Du gir meg spiseforstyrrelser.

[Gjest Coolaid]

Du gir meg spiseforstyrrelser.

Tenker dere egentlig over hvordan dere påvirker andre jenter og kvinner ? 

Det er for eksempel bare å lese hva dere skriver her på kvinneguiden..... 

Det gjelder ikke bare hva mennesker overhører dere snakker om, men også hva dere poster av statuser, bilder, familie og venner dere har samtaler med osv osv.

 

 

[AnonymBruker]

Javel

Anonymkode: 1be80...273

[AnonymBruker]

Folk bør slutte å ta alt til seg. Selv noen velger sånn og slik, betyr ikke det at de gjør riktig.

Anonymkode: 69dff...1e1

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Folk bør slutte å ta alt til seg. Selv noen velger sånn og slik, betyr ikke det at de gjør riktig.

Anonymkode: 69dff...1e1

Det er jeg enig i, men ungdom har lov til å klage litt når voksne rundt er så ubetenksomme!

Anonymkode: 0f071...097

[Gjest Coolaid]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Javel

Anonymkode: 1be80...273

Og du mener?......

[Gjest Rozes]

Også har du de av oss som blir motiverte og oppsøker disse slanke/idealjentene på instagram og diverse blogger, for å få gode tips. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Coolaid skrev:

Du gir meg spiseforstyrrelser.

Tenker dere egentlig over hvordan dere påvirker andre jenter og kvinner ? 

Det er for eksempel bare å lese hva dere skriver her på kvinneguiden..... 

Det gjelder ikke bare hva mennesker overhører dere snakker om, men også hva dere poster av statuser, bilder, familie og venner dere har samtaler med osv osv.

 

 

Ja, jeg tenker på hvordan jeg påvirker andre jenter og kvinner.

Som ungdom var jeg drittlei alle de tynne som klaget over hvor tykke de var.
Jeg var drittlei alle de skoleflinke som klaget på at de fikk 5+, eller 6-  etter å ha lest en time, til de som fikk 3 og 4 etter å ha lest hele året.
Og jeg kan komme med dusinvis av lignende eksempler.

Jeg følte meg mislykket og feit når jeg hørte på klagingen deres.  Jeg følte at de fisket etter komplimenter på bekostniing av de som ikke var like tynne, pene, og flinke som de selv.  De hadde behov for å føle seg bedre enn alle andre.

Når de, som ikke hadde et ekstra gram fett på kroppen, klaget over hvor feite de var, hvor feit var ikke jeg, som hadde noen kilo for mye? (Jeg var aldri overvektig som ung, med hadde litt valpefett, og var lubben)

Når de, som med minimal jobbing alltid fikk 5 og 6 på innleveringer og prøver,  klaget på hvor dumme de var, hvor dum var ikke jeg, som med maksimal jobbing så vidt klarte å karre til meg en 4?

Som voksen skjønner jeg mer av mekanismen bak klagingen til de "perfekte", men følelsen jeg fikk av klagingen gjorde meg bevisst på at andre blir påvirket når noen rakker ned på seg selv, og derfor prøver jeg unngå å gjøre det.

 

Anonymkode: 5057d...6a8

[AnonymBruker]

Hvor mye må jeg legge bånd på meg for at det kanskje skal være en i nærheten som får psykiske problemer? Bør jeg som trener og spiser sunt bare holde meg hjemme, eller ihvertfall ikke snakke høyt hvis jeg er ute, Internett bør ikke bruke til å kommunisere mine tanker og meninger for det kan hende noen misforstår og får psykiske problemer.

Anonymkode: 4dc63...08d

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor mye må jeg legge bånd på meg for at det kanskje skal være en i nærheten som får psykiske problemer? Bør jeg som trener og spiser sunt bare holde meg hjemme, eller ihvertfall ikke snakke høyt hvis jeg er ute, Internett bør ikke bruke til å kommunisere mine tanker og meninger for det kan hende noen misforstår og får psykiske problemer.

Anonymkode: 4dc63...08d

Men må du som spiser sunt og trener klage høylytt om at du spiser for mye, for usunt, trener for lite osv, eller kan du være positiv, og heller oppmuntre enn å være nedtrykkende?

Anonymkode: 5057d...6a8

[MK]

Jeg nekter å akseptere at jeg skal ilegges ansvar for andres kompliserte forhold til vekt/kropp fordi jeg selv er aktiv og trener mye/spiser sunt. Noen ganger klager jeg over dårlig dagsform, mye snopespising eller manglende resultater i forhold til styrketrening, andre ganger skryter jeg av meg sjøl og fremhever positive resultater. Hvorvidt andre lar seg påvirke av det kan jeg ikke styre, like lite som jeg kan skylde på mine facebookvenner som baker boller og legger ut på nettet, og som får meg til å føle meg som en dårlig baker.

[AnonymBruker]

Kan det tenkes at noen av de som snakker så negativt om seg selv allerede har en spiseforstyrrelse de óg?

Jeg kan høre meg selv snakke på den måten av og til. Det er som en slags forsvarsmekanisme. For å påpeke mine feil før noen andre gjør det (selv om ingen andre ville gjort det). Akkurat som om jeg sier "jeg er klar over hvordan jeg ser ut, og jobber med saken", i tilfelle noen skulle synes at jeg er for feit. Ja, jeg har en spiseforstyrrelse.

Det er ikke ofte. Egentlig så foretrekker jeg å ikke snakke så mye om kropp, men det kan skje en gang i blant hvis jeg har en ordentlig dårlig dag.

 

Jeg er enig i at det er en uting, og prøver å unngå det selv. Men jeg prøver bare å komme med et annet synspunkt her. Ikke alt trenger å handle om alle andre. Av og til bør man kanskje bare tenke at dne personen som snakker slik om seg selv kanskje sliter med noe den og, i stedet for å automatisk rette det mot seg selv og begynne å tenke at hva andre sier om seg selv angår min kropp.

Anonymkode: a5a10...060

[AnonymBruker]

12 minutter siden, MK skrev:

Jeg nekter å akseptere at jeg skal ilegges ansvar for andres kompliserte forhold til vekt/kropp fordi jeg selv er aktiv og trener mye/spiser sunt. Noen ganger klager jeg over dårlig dagsform, mye snopespising eller manglende resultater i forhold til styrketrening, andre ganger skryter jeg av meg sjøl og fremhever positive resultater. Hvorvidt andre lar seg påvirke av det kan jeg ikke styre, like lite som jeg kan skylde på mine facebookvenner som baker boller og legger ut på nettet, og som får meg til å føle meg som en dårlig baker.

Du ser ikke forskjellen på dette, og det å "måtte sulte seg fordi de har spist for mye i påsken"?

En ting er å klage over dårlig dagsform, eller manglende resultater, det er noe helt annet å klage på noe som er så bra som det kan være, bare for å fiske etter godord.

Du bruker vennene dine sine boller på Facebook som et eksempel, jeg kan fortsette på det sporet.

Venninnen din baker de mest fantastiske kakene og bollene, og du elsker både å se og smake på det hun har laget.  Bakverkene hennes ser fantastiske ut, og smaker himmelsk.

Du ville helt sikkert forstått en og annen klagesang de gangene kakene var mislykket, brent, det var ett eller annet med smaken, men ville du ikke blitt lei, og stilt spørsmål ved hvorfor hun hver eneste gang klager på noe som er så nært perfekt som det kan komme? 
Og hva hvis hun skamroser dine "mislykkede" muffins, samtidig som hun rakker ned på kunstverket sitt.  Hadde da ikke rosen av dine muffins gitt deg en litt vond smak i munnen?

Helt ærlig skjønner jeg ikke vitsen med å rakke ned på seg selv på en slik måte.  Den eneste hensikten jeg kan se, er å fiske etter komplimenter for å få en selvtillitsboost.

 

Anonymkode: 5057d...6a8

[Gjest Coolaid]

16 timer siden, Rozes skrev:

Også har du de av oss som blir motiverte og oppsøker disse slanke/idealjentene på instagram og diverse blogger, for å få gode tips. 

..... "gode tips" for å oppnå et kroppsideal som er urealistisk og unaturlig for de fleste kvinner, men som man allikevel skal presse seg inn i. 

[Gjest Coolaid]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor mye må jeg legge bånd på meg for at det kanskje skal være en i nærheten som får psykiske problemer? Bør jeg som trener og spiser sunt bare holde meg hjemme, eller ihvertfall ikke snakke høyt hvis jeg er ute, Internett bør ikke bruke til å kommunisere mine tanker og meninger for det kan hende noen misforstår og får psykiske problemer.

Anonymkode: 4dc63...08d

Dersom du ikke tenker over hva du sier i andres nærvær så bør du kanskje legge bånd på deg selv. Kjenner du deg igjen i teksten så bør du ta ansvar for hva du sier. Kjenner du deg ikke igjen trenger du heller ikke forsvare deg, da gjør du ingenting galt. 

Uansett, det er ikke sånn at vi kan si høyt hva vi vil uten at det påvirker menneskene rundt oss. 

[Arktis]

Jeg tenker over det, og synes vi alle har et ansvar. Synes det er skremmende at så mange er misfornøyde med seg selv. Ikke bare er de misfornøyde, men de blir aldri fornøyde. De blir aldri pene nok, trente nok, flinke nok. Det er så trist å se utenfra, alle de nydelige jentene/kvinnene som ikke ser seg selv, ser hvor flotte de er. Jeg har nok mine komplekser akkurat som de fleste andre, men det er ikke noe jeg lengre snakker høyt om. Jeg vil ikke være med på å overføre disse tankene til andre. Jeg vil ikke at en annen jente skal tenke "bare jeg fikser på dette, så blir jeg pen", "bare jeg trener litt mer, så blir jeg fin nok". Nei!  Du er allerede fin og god akkurat slik som du er! 

[Gjest HarryDotter]

Nåja....er jo enig i at man skal være varsom med hva man sier rundt den mest sårbare gruppen mennesker når det kommer til kropp og mat, men hva slags verden er det vi lever? Alle kan uttale seg fritt i diverse forum som twitter/facebook/rosablogger osv osv, og derfor sitter vi med inntrykk av at "alle" lider av spiseforstyrrelser. Det blir kringkastet på en ekstrem måte! Folk spiste da usund mat og slanket seg skittynne i 1980 også uten at verden sank ned i ett brennende hull hvor allt og alle følte seg støtt og trakasert. Samfunnet har blitt så til de grader hårsårt og så politisk korrekt, at jeg føler kvalme av det. Allt og alle skal taes hensyn til. Man skal ikke kunne tenke og uttale seg noenlunde fritt lenger før en eller annen meningsmotstander erklærer seg for tråkket på og misshandlet og grovt fornærmet. Man har ikke lenger lov å ta egne valg basert på hva jeg syntes er best for MEG lenger. Skal man ta hensyn til alle og allt hele tiden bør vel egentlig allt bli forbudt? Da er vi kanskje sikret mot at noen skal få psykiske problemer av mine valg? Er det slik vi ønsker ett fritt samfunn?

La oss heller ta TAK i egne problemer og stå til ansvar for hva man selv gjør og dertil tåle litt av det man møter fra andre i hverdagen. Verden bør ikke gå under bare man hører om andres forhold til slanking og livvstil. Hvor har det blitt av foreldrene som prenter dette inn i hodene til barna sine fra de er små???

 

Vet dere hva? Det å ville bli og gjøre allt perfekt bor i oss alle. Tror dere virkelig det finnes mange som går inn for å bli dårligst i allt?? Dårligst mulig karakterer på skole. Sist i all sport de deltar i....være den minst kunnskapsrike i gjengen? Den som har minst talenter blandt vennene sine? ALLE vil bli best! Og det er helt greit. Det er det samfunnet vårt er tuftet på. Slik er det sosialt og slik er det i arbeidslivet. Livet er en stor konkurranse. Deal with it! Grunnen til at dette har eksplodert slik det har gjort og at spiseforstyrrelser er så fremhevet idag, er sosial media! Det er ikke til å unngå og det kan aldri rettes opp. Det har kommet for å bli. Er like naivt å prøve å stoppe den trenden, som det er å fjerne all strøm og be folk bruke stearinlys fremover. Så all denne sytingen om at samfunnet må gjøre noe er nytteløst! Vi må lære oss å takle media og samfunnet på den riktige måten. Vi må herde oss og lære barna at det er greit å ikke være perfekte i allt. De må læres at allt man ser av bilder på nett kan være kraftig manipulert og at det ofte ikke samsvarer med virkeligheten! Barna må læres å bli bevisste på valgene de tar og konsekvensene av det. Har barna en god, trygg balast fra de er små, vil de tenke fornuftig og være bedre rustet mot allt dette skrålet vi leser om.

[AnonymBruker]

Godt svart av HarryDotter.

Hvor mye ansvarsfraskrivelse fra egne avgjørelser er greit i dagens samfunn før en stiller spm ved det? Klarer ikke folk å tenke selv lengre? Det får være måte på hvor kontrollerende en ønsker å gjøre samfunnet vårt. Først var det slanke modeller som gav noen spiseforstyrrelser, så var det størrelse xs i klær som gav noen spiseforstyrrelse, så var det utstillingsdukker i butikkene som gav noen spiseforstyrrelse og nå er det vist blitt slik at ord og ytringer om egen kropp (riktig nok bare vist den er slank/normalvektig) gir noen spiseforstyrrelse..

Med andre ord: slanke mennesker skal ikke sees, ikke høres og ikke ha på seg klær som passer kroppen deres for det gir andre kvinner SF?? Hva blir det neste? Hvorfor er det opplest og vedtatt at så lenge en er slank så har en automatisk et godt selvbilde, aldri misfornøyd med noe og en går på en evig sti laget av roseblader og solskinn. For noe tøys. 

Hva med å faktisk ta litt ansvar selv? En må slutte å skylde på andre hele tiden. En bør tåle å både se og høre en slank kvinne si at hennes forhold til egen kropp ikke bestandig er ensbetydende med god selvtillit. Om en ikke kan tåle det engang uten å føle seg så inderlig krenket så bør en kanskje ta seg en runde og to med seg selv og sin egen hårsårhet. Det burde forøvrig mange gjort for lenge siden. 

Anonymkode: a546c...759

[exictence]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor mye må jeg legge bånd på meg for at det kanskje skal være en i nærheten som får psykiske problemer? Bør jeg som trener og spiser sunt bare holde meg hjemme, eller ihvertfall ikke snakke høyt hvis jeg er ute, Internett bør ikke bruke til å kommunisere mine tanker og meninger for det kan hende noen misforstår og får psykiske problemer.

Anonymkode: 4dc63...08d

Jeg vet ikke om vi skal kalle det å legge bånd på oss, men jo, på en måte, vi trenger ikke å sutre og klage på hvor mange kilo man har gått opp, at man er så tjukk, har altfor stor mage, lår. Hva sier det om oss andre som kanskje føler oss enda mer tjukk, håpløs osv.

Men man skal ikke legge bånd på seg med å uttrykke glede, at man prøver å spise sunt, spise og trene riktig.

At man er positiv om seg selv er gode forbilder. 

Ta et eksempel om en som tegner, hvor noen andre ser på. Den som tegner kan si jeg er ikke så flink til å tegne, og unnskylder seg selv med hvor dårlig hn er. Hva forteller dette til de andre som beundrer hn for sin tegnekunnskap? Barnets tegning er mislykket i forhold til. 

Hva hvis den voksne heller sa at nå tegner jeg så godt jeg kan, jeg har øvd meg litt, så dette klarer jeg. Det vil jeg si motiverer den andre, og vil også fortsette å øve.

[Invicta]

Jeg tror ikke man kan gi andre spiseforstyrrelser. Hvis man får det, må man ta ansvar selv. Samtidig mener jeg at å gå og snakke seg selv ned ("jeg er så tjukk/utrent/stygg") eller høylytt snakke om hvor lite mat man bør spise, gir et meget uintelligent inntrykk.

[OPIgirl]

Kjære vene. Så glad jeg er godt voksen. Jeg gir blaffen i  hva andre synes og mener om meg og utseendet mitt. Det er så herlig befriende. Jeg synes imidlertid synd på mange unge som er så lett påvirkelig. Jeg var det selv også i  ungdommen ☺