Pokkers angst!

[AnonymBruker]

Så skjedde det igjen. Panikkanfall. På jobben denne gangen. Jeg skulle være alene i dag, ta oppgjør og alt. Men måtte gå etter1,5 timer pga angsten. Jeg hater i tillegg å være alene, ha alt ansvaret. Jeg ringte sjefen og så jeg var skikkelig dårlig og måtte gå hjem. Sjefen vet ikke om angsten. Jeg var i arbeidstrening på jobben i ca 6 mnd via nav (det gikk strålende) og ble ansatt som ekstrahjelp etter det. Skal bli fast ansatt fra mai av. Skal da ha 1 kveld i uken. 

Jeg er på aap og de går ut i midten av mai. Så vet ikke jeg hva mer som skjer der. Jeg har gått til behandling hos psykolog 2 ganger og nå ser det ut til å bli en tredje gang..

Jeg er i villrede nå. Skal jeg være dønn ærlig og si det som det er? At jeg ikke takler og jobbe alene? Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre nå...

Anonymkode: 8291d...814

[AnonymBruker]

Hvis det er et såpass stort problem i jobbsammenheng, ville jeg ha vært ærlig om det til sjefen. Kanskje kan dere finne ut en løsning sammen? Kan hjelpe mye å være åpen om det. Synd at psykiske lidelser skal være så hysj hysj.

Anonymkode: 2c709...106

[AnonymBruker]

Jeg sa i fra til sjefen om angsten min, (jeg er ts). Og det gikk ikke helt greit. Dette er den eneste jobben jeg har vært i siden angsten begynte for en del år siden. Jeg synes det er vanskelig å være alene på kveldstid og ha alt ansvaret alene. Sjefen sa at det da er vanskelig å gi meg en fast stilling med prosent, men jeg kunne gjerne være ekstrahjelp...

Jeg går på AAP nå, som går ut om ca 1 måned. Jeg har ingen annen inntekt enn det. Jeg vet ikke hva mer som skjer etter at AAP går ut. Jeg har vært på tiltak via nav i 1 år og siden jeg har vist at jeg har vilje til å jobbe, så kan jeg neppe søke om mer økonomisk støtte fra nav. Men jeg takler ikke å jobbe fulltid og hver dag. Det føler jeg personlig blir for mye, men nav vil sikkert pushe meg ut til tross. 

Jeg går på noe som kalles workshop en gang i uken, hvor målet er å skaffe en jobb, men hvis jeg ikke finner den perfekte jobben for meg, så går det ikke. Jeg vet ikke hvordan jeg skal si dette til samboeren min engang...



 

Anonymkode: 8291d...814

[ambre]

Hva er muligheten for at en venn eller et familiemedlem kan være med deg på jobb noen ganger? Bare så du slipper å være alene, ansvaret er jo fortsatt ditt osv. Kanskje du kan bli litt tryggere i situasjonen, det blir jo en overgang fra å være i praksis (og sikkert ha noen med deg?) til å være mutters alene med alt sammen 

 

[AnonymBruker]

21 timer siden, ambre skrev:

Hva er muligheten for at en venn eller et familiemedlem kan være med deg på jobb noen ganger? Bare så du slipper å være alene, ansvaret er jo fortsatt ditt osv. Kanskje du kan bli litt tryggere i situasjonen, det blir jo en overgang fra å være i praksis (og sikkert ha noen med deg?) til å være mutters alene med alt sammen 

 

Det er liten sjanse for det. Jeg er generelt ukomfortabelt med å være alene. F eks hvis mannen min skal reise vekk for bare 1 natt, så blir jeg uvel, får hjertebank og sliter med å få sove, selv om barna våre er her med meg. Det henger igjen fra jeg var ungdom og var alene hjemme i ca 2 uker mens mine foreldre var på ferie i utlandet. Jeg har alltid hatt noen tisltede hele tiden og har på en måte aldri vært alene. 

Anonymkode: 8291d...814