17 mai og samvær

[AnonymBruker]

Ikke barnehage..skole klassen. (Sry)

Anonymkode: b4ea2...2fb

[Peter007]

3 timer siden, Blondie65 skrev:

Jeg ville ikke planlagt barn sammen med en mann som ikke kan feire 17.mai med sin sønn fordi han ikke tåler mor. Det er barnet som får lide for fars unnfallenhet. Og jada, det kan godt være at moren er en heks og resten av familien jevnlig flyr på sopelime over Blokksberg, men det endrer ikke det faktum at far viker fra en 17.mai med sin sønn grunnet at han ikke makter å stå opp mot mor. Det er helt uholdbart at barnet skal frarøves samvær pga fars unnivkenhet.

Tenk deg godt om, trådstarter, før du får et barn som kommer i annen rekke fordi far ikke prioriterer rett når ting blir krevende.

Eller mors unnfallenhet. Du dømmer den  ene parten her som er  far. Når TS oppfatter mor som ei som gir far tyn, er det lett for far å trekke seg unna. En vil ikke ha kontakt med noen som fornedrer en. Jeg skjønner godt far I en slik situasjon. 

En har ikke lov å gå til fysisk inngripen på noen som gir en tyn. Har det vært I en annen kultur langt fra oss  ville far har gjort dette. 

Det er ofte derfor ofte lurt å holde seg unna som far gjør. Dette er minst konflikt skapende .

Det er sikkert ikke det beste for barnet med uenighet mellom foreldrene. Men hva er alternativet? Jeg ser derfor det beste for alle parter også barnet at den avtalte avtalen brukes og følges.

Siden det er en isvegg mellom foreldrene noe det er når Ts.gruer seg til en evt.konfirmasjon allerede. Da er en klar avtale det beste. Altså lite rom for fleksible løsninger som kanskje kunne vært det beste om foreldrene samarbeidet godt. 

Jeg ser også her at bostedsforelders makt er altfor sterk I foreldre forhold der samarbeidet ikke fungerer. Det som er synd er at politikerne ikke vil endre dagens regelverk her. De snakker kun  varmt om samarbeid. Når det ikke ikke fungerer blir samværsforelder skjøvet ut og vekk. Dette når bostedsforelder dom regel mor er tillagt alle fullmakter  for barnet.

Jeg har lenge etterlyst den svenske modellen. Dette tilnærmet delt bosted. Men ikke alltid med 50%. Delt bosted 60/40 f.eks. Poenget ved delt bosted er at foreldrene er like juridisk ovenfor barnet. Dette vil trolig gjøre de fleste foreldre mer ydmyke ovenfor hverandre  

Jeg tenker at her har det vært et opprivende brudd, eller at far og mor aldri har bodd sammen. 

Endret 27. mars 2016 av Peter007

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du treffer spot on på hvordan far tenker. Han skyr ubehag og ønsker ikke å måtte være i nærheten av mor til barnet. Dette har gått ut over barnet siden bruddet. Jeg forstår han godt, med tanke på hvordan hun dessverre er mot han, og at hun bevisst har vært ekkel hele veien for at han ikke skal ønske å ha barnet i det hele tatt, det har hun. 

Men min mann satt aldri ned foten eller tok opp noen kamper for barnets beste, ergo har det blitt slik at han skyr unna alt av barnets liv der mor også er til stede. Særlig har det vært synd å gå glipp av jule/påske frokoster, avslutninger etc. Så at han ikke ønsker å være der på 17 mai, det er jeg ikke i tvil om.

Om det er obligatorisk er egentlig valget enklere. Barnet blir i hjembyen hos mor, og vi mister ennå en 'stor' dag i året med barnet fordi mor og far ikke klarer å snakke sammen. 

TS

Anonymkode: 99297...a0e

Synd å lese at far viker unna pga mors oppførsel.. Har selv kommet ekstremt dårlig overens med mor til mitt barn hele veien (nå på fjortende året..) og hun har aldri lagt skjul på at hun misliker meg. Samarbeid er mildt sagt en prøvelse og tidvis umulig. Likevel har jeg stilt opp på de aller fleste slike spesielle ting som f.eks 17 mai, jeg har gjort det for ungens skyld. For dagen kommer for din mann og, når han blir spurt om han ikke skal komme. Det betyr mye for et barn å ha begge foreldrene der så selv om jeg kunne tenke meg å skjelle ut hele dama og familien hennes til tider, oppfører jeg meg sivilisertog hyggelig (det irriterer selvsagt vettet av henne, hehe). 

Som jeg sier til "lille" jenta mi, selvfølgelig skal jeg være der. Prøv å stoppe meg

Håper mannen din ser verdien i å få med seg alle disse fine øyeblikkene i barnets liv, til tross for at han kanskje må dele dem med en vanskelig mor. Det er verdt det, og jeg skulle ønske jeg hadde vært like tøff på det helt fra start

Anonymkode: c2d41...075

[AnonymBruker]

3 timer siden, Peter007 skrev:

Eller mors unnfallenhet. Du dømmer den  ene parten her som er  far. Når TS oppfatter mor som ei som gir far tyn, er det lett for far å trekke seg unna. En vil ikke ha kontakt med noen som fornedrer en. Jeg skjønner godt far I en slik situasjon. 

En har ikke lov å gå til fysisk inngripen på noen som gir en tyn. Har det vært I en annen kultur langt fra oss  ville far har gjort dette. 

Det er ofte derfor ofte lurt å holde seg unna som far gjør. Dette er minst konflikt skapende .

Det er sikkert ikke det beste for barnet med uenighet mellom foreldrene. Men hva er alternativet? Jeg ser derfor det beste for alle parter også barnet at den avtalte avtalen brukes og følges.

Siden det er en isvegg mellom foreldrene noe det er når Ts.gruer seg til en evt.konfirmasjon allerede. Da er en klar avtale det beste. Altså lite rom for fleksible løsninger som kanskje kunne vært det beste om foreldrene samarbeidet godt. 

Jeg ser også her at bostedsforelders makt er altfor sterk I foreldre forhold der samarbeidet ikke fungerer. Det som er synd er at politikerne ikke vil endre dagens regelverk her. De snakker kun  varmt om samarbeid. Når det ikke ikke fungerer blir samværsforelder skjøvet ut og vekk. Dette når bostedsforelder dom regel mor er tillagt alle fullmakter  for barnet.

Jeg har lenge etterlyst den svenske modellen. Dette tilnærmet delt bosted. Men ikke alltid med 50%. Delt bosted 60/40 f.eks. Poenget ved delt bosted er at foreldrene er like juridisk ovenfor barnet. Dette vil trolig gjøre de fleste foreldre mer ydmyke ovenfor hverandre  

Jeg tenker at her har det vært et opprivende brudd, eller at far og mor aldri har bodd sammen. 

Her er jeg litt uenig med deg. Det viktigste og riktigste for meg har vært å være en del av mitt barns liv, samme hva mor sa eller måtte mene om det. Det har KOKT mellom oss, men med årene har jeg lært såpass selvkontroll at jeg klarer å være "the bigger person" og det er nettopp det situasjonen krever, at en av foreldrene hever seg over konflikten. Så jeg har møtt opp, men ikke hverken startet eller respondert på en krangel. Da har ikke den andre parten noe å fyre opp med. 

Så nei, jeg skjønner ikke far i en situasjon som dette, for fokus og prioritet bør være barnet. For meg og jeg håper mange menn med meg med like vanskelige mødre til sine barn, er min prioritet å se barnet mitt, mine personlige følelser rundt konflikten med mor skal ikke komme i veien for det. Faen heller om det skal

Anonymkode: c2d41...075

[Gjest Blondie65]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For meg og jeg håper mange menn med meg med like vanskelige mødre til sine barn, er min prioritet å se barnet mitt, mine personlige følelser rundt konflikten med mor skal ikke komme i veien for det. Faen heller om det skal

Anonymkode: c2d41...075

Der sa du det. Det er denne holdningen som må til! Barnet fortjener å tilbringe viktige ting sammen med begge foreldrene sine.

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne og faktisk stå 100% på fars sin side.  Moren høres ut som en skikkelig bitch og fra det som har blitt skrevet  bruker barna sine totalt for å ødelegge livet til far.  Men dere kommenterer ikke på dette i det hele tatt.  Far har samvær på 17 mai bør barna får lov å være hos han.  Hvis moren faktisk var snille og flink å samarbeide med faren ( han får ikke levere 1 time seinere uten hun klikker, wtf) så bør han dritt i hva hun ønsker og ha barna når han får barna.   Hvis dette var motsatt og det var moren som skrevet det om barnefaren ville dere ha støttet henne helt 100%.  

 

Anonymkode: 766c1...4c5

[Frk.34]

En sak har alltid to sider, Ts.

Innleggene dine viser at det evner du faktisk ikke å se.

Far burde la barnet være hos mor 17.mai, og han (og evt du) burde møte opp og se barnetoget - sånn at barnet får begge foreldrene til stede.. Stedet er neppe så lite at dere må stå ved siden av mor, og det krever ei heller ikke noe samtale/samarbeid med mor å vinke til sønnen sin i toget. Klarer ikke far dette så er han ikke et hakk bedre enn mor, og dere får ingen sympati fra min side. 

[Peter007]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her er jeg litt uenig med deg. Det viktigste og riktigste for meg har vært å være en del av mitt barns liv, samme hva mor sa eller måtte mene om det. Det har KOKT mellom oss, men med årene har jeg lært såpass selvkontroll at jeg klarer å være "the bigger person" og det er nettopp det situasjonen krever, at en av foreldrene hever seg over konflikten. Så jeg har møtt opp, men ikke hverken startet eller respondert på en krangel. Da har ikke den andre parten noe å fyre opp med. 

Så nei, jeg skjønner ikke far i en situasjon som dette, for fokus og prioritet bør være barnet. For meg og jeg håper mange menn med meg med like vanskelige mødre til sine barn, er min prioritet å se barnet mitt, mine personlige følelser rundt konflikten med mor skal ikke komme i veien for det. Faen heller om det skal

Anonymkode: c2d41...075

Ja det kan du si om sine følelser. Men du blir en diger tøffel som mor gjør enda større om du ikke setter grenser. 

Det er en tradisjon og hoppe når mor sier hopp. Detter utnytter hun noen ganger til de grader. Vanskeliggjør samvær. Delvis skjult sabotasje som en ikke kommer noen vei med. Metodene er mange. Blant annet ekstra bidrag og sparing pl konto i barnets navn som mor har tilgang til. Ekstra utsyr og klær. Feriereiser som mor og barn har. 

Det skal ikke gå utover barnet sier du. Mor legger nettopp opp til at det går utover barnet. Dette burde ikke være vanskelig å skjønne. At noen ganger er nok grensen nådd. 

Jeg sikter ikke spesielt til denne saken. Denne saken kjenner jeg ikke godt nok. MEn at mors maktfordeling I barnets liv utnyttes til egen fordel skjer daglig. 

Ikke forbli en diger tøffel. 

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du treffer spot on på hvordan far tenker. Han skyr ubehag og ønsker ikke å måtte være i nærheten av mor til barnet. Dette har gått ut over barnet siden bruddet. Jeg forstår han godt, med tanke på hvordan hun dessverre er mot han, og at hun bevisst har vært ekkel hele veien for at han ikke skal ønske å ha barnet i det hele tatt, det har hun. 

Men min mann satt aldri ned foten eller tok opp noen kamper for barnets beste, ergo har det blitt slik at han skyr unna alt av barnets liv der mor også er til stede. Særlig har det vært synd å gå glipp av jule/påske frokoster, avslutninger etc. Så at han ikke ønsker å være der på 17 mai, det er jeg ikke i tvil om.

Om det er obligatorisk er egentlig valget enklere. Barnet blir i hjembyen hos mor, og vi mister ennå en 'stor' dag i året med barnet fordi mor og far ikke klarer å snakke sammen. 

TS

Anonymkode: 99297...a0e

Nei, dere mister en stor dag fordi far ikke vil bidra og ikke vil være tilstede for barnet sitt. Far vil ha viljen sin og får han ikke det gir han opp barnet.

Anonymkode: baf44...450

[AnonymBruker]

Den 25.3.2016 at 16.54, AnonymBruker skrev:

I år skal barnet være hos sin far (oss) på 17 mai, og barnet er i skolealder. Mora ønsker at barnet skal gå i skoletoget, hvor hun hvert år som far har barnet, mener at far kan hente barnet etter toget, for så å reise til familien. Problemet med dette er at vi bor halvannen time unna! Tidligere var det barnehage-tog, men nå som det er snakk om skole, er det for mor krise dersom barnet ikke får gå i toget (barnet bryr seg ikke og gleder seg til å feire med oss, som alltid).

Far synes det er tåpelig, siden det da blir 3 timer i bil på 17 mai. 1,5 timer etter barnetoget, og tilbake halv 6 for at barnet skal være rekke å være tilbake hos mor klokken 19. Dersom barnet ikke skal gå i toget, hentes barnet 16 mai etter SFO. Far mener at vi ikke skal 'ofre' halve dagen kun fordi mora ønsker at barnet skal gå i toget,  når barnet selv ytrer at det ikke gjør noe. 

Så tenker jeg, som stemor, at det er første 17 mai på barneskolen, og at dette faktisk er litt spesielt. Man går helt foran i toget det er noe annet enn når barnet gikk i barnehagen... Føler på en måte at morhar et poeng med at barnet burde få gå i tog, men samtidig blir halve dagen borte når vi må kjøre så langt etterpå. 

Har dere noen innspill eller tanker over hvordan vi burde gjøre det og om barnet er for liten til å forstå hva det går glipp av?

Anonymkode: 99297...a0e

Første klasse og 17 mai tog er viktig, jeg synes ikke det er riktig av far å ta i fra henne denne opplevelsen. 

Anonymkode: a3863...25a

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du treffer spot on på hvordan far tenker. Han skyr ubehag og ønsker ikke å måtte være i nærheten av mor til barnet. Dette har gått ut over barnet siden bruddet. Jeg forstår han godt, med tanke på hvordan hun dessverre er mot han, og at hun bevisst har vært ekkel hele veien for at han ikke skal ønske å ha barnet i det hele tatt, det har hun. 

Men min mann satt aldri ned foten eller tok opp noen kamper for barnets beste, ergo har det blitt slik at han skyr unna alt av barnets liv der mor også er til stede. Særlig har det vært synd å gå glipp av jule/påske frokoster, avslutninger etc. Så at han ikke ønsker å være der på 17 mai, det er jeg ikke i tvil om.

Om det er obligatorisk er egentlig valget enklere. Barnet blir i hjembyen hos mor, og vi mister ennå en 'stor' dag i året med barnet fordi mor og far ikke klarer å snakke sammen. 

TS

Anonymkode: 99297...a0e

Men far må da ikke ha noe med mor å gjøre selv om dere feirer 17 mai på barnets hjemsted. Jeg har nå aldri stått sammen med far til mine barn på 17 mai, og ikke satt vi sammen på tilstelningene etterpå heller.

Anonymkode: a3863...25a

[AnonymBruker]

57 minutter siden, Peter007 skrev:

Ja det kan du si om sine følelser. Men du blir en diger tøffel som mor gjør enda større om du ikke setter grenser. 

Det er en tradisjon og hoppe når mor sier hopp. Detter utnytter hun noen ganger til de grader. Vanskeliggjør samvær. Delvis skjult sabotasje som en ikke kommer noen vei med. Metodene er mange. Blant annet ekstra bidrag og sparing pl konto i barnets navn som mor har tilgang til. Ekstra utsyr og klær. Feriereiser som mor og barn har. 

Det skal ikke gå utover barnet sier du. Mor legger nettopp opp til at det går utover barnet. Dette burde ikke være vanskelig å skjønne. At noen ganger er nok grensen nådd. 

Jeg sikter ikke spesielt til denne saken. Denne saken kjenner jeg ikke godt nok. MEn at mors maktfordeling I barnets liv utnyttes til egen fordel skjer daglig. 

Ikke forbli en diger tøffel. 

På hvilken måte er man en tøffel om man velger å stille opp ved diverse spesielle ting som 17 mai, frokoster i barnehagen, aktiviteter ved barnets skole osv, til tross for dårlig forhold med barnemor? Tror du misforstod hva jeg skrev. Man er heller en tøffel om man holder seg unna og lar være å følge opp eget barn, kun fordi man ikke orker forholde seg til den andre forelderen på en sivilisert måte den korte tiden det varer. 

Videre snakker du om å sette grenser, og det er jo nettopp det man gjør om man viser mor at det ikke er hun som styrer hvorvidt jeg skal se mitt barn i 17 mai toget eller ei. 

Du burde se, at det er far som velger hvordan han forholder seg til situasjonen. Hvem som har skyld i hva er vel temmelig irrelevant her. Man er fortsatt forelder og det er hvor fokus må ligge. Jeg har hatt min andel av "sabotasje" og ulike metoder fra mor, skulle jeg da si nok er nok og bli hjemme neste skoleavslutning? Nei, jeg drar likevel fordi jeg vil følge opp barnet mitt

Grensen min er forøvrig nådd mange ganger, men jeg ser ikke det i sammenheng med hvorvidt jeg skal følge opp barnet eller ei. Henne skal jeg se vokse opp uansett. 

Anonymkode: c2d41...075

[Peter007]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

På hvilken måte er man en tøffel om man velger å stille opp ved diverse spesielle ting som 17 mai, frokoster i barnehagen, aktiviteter ved barnets skole osv, til tross for dårlig forhold med barnemor? Tror du misforstod hva jeg skrev. Man er heller en tøffel om man holder seg unna og lar være å følge opp eget barn, kun fordi man ikke orker forholde seg til den andre forelderen på en sivilisert måte den korte tiden det varer. 

Videre snakker du om å sette grenser, og det er jo nettopp det man gjør om man viser mor at det ikke er hun som styrer hvorvidt jeg skal se mitt barn i 17 mai toget eller ei. 

Du burde se, at det er far som velger hvordan han forholder seg til situasjonen. Hvem som har skyld i hva er vel temmelig irrelevant her. Man er fortsatt forelder og det er hvor fokus må ligge. Jeg har hatt min andel av "sabotasje" og ulike metoder fra mor, skulle jeg da si nok er nok og bli hjemme neste skoleavslutning? Nei, jeg drar likevel fordi jeg vil følge opp barnet mitt

Grensen min er forøvrig nådd mange ganger, men jeg ser ikke det i sammenheng med hvorvidt jeg skal følge opp barnet eller ei. Henne skal jeg se vokse opp uansett. 

Anonymkode: c2d41...075

Her er det snakk om grenser der en blir mobbet av mor. Ts beskriver at far får tyn av mor. Ytterligere tilstede-værelse øker konfliktene og gir enda mer grobunn for hat. 

Jeg tror fine konflikter har vært "snille" I forhold til det flere andre opplever. 

Hvis det et slik du kan møte opp på skole-avslutning uten konflikter så er lå det bra. Jeg tror skriver om forskjellige konfliktnivåer.

Her kan ikke far og mor snakke sammen under overlevering av barn I forbindelse med samvær. Ts ser for seg en IKKE  konfirmasjone sammen. Samarbeid svært vanskelig med andre ord. Jeg vil anta at siden det er slik vet far ikke noe om hvordan det er med barnet på skolen, og helsen forøvrig. Vi vet heller ikke om far er klar over at han kan få tilsendt skoleplan og informasjon om møter rundt barnet. Videre at legen opplyser om helsen ovs.

Hvis far føler seg mobbet av mor må han sette grenser for hva en skal tolerere. De fleste har hørt om vold mellom tidligere partnere. Dette har en bakgrunn. Derfor er det viktig å stoppe før dette skjer. Dette ved og beskytte seg mot ytterlige konflikter. Da er klare grenser greit og forholde seg til.

Misforstått? Jeg er av den oppfatning at far gjør rett her. Dette skrev jeg I mitt første innlegg. Han setter grenser ved å feire 17 mai med barnet som planlagt. Jeg tror ikke du har lest mitt første innlegg og har misforstått meg. 

[AnonymBruker]

Her sluttet vi med 17.mai annenhvert år da barnet begynte på skolen. Dvs barnet hadde alle 17.mai'er med meg, på hjemstedet. Nå har barnet blitt så stort (5.klasse) at toget ikke er stas lenger, og får lov å bestemme selv. I år skal altså barnet til faren sin, og jeg tror far ble veldig glad for det.

Anonymkode: a692e...be4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Peter007 skrev:

Her er det snakk om grenser der en blir mobbet av mor. Ts beskriver at far får tyn av mor. Ytterligere tilstede-værelse øker konfliktene og gir enda mer grobunn for hat. 

Jeg tror fine konflikter har vært "snille" I forhold til det flere andre opplever. 

Hvis det et slik du kan møte opp på skole-avslutning uten konflikter så er lå det bra. Jeg tror skriver om forskjellige konfliktnivåer.

Her kan ikke far og mor snakke sammen under overlevering av barn I forbindelse med samvær. Ts ser for seg en IKKE  konfirmasjone sammen. Samarbeid svært vanskelig med andre ord. Jeg vil anta at siden det er slik vet far ikke noe om hvordan det er med barnet på skolen, og helsen forøvrig. Vi vet heller ikke om far er klar over at han kan få tilsendt skoleplan og informasjon om møter rundt barnet. Videre at legen opplyser om helsen ovs.

Hvis far føler seg mobbet av mor må han sette grenser for hva en skal tolerere. De fleste har hørt om vold mellom tidligere partnere. Dette har en bakgrunn. Derfor er det viktig å stoppe før dette skjer. Dette ved og beskytte seg mot ytterlige konflikter. Da er klare grenser greit og forholde seg til.

Misforstått? Jeg er av den oppfatning at far gjør rett her. Dette skrev jeg I mitt første innlegg. Han setter grenser ved å feire 17 mai med barnet som planlagt. Jeg tror ikke du har lest mitt første innlegg og har misforstått meg. 

Nei, jeg tror ikke vi nødvendigvis snakker om forskjellige konfliktnivåer. Konfliktnivået mellom meg og barnets mor har tidvis nådd høyder som ikke egner seg på trykk engang. I dette konkrete tilfellet snakker vi om 17 mai, men også lignende settinger som f.eks skoleavslutning eller barnehagearrangementer. Dette er typiske areaner hvor man ikke er alene mor, far og barn, men man er på et offentlig sted med andre mennesker til stede. Dersom man (mor eller far) evner å ha fokus på barnet, legge til side egne følelser for den andre forelderen den korte tiden dette arrangementet varer, så er ikke dette noe som høyner konfliktnivået. 

At jeg møter opp på ting gjør ikke konflikten i seg selv mindre, men min tilstedeværelse er viktig for barnet. Har du ofte opplevd foreldre som krangler åpenlyst på slike arrangementer? Man hilser og opptrer sivilisert, man trenger ikke prate sammen engang. 

Selvfølgelig kan man holde seg stivt til oppsatt samværsplan og aldri vike fra denne. Men det er mange mange dager og hendelser hvor det er viktig for barnet å kunne oppleve å ha begge foreldrene til stede, og da synes jeg det er forbanna viktig og riktig og være der også. Så lenge en av foreldrene har vett nok til å opptre sivilisert så er det sjelden man ser offentlig oppvask. Oppvasken kan man ta når barnet ikke er vitne. 

Men vi får være enige i å være uenige her

Anonymkode: c2d41...075

[KG deltager]

Den 26. mars 2016 at 8.42, AnonymBruker skrev:

Barneskolebarn skal vel faktisk møte for å være med på 17-mai tog - ellers er det vel snakk om ugyldig fravær? 

Anonymkode: 471a9...02d

17 . Mai er FRIDAG!! Skolen har ingenting med hvor barnet er .. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, KG deltager skrev:

17 . Mai er FRIDAG!! Skolen har ingenting med hvor barnet er .. 

Det er ikke krav om oppmøte, men mange skoler prøver seg på dette for at togene skal ha flest mulig elever. 

Husker selv at vi fikk 'krav' om å møte opp, fordi skolen skulle vinne *årets skoletog*. Vi fikk også krav om å ha pyntet flagget vårt med blomster (!) og øve inn alle sangene 100%. Vi vant flere år, men skolen kuttet gjerne ut ekstra timer for at elevene skulle øve på å gå to og to... 

Å slippe tog noen år hadde vært deilig synes jeg. Nettopp fordi skolen ødela gleden med det. 

Anonymkode: 99297...a0e

[AnonymBruker]

Hvorfor "forstår du ham godt" at han heller vil gi moren denne dagen også, i stedet for å ha samvær på 17.mai på barnets premisser, dvs at barnet får gå i toget og leke på skolen? Hvorfor forstår du at det å være i samme by som mor er umulig for far? Hvordan kan han la denne heksa av en mor ødelegge dette samværet også? Du er vel den fra en tidligere tråd som mente at siden barnet ønsker så intenst å være samen med far, men han bare har henne annenhver helg 1,5 timers kjøring unna, er det bedre at dere har MINDRE samvær enn mer? Hvorfor er det forståelig at far IKKE møter opp på skolen, ikke engasjerer seg i barnet der barnet er, ikke møter lærer, andre foreldre, venner? Selvfølgelig får de et veldig dårlig/ikke-eksisterende syn på far når han faktisk er ikke-eksisterende? Hvis det viktigste for far er samvær med familien sin på 17.mai, hvorfor er ikke BARNET det viktigste familiemedlemmet på 17.mai? Kan ikke du og andre familiemedlemmer bli med til byen? Eller kjøre da, det ER han som har bosatt seg langt unna, det ER ikke mors skyld. På hvilken måte vil mor ødelegge og skape konflikt hvis hun også står på fortauet et annet sted og vinker? 

Anonymkode: 26906...8d5

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor "forstår du ham godt" at han heller vil gi moren denne dagen også, i stedet for å ha samvær på 17.mai på barnets premisser, dvs at barnet får gå i toget og leke på skolen? Hvorfor forstår du at det å være i samme by som mor er umulig for far? Hvordan kan han la denne heksa av en mor ødelegge dette samværet også? Du er vel den fra en tidligere tråd som mente at siden barnet ønsker så intenst å være samen med far, men han bare har henne annenhver helg 1,5 timers kjøring unna, er det bedre at dere har MINDRE samvær enn mer? Hvorfor er det forståelig at far IKKE møter opp på skolen, ikke engasjerer seg i barnet der barnet er, ikke møter lærer, andre foreldre, venner? Selvfølgelig får de et veldig dårlig/ikke-eksisterende syn på far når han faktisk er ikke-eksisterende? Hvis det viktigste for far er samvær med familien sin på 17.mai, hvorfor er ikke BARNET det viktigste familiemedlemmet på 17.mai? Kan ikke du og andre familiemedlemmer bli med til byen? Eller kjøre da, det ER han som har bosatt seg langt unna, det ER ikke mors skyld. På hvilken måte vil mor ødelegge og skape konflikt hvis hun også står på fortauet et annet sted og vinker? 

Anonymkode: 26906...8d5

Takk for innlegget! Kvasst, rett på sak og veldig gode spørsmål. 

Jeg forstår han på disse områdene fordi det etter flere års kamp for han ble viktig å leve sitt eget liv også. Når han innså at han ikke kom noen vei, bestemte han seg for å flytte nærmere jobb. Det ble for dyrt å pendle hver dag, kontra annenhver helg. Da har far gjort alt han makter for at barnet skulle få være mer hos han. Men han ga opp. Barnet og hans tap, men slik ble det. 

At han ikke ønsker å være i samme by, er fordi mor (som hun pleier) vil gjøre det hun kan utad for å vise territorium. Om da barnet ønsker å være i tog og leker etterpå, så blir det med mor. Nei, hverken han eller mor klarer å være siviliserte mot hverandre, og det er ikke godt å se at barnet synes det er ubehagelig. Og siden det er felles barn, vil mor, slik hun pleier i settinger, markere territorium foran far. 

Familien kan ikke kjøre hen for å se på barnet, ettersom at flere av barna går i tog i byen hvor familien vår bor og skal feire. Nei, akkurat DET er ikke mor sin feil, men slik er resultatet blitt etter at far har blitt motarbeidet i flere år. 

Mindre samvær er ikke en løsning, men når far blir skjelt ut om han ber om en time ekstra ved spesielle tilfeller, så gir det mening i at mer samvær ikke er mulig. Mor har også flere ganger prøvd å krangle barnet til seg i fars samværsuke ved ferier. Så nei, far ønsker absolutt ikke å løse problemet med mindre samvær. Men han får ikke mer heller. 

Veldig synd at de ikke kan samarbeide bedre. Ting skulle vært annerledes. Men når ting er slik det er, så får man ikke gjort annet enn å reflektere over hva som vil være best for barnet ved 17 mai. Og etter alle svar som har kommet inn, er det et tydelig flertall på at barnet feirer med skolen, hvor resultatet blir at far feirer med familien.

TS

Anonymkode: 99297...a0e