Dødsangst

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med depresjoner i alle de år, men har den siste tiden begynt å få det bedre. Det har krevd MYE hardt arbeid og jeg har ikke hatt selvmordstanker på lange tider, jeg føler virkelig at jeg begynner å leve livet nå. 

Problemet er at når jeg er glad, har jeg dødsangst. Jeg er redd når jeg er ute og kjører, for at noe skal skje, redd for at jeg plutselig får kreft eller en annen alvorlig sykdom, redd for at jeg av en eller annen grunn skal bli drept. Hvorfor? Fordi jeg har ønsket å dø så uendelig mange ganger når jeg har vært deprimert, jeg har ønsket det så vanvittig mange ganger og jeg er så redd for at ønskene mine skal bli oppfylt nå når jeg endelig er lykkelig og har det bra.... Jeg vet det høres helt absurd ut, men det er noe jeg faktisk sliter ordentlig med. Skal ta det opp med psykologen ved neste møte. Noen andre som har lignende erfaring og kan dele noen tips? 

Anonymkode: 09757...d8e

[Gjest Blomsterert]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har slitt med depresjoner i alle de år, men har den siste tiden begynt å få det bedre. Det har krevd MYE hardt arbeid og jeg har ikke hatt selvmordstanker på lange tider, jeg føler virkelig at jeg begynner å leve livet nå. 

Problemet er at når jeg er glad, har jeg dødsangst. Jeg er redd når jeg er ute og kjører, for at noe skal skje, redd for at jeg plutselig får kreft eller en annen alvorlig sykdom, redd for at jeg av en eller annen grunn skal bli drept. Hvorfor? Fordi jeg har ønsket å dø så uendelig mange ganger når jeg har vært deprimert, jeg har ønsket det så vanvittig mange ganger og jeg er så redd for at ønskene mine skal bli oppfylt nå når jeg endelig er lykkelig og har det bra.... Jeg vet det høres helt absurd ut, men det er noe jeg faktisk sliter ordentlig med. Skal ta det opp med psykologen ved neste møte. Noen andre som har lignende erfaring og kan dele noen tips? 

Anonymkode: 09757...d8e

Niks,det er høres ikke absurd ut! :-) Du er så klart redd nå for at ting blir tatt fra deg,så som en bedre tilværelse. Og så er det den jævla(unnskyld) skyldfølelsen vi alle sliter med iblant,som hos deg nå er sterk fordi du faktisk har ønsket bort livet.

Du må akseptere at du var syk når du ønsket dette,og det var depresjonen som snakket,ikke ditt friske deg! Det er viktig at du ser det: -) tenk heller at du fortjener å ha det bra/bedre nå. 

Et lite tips er at når en sliter med ting,så tenk at det er en venn eller en annen som sliter med det samme og snakker med deg om det. Det du ville svart den personen,skal du også si til deg selv. Vi har nemlig iblant lettere for å dømme oss selv enn å dømme andre. Og det er ikke rimelig eller fornuftig. Vi er nemlig like mye verdt alle sammen. :-)