Jeg gråter hele tiden!

[Gjest Anonymous]

Jeg vet ikke hva som er galt, men jeg gråter hele tiden. Hvis jeg ikke greier å oppta meg med noe. Jeg kan gråte et kvarter i strekk f.eks. Mest om kvelden, og når jeg skal sove, men også nå litt om morningene. Jeg vet jo kanskje hva som er galt, jeg har vært lett deprimert før, men da gråt jeg ikke så masse, nesten aldri faktisk. Jeg bare vet ikke hva dette skyldes! Jeg kan sikkert ressonere meg fram til ting, men det er ikke noe dirkete som vil bringe fram slike reaksjoner(vil jeg tro).

[waco]

...hmm..... men du vil ikke snakke om hvorfor du gråter?

[Gjest Anonymous]

Men jeg vet jo ikke hvorfor. Det kan ha noe med ensomhet å gjøre. Men jeg har gode venner og familie, og jeg savner ikke den forrige kjæresten min på den måten lenger. Jeg kan ha det helt fint i det ene øyeblikket, og så kan jeg bare bryte sammen i gråt det neste. Og så skulle jeg ønske at det var noen der som kunne holde rundt meg og si at alt skal ordne seg, og det gjør jo ting verre... dessuten så har jeg ingen å snakke med det om. Jeg hater å klage til vennene mine fordi jeg misliker mennesker som klager hele tiden, jeg vil ikke være en som klager hele tiden.

[Thea]

Jeg hadde det mye slik når jeg gikk på Trionetta p-piller jeg.Hele den perioden var jo en evigvarende depresjon, men veldig ofte fikk jeg skikkelige nedturer der absolutt alt var svart.Det fantes ikke noe positivt med livet mitt og som regel gråt jeg 2-3 timer i strekk.Men det som plaget meg var at jeg aldri helt visste hvorfor jeg gråt eller var deprimert og fordi det så absolutt ikke var meg.

Jeg har alltid vært kjent for mitt gode humør og var aldri sur eller lei meg.Så plutselig fikk jeg den ene nedturen etter den andre der snørr og tårer flommet.Og det var utrolig hardt.

Tanken på at det muligens var p-pillene slo meg etter 3 år :o

Og nå er jeg den sprudlende jenta jeg alltid har vært :D Nåja, det skal ikke legges under en stol at jeg lider av en del PMS frustrasjons anfall rundt tante tider da men :oops:

Kan det være at du er deprimert da???En depresjon kan jo utarte seg på mange forskjellige måter og selv om du har opplevd depr. før kan den jo ha forandre seg siden da.

[Gjest Anonymous]

Hva gjør jeg med det da? Jeg skal ikke til psykiateren min før uti august fordi han har ferie.

Jeg har hatt ganske masse motgang de siste to månedene, men jeg har ferie nå og det meste har jo ordnet seg helt egentlig. Nesten. Utenom det med eks-kjæresten da.

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg.

[Thea]

Jeg er også veldig som deg,jeg syter ikke og klager overfor venninnene mine.For i mine(og kanskje dine??) øyne er det jo nettopp det det er.

De har hjem,forlovede og unger og sikker mer enn nok å bry hodet sitt med tenker jeg.Men noen ganger er man rett og slett bare nødt til å få letta på trykket litt.

Jeg går og holder vonde tanker og følelser inne i meg jeg, helt til den dagen kommer at jeg sprekker.Og dette er uavhengig av p-pillene.

Men når alt kommer til alt tror jeg faktisk en god venninne ville satt pris på å få hjelpe deg gjennom den tunge perioden du er i nå.

Det ville hvertfall jeg :blunke:

Stor klem fra meg

[Gjest Anonymous]

En venninne av meg tror jeg savner trygghet og å vite at noen er så glad i meg at det gjør vondt, at noen rett og slett er glad i meg på kjærestemåten, for å si det på en enkel måte. Men jeg vet ikke helt. Kan man lage så masse oppstyr inne i seg selv på grunn av så lite?? Selv om jeg ikke savner gamle kjæresten på kjæreste-måten så skulle jeg ønske at han var her og kunne holde rundt meg og trøste meg(trygghet), men vi er egentlig ikke på talefot. Jeg vet ikke hvorfor vi ikke er på talefot. Jeg vet heller ikke hvorfor jeg skulle ønske han kunne være her, men det gjør jeg og det får meg til å gråte enda mer siden han ikke er her og ikke kommer til å være her.

[Kid-a]

Kanskje du trenger å vite at du betyr noe? At noen bryr seg mer om deg enn om noen andre? Trenger du å føle tilhørighet? Trenger du å vite at noen trenger deg?

Sitter du med følelsen av at ingen ville merket det om du forsvant herfra? At du kunne gå ut av rommet du sitter i, og det ville ta laang tid før noen merket at du var borte?

Kanskje du er deprimert?

Jeg har det på samme måten.

[Gjest Anonymous]

Fint å vite at jeg ikke er alene, uansett hvor dumt det man ikke er alene om faktisk er. Fordi det er akkurat det som er problemet tror jeg...tilhørighet osv, jeg bare vet ikke hva jeg skal gjøre med det! Å sende mail til den tidligere kjæresten kan virke som en god idè på mitt laveste punkt, men så etter på finner jeg ut at det ikke hadde vært så lurt. Igjen så er det ikke det at jeg skulle ønske vi ble sammen igjen, men han forstår, den eneste som faktisk forstår. Vi har ikke snakket sammen på to måneder, jeg sa hei og spurte hvordan det stod til for en måned siden, men ellers ingenting...så derfor tviler jeg på at det er en god idè å ta kontakt igjen. Det er en ufattelig lang historie, og jeg tviler på at noen er interesserte! Men hva skal jeg så gjøre, uansett!

[Kid-a]

Tenkte meg det...

Det bunner i noe, slike følelser kan alltid spores tilbake til noe annet. Har du blitt sviktet av noen, kanskje? Eller vært alene om noe du gjerne skulle delt med noen, uten å ha noen å dele med? Jeg tror du savner eks-kjæresten din, jeg. Det er lov, selv om du ikke vil "ha han tilbake".

Jeg kan si lite om hva som "feiler" deg, og hva du skal gjøre. Men du minner meg mye om meg selv.

Det med å sende mail, hvis det er egentlig mest for å få svar... er vel egentlig en dårlig løsning. For tenker du deg om, vil du ikke ha oppmerksomhet fordi det er synd på deg, eller fordi du maser. Men fordi du er den du er... fordi akkurat du betyr noe spesiellt.

Har veldig få gode tips til deg her. For meg hjelper det å gjøre noe. Ta kontakt med noen. Eller å løpe en tur...

[Gjest Anonymous]

Det med å sende mail, hvis det er egentlig mest for å få svar... er vel egentlig en dårlig løsning. For tenker du deg om, vil du ikke ha oppmerksomhet fordi det er synd på deg, eller fordi du maser. Men fordi du er den du er... fordi akkurat du betyr noe spesiellt.  

Hvordan får jeg det til, da? Eller, hvordan finner jeg ut av det? Hvis du skjønner hva jeg mener.

[Gjest Anonymous]

Det med å sende mail, hvis det er egentlig mest for å få svar... er vel egentlig en dårlig løsning. For tenker du deg om, vil du ikke ha oppmerksomhet fordi det er synd på deg, eller fordi du maser. Men fordi du er den du er... fordi akkurat du betyr noe spesiellt.

Hvordan får jeg det til, da? Eller, hvordan finner jeg ut av det? Hvis du skjønner hva jeg mener.

[Kid-a]

Tok ikke helt den... Hva mente du?? Finner ut av hva??

[Gjest Anonymous]

Får oppmerksomhet fordi jeg er den jeg er. At han vil hjelpe meg fordi han bryr seg om meg. Det var litt vanskelig å forklare...

[Kid-a]

Det eneste som hjelper er å være seg selv... være ærlig mot både deg selv og de rundt deg.

Jeg har ingen bedre tips, jeg tror ikke det finnes noen bedre heller...

[Gjest Anonymous]

Han bor ikke her skjønner du. Han bor noen timer unna, men kommer hit hver helg...