AnonymBruker Skrevet 1. april 2016 #1 Skrevet 1. april 2016 Det startet da jeg var 25, og jeg møtte han på VM. Han var litt over ti år eldre enn meg, begge gift. Han med to barn. Han bodde i annen by enn meg, men jobbet i min med jevne mellomrom. Da møttes vi på hotell. Fra dag en snakket vi sammen dag ut og dag inn. God morgen-meldinger og god natt-meldinger, hver eneste dag. Uten unntak. Jeg sparer dere for mellom-historien, så kanskje dere kan spare meg for alt hatet. Vennligst kun seriøse svar, eller så må jeg bare trekke meg.. Nå, noen år senere er vi samboere. Jeg har flyttet til hans by. Eks-konen er herfra, og barna går på skolen her. Derfor var det logisk. Til å begynne med var det tøft, da jeg har absolutt hele nettverket mitt der jeg kommer fra. Jeg kjenner ingen her, og var nødt til å finne ny jobb. I tillegg er jeg yngre enn han, og "elskerinnen" så jeg klemmes ikke akkurat hjertelig i hans krets. Plutselig er jeg også stemor til to barn. Jeg som ikke har ønsket barn selv. Men jeg er utrolig glad i dem, og elsker all tiden vi får sammen! Ville ikke vært foruten familien vår, det er det ingen tvil om! Men dette er vanskelig. Jeg regner med at eksen forteller sin versjon, hun (sier det som det er) hater meg jo, og barna har ikke alltid varme følelser om meg. I tillegg sliter jeg med å passe inn i nettverket hans. I livet hans.. Jeg er sliten av å trippe rundt på tærne for å være den perfekte kjæresten, husmoren og stemoren. I frykt for å gjøre noe feil, og for å betale for min skyld. Noen som har opplevd noe lignende? Som har gode råd etter varme ord? Anonymkode: 7fa1e...c65
Populært innlegg AnonymBruker Skrevet 1. april 2016 Populært innlegg #2 Skrevet 1. april 2016 Høres kanskje slemt ut, men når du kommer inn i en familie ved å bryte den opp må du nesten regne med endel hat fra de som er skadelidende. Det er tross alt uskyldige mennesker som er såret pga deres handlinger. Dere kan nok ikke forvente dere noe rolig samliv på mange, mange år ennå. Anonymkode: 4ad2a...e8b 58
Jordbæra Skrevet 1. april 2016 #3 Skrevet 1. april 2016 Det var jo mannen som valgte å ta steget til å bryte opp sin familie. Er han som burde få det hatet! Uansett utroskap, elskerinner etc så virker det som om folk hater damen/mannen partner var utro med. Ingen tenker på at det faktisk var partners valg. Men det negative med det er jo at han allerede har tatt steget til å være utro i et forhold og kan gjøre det igjen så fort han søker spenning. Dermed blir man jo usikker.. Har du pratet med samboeren din om disse følelsene? 13
AnonymBruker Skrevet 1. april 2016 #4 Skrevet 1. april 2016 Nå får du som fortjent. Anonymkode: a6e77...411 6
EvaLena Skrevet 1. april 2016 #5 Skrevet 1. april 2016 Jeg beklager å si det, men dette valgte du selv. Nå får du som fortjent, ingen sympati fra meg 8
AnonymBruker Skrevet 1. april 2016 #6 Skrevet 1. april 2016 3 minutter siden, Jordbæra skrev: Det var jo mannen som valgte å ta steget til å bryte opp sin familie. Er han som burde få det hatet! Uansett utroskap, elskerinner etc så virker det som om folk hater damen/mannen partner var utro med. Ingen tenker på at det faktisk var partners valg. Men det negative med det er jo at han allerede har tatt steget til å være utro i et forhold og kan gjøre det igjen så fort han søker spenning. Dermed blir man jo usikker.. Har du pratet med samboeren din om disse følelsene? Når fork blir så utrolig såret så blir de irrasjonelle. Det er flere skadelidende her. Og selv om mannen sitter med skylden så er det ikke å se bort i fra at dette ikke ville ha skjedd om TS ikke hadde dukket opp. Og det er nok også slik de sårede tenker. Jeg vet iallefall at om min far hadde byttet ut min mor ved å være utro så hadde jeg hatet både far og ny kjæreste. Jeg ville ha kuttet min far ut tvert. Hadde han elsket familien sin hadde han brutt forholdet FØR han innledet noe med en ny. Anonymkode: 4ad2a...e8b 7
makkapakka Skrevet 1. april 2016 #7 Skrevet 1. april 2016 Velkommen tilbake til virkeligheten etter en fantastisk tid med elskeren som nå er din og må også forholde seg til hvordan livet egentlig er i hverdagen. Lykke til videre. 13
Mrs.Under Skrevet 1. april 2016 #8 Skrevet 1. april 2016 Jeg får inntrykk av at bruddet mellom han og eksen er ferskt, og at dere ikke har bodd så lenge sammen? Du må leve med at eksen hans hater deg, at ungene ikke liker deg, at vennene hans ikke ønsker deg velkommen...det må du faktisk tåle i mange år fremover. Men du, det kommer til å gå seg til, når dere har vært sammen i 10 år, så er det ikke så mange som husker hvordan dette startet. Gi det tid, og så må du senke skuldrene og puste, og så må du gå på beina, ikke tærne. For da blir du bare enda mer sliten enn du er nå. Og så må du tilgi deg selv for at du har valgt som du har, om du skal gå rundt og betale på "skylden din" kommer du ikke til å overleve i forholdet! Stå for valget du har gjort, og igjen; PUST! 12
AnonymBruker Skrevet 1. april 2016 #9 Skrevet 1. april 2016 Det tar tid før ting normaliseres. Hvis du elsker mannen og ønsker å bli familie til tross for utfordringene, må du la ungene få bruke den tiden de trenger på å finne nytt fotfeste etter skillsmisse som sikkert har vært bitter. Du må være tålmodig og vennlig (ikke smisk), la dem få rom og respekt, og still opp hvis du får lov. Hvis du inviterer til hyggelige aktiviteter hjemme eller ute, kan det hende det frister såpass at isen brytes. Dette er en utfordrende situasjon, og det kan ta mange år før du eventuelt føler at du har fått nok plass til å trives. Husk at du ikke er forpliktet til å bli værende i forholdet dersom det gjør det ulykkelig og du ikke orker mer. Det er mannen som har valgt å skille seg, det er også han som må jobbe for å inkludere deg i nettverk og familie. Det kreves faktisk innsats fra hans side, han kan ikke bare lesse hele greia i ditt fang og la deg takle ting helt alene. Anonymkode: 89064...560 3
AnonymBruker Skrevet 1. april 2016 #10 Skrevet 1. april 2016 1 minutt siden, Mrs.Under skrev: Jeg får inntrykk av at bruddet mellom han og eksen er ferskt, og at dere ikke har bodd så lenge sammen? Du må leve med at eksen hans hater deg, at ungene ikke liker deg, at vennene hans ikke ønsker deg velkommen...det må du faktisk tåle i mange år fremover. Men du, det kommer til å gå seg til, når dere har vært sammen i 10 år, så er det ikke så mange som husker hvordan dette startet. Gi det tid, og så må du senke skuldrene og puste, og så må du gå på beina, ikke tærne. For da blir du bare enda mer sliten enn du er nå. Og så må du tilgi deg selv for at du har valgt som du har, om du skal gå rundt og betale på "skylden din" kommer du ikke til å overleve i forholdet! Stå for valget du har gjort, og igjen; PUST! Tusen takk for et ordentlig fint, og ærlig svar! Det setter jeg pris på. Jeg er helt forberedt på ti år med dette. Det er verdt det. Jeg er ikke i tvil om at det er her jeg skal være, med han, og barna, og eksen hans. Ja, det er ganske ferskt. Vi prøvde å fortsette å være boende i hver vår by, men å pleie barna i skilsmissen er viktig (jeg er totalt enig!), så det var ugunstig å finne tid til avstandsforholdet. Det ble en litt naturlig overgang til at jeg ble boende hos han. Hvor vi da fikk litt normalitet for oss to, samtidig som han kan ha fokus på hva barna trenger. Han føler seg nok litt dratt mellom alle, og jeg ønsker ikke være en del av drainga. Tålmodighet.. TS Anonymkode: 7fa1e...c65
AnonymBruker Skrevet 1. april 2016 #11 Skrevet 1. april 2016 16 minutter siden, makkapakka skrev: Velkommen tilbake til virkeligheten etter en fantastisk tid med elskeren som nå er din og må også forholde seg til hvordan livet egentlig er i hverdagen. Lykke til videre. Jeg elsker å endelig få hverdag med han, og dem TS Anonymkode: 7fa1e...c65 3
AnonymBruker Skrevet 1. april 2016 #12 Skrevet 1. april 2016 22 minutter siden, EvaLena skrev: Jeg beklager å si det, men dette valgte du selv. Nå får du som fortjent, ingen sympati fra meg Nå var det ikke sympati fra DEG jeg søkte, men råd fra lignende opplevelser TS Anonymkode: 7fa1e...c65 19
Jordbæra Skrevet 1. april 2016 #13 Skrevet 1. april 2016 20 minutter siden, AnonymBruker skrev: Når fork blir så utrolig såret så blir de irrasjonelle. Det er flere skadelidende her. Og selv om mannen sitter med skylden så er det ikke å se bort i fra at dette ikke ville ha skjedd om TS ikke hadde dukket opp. Og det er nok også slik de sårede tenker. Jeg vet iallefall at om min far hadde byttet ut min mor ved å være utro så hadde jeg hatet både far og ny kjæreste. Jeg ville ha kuttet min far ut tvert. Hadde han elsket familien sin hadde han brutt forholdet FØR han innledet noe med en ny. Anonymkode: 4ad2a...e8b Hadde ikke ts dukket opp så kunne det vært noen annen. Jeg vet hva jeg prater om for jeg opplevde det samme selv for to år siden. I tillegg var min mor utro mot min far en gang i tiden. Og nå gift med den nye mannen. Jeg kan jo ikke da hate den nye mannen. Akkurat som jeg ikke kan hate elskerinnen og nå samboeren til min eks. For det var eksen som tok valget!! 7
AnonymBruker Skrevet 1. april 2016 #14 Skrevet 1. april 2016 Jeg har ikke tenkt å si noe stygt til deg, for jeg tipper at dette har vært tøft for både deg og din mye kjæreste. Jada, sikkert enda tøffere for de som sitter igjen, men jeg velger å tro st de flestr ønsker å unngå å såre mennesker de er glade i, men vi er da alle bare mennesker, og man havner av og til i situasjoner man aldri ville forestilt seg. Det st du forsåvidt har valgt dette selv, er da ikke ensbetydende med at det alltid er enkelt eller at du hadde forutsetning for å forstå hvordan alt ville bli. Akkurat det med nettverk tror jeg mange i din situasjon sliter med. Du er en del yngre enn ham, så det er kanskje en grunn til at det er vanskelig m hans vennekrets, men også det at du var årsaken til at han valgte å gå fra sin kone...klart det er vanskelig å komme inn i en etablert vennekrets da. Tror kanskje jeg ville holdt meg litt i bakgrunnen en periode nå. Gi det tid. Kanskje ser folk etterhvert at dere er er stabilt par, at han har det bra sammen med deg etc. Ikke konkurrer med den plassen hans kone hadde i vennegjengen. Har dere mulighet til å få noen nye relasjoner hvor du starter med litt blanke ark? Det tar jo tid å bli godt kjent med folk, men kanskje verdt et forsøk? Anonymkode: 389b3...c8a 3
Jordbæra Skrevet 1. april 2016 #15 Skrevet 1. april 2016 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Jeg har ikke tenkt å si noe stygt til deg, for jeg tipper at dette har vært tøft for både deg og din mye kjæreste. Jada, sikkert enda tøffere for de som sitter igjen, men jeg velger å tro st de flestr ønsker å unngå å såre mennesker de er glade i, men vi er da alle bare mennesker, og man havner av og til i situasjoner man aldri ville forestilt seg. Det st du forsåvidt har valgt dette selv, er da ikke ensbetydende med at det alltid er enkelt eller at du hadde forutsetning for å forstå hvordan alt ville bli. Akkurat det med nettverk tror jeg mange i din situasjon sliter med. Du er en del yngre enn ham, så det er kanskje en grunn til at det er vanskelig m hans vennekrets, men også det at du var årsaken til at han valgte å gå fra sin kone...klart det er vanskelig å komme inn i en etablert vennekrets da. Tror kanskje jeg ville holdt meg litt i bakgrunnen en periode nå. Gi det tid. Kanskje ser folk etterhvert at dere er er stabilt par, at han har det bra sammen med deg etc. Ikke konkurrer med den plassen hans kone hadde i vennegjengen. Har dere mulighet til å få noen nye relasjoner hvor du starter med litt blanke ark? Det tar jo tid å bli godt kjent med folk, men kanskje verdt et forsøk? Anonymkode: 389b3...c8a Årsaken til at mannen valgte å være utro og gå fra sin kone bunner vel ikke i at ts var på riktig sted til riktig tid. Kanskje han hadde mistet følelser og tok et dumt valg etter det. Hun kan faktisk ikke få den skylda for hun var ikke den som lovet troskap mot kona. Samboeren din ts, hvor mye hjelper han deg med å komme inn i hans krets? 1
Jordbæra Skrevet 1. april 2016 #16 Skrevet 1. april 2016 Ts. Finn dine egne venner i denne byen. Det anbefaler jeg. Begynn på et treningssenter f.eks. eller om du har jobb i denne byen så prøv å få kontakt med noen der. Ikke prøv å vær som kona eller ta konas plass. Det var nok en grunn til at han valgte å ikke være med henne. Du skal ikke måtte jobbe så mye ekstra for å bli godtatt. Bare vær deg selv så vil nok folk se deg for den du er med tiden. 9
Commander Skrevet 1. april 2016 #17 Skrevet 1. april 2016 Slike ting henger igjen lenge. Har sett at ny og eks ikke kan være i samme rom ved konfirmasjon, juleavslutninger, går på nåler ved barnedåp og bryllup til barn fordi hatet er sterkt. Selv etter 20 år. Hvem skal man ta hensyn til, hvem vil man ikke såre. Vil han komme uten den nye osv. Du har ikke valgt en lett situasjon. Regner med at du har forståelse for eksen, selv om det, formelt sett er hans feil. . Du er og blir familieknuseren i det minste medskyldig og eksen er nok sikkert lite glad for at du tilbringer tid med hennes barn isteden for henne. Tror egentlig ikke du kan gjøre noe som helst annen enn å ikke eskalere situasjonen og vise deg frem fra din beste side så ingen får vann på mølla. Du starter i praksis med minuspoeng for dem som ikke kjenner deg. Så gjelder det å vise dem at du er ok. Tror ikke på noen quikfix her, annet enn tid. 4
AnonymBruker Skrevet 1. april 2016 #18 Skrevet 1. april 2016 9 minutter siden, Jordbæra skrev: Årsaken til at mannen valgte å være utro og gå fra sin kone bunner vel ikke i at ts var på riktig sted til riktig tid. Kanskje han hadde mistet følelser og tok et dumt valg etter det. Hun kan faktisk ikke få den skylda for hun var ikke den som lovet troskap mot kona. Samboeren din ts, hvor mye hjelper han deg med å komme inn i hans krets? Jeg synes jeg føler at han prøver. Han introduserer meg først og fremst for "gutta". De nære kompisene gjør en innsats for at jeg skal føle meg komfortabel. Selv om jeg kjenner at de glor.. Vennekretsen, med vennepar, som han hadde har jeg møtt, altså hilst på, men ikke tilbragt noe tid sammen med. Bortsett fra det har jeg ikke fått så mye innblikk i hans sosiale krets. Mulig han holder meg litt tilbake, litt skjult. Det gjør han nok, og det forstår jeg. Er hans natur og skjule det emosjonelle. Familien hans har jeg ikke møtt, der er ikke tonen så god. TS Anonymkode: 7fa1e...c65
AnonymBruker Skrevet 1. april 2016 #19 Skrevet 1. april 2016 6 minutter siden, Commander skrev: Slike ting henger igjen lenge. Har sett at ny og eks ikke kan være i samme rom ved konfirmasjon, juleavslutninger, går på nåler ved barnedåp og bryllup til barn fordi hatet er sterkt. Selv etter 20 år. Hvem skal man ta hensyn til, hvem vil man ikke såre. Vil han komme uten den nye osv. Du har ikke valgt en lett situasjon. Regner med at du har forståelse for eksen, selv om det, formelt sett er hans feil. . Du er og blir familieknuseren i det minste medskyldig og eksen er nok sikkert lite glad for at du tilbringer tid med hennes barn isteden for henne. Tror egentlig ikke du kan gjøre noe som helst annen enn å ikke eskalere situasjonen og vise deg frem fra din beste side så ingen får vann på mølla. Du starter i praksis med minuspoeng for dem som ikke kjenner deg. Så gjelder det å vise dem at du er ok. Tror ikke på noen quikfix her, annet enn tid. Jeg har både forståelse og respekt for henne. Det siste jeg ønsker er å tråkke på hennes tær på noen som helst måte. Anonymkode: 7fa1e...c65
Jordbæra Skrevet 1. april 2016 #20 Skrevet 1. april 2016 Desverre er mange så trangsynte at de beskylder nye for alt mulig lenge. Uansett hvordan man vrir og vender på det så er det mannen som man kan hate og være fæl mot. Ikke den nye. Hun kommer inn i familien, vennekretsen på en dum måte så klart. Når mannen har gjort som han har gjort. Det hviler mye ansvar på hvordan mannen nå vil gjøre ting på. Hadde det vært meg så hadde jeg gjort som jeg har gjort. Snakket med nye om at i mine øyne er hun godtatt. Men at det er mannen jeg føler hat mot.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå