Arbeidsgiver som er sur pga foreldrekvote

[AnonymBruker]

Baby i hus, mødrekvote/fedrekvote og fellesperiode... som alle som har barn vet. Såkalt permisjon. Mor kan søke om å overta fars kvote dersom far er ute av stand til å ta seg av babyen pga sykdom. Ellers må han ta den. I vår familie starter den i juli. Og arbeidsgiver er sur for det, ringte og klaget og maste om at den måtte flyttes. Hvorfor er det en selvfølge at far er på jobb i juli uansett da? Han hadde uansett tenkt til å ta 3 uker fri. Han er tilnærmet den eneste der som har små barn, og eldste som går i barnehage har 3 uker obligatorisk fri i juli, dvs at barnehagen er stengt. De driver med mye snusk, dårlig lønn, følger ikke arbeidstilsynets krav til utstyr etc. Men å ringe og trakassere utenfor arbeidstid og presse ham til å ikke få være hjemme i permisjon med babyen sin??... er det liksom innafor? 

Anonymkode: 5ba08...5a1

[AnonymBruker]

Nei, det høres vekdig rart ut synes jeg. 

Anonymkode: 88f74...8c9

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det høres vekdig rart ut synes jeg. 

Anonymkode: 88f74...8c9

Ja, uhyggelig var det. Hadde en uke fri i forbindelse med fødsel, og fikk da 1 uke trukket fra i lønn. 

De er ikke så samarbeidsvillige

Anonymkode: 5ba08...5a1

[Strixvaria]

Hvorfor ikke ta en telefon til Arbeidstilsynet? Tror de hadde vært veldig interesserte i å avlegge denne arbeidsplassen en visitt  

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Strixvaria skrev:

Hvorfor ikke ta en telefon til Arbeidstilsynet? Tror de hadde vært veldig interesserte i å avlegge denne arbeidsplassen en visitt  

Sånn er det i mange bransjer/bedrifter. Har selv en stilling der jeg ikke bare kan være fraværende i tre uker i strekk. Har ikke hatt noe særlig ferie de 5-6 siste årene. 

Man kan ikke regne med at arbeidsgiver skal godta fravær i hytt og pine. 

Anonymkode: 6ce8d...834

[Frøken S]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, uhyggelig var det. Hadde en uke fri i forbindelse med fødsel, og fikk da 1 uke trukket fra i lønn. 

De er ikke så samarbeidsvillige

Anonymkode: 5ba08...5a1

Når mannen har fri er det helt naturlig at han ikke får lønn for det hvis det ikke ligger i tariffavtalen hans. 

Fedrekvote derimot må arbeidsgiver akseptere når det er varslet i hht loven (3 uker ?).

[Strixvaria]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sånn er det i mange bransjer/bedrifter. Har selv en stilling der jeg ikke bare kan være fraværende i tre uker i strekk. Har ikke hatt noe særlig ferie de 5-6 siste årene. 

Man kan ikke regne med at arbeidsgiver skal godta fravær i hytt og pine. 

Anonymkode: 6ce8d...834

Arbeidsgiver har ikke noe han skulle ha sagt når det gjelder foreldrepermisjon. Det er en lovfestet rettighet foreldrene har her i landet, hvor arbeidsgiver plikter å tilrettelegge. Det er ikke sånn at fordi "bransjen" er tøff, fungerer slik og sånn eller hva det måtte være man bruker som unnskyldning for å kreve spesialbehandling, så gjelder plutselig ikke norske lover og regler lenger. De gjelder for alle, og det er arbeidsgivers "problem" å løse det på en måte som er i samsvar med norske lover og regler. Hvis ikke arbeidsgiver vil det, er Arbeidstilsynet rette instans. Da tenker jeg pipa får en annen lyd  

[Gutt_Buskerud]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, uhyggelig var det. Hadde en uke fri i forbindelse med fødsel, og fikk da 1 uke trukket fra i lønn. 

De er ikke så samarbeidsvillige

Anonymkode: 5ba08...5a1

Det høres ikke bra ut slik arbeidsgiveren gjør. Så jeg ville unektelig undersøkt mulighetene til og gå videre med disse tingene.

 

Men det er uansett slik at man har krav på inntil 2 uker fri ifbm. fødsel. MEN, man har ikke krav på lønn i denne perioden. Arbeidsgiver kan faktisk også trekke den perioden man har fri ifbm. fødselen ut fra permisjonen far ved en senere anledning skal ta.

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, Strixvaria skrev:

Arbeidsgiver har ikke noe han skulle ha sagt når det gjelder foreldrepermisjon. Det er en lovfestet rettighet foreldrene har her i landet, hvor arbeidsgiver plikter å tilrettelegge. Det er ikke sånn at fordi "bransjen" er tøff, fungerer slik og sånn eller hva det måtte være man bruker som unnskyldning for å kreve spesialbehandling, så gjelder plutselig ikke norske lover og regler lenger. De gjelder for alle, og det er arbeidsgivers "problem" å løse det på en måte som er i samsvar med norske lover og regler. Hvis ikke arbeidsgiver vil det, er Arbeidstilsynet rette instans. Da tenker jeg pipa får en annen lyd  

Joda, sånn er teorien. Men tror du virkelig det er så lett for arbeidstaker å ta en harde veien og kanskje t.o.m. gå rettens vei for å få rett? 

I flere bransjer i dag er ikke arbeidstakerrettighetene verdt papiret det er skrevet på en gang. Jeg kan faktisk forstå noe av arbeidsgiverperspektivet også. I dag er det om å gjøre å ha mest mulig rettigheter uten å faktisk gå på jobb. Ser folk hos oss som starter, så tar det en måned, så går de ut i foreldrepermisjon!? 

Det er mulig jeg er gammeldags, men man søker en jobb fordi man ønsker å jobbe, ikke fordi man ønsker en lang periode med fri. 

Over tid tror jeg uansett at slike rettigheter vil bli en saga blott. Arbeidslivet står ovenfor en fullstendig automatisasjon, og de få som blir igjen i arbeidslivet må regne med å måtte stå på ekstremt mye for å i det hele tatt beholde jobben. Hvis ikke finnes det dusinvis av andre arbeidstakere å ta av. Legg til at vi også har en borgerlig regjering som myker opp AML litt etter litt, over tid vil den være vannet ut. Fritid vil noe som ikke lenger er oppnåelig for de aller fleste om en 10-20 år, og de fleste vil måtte regne med et liv som stort sett består av å jobbe for å få mat på bordet. 

Anonymkode: 6ce8d...834

[AnonymBruker]

http://www.virkepluss.no/kunnskap/spoersmaal-og-svar/Sider/Hva-med-arbeidsgivers-styringsrett--Ofte-passer-det-d%C3%A5rlig-for-arbeidsgiver-at-arbeidstaker-vil-ta-ut-fedrekvoten.aspx

 

Kanskje denne linken kan hjelpe?

Anonymkode: 7db06...ecc

[AnonymBruker]

Vet ikke hvordan reglene er nå, men min mann fikk ikke ta ut pappa-perm for 10 og 8 år siden, fordi arbeidsgiver trengte ham på jobb, og farspermisjonen "skulle ikke være til vesentlig ulempe for arbeidsgiver." 

Anonymkode: 560b0...33c

[Strixvaria]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Joda, sånn er teorien. Men tror du virkelig det er så lett for arbeidstaker å ta en harde veien og kanskje t.o.m. gå rettens vei for å få rett? 

I flere bransjer i dag er ikke arbeidstakerrettighetene verdt papiret det er skrevet på en gang. Jeg kan faktisk forstå noe av arbeidsgiverperspektivet også. I dag er det om å gjøre å ha mest mulig rettigheter uten å faktisk gå på jobb. Ser folk hos oss som starter, så tar det en måned, så går de ut i foreldrepermisjon!? 

Det er mulig jeg er gammeldags, men man søker en jobb fordi man ønsker å jobbe, ikke fordi man ønsker en lang periode med fri. 

Over tid tror jeg uansett at slike rettigheter vil bli en saga blott. Arbeidslivet står ovenfor en fullstendig automatisasjon, og de få som blir igjen i arbeidslivet må regne med å måtte stå på ekstremt mye for å i det hele tatt beholde jobben. Hvis ikke finnes det dusinvis av andre arbeidstakere å ta av. Legg til at vi også har en borgerlig regjering som myker opp AML litt etter litt, over tid vil den være vannet ut. Fritid vil noe som ikke lenger er oppnåelig for de aller fleste om en 10-20 år, og de fleste vil måtte regne med et liv som stort sett består av å jobbe for å få mat på bordet. 

Anonymkode: 6ce8d...834

Jeg tror dette avhenger av hvor sterkt man vil noe. Vil man nok, så gjør man noe med situasjonen sin. Hvis ikke, så får man sitte der og syte til noen som bryr seg. Det er ikke sånn at man skal leke nikkedukke for å tilfredsstille andre, spesielt ikke når det gjelder ting som foreldrepermisjon - det er en rettighet det har tatt mange år å få frem, og dersom folk ikke benytter seg av den kan den bli borte. Og da er vi raskt på vei tilbake til den tiden hvor menn jobber fulltid med svært få rettigheter; de har lange dager med masse overtid, mens kvinnene må ta seg av hus og hjem. Er det noe vi vil tilbake til?

Når man får barn er det naturlig å benytte seg av muligheten til å tilbringe tid sammen med barnet. For meg som kvinne er det helt uaktuelt å få barn med en mann som ikke er villig til å ta sin del av permisjonen; hvorfor skal jeg ha noen større "glede" av å sitte hjemme med en baby i typ 1 helt år?! Hva er automatikken i at det er kvinnens oppgave - og at det skal være noe hun gleder seg enormt masse til; hvorfor er ikke hennes jobb automatisk ansett som like viktig som mannens, og hvorfor er det ikke like sannsynlig at hun trives minst like godt i jobben sin og at hennes innsats der er like viktig som mannens?

Jeg er for øvrig enig med deg i det du skriver angående rettigheter vs. innsats. Har sett det mange steder; folk får seg en jobb, for så å gå rett ut i sykemelding og forsvinne. Her bør det etter mitt syn gjøres noe med fastlegene, for det er jo tross alt dem som enten lar seg presse, lure eller som rett og slett kapitulerer og skriver ut alle disse sykemeldingene. Det finnes ingen forskning som tilsier at vi som bor i verdens rikeste land med verdens beste velferdsstat skulle vært mer syke enn andre - men ser man på andel sykemeldte enkelte steder kan man jo begynne å lure på hva som har skjedd. Jeg forstår selvfølgelig at man som arbeidsgiver vil ansette folk til nettopp å gjøre en jobb. Jeg har selv sparket noen som ikke gjorde jobben sin, så jeg har vært der også. Det at noen plutselig forsvinner, ikke dukker opp eller rett og slett ikke jobber mens de er på jobb fører til større arbeidsbyrde på andre. Så er spørsmålet man kan stille seg hvorvidt denne manglende arbeidsviljen kan spores tilbake til noe, eller om det er en del av en større, uheldig, samfunnsutvikling og eventuelt hva som forårsaker dette sykemeldingsveldet man kan se enkelte steder. Jeg tror (uten at jeg har noen dekning for dette) at mange har en svært lav terskel for hva det vil si å være syk; det å være litt sliten, ha litt vondt i hodet osv. er i min verden bagateller, men jeg har også vært borti flere som har som først prioritet hver morgen å kjenne etter om de har noen "vondter" et steds, og som omtrent går av skaftet om de finner en liten mistanke til å ha litt vondt et eller annet sted. Personlig tror jeg disse har mer vondt i viljen enn noe annet, og sånne får ingen sympati fra meg. Likevel synes jeg ikke dette er helt sammenlignbart med en foreldrepermisjon. Det bør være å forvente at voksne par i en viss alder sannsynligvis ønsker å stifte familie, så dette bør ikke komme som noen stor overraskelse på en arbeidsgiver som med viten og vilje har ansatt f.eks en mann eller kvinne i slutten av 20-årene som har samboer og nettopp kjøpt seg hus i byen. Da ser man hvor veien går, tenker jeg, også er det en avveining å ta; hvis disse får barn vil arbeidstaker x bli borte i 1 år, men hvis x opplever god tilrettelegging og støtte rundt permisjonen vil han/hun kanskje få lyst til å jobbe mer effektivt, skape et trivelig arbeidsmiljø og ikke minst bli værende i bedriften - og dette er jo en vinn-vinn-situasjon for arbeidsgiver. De må selv avveie kortsiktig tap mot langsiktig gevinst slik de ofte må gjøre i en rekke andre situasjoner.

Jeg er for øvrig også litt skeptisk til arbeidsplasser som omtrent ikke lar folk få den ferien de har krav på. Hva gjør de når hele arbeidsstokken BLIR syke som følge av stress, mas og skyhøye krav som de aldri får hentet seg inn igjen fra? Det kan fort bli en veldig dyr affære for arbeidsgiver. Men så lenge de har reserver å ta av ser jeg også at det er enkelt å tenke at de "alltids har noen å ta av". Spørsmålet er bare hva som da vil skje med vårt egen land; med velferdsstaten og levesettet vårt, hvis næringslivet bytter ut norske arbeidstakere med en form for slaveri. For så selvfølgelig å klage over at levestandarden går nedover og at alle disse arbeidsledige er så fæle og dyre atte fy. Det er en selvoppfyllende profeti dette her, og jeg er veldig spent på å se hvordan utviklingen blir de neste tiårene, for det er åpenbart at arbeidslivet bare kommer til å bli tøffere. Og når så mange unge voksne rapporterer psykiske lidelser allerede før de er ferdige med videregående skole, så tror jeg det er en logisk slutning at disse ikke er rustet for et så tøft arbeidsliv. Og hva skal vi gjøre da?

Dette ble en lang novelle, og det var egentlig ikke intensjonen min. Men for øvrig et veldig interessant tema som reiser mange fundamentale spørsmål. Jeg er selv spent på hvordan det blir i arbeidslivet for min egen del, og ser at både jeg og mange av mine jevnaldrende tenker vesentlig mer strategisk angående studievalg, deltidsjobber osvosv. nå; nettopp fordi nåløyene blir trangere, mens både kravene og presset til både det å ha en god og sikker jobb blir større. Se bare på alle de som vil inn på "prestisje"-studiene i Norge, og som tar opp fag i årevis; hva gjør disse når de en dag må innse at de ikke kommer inn? At de må velge noe med lavere status? Vil de da få en så stor psykisk knekk at de blir syke og uføre i svært ung alder, eller vil de greie å omstille seg fra en "meg, meg selv og jeg"-holdning hvor de kun ser på status og penger, til faktisk å akseptere mer "på gølvet"-lignende jobber? Hvor mye vil lønnsgapet øke - og hva skal vi gjøre med den økende forskjellen mellom rik og fattig? Er velferdsstaten i ferd med å smuldre opp, eller kan noe gjøres? 

Jeg tror nok også at selvrealiseringens tidsalder er på vei ut. 68-erne trekker opp stigen etter seg, og den neste generasjonen forventes å betale for festen. Det kan bli interessant.

[AnonymBruker]

4 timer siden, Frøken S skrev:

Når mannen har fri er det helt naturlig at han ikke får lønn for det hvis det ikke ligger i tariffavtalen hans. 

Fedrekvote derimot må arbeidsgiver akseptere når det er varslet i hht loven (3 uker ?).

Han har varslet 3 mnd i forveien.

Anonymkode: 5ba08...5a1

[AnonymBruker]

4 timer siden, Gutt_Buskerud skrev:

Det høres ikke bra ut slik arbeidsgiveren gjør. Så jeg ville unektelig undersøkt mulighetene til og gå videre med disse tingene.

 

Men det er uansett slik at man har krav på inntil 2 uker fri ifbm. fødsel. MEN, man har ikke krav på lønn i denne perioden. Arbeidsgiver kan faktisk også trekke den perioden man har fri ifbm. fødselen ut fra permisjonen far ved en senere anledning skal ta.

Jeg vet det. Det var kun et eksempel på at de gjør seg vanskelige - alltid. De forventer også at man møkker til sin egen bil, og ikke for godtgjørelse for verken smuss eller kilometer/mil når man bruker bilen i jobben. 

Sier ikke at det er ulovlig. Sier bare at det er dårlig gjort.

Anonymkode: 5ba08...5a1

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke hvordan reglene er nå, men min mann fikk ikke ta ut pappa-perm for 10 og 8 år siden, fordi arbeidsgiver trengte ham på jobb, og farspermisjonen "skulle ikke være til vesentlig ulempe for arbeidsgiver." 

Anonymkode: 560b0...33c

Vesentlig ulempe betyr at arbeidsgiver ikke, nok en gang, kan ta hele juli og august fri da eller?
Vel, fedrekvote er fedrekvote. Skal mor slutte i jobben sin da, siden arbeidsgiveren til far tvinger ham til å arbeide istedet for å ta ut fedrekvote - noe han har RETT TIL Å TA UT? 

Tviler på at det er slik du skriver at det er. Alle firmaer kan tilkalle vikarer.

Hva gjør de hvis noen blir gravide og får bekkenløsning da, eller skal føde, neida. Ikke lov å føde eller ha bekkenløsning så man ikke kan gå fordi det er en ulempe for arbeidsgiveren.

Anonymkode: 5ba08...5a1

[AnonymBruker]

Det er jo et annet valg også: gi faen i dustesjefen, søke aktivt på andre jobber og flip the bird når man går ut døra ved et nytt jobbtilbud. 

Hører aldri lengre om kjipe arbeidsplasser ifht avvikling av fedrekvoten blant mine venner i både privat og offentlig, men det skal jo sies at jeg bor i Oslo hvor sikkert en god del er vant til at fedre ønsker permisjon. 

Når jeg var ferdigutdannet var det normalt at fedre tok permisjon maks 1 dag i uka over lang tid, nå er det unormalt at man ikke tar sine fulle uker i kvoten samt ferie og eventuelt ulønnet permisjon i påvente av bhgplass. 

Så: bytt jobb. 

Anonymkode: 3dc83...6ae

[AnonymBruker]

Vi hadde en noe lik situasjon, dog ikke helt den samme.

Mannen hadde vært i permisjon tidlig på året, da det nærmet seg sommer nektet arbeidsgiver mannen å ta ut ferie. Hva var vitsen med ferie når mannen hadde gått hjemme å slappet av i masse mnd?

I forkant av dette hadde mannen tilbydd seg å jobbe kveldene den siste mnd han var hjemme, da han viste arbeidsgiver hadde mye å gjøre. Og i tillegg hadde han sagt han kunne jobbe ekstra siste mnd før ferie. Dette var allikevel ikke godt nok for arbeidsgiver, som nektet mannen å ta ut lovbestemt ferie. Dere kan tro de var lange i maska da mannen leverte oppsigelse og sa han ikke var interessert å jobbe noe den siste delen av permisjonen. Selvfølgelig fikk de et kjempe problem pga mangel på arbeidskraft.

Mannen har ikke gått rundt å snakket høyt om dette, men når han er blitt spurt hvorfor han sluttet har han sagt som sant er at de nektet han ferie pga at han hadde hatt permisjon. Samtlige han har fortalt dette til støtter han.

Anonymkode: 31a01...e76