Gå til innhold

Jeg bekymrer meg ALT for mye for det meste


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

F.eks. sånn som nå. Nå er jeg alene hjemme. Tør ikke bruke ovnen for å steke pizzaen jeg har i fryseren, er redd det skal begynne å brenne. Sitter samtidig og tenker BARE på varmtvannsberederen i kjelleren som har nytt varmeelement. Greit at den har termostat, men hva om den ryker så vannet blir varmet opp helt til hele tanken eksploderer? Tør ikke bruke hårføneren på håret, tenk om den begynner å brenne. Sitter å følger med - lukter det brent her? Shit, hva var den lyden?

Har egentlig ikke lyst til å være her hjemme i det hele tatt. Jo senere det blir på kvelden jo verre blir følelsen.

Ser jo selv hvor sykt dette høres ut. Get a grip liksom... Men jeg klarer ikke la være å bekymre meg... 

Anonymkode: bea8c...2dc

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Les om generalisert angstlidelse og se om du kjenner deg igjen. Og ta deg en tur til fastlegen og forklar problemet. Det er sikkert hjelp å få. :)

Anonymkode: 1e3e7...fb6

AnonymBruker
Skrevet
18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Les om generalisert angstlidelse og se om du kjenner deg igjen. Og ta deg en tur til fastlegen og forklar problemet. Det er sikkert hjelp å få. :)

Anonymkode: 1e3e7...fb6

Takk, ja, håper det. Det har bare ballet seg på. Først sosial angst. Så panikkanfall, så helseangst, klaustrofobi og agorafobi. Og nå dette... 

Bare lurte på om noen hadde noen tips til hva jeg kan gjøre i kveld for å "overleve" kvelden. Vurderer å dra for å kjøpe mat ute. Men er redd berederen skal eksplodere mens jeg er borte. 

Anonymkode: bea8c...2dc

Gjest Blomsterert
Skrevet
21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk, ja, håper det. Det har bare ballet seg på. Først sosial angst. Så panikkanfall, så helseangst, klaustrofobi og agorafobi. Og nå dette... 

Bare lurte på om noen hadde noen tips til hva jeg kan gjøre i kveld for å "overleve" kvelden. Vurderer å dra for å kjøpe mat ute. Men er redd berederen skal eksplodere mens jeg er borte. 

Anonymkode: bea8c...2dc

Altså. Ville det på noen som helst måte vært bedre om den eksploderte når du er hjemme?

Og bare for å si det,så var overskriften din nesten tidenes underdrivelse. Det du sliter med er laaangt forbi bekymring: -)

 

AnonymBruker
Skrevet
34 minutter siden, Blomsterert skrev:

Altså. Ville det på noen som helst måte vært bedre om den eksploderte når du er hjemme?

Og bare for å si det,så var overskriften din nesten tidenes underdrivelse. Det du sliter med er laaangt forbi bekymring: -)

 

Haha. Ja, du sier noe...

Anonymkode: bea8c...2dc

Gjest Blomsterert
Skrevet
Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Haha. Ja, du sier noe...

Anonymkode: bea8c...2dc

Men får du hjelp til den angsten eller? Må jo være helt utrolig belastende å ha det sånn? (men ser du har selvironi,og det er ihvertfall bra!)

AnonymBruker
Skrevet
1 minutt siden, Blomsterert skrev:

Men får du hjelp til den angsten eller? Må jo være helt utrolig belastende å ha det sånn? (men ser du har selvironi,og det er ihvertfall bra!)

Jeg fikk hjelp tidligere, men etter jeg sluttet på p-pillene så begynte ting å roe seg. Og da så ikke terapeuten noe poeng i å fortsette. Det gikk fint lenge, helt til jeg ble arbeidsledig i over ett år. Da fikk jeg tid til å sette meg fast i disse tankemønstrene igjen. Nå har alt ballet på seg selv om jeg har jobb igjen, og jeg erkjenner at svært lite av det jeg tenker og føler er noe de færreste friske mennesker ville gjort...

Anonymkode: bea8c...2dc

Gjest Blomsterert
Skrevet
Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk hjelp tidligere, men etter jeg sluttet på p-pillene så begynte ting å roe seg. Og da så ikke terapeuten noe poeng i å fortsette. Det gikk fint lenge, helt til jeg ble arbeidsledig i over ett år. Da fikk jeg tid til å sette meg fast i disse tankemønstrene igjen. Nå har alt ballet på seg selv om jeg har jobb igjen, og jeg erkjenner at svært lite av det jeg tenker og føler er noe de færreste friske mennesker ville gjort...

Anonymkode: bea8c...2dc

Ok. Ja,det så ikke greit ut det der altså. Jeg er ingen psykolog: -) men det virker jo som om du har en underforliggende angst som blir trigget av at ting er vanskelige. Og nå når ting er ok,så har du den likevel,så tenker du bør få hjelp? Minner jo veldig om tvangstanker da? Du har min sympati altså,for jeg ble noe stressa bare ved å lese om frykten din: -) 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...