Det som må gjøres skal du selvfølgelig gjøre, men om du har ting og tang som kan vente så gjør du det. Om det betyr jobb og så rett i seng til dagen etter så gjør du det. Du må bare hente inn deg selv før det blir for sent.

Anonymkode: 6a962...3bf

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan vet man at det har gått for langt? Jeg har flink-pike-syndrom, stresser mye, konstant dårlig samvittighet og opptatt av at ting skal gjøres både raskt og ordentlig. De siste to årene har jeg gradvis blitt mer og mer sliten. Før kunne jeg dra på jobb i syv timer fra morgenen av, dra på skolen å lese til kvelden, for så å besøke venner etterpå. Det var som om slike dager ga meg mer energi, og jo flere baller i luften jo bedre.

Nå har det blitt slik at hvis jeg har mer enn én konkret ting planlagt den dagen så føler jeg meg allerede sliten og litt overveldet, i den grad at jeg kan starte dagen med å gråte av stress. Jeg var på jobb i går, jobber på lager, og på fredag, og jeg kjenner at jeg har vondt i hele kroppen. Jeg har lyst til å sove hele tiden men jeg sover normale menger om natten. Jeg treffer nesten ikke vennene mine noe mer fordi jeg blir så sliten av å repsondere og å høre på at de snakker.

Er det noen som har møtt veggen som vet hva jeg burde gjøre eller se etter? Det kan jo hende dette er normalt, eller kommer med alderen, jeg er 26 nå. Det sitter bare så langt inne å innrømme at jeg er sliten, for ikke å snakke om at jeg er for sliten, uansett sammenheng. Jeg klarer jo alltid litt til hvis jeg bare prøver, tenker jeg.

Anonymkode: f8af3...6db

Kanskje snakke med legen om det ?

Anonymkode: 44ce7...fda

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje snakke med legen om det ?

Anonymkode: 44ce7...fda

Nei det er ikke normalt for alderen...

Anonymkode: 44ce7...fda

[Cerx]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan vet man at det har gått for langt? Jeg har flink-pike-syndrom, stresser mye, konstant dårlig samvittighet og opptatt av at ting skal gjøres både raskt og ordentlig. De siste to årene har jeg gradvis blitt mer og mer sliten. Før kunne jeg dra på jobb i syv timer fra morgenen av, dra på skolen å lese til kvelden, for så å besøke venner etterpå. Det var som om slike dager ga meg mer energi, og jo flere baller i luften jo bedre.

Nå har det blitt slik at hvis jeg har mer enn én konkret ting planlagt den dagen så føler jeg meg allerede sliten og litt overveldet, i den grad at jeg kan starte dagen med å gråte av stress. Jeg var på jobb i går, jobber på lager, og på fredag, og jeg kjenner at jeg har vondt i hele kroppen. Jeg har lyst til å sove hele tiden men jeg sover normale menger om natten. Jeg treffer nesten ikke vennene mine noe mer fordi jeg blir så sliten av å repsondere og å høre på at de snakker.

Er det noen som har møtt veggen som vet hva jeg burde gjøre eller se etter? Det kan jo hende dette er normalt, eller kommer med alderen, jeg er 26 nå. Det sitter bare så langt inne å innrømme at jeg er sliten, for ikke å snakke om at jeg er for sliten, uansett sammenheng. Jeg klarer jo alltid litt til hvis jeg bare prøver, tenker jeg.

Anonymkode: f8af3...6db

Kjører du deg mer nå, kommer du med stor sannsynlighet til å møte veggen, og det hardt. Da kan det bli en utfordring å i det hele tatt komme seg ut av senga.

[AnonymBruker]

Jeg har det nøyaktig sånn som deg. Jeg "tåler" veldig lite før jeg blir sliten og blir stresset hvis jeg har noe på timeplanen utenom jobb. Blir også veldig lett stresset på jobb. Helgene bruker jeg til å slappe av og hente meg inn igjen. Jeg blir veldig sliten av å trene hardt, men jeg trener lett 3-4 ganger i uken i håp om at det skal bedre overskuddet. 

Hele livet mitt blir planlagt rundt denne slitenheten. Det er så ille at jeg ofte er for sliten til å dusje og vaske håret. 

Vil råde deg til å komme deg til legen og tatt blodprøver for å se om du mangler noe. Kan bli veldig slapp og sliten av for lite jern, vitamin b12, vitamin d. Få legen til å teste deg for stoffskifteproblemer også, bare for å være på den sikre siden. Jenter mangler ofte jern pga mens og lite mat, og da tåler man mindre belastning sånn generelt sett. 

Anonymkode: 53507...6a6

[AnonymBruker]

Be fastlegen om henvisning til psykolog. Du trenger hjelp til å bli kvitt det der flink pike-tullet. 

Anonymkode: 61cd4...6c9

[AnonymBruker]

Takk for svar. Jeg går til psykolog to ganger i uken fordi jeg har så mye angst, relatert til at jeg stresser mye tror jeg. Synes allerede ting er vanskelig. Pleide å stå opp 05.30. I dag har jeg enda ikke stått opp, har ligget i sengen siden klokken 22 i går kveld. Jeg er bare redd for at jeg ikke er sliten nok, at jeg egentlig bare syter. Leste i avisen  dag om ei som fikk et anfall av panikkangst og ble sykemeldt i flere måneder, og jeg synes det blir så rart. Jeg har hatt panikkangst lenge, sikkert 2-3 år, og jeg både studerer og jobber, og det går jo helt greit, så da er jeg kanskje ikke så syk som jeg tror, bare litt svakere enn andre siden de tydeligvis klarer seg fint. I går før jobb gråt jeg i sikkert to timer, klarte ikke å roe meg ned, måtte sminke meg 3 ganger før jeg kom meg ut døren uten å gråte den bort igjen. Denne uken har jeg skultet alle forelesninger, vil bare ligge hjemme under dynen å gjøre ingenting, tenke ingenting, føle ingenting. Det føles som om jeg balanserer hele tiden, og jeg er bare så ufattelig lei av å alltid prøve og aldri gi opp. Skjønner bare ikke hvordan jeg skal snu det, og psykologen vil bare høre hva jeg tenker, men jeg klarer ikke å samle tankene min engang fordi jeg er sliten. Hvis jeg visste hva jeg skulle gjøre hadde jeg jo ikke dratt dit. TS.

Anonymkode: f8af3...6db