Kjedsomhet/rastløshet

[AnonymBruker]

Vet ikke helt hvor dette passer, men prøver her. Dette blir et rotete, langt og vagt innlegg, men hvis noen gidder å lese alt og kjenner seg igjen/har noen tips er det bare å komme med innspill.

Ok, så jeg kjeder meg veldig i en del situasjoner jeg dessverre ikke kan unngå. Dette gjelder spesielt: (1) studier, spesielt forelesninger, som jeg synes går tregt og ofte tilfører lite nytt utover det en finner i pensumbøkene. Kan konsentrere meg i timevis i strekk hvis det er noe som interesserer meg, men det skjer sjeldnere og sjeldnere. Synes jeg har lest og hørt alt før!   (2) De fleste sosiale sammenhenger som involverer mange unge mennesker, festing eller mennesker som er veldig fastlåste/uvitende om det meste. Jeg er selv i begynnelsen av tyveårene, men trives ofte i eldre menneskers selskap. De har ofte et litt annet perspektiv på ting enn meg og er tryggere på seg selv, noe jeg synes er deilig. Blir ofte sliten når jeg må forholde meg til mange mennesker over tid. Da liker jeg faktisk bedre å være anonym i en stor flokk av folk som ikke har noe med hverandre å gjøre. Liker f.eks å ta T-banen og bare observere folk.

Jeg har så lyst til å møte noen som kan utfordre meg og lære meg noe nytt! Noen som er åpne, genuint nysgjerrige, intelligente, men IKKE arrogante (får fnatt av arrogante mennesker). Jeg har veldig mange interesser. Er altetende hva gjelder bøker, musikk, kjønnlitteratur, faglitteratur (samfunnsfag,filosofi, matematikk, psykologi, fysikk, science fiction, fantasy, cheesy tenåringsromantikk, kjønnlitterære klassikere, etc.) Det meste egentlig, bare det er godt skrevet. Liker å søke opp alt mulig rart på internett, gode TV-serier, dikte opp mine egne historier og lage mine egne meget private mentale spillefilmer(ja, jeg vet det er litt i overkant sært), gå turer, skrive, tegne og bare oppleve/finne ut av ting. I mitt eget selskap kjeder jeg meg så godt som aldri. Men jeg er også utrolig  lykkelig når jeg er sammen med mennesker jeg virkelig beundrer og liker å være sammen med. Dette er dessverre ganske få personer selv om jeg er vedlig glad i og respekterer de fleste mennesker jeg kjenner.

Jeg har det egentlig vedlig bra. Er utrolig takknemlig for hvor heldig jeg er som har mennesker som er oppriktig glad i meg og som jeg er oppriktig glad i tilbake. Jeg går på et svært ettertraktet studie og har en vedlig ok deltidsjobb. Men likevel! jeg er så rastløs og vimsete! Vil vite alt, være blant de beste i det meste, men blir sjedlen fornøyd innenfor et fagfelt/en hobby. Kan også legge til at jeg har en forferdelig uvane med å gjøre nesten alt i siste liten. Idiotisk, siden jeg da ender opp med å både kjede meg og stresse meg opp samtidig. Kommer godt overens med de fleste, men liker kun å være sammen med et fåtall. Har alltid vært sånn. Har gått til psykolog og skal begynne igjen siden jeg sliter med en del angst.

Ok, ferdig. Noen som kjenner seg igjen?

Anonymkode: f9e49...04c

[AnonymBruker]

Jeg kan utfordre deg litt. Visste du at det heter skjønnlitteratur? For nå gjør du. 

Anonymkode: 26075...e3a

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan utfordre deg litt. Visste du at det heter skjønnlitteratur? For nå gjør du. 

Anonymkode: 26075...e3a

Ja, dessverre Gikk nok litt fort der

Anonymkode: f9e49...04c