AnonymBruker Skrevet 12. april 2016 #1 Skrevet 12. april 2016 Her om dagen så var jeg i en presset situasjon, handler om helsevesen og en hendelse (ønsker ikke å spesifisere for mye), som gjorde at det hele endte med jeg fikk panikkangst, og det hele endte med at jeg forlot situasjonen på en utrolig pinlig måte. Det var den korte-korte-korte versjonen. Bør man informere sykepleier/ lege om at det var panikkangsten som grep meg den dagen og at det har "angrepet" meg før, eller kan man bare late som ingenting? Om dere har opplevd panikkangst o.l. i forbindelse med karrière, utdannelse eller i helsevesen, så vil jeg gjerne høre hvordan dere opplevde det og hvordan dere valgte å løse situasjonen. Vil tro mange velger å late som ingenting, eller? Det hadde vært fint å høre av dere, i og med at jeg har opplevd panikkangst i forbindelse med utdannelse og nå nylig i forbindelse med helsevesenet. Anonymkode: b9ebb...0d1
AnonymBruker Skrevet 12. april 2016 #2 Skrevet 12. april 2016 Er du student og det ble gjort noe du ikke taklet så godt? Isåfall ville jeg forklart sykepleier/lege hva som hendte. Kan hende de har tips til hvordan du evt kan takle det fremover. Anonymkode: ca81a...e7f
AnonymBruker Skrevet 12. april 2016 #3 Skrevet 12. april 2016 Vanskelig å si med så lite informasjon. Generelt ville jeg valgt å si fra dersom de potensielle konsekvensene av det er mindre dårlige enn om man ikke sa fra. Dersom man for eks kunne fått sparken fordi sjefen trodde at du var bevisst slem og vrang, så ville jeg sagt fra. Anonymkode: 48926...98f
AnonymBruker Skrevet 12. april 2016 #4 Skrevet 12. april 2016 Hadde helt klart sagt ifra om panikkangst. De er profesjonelle folk. Jeg sa ifra om min angst første dag på jobb i helsevesen, og fikk masse positiv støtte om jeg var nervøs for nye oppgaver. Anonymkode: 1e335...254
AnonymBruker Skrevet 12. april 2016 #5 Skrevet 12. april 2016 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Er du student og det ble gjort noe du ikke taklet så godt? Isåfall ville jeg forklart sykepleier/lege hva som hendte. Kan hende de har tips til hvordan du evt kan takle det fremover. Anonymkode: ca81a...e7f Ja, jeg er student, og det var i forbindelse med et besøk til helsevesenet, ting hopet seg bare opp, jeg svettet og ble svært blek og det hele endte med at jeg bare forlot stedet uten å fullføre det jeg skulle gjøre, jeg taklet ikke presset og hele situasjonen. Jeg så det komme og ville derfor komme meg vekk derfra før panikken grep meg helt foran de andre. Og nå skal jeg tilbake til "åstedet" igjen i slutten av uken, jeg aner ikke hva jeg skal si til de andre om hendelsen. Eller om jeg bør si noe. Anonymkode: b9ebb...0d1
AnonymBruker Skrevet 12. april 2016 #6 Skrevet 12. april 2016 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Vanskelig å si med så lite informasjon. Generelt ville jeg valgt å si fra dersom de potensielle konsekvensene av det er mindre dårlige enn om man ikke sa fra. Dersom man for eks kunne fått sparken fordi sjefen trodde at du var bevisst slem og vrang, så ville jeg sagt fra. Anonymkode: 48926...98f Takk for svar. Hvis jeg skriver for mye, er jeg redd jeg kan bli gjenkjent. Gjaldt en oppgave jeg skulle utføre, men som jeg ikke greide å fullføre fordi jeg fikk panikkangst. Jeg forlot stedet før panikken tok meg fordi jeg ikke ville at de andre skulle se det. Anonymkode: b9ebb...0d1
AnonymBruker Skrevet 12. april 2016 #7 Skrevet 12. april 2016 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hadde helt klart sagt ifra om panikkangst. De er profesjonelle folk. Jeg sa ifra om min angst første dag på jobb i helsevesen, og fikk masse positiv støtte om jeg var nervøs for nye oppgaver. Anonymkode: 1e335...254 Det er bra at du kunne si i fra om det, men jeg kjenner ikke de som jeg har med å gjøre, eller sykepleieren(e) og de andre involverte, så er usikker på om jeg vil involvere såpass ukjente mennesker om en for meg svært følsom tema. Ikke vet jeg hvordan de vil reagere heller. Anonymkode: b9ebb...0d1
EvaLena Skrevet 12. april 2016 #8 Skrevet 12. april 2016 Hvem som helst kan få panikkangst hvis de er nervøse ig skal gjøre noe de gruer seg til. Du trenger jo ikke utbrodere mer enn at du fikk panikk og handlet uransjonelt der og da. Jeg ville sagt det, iallefall til folk i helsevesenet som er utdannet til å vite om dette 😊
AnonymBruker Skrevet 12. april 2016 #9 Skrevet 12. april 2016 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det er bra at du kunne si i fra om det, men jeg kjenner ikke de som jeg har med å gjøre, eller sykepleieren(e) og de andre involverte, så er usikker på om jeg vil involvere såpass ukjente mennesker om en for meg svært følsom tema. Ikke vet jeg hvordan de vil reagere heller. Anonymkode: b9ebb...0d1 Jeg kjente heller ikke de jeg møtte første arbeidsdag - en gjeng på 6 damer som har jobbet der i alle år. Sa rett ut at jeg er litt nervøs idag, for jeg sliter med angst. "Det skal gå så fint så" fikk jeg til svar og siden har jeg bare blitt møtt med spørsmål om hvordan jeg har det idag :-) Som sagt, de er innenfor helsevesenet og har sett panikkangst/annen angst flere ganger. Det vil ligge an til sær stemning om du ikke begrunner hvorfor du dro fra arbeidsoppgaver - de vil forstå om du sier at det er panikkangst! Bare hopp i det, ta initiativ med de det gjelder og si "beklager for at det skjedde, men jeg sliter med panikkangst og det ble altfor mye i den situasjonen." - da kan de muligens tilrettelegge, eller hvertfall ha forståelse for om du trenger et minutt i en krevende situasjon. Anonymkode: 1e335...254
AnonymBruker Skrevet 12. april 2016 #10 Skrevet 12. april 2016 27 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg kjente heller ikke de jeg møtte første arbeidsdag - en gjeng på 6 damer som har jobbet der i alle år. Sa rett ut at jeg er litt nervøs idag, for jeg sliter med angst. "Det skal gå så fint så" fikk jeg til svar og siden har jeg bare blitt møtt med spørsmål om hvordan jeg har det idag :-) Som sagt, de er innenfor helsevesenet og har sett panikkangst/annen angst flere ganger. Det vil ligge an til sær stemning om du ikke begrunner hvorfor du dro fra arbeidsoppgaver - de vil forstå om du sier at det er panikkangst! Bare hopp i det, ta initiativ med de det gjelder og si "beklager for at det skjedde, men jeg sliter med panikkangst og det ble altfor mye i den situasjonen." - da kan de muligens tilrettelegge, eller hvertfall ha forståelse for om du trenger et minutt i en krevende situasjon. Anonymkode: 1e335...254 Takk for svar. Jeg er bare ikke trygg på folkene det gjelder. Jeg er nok den som trenger tid til å finne tryggheten (eller ikke) med hver enkelt person. Men ser den, altså ditt poeng om at det vil oppstå rar stemning om jeg ikke sier noe Kan k\jeg spørre deg hvordan "din" panikkangst fortoner seg? Vet at det er forskjellig, jeg har hatt forskjellige symptomer, så derfor kan det være litt vanskelig å komme angsten i møte, være litt forberedt. Av og til kommer den plutselig. Anonymkode: b9ebb...0d1
AnonymBruker Skrevet 12. april 2016 #11 Skrevet 12. april 2016 Er du i praksis? Anonymkode: 997a2...0a9
AnonymBruker Skrevet 12. april 2016 #12 Skrevet 12. april 2016 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Er du i praksis? Anonymkode: 997a2...0a9 Ja. Anonymkode: b9ebb...0d1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå