Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Spontanaborterte på mandag..Jeg visste ikke at jeg var gravid, så det hele føles veldig rart. Er på ingen måte et sted i livet hvor det passer å få barn.. men er likvel fryktelig trist nå.

Har levt et ganske hektisk liv i det siste, med mye fest.. også dop. Føler meg så utrolig skyldig nå!! Fosteret var dødt, og hadde vært det en stund mente legen. Har likssom ikke tenkt så langt, at dette med dopen kunne skade noen andre enn meg selv. Har jo på ingen måte tenkt på barn.. Jeg har ikke hatt ubeskyttet sex, men det er klart at p-pillene blir mer usikre når man lever som jeg har gjort. Normalt sett hadde jeg nok merket at jeg var gravid.

Sitter igjen med en utrolig vond følelse nå.. masse tanker som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal bearbeide. Det som er helt sikkert er at jeg skal bremse ned på festingen.. ta litt mer vare på kroppen min.

Har ikke fortalt noe til han jeg var gravid med enda.. Vi er ikke sammen (har aldri vært det heller), men har et fint vennskapsforhold.. vet ikke om jeg bør si det eller ikke?

Jeg skjønner jo at dette er en sorgprosess.. men føler likssom ikke at jeg har lov til å være lei meg i og med at jeg ikke visste om det. Hadde jeg abortert uten å vite det hadde jeg jo aldri tenkt som nå..

Bare noen tanker som måtte ut dette... :roll:

Hilsen triste Bene :grine:

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det er mange som opplever spontanabort uten å bruke dop, så det trenger ikke nødvendigvis være din feil. Men klart det er en tankevekker. :cry:

Du ser jo selv om du vil fortelle det til ham eller ikke, men det kan jo være godt å få snakket ut om det. Om du forteller venner hva som har skjedd, tror jeg du vil bli overrasket over hvor mange som har opplevd det samme. Ikke alle klarer å snakke om det, men de kommer til å sette pris på at du er så åpen og ærlig.

Jeg skjønner jo at dette er en sorgprosess.. men føler likssom ikke at jeg har lov til å være lei meg i og med at jeg ikke visste om det.

:fy: ikke tenk sånn! Klart du har lov til å være lei deg, det skulle bare mangle! :klem:

Håper du har noen å snakke med dette om... utrolig vanskelig å sitte alene med tankene. Det eneste rådet jeg kan gi er å bare få det ut. Snakk og snakk til du går lei. Selv om den/de du snakker med kanskje ikke helt forstår, så hjelper det mye at de bare er der og kan trøste deg.

Skrevet

Uff, det var trist at du skulle få slike vonde tanker og følelser rundt dette her...

Jeg syns du skal slutte å være sint på deg selv for det som har skjedd... Det kan hende det skjedde - ved hjelp fra skjebnen - for at du skulle bremse ned... Men, på den annen side, du har bare deg selv å tenke på nå, så du bør ikke ha dårlig samvittighet for å leve livet...syns jeg...

Det hadde sannsynligvis vært dødt en stund sa legen til deg... og det hadde kanskje ikke levd uansett om du hadde sluttet med dop og festing allikevel om du hadde fått vite det tidligere.

Ta det som en erfaring, og hvis det fikk deg til å tenke og kanskje bremse på livsførselen din, så er jo det bra. Da har det lille fosteret kanskje hatt en misjon allikevel.

Du har sikkert flere muligheter til å bli gravid senere, når du vil har barn. Og passer på å leve sunt fra du blir gravid eller tilogmed fra du planlegger å få barn.

Lykke til videre. Og videre kommer du... :)

Skrevet

Takk for søte svar!! Godt å høre at jeg ikke er så "slem" som jeg føler meg.. Har tenkt litt, og har funnet ut at jeg skal snakke med han i morgen.. Tror det er det beste. Han er en jeg ønsker å ha kontakt med fremover, og tror det vil bli vanskelig om jeg ikke sier noe om dette.. :roll:

Nå er det snart helt, og jeg har inlosjert meg hos bestevenninnen min.. få litt trøst og omtanke der :tunge1: Godt å ha noen rundt seg.. alene blir man bare gående og gruble.

Det ordner seg nok, bare gi det litt tid.

Gjest Anonymous
Skrevet

Noen sprøsmål til fra meg ... Jegbor i utlandet, og fikk utrolig lite informasjon på sykehuset. Sitter derfor igjen med en del spørsmål..

Hvor lenge er det vanlig å blø etterpå? Jeg blør enda.. og det er nå en uke siden..

Hva med sex.. bør man være avholdende en stund, eller er dette alt ettersom hvordan man føler seg selv?

Har også hørt fra andre at det er vanlig at man tar noen piller etterpå? Jeg fikk ingen piller.. hva er i så fall dette godt for?

Håper noen kan svare meg på dette.. Har så lite lyst til å snakke med flere leger.. :roll:

Bene

Skrevet

det var altså meg, glemte å logge inn..

Skrevet

Jeg tok utskrapning, så jeg vet ikke om det er det samme som gjelder.

Men om det er det, er dette huskelista:

* unngå karbad (du kan dusje), tampong (bruk bind) og samleie i 1-2 uker (så lenge du blør)

* avtagende blødning vanligvis i 2-10 dager

* ingen andre restriksjoner (løfting, gymnastikk osv er ok)

* det er normalt at livmoren trekker seg sammen og forårsaker menstruasjonslignende, taktvise smerter i 2-3 dager, evt to paracet har da ofte god effekt

* menstruasjonen kommer vanligvis tilbake etter 4-6 uker

* p-pille kan du starte opp med allerede samme dag/dagen etter

Komplikasjoner (kontakt lege om du får:)

* feber over 38 grader C

* smerter

* kraftig blødning

Eneste pillene jeg fikk beskjed om å kunne ta - om jeg ville -, var p-piller og smertestillende. Men det kan som sagt være andre ting som gjelder ved SA.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...