Har ingen venner - lite attraktivt?

[AnonymBruker]

Jeg er ei 22 år gammel jente, som dessverre ikke har noe særlig vennekrets i byen hvor jeg bor. Det vil si at jeg bruker det meste av tiden min på skole, jobb, trening, og avslapping hjemme. 

Nå begynner jeg å tenke på om det kan være uattraktivt å ikke ha noen venner? Tenker hvis jeg møter en gutt jeg liker, så er det litt "flaut" at jeg ikke omgås med noen faste venninner jevnlig, og at jeg kanskje fremstår som en taper eller noe. 

Vil gjerne at noen skal si sin mening her. Jeg trives slik jeg har det nå, men vil jo kunne ha muligheten til å få en kjæreste eller noe, og det er derfor jeg er redd for å framstå rar, uattraktiv etc på grunn av dette

Anonymkode: 2dd16...fbd

[Stålmannen]

Det er ikke uattraktivt i seg selv spør du meg. Mange som ikke trenger å være mye sammen med andre venner, folk er jo forskjellige.

[Doge]

Ikke noe problem, så lenge du trives med det. 

[Gjest Fox Mulder]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ei 22 år gammel jente, som dessverre ikke har noe særlig vennekrets i byen hvor jeg bor. Det vil si at jeg bruker det meste av tiden min på skole, jobb, trening, og avslapping hjemme. 

Nå begynner jeg å tenke på om det kan være uattraktivt å ikke ha noen venner? Tenker hvis jeg møter en gutt jeg liker, så er det litt "flaut" at jeg ikke omgås med noen faste venninner jevnlig, og at jeg kanskje fremstår som en taper eller noe. 

Vil gjerne at noen skal si sin mening her. Jeg trives slik jeg har det nå, men vil jo kunne ha muligheten til å få en kjæreste eller noe, og det er derfor jeg er redd for å framstå rar, uattraktiv etc på grunn av dette

Anonymkode: 2dd16...fbd

Ikke uattraktivt!  

[AnonymBruker]

8 timer siden, Stålmannen skrev:

Det er ikke uattraktivt i seg selv spør du meg. Mange som ikke trenger å være mye sammen med andre venner, folk er jo forskjellige.

 

8 timer siden, Doge skrev:

Ikke noe problem, så lenge du trives med det. 

 

7 timer siden, Fox Mulder skrev:

Ikke uattraktivt!  

Men det er jo typisk at man skal "møte vennene" til den man dater/er sammen med på et tidspunkt, og jeg er så redd han skal synes jeg er rar og unormal eller noe, siden jeg faktisk ikke har noen han kan møte. Det er jo alltid så mye snakk om at vennene til en person sier mye om hvordan den personen er "formet", og alle vil jo se hvordan partneren sin er i samvær med vennene sine osv. Mulig jeg problematiserer for mye, men dette gjør faktisk at jeg kvier meg litt for å begynne å date noen, da jeg gruer meg til å måtte fremstå som hun uten venner. 

Anonymkode: 2dd16...fbd

[AnonymBruker]

ikke noe særlig å ha en kjæreste som er viggo vennløs. hun kan fort bli for mye...da hun vil klamre seg til kjæresten hele tiden.

Anonymkode: 107d9...e47

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

ikke noe særlig å ha en kjæreste som er viggo vennløs. hun kan fort bli for mye...da hun vil klamre seg til kjæresten hele tiden.

Anonymkode: 107d9...e47

Men jeg er jo vant til å ikke være sammen med venner nå. Som sagt bruker jeg tiden min på skole, trening og egentid. Da er det jo ikke veldig sannsynlig at jeg må klamre meg til kjæresten hvis jeg får meg det? 

Anonymkode: 2dd16...fbd

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ei 22 år gammel jente, som dessverre ikke har noe særlig vennekrets i byen hvor jeg bor. Det vil si at jeg bruker det meste av tiden min på skole, jobb, trening, og avslapping hjemme. 

Nå begynner jeg å tenke på om det kan være uattraktivt å ikke ha noen venner? Tenker hvis jeg møter en gutt jeg liker, så er det litt "flaut" at jeg ikke omgås med noen faste venninner jevnlig, og at jeg kanskje fremstår som en taper eller noe. 

Vil gjerne at noen skal si sin mening her. Jeg trives slik jeg har det nå, men vil jo kunne ha muligheten til å få en kjæreste eller noe, og det er derfor jeg er redd for å framstå rar, uattraktiv etc på grunn av dette

Anonymkode: 2dd16...fbd

Ikke noe problem... 

Kanskje har han noen kompiser som har damer, og du blir kjent med de? Ofte man blir gode venner med kjæresten/kona til kompisene til typen/mannen. 
Kanskje får man til og med noen såkalte vennepar :D

Det triste er jo om han og ikke har noen venner.... 

Jeg har venner, men de flyttet til andre byer og det er vanskelig  å få nære venner i voksen alder, 

mannen min er fra et annet sted, og han har mistet kontakten med barndomskompisene i sin bygd, 

han har mange bekjente og det har jeg og, gode kolleger...

men det blir ikke til at vi møtes så mye i fritiden. 
Ikke er jeg så flink til å ta initiativ til det heller, er vel sånn jeg regner med de er opptatt med sitt...

Men jeg har alltid trivdes i eget selskap. Jeg er sosial og blir lett kjent med nye... men det er ikke så lett når man er opptatt med små barn å være så god venn - og derfor knytter jeg meg ikke så lett til nye. 
Mannen min er sjenert og vanskelig for å bli kjent med nye, han kan se litt avvisende ut og, så det er nok vanskelig for andre å ta kontakt med han... de vet jo ikke at han bare er sjenert. Jeg husker mannen til ei jeg kjenner - 

før han visste at jeg kjente kona hans var han så overlegen, vi hadde barn i samme barnehage og jeg pleier jo å hilse på alle foreldrene der, men han så alltid vekk og så så avvisende ut....

Vi ble invitert til middag hos de en gang, og etter det begynte han alltid å hilse :D Han var nok bare sjenert over for folk han ikke kjente.... 

Problemet med min mann, er at selv om han er sjenert, er han sosial, og han er sånn som lett kjeder seg og savner venner....

jeg hater at han syter om at han kjeder seg, og han savner venner, men han gjør jo ikke noe aktivt for å få venner.
og siden mine venner bor langt vekke- så er det ikke så lett å møte de heller.
Drømmen er å få nye naboer på vår alder med unger på våre ungers alder, og de er utadvente og tar initiativ til å bli kjent, også blir vi venner og griller hos hverandre osv..... men det blir vel bare med drømmen.
Vi er lette å bli kjent med, men tør ikke ta initiativ selv.... der har vi problemet.

 

Men som sagt, jeg trives i eget selskap, det er verre med mannen.. 

Anonymkode: 198b7...255

[Inwe]

Jeg har selv få venninner, har noen, men vi er alle veldig opptatt så sitter mye alene med netflix. Bruker mye til på jobb og trening. Har aldri sett på dette som et problem selv, og aldri merket noe til at andre ser på det som et problem. Alltid trivdes med få og gode venner, noe som gjør at vi ikke alltid har tid til å møtes.

[AnonymBruker]

Men hvorfor har du ikke skaffet deg venner?

Hvis du er ny i byen og derfor ikke har skaffet venner, er jo det selvsagt helt OK.

Men hvis du er vokst opp på dette stedet og aldri har pleid å ha vennekrets, så ville jeg ikke syntes det var OK i det hele tatt. For da viser det at du enten ikke har behov for vennskap eller at du ikke klarer å skaffe deg venner.

Anonymkode: 1b917...f23

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hvorfor har du ikke skaffet deg venner?

Hvis du er ny i byen og derfor ikke har skaffet venner, er jo det selvsagt helt OK.

Men hvis du er vokst opp på dette stedet og aldri har pleid å ha vennekrets, så ville jeg ikke syntes det var OK i det hele tatt. For da viser det at du enten ikke har behov for vennskap eller at du ikke klarer å skaffe deg venner.

Anonymkode: 1b917...f23

Hvorfor er det galt å ikke ha behov for vennskap? 

Anonymkode: c1122...973

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men hvorfor har du ikke skaffet deg venner?

Hvis du er ny i byen og derfor ikke har skaffet venner, er jo det selvsagt helt OK.

Men hvis du er vokst opp på dette stedet og aldri har pleid å ha vennekrets, så ville jeg ikke syntes det var OK i det hele tatt. For da viser det at du enten ikke har behov for vennskap eller at du ikke klarer å skaffe deg venner.

Anonymkode: 1b917...f23

Ikke alltid. De få jeg vet om som fortsatt bor på hjemstedet, var folk jeg ikke likte, man blir jo ikke venns med alle, 

jeg hadde 4 nære venner, alle disse har flyttet langt vekk (Oslo og Bergen), så jeg ser de ikke så ofte, men vi snakkes ofte på facebook

 

Anonymkode: 198b7...255

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er det galt å ikke ha behov for vennskap? 

Anonymkode: c1122...973

Litt av et spørsmål. Fordi man da ikke er sosial i det hele tatt.

Anonymkode: 1b917...f23

[Okapi]

Det gjør ingenting. Om det derimot betydde at vi måtte være sammen 24/7 hadde det kanskje blitt litt slitsomt.

[peppermyntete]

Eksen min hadde veldig få venner, og han var i tillegg utrolig dårlig på å inkludere meg i vennegjengen. Det og en del annet gjorde til slutt at jeg slo opp.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hvorfor har du ikke skaffet deg venner?

Hvis du er ny i byen og derfor ikke har skaffet venner, er jo det selvsagt helt OK.

Men hvis du er vokst opp på dette stedet og aldri har pleid å ha vennekrets, så ville jeg ikke syntes det var OK i det hele tatt. For da viser det at du enten ikke har behov for vennskap eller at du ikke klarer å skaffe deg venner.

Anonymkode: 1b917...f23

Jeg vokste ikke opp her, har bodd her i 3,5 år. Ingen av venninnene mine fra hjemstedet mitt bor her, og jeg treffer dem sjelden, slik at vi ikke kan defineres som "nære venner" lengre. Har ikke fått noen nye venner fordi jeg rett og slett ikke har funnet den tonen med noen av de jeg studerer med, og i tillegg er jeg mye opptatt med skolearbeid og trening, slik at jeg rett og slett ikke har følt behovet for, eller et savn etter, det å ha venner jeg treffer jevnlig. Mulig det er noe galt med meg?

Anonymkode: 2dd16...fbd

[Gjest Herr Heftig]

Problemet er vel heller at det blir vanskelig å møte noen. Det er jo mye vanligere at to gjenger "slår seg sammen" enn at en enkeltperson blir invitert med inn i en etablert gjeng.

[Gjest Nanna87]

Skjønner at du tenker over det, men det er ikke noe problem. Så lenge du trives å har det bra så er alt ok!:) Om du savner venner så oppsøk nye venner:)

[DelvisPresley]

Den 26.3.2016 at 19.35, AnonymBruker skrev:

Jeg er ei 22 år gammel jente, som dessverre ikke har noe særlig vennekrets i byen hvor jeg bor. Det vil si at jeg bruker det meste av tiden min på skole, jobb, trening, og avslapping hjemme. 

Nå begynner jeg å tenke på om det kan være uattraktivt å ikke ha noen venner? Tenker hvis jeg møter en gutt jeg liker, så er det litt "flaut" at jeg ikke omgås med noen faste venninner jevnlig, og at jeg kanskje fremstår som en taper eller noe. 

Vil gjerne at noen skal si sin mening her. Jeg trives slik jeg har det nå, men vil jo kunne ha muligheten til å få en kjæreste eller noe, og det er derfor jeg er redd for å framstå rar, uattraktiv etc på grunn av dette

Anonymkode: 2dd16...fbd

Nei, det er ikke noe problem så lenge du syns at det er OK at jeg er som deg. For jeg er akkurat på samme måten.

Og folk som gjør det de selv vil, og ikke lar seg styre av hva som forventes og hva "alle andre" gjør; de er IKKE tapere. Du er som meg; sterk og tøff.