AnonymBruker Skrevet 16. april 2016 #1 Skrevet 16. april 2016 Hei! Jeg er en førsteårsstudent på sykepleien og er nå ute i sykehjemspraksis. Veilederen min er veldig, veldig hyggelig og flink, og jeg trives godt. Allerede etter min første uke er jeg livredd for å stryke og å få høre at jeg ikke passer til å bli en sykepleier. Det har alltid vært drømmen min! Jeg har fått gode karakterer og føler at jeg kan det jeg skal kunne for å gjøre en god jobb i første praksisperiode. Problemet mitt er at jeg er så nervøs og sjenert! Jeg er klein når jeg snakker med pasientene, veileder og andre ansatte, og føler meg bare så utilpass! Jeg greier ikke å ta initiativ til å lære nye ting og er livredd for å stille dumme spørsmål, så jeg fotfølger egentlig bare veilederen min og gjør det jeg bli fortalt. Jeg har fortalt om sjenansen min til veilederen min og hun er veldig støttende og sier at dette er helt normalt med tanke på at jeg er ny og ikke kjent med pasientene ennå. Nå er jeg så redd for at jeg ikke skal greie skjerpe meg, fordi da stryker jeg jo åpenbart på praksisen! Jeg lurer derfor på om noen har hatt det samme problemet i praksis eller vært veiledere for en slik elev, og hvordan det i så fall gikk. Tar også gjerne i mot tips til hvordan jeg kan endre tankegangen og bli mer delaktig. Jeg vil så gjerne gjøre en god jobb, men får dessverre helt prestasjonsangst av å føle at jeg konstant blir bedømt. Anonymkode: 55c99...53c
AnonymBruker Skrevet 16. april 2016 #2 Skrevet 16. april 2016 Det er sikkert ganske slitsomt for veilederen din at du fotfølger henne. Jeg syns du skal ta det opp på en veiledningstime på nytt. Si at du er usikker i å snakke med pasientene, og at du er redd for å ta initiativ og sette igang med ting, men at du ønsker å trene på dette. Vær åpen og ærlig, det er veldig positivt Kanskje du kan finne deg en pasient du er litt ekstra dammen med, og trener deg i å snakke med, kanskje alene uten veilederen. Og så får hun etterhvert sett deg i samhandling med denne pasienten. Det er ikke så rart at du er slik hvis du er veldig ung. Men det er din første praksis, og du kommer deg nok etterhvert. Men vær åpen og ærlig, det tror jeg er det viktigste. De på jobb, og pasientene er bare mennesker de også. Bare le hvis du har stilt et åpenbart dumt spørsmål. Del av deg selv, snakk om skole og livet ditt (til en viss grad). Smil og småprat. Ta deg noen pauser, så du ikke blir utslitt og anspent. Dette ordner seg nok Det er jo veldig positivt at du har tatt det opp med henne, og at du oppretter en tråd om det her, du viser initiativ. Jeg er forrresten i første vernepleiepraksis nå. Jeg tar meg til rette. Snakker med ansatte og brukere. Stiller spørsmål om stedet, og forsøker å forstå og lære. Det blir bare tatt godt imot, har ikke fått noen tegn på at spørsmålene mine er for dumme, eller at jeg snakker til brukerne på feil måte eller lignende. De er mennesker alle sammen, med sine egne styrker og svakheter. Anonymkode: b8425...655
John_Felipe Skrevet 16. april 2016 #3 Skrevet 16. april 2016 Jo fortere du blir selvstendig, jo bedre og tryggere blir du. Praksisen vil også bli mer gøy og lærerikt enn en tid du strever med å prestere og imponere din veileder. Slapp helt av når du er i praksis, vær deg selv og vær ærlig! Det er jo drømmen din å bli sykepleier, så kos deg og ha det gøy på jobb! Still masse spørsmål til din veileder og andre ansatte! det er bare + å vise at du er interessert og vil lære. Kollegaer snakker sammen hele tiden og det blir bare bra om din veileder får positive tilbakemeldinger om deg! Sett din nervøsitet i sjakk og lær deg og kontrollere den, livet blir så mye lettere da Jeg kasta meg alltid uti i nye utfordringer 1. uken var helt vanlig å henge etter min veileder men jeg ville klare det selv så fort som mulig. 2. uken stelte jeg pasienter og spurte om min veileder kunne observere i bakgrunnen og si fra hvis jeg gjorde no feil. Lurte jeg på no spurte jeg bare. Jeg ville bli med på alt haha, var det no jeg ik hadde sett el gjort så spurte jeg om å bli med. Stygge sår,åpen sår, alt annet ekkel eller no koselig, ville være med! Kunne ik fått en bedre veileder! Hun fikk meg til å slappe av og prøve alt jeg ville prøve. Tullet alltid med at jeg var her for å avlaste henne så hun kunne gjøre minst mulig og jeg mest mulig for å lære Hun var også ganske nyutdannet og kun et par år eldre enn meg så det var mye lettere å forstå hverandre. Når det gjelder å snakke med pasienter. Finn 1-2 som du bruker litt xtra tid på og tren deg opp. De fleste setter stor pris på litt random selskap. Litt kaffi,no smått å bite på + et par historier = win-win for både deg og pasienten. Jo oftere du gjør det, jo bedre blir du til å snakke med både andre pasienter og ansatte. Nå som vår solen titter fram, ta initiativ til trilleturer, noe som settes stor pris på av pasientene! Ellers slapp av,spørr mye,bli mer sikker på deg selv,bli bedre på å ta innitiativ og ha det gøy i praksis! Gjør det til et sted u gleder deg til å komme til og ik gruer deg! Lykke til!
AnonymBruker Skrevet 16. april 2016 #4 Skrevet 16. april 2016 Jeg følte det også sånn som deg den første praksisen og også litt inn i den andre. Jeg er sjenert og følte at dette hemmet meg ved at jeg ikke klarte å prate med pasienter eller de ansatte sånn som det var forventet. Jeg var åpen om det og dette var noe som jeg hadde på ukeplanen min om å mestre. For min del så kom det egentlig naturlig når jeg ble sikrere faglig. Flott at du kan prate med veilederen din, du stryker ikke på å være litt i bakgrunnen. Men det er klart at det er forventet at du er mer selvstendig etter som ukene går. Det kommer nok til å gå bra. Det er jo nå du skal lære alt det du har hatt teoretisk på skolen, det er gøy. Lykke til! Anonymkode: 74f7a...8d7
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå