Studere noe nytt?

[AnonymBruker]

Jeg har en bachelor og vurderer å søke meg inn på nytt masterstudie (5-årig løp) innenfor noe helt annet, men synes det virker litt skummelt med så mye studielån, og 5 nye år er mye!  

Er det noen andre her som har funnet ut etter de var ferdige med utdanningen at dere ikke trivdes, og så begynt på noe nytt? Hvordan var det for dere ? 

Anonymkode: c6553...ced

[Gjest *kokos*]

Jeg vurderer det samme. Jeg har en 5-årig utdanning, men har veldig lyst til å gjøre noe helt annet. Dessverre er de utdanningene som frister mest, også av 5-6 års varighet. Og det er jo rett og slett ikke særlig klokt privatøkonomisk sett! Jeg drømmer og drømmer, og lander vel kanskje på en videreutdanning av det jeg har istedet, så jeg i det minste kan få andre typer arbeidsoppgaver.

Jeg er 28 år og har 2 barn, da. Om jeg hadde vært 22 og barnløs, hadde jeg nok uten tvil begynt på drømmestudiet istedet! 

 

 

[Frøken.stille]

Jeg fullførte en bachelor, jobbet som det jeg utdannet meg til i et år før jeg fant Ut at det ikke var for meg, og begynte på ny bachelor. Jeg tenkte ikke over det med studielån og sånn. Jeg tenkte bare at jeg fortsatt er ung og det er nå jeg har muligheten ettersom jeg ikke har barn eller lignende.  angrer ikke et sekund 

Endret 4. april 2016 av Frøken.stille

[AnonymBruker]

Godt å høre! Jeg er 23 år, og alle rundt meg sier at nå er det på tide å si seg fornøyd med det jeg gjør, og jobbe noen år. Men jeg haaaater det jeg driver med, og har tenkt i flere år at jeg kunne tenkt meg å hoppe over på dette jeg nå vurderer 

Anonymkode: c6553...ced

[Knirke]

Jeg tok bachelor +flere strøfag i 20-årene, og fikk meg aldri noen relevant jobb (jeg sier ikke at det ikke er mulig, men jeg mistet interessen og ville ikke ta Master/doktorgrad innenfor feltet). Etter det kastet jeg bort noen år med å jobbe i lavtlønnsyrker som jeg hatet, og bet til slutt i det sure eplet og begynte på ny utdannelse som er 3 år på høyskole+forkurs +6 mnd i opplæringsstilling, så i praksis 5 nye år utav livet. 

Man må bare huske å leve innimellom skolearbeidet. Ikke sitte og synse synd på seg selv fordi man må levere oppgaver og gå på forelesninger fremfor å gjøre det man har lyst til. Jeg dagdrømmer også mye, det har blitt en måte å mestre hverdagen på: Å se for seg hvordan alt skal bli den dagen jeg er ferdig. Det eneste som er dumt er at studielånet vokser fullstendig ut av proporsjoner

[Frøken.stille]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Godt å høre! Jeg er 23 år, og alle rundt meg sier at nå er det på tide å si seg fornøyd med det jeg gjør, og jobbe noen år. Men jeg haaaater det jeg driver med, og har tenkt i flere år at jeg kunne tenkt meg å hoppe over på dette jeg nå vurderer 

Anonymkode: c6553...ced

Du må jo tenke på hva du vil, ikke hva alle andre rundt deg sier. Det viktigste er jo at du gjør noe du har lyst til og trives med. Jeg var 24 da jeg begynte på den andre bacheloren min. Jeg syns du skal hoppe over til det andre studiet!  

[AnonymBruker]

Jeg har nok bestemt meg for å begynne på ny utdanning til høsten, og jeg er så utrolig gira på å starte på noe jeg elsker! 

Anonymkode: c6553...ced

[AnonymBruker]

Jeg er fryktelig fristet selv. Har en bachelor fra før av, som det er vanskelig å få relevant jobb i. Nå har jeg ikke mann eller barn, så det er ingen hindring sånn sett. Men jeg har også bikket 30, så føler at løpet er kjørt... :/

Anonymkode: bfe13...f7d

[AnonymBruker]

Jeg har jo en bachelor i et yrkesfag der man må jobbe 2 år før man kan ta ppu. Men hvis jeg går integrert master i f.eks engelsk, blir jeg da lektor med tillegg og kan undervise i helse og sosial? Eller hvordan fungerer det? 

Anonymkode: c6553...ced