Hvordan dele kostnader til felles forbruk?

[AnonymBruker]

Jeg og min kjære har ikke bodd sammen lenge, men vi har en diskusjon som vi aldri blir helt enige om, og det er hvordan dele kostnader til felles forbruk. Med hensyn til regninger og bolig deler vi lånet ut i fra hvor mye vi eier hver, og hvem som har stått for det regningene er for. Men for kostnader som mat, møbler, osv. mener jeg at vi skal dele proporsjonalt etter inntekt, mens han mener vi skal dele likt 50/50. 

Hvordan gjør dere det?

Anonymkode: 598d2...a88

[AnonymBruker]

Vi gjør som du vil, altså deler vi etter inntekt, ikke 50/50. Samboeren min mente det samme som din. Da jeg tjener vesentlig mindre enn ham, ville jeg i så fall at vi skulle betale vår egen mat. Han hadde nemlig mye høyere matutgiftene enn meg, og det ville blitt veldig dyrt for meg dersom vi skulle delt 50/50. Vi prøvde separate matinnkjøp i en måned, så ble vi enige om å dele det proporsjonalt etter inntekt, og det har fungert utmerket.

Anonymkode: 9542c...282

[ViljaH]

Når damer vil dele proporsjonalt etter inntekt, tenker jeg alltid at hun har lavere lønn og ønsker å bli delvis forsørget. Alle burde klare å betale for seg selv, dvs tilpasse utgiftene til inntektene. Så prosentvis etter inntekt synes jeg blir feil. Men man må da tilpasse felles økonomi etter begges inntekt og individuelt forbruk av det ulike, og det kan bli mer arbeidssomt enn å bare velge en brøk. F.eks så spiser menn gjerne mer enn damer, og gjerne dyrere om de har høyere lønn. Damer bruker gjerne mer på interiør enn menn. 

Vi deler 50/50, og så tar den med høyest lønn noen fellesting etter eget initiativ, f.eks kjøper nye vinterdekk på bilen osv 

[Kara W]

Vi har prøvd mange ulike varianter i løpet av de 15 årene vi har vært sammen, alt ettersom livssituasjonen har endret seg.  Vi begynte med ren 50/50 som studenter, gikk via brøk, og har nå fellesøkonomi.

Det som fungerte best for oss var et sted mellom 50/50-deling og ren brøk.  Dvs at han betalte litt mer enn meg, men ikke fult så mye mer som om vi hadde delt kun etter inntektsbrøken (hvis det gir mening).  Det kan også være fornuftig å si at alle hverdagsting deles 50/50 (mat, strøm, forsikringer osv), mens ekstratingene kan den som tjener mer betale mer av (møbler, oppussing, ferier osv).

[AnonymBruker]

31 minutter siden, ViljaH skrev:

Når damer vil dele proporsjonalt etter inntekt, tenker jeg alltid at hun har lavere lønn og ønsker å bli delvis forsørget. Alle burde klare å betale for seg selv, dvs tilpasse utgiftene til inntektene. Så prosentvis etter inntekt synes jeg blir feil. Men man må da tilpasse felles økonomi etter begges inntekt og individuelt forbruk av det ulike, og det kan bli mer arbeidssomt enn å bare velge en brøk. F.eks så spiser menn gjerne mer enn damer, og gjerne dyrere om de har høyere lønn. Damer bruker gjerne mer på interiør enn menn. 

Vi deler 50/50, og så tar den med høyest lønn noen fellesting etter eget initiativ, f.eks kjøper nye vinterdekk på bilen osv 

TS her. Du tar nok feil i antagelsen din. I et tidligere forhold tjente jeg betraktelig mer enn ham, og betalte da gladelig det meste av utgiftene våre. Jeg synes dette går på skatte-prinsippet om å betale etter hva man har mulighet til, men få det man trenger når det er snakk om felles utgifter. Hvis min nåværende kjæreste en dag tjener mindre, ser jeg på det som naturlig at jeg da tar en større del av utgiftene. Hvordan skal ellers den minst-tjenende kunne spare noe?

Litt for lett å tro at damer alltid er gold-diggere.

Anonymkode: 598d2...a88

[AnonymBruker]

I og med at han står for det aller meste av det ubetalte rasjonelle tankearbeidet og filosoferingen i husholdet så er det bare rett og rimelig at kvinnen betaler 90% av felleskostnadene.

Anonymkode: 45210...5e1

[AnonymBruker]

Her i hus har vi hatt fordeling utifra inntekt. Periodevis har jeg stått for fellesutgifter + lån, og han for mat, husartikler, abonnementer, osv og det vi ellers trenger for å ha det fint. 

Noen ganger har vi hatt 50/50 fordeling.

Nå deler vi 50/50 på lånet og mat, jeg tar fellesutgiftene og vi bytter ellers på resten, ettersom han er student og jeg tjener 450k.

Anonymkode: 7913c...2cb

[Cathj]

Vi har en felles konto der vi setter inn penger slik at det blir en fast sum. Noen ganger betaler han mer, noen ganger jeg. Vil si det er ganske likt, men vi følger ingen plan slavisk. Vi tjener generelt ganske likt, han tidvis litt mer enn meg. Denne kontoen dekker alle de felles utgiftene vi har, og var også planlagt å dekke matforbruket vårt. Han reiser mye i jobb, så jeg bruker sjelden den kontoen der mens han er borte. Det som står igjen der etter måneden blir til en fellespott, og vi bruker den heller på ferier, osv.

[exictence]

12 timer siden, ViljaH skrev:

Når damer vil dele proporsjonalt etter inntekt, tenker jeg alltid at hun har lavere lønn og ønsker å bli delvis forsørget. Alle burde klare å betale for seg selv, dvs tilpasse utgiftene til inntektene. Så prosentvis etter inntekt synes jeg blir feil. Men man må da tilpasse felles økonomi etter begges inntekt og individuelt forbruk av det ulike, og det kan bli mer arbeidssomt enn å bare velge en brøk. F.eks så spiser menn gjerne mer enn damer, og gjerne dyrere om de har høyere lønn. Damer bruker gjerne mer på interiør enn menn. 

Vi deler 50/50, og så tar den med høyest lønn noen fellesting etter eget initiativ, f.eks kjøper nye vinterdekk på bilen osv 

Damer ønsker å bli forsørget? Kanskje noen damer, og kanskje noen menn liker det. Men er det ikke uansett ganske naturlig at alle liker å kunne forsørge/å kunne bidra til sin familie, sin(e)  kjære. Skal alt deles opp i inntekt? Hva med det man gjør/legger til rette for hverandre, bidrar med for hverandre for at de/den andre skal kunne gjøre det som tjener dem av lykke, interesse, jobbe mye ute el hjemme osv?

Vi har felles bruks og inntektskonto og har det fint med det. 

[AnonymBruker]

Vi deler 50/50. Så lenge man har omtrent like forbruk mener jeg det er en selvfølge at man også deler likt. Det er da helt urimelig at en person skal forsørge den andre. Om det derimot er slik at den ene bruker adskillig mer enn den andre, må man fordele etter forbruk. 

Om du tjener veldig dårlig, ville jeg heller sagt at dere skulle betale hver for dere, så hadde du selv kontroll på hvor mye du vil bruke på mat i måneden. Jeg synes ikke det er rettferdig at du skal spise like mye som ham, men han skal betale mer enn deg. Det er ikke hans feil at du har en dårlig betalt jobb. 

 

Anonymkode: 054b6...f71

[Høna79]

Hos oss gjelder 50/50, men så tjener og forbruker vi relativt likt på denne typen utgifter.

Tenker at 50/50 forutsetter at forbruk tilpasses den som tjener minst. Hvis f eks en tjener mye mer og denne vil ha dyr mat, flotte møbler etc må denne såfall bidra mer

[Kara W]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi deler 50/50. Så lenge man har omtrent like forbruk mener jeg det er en selvfølge at man også deler likt. Det er da helt urimelig at en person skal forsørge den andre. Om det derimot er slik at den ene bruker adskillig mer enn den andre, må man fordele etter forbruk. 

Om du tjener veldig dårlig, ville jeg heller sagt at dere skulle betale hver for dere, så hadde du selv kontroll på hvor mye du vil bruke på mat i måneden. Jeg synes ikke det er rettferdig at du skal spise like mye som ham, men han skal betale mer enn deg. Det er ikke hans feil at du har en dårlig betalt jobb. 

 

Anonymkode: 054b6...f71

I en tidelig fase av forholdet mener jeg det er greit å gjøre slik du skisserer, men dersom man først har bestemt å bygge et liv sammen, hadde ihvertfall ikke jeg orket å fortsette slik.  Man trenger ikke å ha helt felles økonomi, men å handle mat hver for seg når man er et etablert par tror jeg heller ikke er vanlig.  Når man velger livspartner så er økonomien en del av pakken.

[AnonymBruker]

Da vi først flyttet sammen fordelte vi fellesutgiftene (ikke nedbetaling av lån, men mat, Internett, strøm osv) etter inntekt. Jeg (kvinne, siden kjønnsperspektivet tydeligvis betyr noe) tjente mest de første årene, og da betalte jeg noe mer til felleskontoen. Etter å ha fått barn er inntektene våre jevnet ut (barn er ingen karrierefremmer for kvinner...) og vi deler likt. Etterhvert har også størrelsen på fellesutgiftene økt betraktelig (barn, større leilighet, felles bil), men i begynnelsen var det ikke store summer. 

Ulempen med å dele 50/50 der samboere har ulik inntekt er at kun den ene parten vil ha et ønske/behov om å holde kostnadene nede. Dersom man deler likt må man være enige om et forbruksnivå og budsjett på forhånd, slik at den som tjener minst slipper å bruke all inntekt på fellesutgifter. 

Anonymkode: 6dddc...1d1

[AnonymBruker]

Faste utgifter deler vi etter lønn. Dagligvarehandel deler vi 50/50.

Anonymkode: f26ed...444

[Anglofil]

Både og. Han har tjent mindre enn meg i en lengre periode, først nå vi tjener omtrent likt. Han har av eget valg betalt boliglånet 50/50, og vi eier da 50/50. I tillegg deler vi fellesutgiftene likt. Resten av utgiftene tas etter evne, men nå for tiden deles de ca 50/50.

Mvh Yvonne

Endret 30. mars 2016 av Yvonne

[AnonymBruker]

Her tenker vi sånn: Hvilke utgifter ville vi hqtt dersom vi hadde kjøpt den tingen selv og hatt den alene? 

F. Eks. Min tannkremtube, min shampo og dusjolje  brukes bare av meg, derfor går den av mine penger. Han spiser aldri kaviar, jeg spiser aldri av hans majones, prisene er omtrent like det er og forbruket, derfor kjøpes dette på fellesen og samtidig.

Å betale etter forbruk eller etter inntekt av forbruksprodukter høres slitsomt ut. Hvor stor forskjell har dere i inntekt? Hvis dere får barn, hvem betaler da barnets daglige nødvendigheter?

Anonymkode: c617a...8d4

[AnonymBruker]

Jeg tjener mer enn min mann, men vi deler alt 50/50 likevel. Vi har riktignok ikke veldig stort forbruk, og ikke så mye boliglån. vi har ikke hatt noe problem med det.

Anonymkode: e4244...457

[AnonymBruker]

Setter like mye inn på en konto der vi trekker hus, tv, forsikring, bhg osv. 

Det som blir igjen på konto disponerer vi som vi vil. Det vil si at vi kjøper mat, klær til barna, ferier osv uten tanke for hvordan det fordeles. Jeg ønsker ikke felles økonomi da mannen og jeg har ulikt forbruksmønster. Jeg liker å spare, han liker å bruke. Om han hadde fått tilgang til mine kontoer hadde nok bufferen vår røket i en fei, og jeg hadde blitt stresset. Har hatt god bruk for bufferen flere ganger, men han klarer ikke å omfavne konseptet. 

Anonymkode: 9cbc6...f35

[*Pixie*]

Jeg tjener litt mer enn min mann, og vi betaler det samme på lånet, fordi vi eier 50/50. Vi har en konto hvor begge setter inn samme sum i mnd, hvor vi betaler alle felles regninger + lån. Alt annet fordeles bare på et vis. Jeg handler nok mer mat en han, men jeg tror det går ganske opp i opp. Vi sitter begge igjen med en del penger hver månede, så ingen av oss lider noen nød. 

Så lenge man har økonomi til å ikke måtte sitte å skrape sammen alt man har i slutten av måneden tror jeg det er sunnere for forholdet å ikke ha et ekstremt fokus på hvem som betaler hva og hvor mye hele tiden. Så lenge de store utgiftene (bolig + evt. bil og andre regninger) fordeles på en måte man klarer å bli enig om, så tror jeg man har det mye bedre om man ikke går og henger seg opp i at han spiser to osteskiver, og du spiser bare èn selvom dere betaler like mye for mat.

Igjen så kommer jo dette veldig an på hvor stor forskjell det er på inntektene deres. Tjener han dobbelt så mye som deg så må jo han enten leve mye mer sparsomt enn han kunne gjort, eller så vil du slite med å holde følge.

[Kristanna]

Syns man skal betale prosentvis utifra inntekt. Dette forutsetter jo at begge jobber og er interessert i å jobbe. Jeg hadde ikke gått med på å betale mer, hvis den andre ikke gadd å jobbe fulltid f.eks.

Banken foreslår også å dele prosentvis utifra inntekt når de setter opp budsjett