Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Gjest Daryl Dixon
Skrevet

Alene er best. Uansett, men det beste er å være alene ute i naturen. Det finnes så mye dumme folk som skal skravle så jævlig mye om helt idiotiske ting så jeg liker meg best i eget selskap.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ja, da koser jeg meg :) Har sikkert noe med å gjøre at det ikke er så ofte da, men jeg har alltid trives i mitt eget selskap.

Skrevet

Er så sjelden aleine at det er himmelsk når det skjer;)

Skrevet

Jeg er veldig mye alene, men når jeg først er med folk går det også fint. Er ikke vant til å være med folk lenge, så det føles godt å trekke seg unna etter en stund.

AnonymBruker
Skrevet

Med jobb og studier så blir min sosiale kvote brukt opp, hvis man kan si det slik. Jeg ser ikke på ekstra vennetid som særlig viktig, og det er egentlig veldig rart. Får ikke mer energi av å være med venner akkurat, blir sliten og lengter hjem. Og det er folk jeg virkelig liker.. Hvis jeg har en lørdag formiddag fri så sover jeg lenge og sysler i huset, trener osv, i stedet for å ringe en venninne og dra på cafe. 

Dersom jeg en dag har avtalt cafe så går jeg og gruer meg, og håper at de avlyser. Avlyste planer er de beste som finnes. 

Holder for meg å møte venninner ca 1 gang i måneden, men når det i tillegg er bursdager, fester, ekstra møter, lesekvelder, ekstrajobbing osv osv så blir det jo noe hver eneste dag. Det frister å melde seg ut av planeten et par dager og bare være hjemme, men man må jo jobbe og lese :S

 

Det er litt rart dette: Det er mer sosialt akseptert å mase/spørre om å finne på noe, og invadere introvertes privatliv, enn det er å si nei takk til å møtes, fordi de ekstroverte blir lei seg?  

Anonymkode: e71bb...a4a

  • Liker 1
Skrevet (endret)

Jeg vil karakterisere meg selv som introvert, og trives godt i mitt eget selskap. Kan godt gå en uke uten at jeg er særlig sosial utenom jobb, og jeg synes det er helt greit, til tider deilig. Likevel så har jeg ikke det klassiske jeg hører fra andre introverte; at jeg blir sliten eller dårlig av å være sosial.

Pleier for eksempel dra på et par venninneturer hvert år, og storkoser meg alltid selv om jeg har folk rundt meg 24-7. Jeg merker at jo mer sosial jeg er jo mer trenger jeg å være sosial, og i de ultrasosiale periodene er det vanskelig for meg å trives i mitt eget selskap. 

Endret av SaraG82
Skrevet

Jeg er ekstremt introvert, men driver med hobbyer som gjør at jeg sosialiserer tre-fire dager i uka. Det er greit, fordi jeg driver med ting jeg liker, og jeg har lært meg selv opp til å bli mer sosial.

Men de dagene jeg kan være alene (er enslig, så ingen andre hjemme hos meg) er fantastiske! Jeg kan godt sitte i sofaen og se ut i lufta, jeg kjeder meg aldri. Men stort sett ser jeg TV, leser bøker eller spiller. Jeg kan godt være uten menneskelig kontakt i dagevis uten at det gjør meg det minste. Men så var det den jobben, da...

  • Liker 1
Skrevet
10 timer siden, SaraG82 skrev:

Jeg vil karakterisere meg selv som introvert, og trives godt i mitt eget selskap. Kan godt gå en uke uten at jeg er særlig sosial utenom jobb, og jeg synes det er helt greit, til tider deilig. Likevel så har jeg ikke det klassiske jeg hører fra andre introverte; at jeg blir sliten eller dårlig av å være sosial.

Pleier for eksempel dra på et par venninneturer hvert år, og storkoser meg alltid selv om jeg har folk rundt meg 24-7. Jeg merker at jo mer sosial jeg er jo mer trenger jeg å være sosial, og i de ultrasosiale periodene er det vanskelig for meg å trives i mitt eget selskap. 

Kanskje du er ambivert?

AnonymBruker
Skrevet

Jeg skjønner ikke de som klarer å være sosiale hele tiden. Jeg syns jeg får nok sosialisering på jobb. Med full jobb og trening noen ettermiddager i uken så har jeg ikke overskudd til å treffe venner i tillegg. Gå rett fra jobb på kafe for å treffe en venninne er helt utenkelig for meg - men jeg har flere venninner som gjør det ofte (med hverandre).

Jeg er stort sett alene hele tiden, selv om jeg har kjæreste. Blir så fort sliten og trenger å ha det stille og rolig for å hente meg inn igjen. Når jeg først er sosial så storkoser jeg meg der og da, men jeg syns det er stress å ha mange avtaler. Gruer meg alltid litt på forhånd for jeg vet at jeg blir sliten etterpå.

Jeg skulle gjerne vært en "ja-person" som var med på alt, men jeg trives altfor godt alene. Er overhodet ikke den som aktivt oppsøker eller tar initiativ til ting. Heldigvis har jeg noen venner som ikke har gitt meg opp og som drar meg med på ting innimellom. Og en kjæreste som jeg finner på ting med.

Anonymkode: 179f2...4a2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...