17 mai og samvær

[AnonymBruker]

14 timer siden, skruf skrev:

Men nå fremover begynner det derimot. Det er arrangementer på barnas skoler etter barnetoget, med kafe og leker, noe som er stor stas på barneskolen. Så jeg vedder på at han blir å savne det fremover etter at han har vært med på skolens opplegg neste år sammen med mor. Barna har det virkelig gøy! 

Jeg ser flere skriver som dette, at det er en stor stas, ære, gøy osv. Var det virkelig slik dere så på det når dere var små? Jeg har aldri likt 17 mai feiring, grusomt lang dag med masse plikter, mas og folk overalt. Den 17 mai jeg husker best fra barneskolen var i 3 klasse da jeg hadde en skadet ankel, og slapp det helvetes toget. Beste 17 mai noensinne.

Anonymkode: 843d3...335

[Gjest Blondie65]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Far får ikke kjørt barnet tilbake den 18, fordi mora er svært streng på tidspunkt hun vil ha tilbake barnet. Far har aldri fått lov til å si noe på samvær eller tidspunkt... Hun blir forbannet om han spør om å levere barnet bare en time senere ved spesielle anledninger. Ham trakk ikke akkurat det lengste strået med valg av mor til sitt barn. 

Regner med at det blir hos mor i år, for han er lite villig til å være i samme by som mora, og ønsker ikke å møte på hverken henne eller familien (som er av samme ulla). Siden det er en liten by, regner jeg med at vi går glipp av toget til barnet. :/ 

TS

Anonymkode: 99297...a0e

Jeg synes det er forferdelig leit at far sier fra seg muligheten til å oppleve sin sønns første skoletog. Far bør tenke over at det kommer flere17.mai, konfirmasjon osv senere. Det er på tide at han viser sin sønn at han deltar i sønnens liv og ikke bare har samvær på mors premisser.

Fars valg om å gi fra seg 17.mai vitner ikke om en far som setter sønnen først. Det vitner om en far som skyr ubehag til tross for at dette går ut over sønnen.

Det burde være en selvfølge at far deltar på sønnens feiring av 17.mai, og ikke omvendt. Det burde til og med være selvfølgelig hvert år.

[AnonymBruker]

Jeg minner om at deltakelse i barnetoget er obligatorisk i de aller fleste kommunene, og at det blir registrert fravær.
Om far holder fast på at barnet skal feire hos ham og hans familie må far søke barnet fri fra skolen.

Anonymkode: d47a0...cb6

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor kan dere ikke be om at barnet sover over fra 17-18.mai? Sånn at barnet går i barnetoget og dere ser på, også kjører dere rett til dere etter det? Da får dere jo god tid til å tilbringe med deres familie og barnet

Anonymkode: d0e13...594

eller ta det samværet og feire med deres famililie den 16. som også er en fridag. Så kan dere bli med til mors hjemsted den 17. og se sønnen i toget der. Hør om dere kan delta på mors feiring eventuelt. 

Anonymkode: b592b...51d

[Veslefrikk]

17.mai er barnas dag og da syns jeg enten far får tilpasse seg barnet og tilbringe dagen der, slik at han får gått i tog og deltatt på aktivitetene etterpå sammen med skolekameratene eller la barnet være hos mor.

[AnonymBruker]

Hvis problemet til far er lite samvær med hans del av familien, kan han jo være flink til å invitere familien når barnet er der, arrangere litt sammenkomster, dra på besøk. 

Foreslår at dere i år flytter samværet, så far har barnet fra kl 12 første pinsedag til kvelden andre pinsedag (16. mai), og så kjører barnet til mor den kvelden. Livet blir så mye lettere når man er fleksibel! Det er bare tull.å gjøre dette så vanskelig.

Selv om det skjer ting der dere bor, blir det ikke det samme som å delta på leker etc på sin egen skole med egne venner. Når det er sagt er det sikkert ikke krise å være hos dere 17. mai heller, men å bytte om på samværstid er så enkelt at jeg ser ikke helt problemet her.

Anonymkode: 6adbf...c7e

[AnonymBruker]

2 timer siden, Blondie65 skrev:

Jeg synes det er forferdelig leit at far sier fra seg muligheten til å oppleve sin sønns første skoletog. Far bør tenke over at det kommer flere17.mai, konfirmasjon osv senere. Det er på tide at han viser sin sønn at han deltar i sønnens liv og ikke bare har samvær på mors premisser.

Fars valg om å gi fra seg 17.mai vitner ikke om en far som setter sønnen først. Det vitner om en far som skyr ubehag til tross for at dette går ut over sønnen.

Det burde være en selvfølge at far deltar på sønnens feiring av 17.mai, og ikke omvendt. Det burde til og med være selvfølgelig hvert år.

Du treffer spot on på hvordan far tenker. Han skyr ubehag og ønsker ikke å måtte være i nærheten av mor til barnet. Dette har gått ut over barnet siden bruddet. Jeg forstår han godt, med tanke på hvordan hun dessverre er mot han, og at hun bevisst har vært ekkel hele veien for at han ikke skal ønske å ha barnet i det hele tatt, det har hun. 

Men min mann satt aldri ned foten eller tok opp noen kamper for barnets beste, ergo har det blitt slik at han skyr unna alt av barnets liv der mor også er til stede. Særlig har det vært synd å gå glipp av jule/påske frokoster, avslutninger etc. Så at han ikke ønsker å være der på 17 mai, det er jeg ikke i tvil om.

Om det er obligatorisk er egentlig valget enklere. Barnet blir i hjembyen hos mor, og vi mister ennå en 'stor' dag i året med barnet fordi mor og far ikke klarer å snakke sammen. 

TS

Anonymkode: 99297...a0e

[Minlillesky]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser flere skriver som dette, at det er en stor stas, ære, gøy osv. Var det virkelig slik dere så på det når dere var små? Jeg har aldri likt 17 mai feiring, grusomt lang dag med masse plikter, mas og folk overalt. Den 17 mai jeg husker best fra barneskolen var i 3 klasse da jeg hadde en skadet ankel, og slapp det helvetes toget. Beste 17 mai noensinne.

Anonymkode: 843d3...335

Jeg ser på 17 mai toget og feiringen etterpå med venner og leker som stor stas. Gode minner nå i ettertid. Så ja, jeg så sånn på det når jeg var liten også. Gledet meg til hver 17 mai, så vi kunne gå i tog, spise masse is, være med venner og bli med på morsomme leker. 

[Minlillesky]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du treffer spot on på hvordan far tenker. Han skyr ubehag og ønsker ikke å måtte være i nærheten av mor til barnet. Dette har gått ut over barnet siden bruddet. Jeg forstår han godt, med tanke på hvordan hun dessverre er mot han, og at hun bevisst har vært ekkel hele veien for at han ikke skal ønske å ha barnet i det hele tatt, det har hun. 

Men min mann satt aldri ned foten eller tok opp noen kamper for barnets beste, ergo har det blitt slik at han skyr unna alt av barnets liv der mor også er til stede. Særlig har det vært synd å gå glipp av jule/påske frokoster, avslutninger etc. Så at han ikke ønsker å være der på 17 mai, det er jeg ikke i tvil om.

Om det er obligatorisk er egentlig valget enklere. Barnet blir i hjembyen hos mor, og vi mister ennå en 'stor' dag i året med barnet fordi mor og far ikke klarer å snakke sammen. 

TS

Anonymkode: 99297...a0e

Jeg og skjønner at han ikke ønsker å måtte være i nærheten av mor til barnet. Med tanke på hvordan mor er mot far.. 
Men det er utrolig viktig at han kjemper for barnet sitt. Som forelder  MÅ man svelge unna noen kameler inni mellom. Har vært gjennom noe selv, der jeg ikke ønsket å være i nærheten av en viss person, men har svelgt unna mange, veldig mange kameler, på grunn av barnet mitt. Og vi har fått til noe bra i dag og kan holde en normal samtale og oppføre oss rundt hverandre. Merker stor forskjell på barnet. Selv om man ikke lengre er samboere, fortjener barnet 2 foreldre som stiller opp for barnet, selv om man ikke tåler trynet til hverandre. Det kalles å oppføre seg. At han ikke ønsker å delta, er hans valg. Han burde legge vekk sine egne tanker og følelser og stille opp for barnet denne dagen. Selv om dere er på samme sted med mor, så kan dere fint gå rundt alene litt også. Dere trenger ikke være oppå hverandre hele dagen. Ha en normal samtale og en god oppførsel, så kommer han langt, for barnets skyld.

Svelg unna kameler, finn frem den gode oppførselen mot andre, og gå med rak rygg denne spesielle dagen for barnet. Det fortjener barnet. Mannen burde ikke synke ned på mors nivå. Sett henne på plass om hun prøver seg på noe denne dagen. "dette kan vi ta en annen dag, det passer seg ikke nå. Nå er vi her for å ha det fint med barnet vårt." eller noe annet glupsk. Det viser at man er voksen og ikke på det lave nivået..

Om far ønsker å tilbringe mye tid med barnet sitt, må han stille opp på ting ha ikke vil iblant..enkelt og greit. Og hvem vet, kanskje mor og far klarer å få til et godt samarbeid over tid om han står på og viser interesse.

Mange steder er det mulig for foreldre å bli med på 17 mai lekene. Man kan heie frem barnet sitt også. Mye å finne på, på en sånn dag, selv om dere kanskje ikke har noen kjentfolk rundt dere.

Endret 27. mars 2016 av Minlillesky

[Gjest Blondie65]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:Du treffer spot on på hvordan far tenker. Han skyr ubehag og ønsker ikke å måtte være i nærheten av mor til barnet. Dette har gått ut over barnet siden bruddet. Jeg forstår han godt, med tanke på hvordan hun dessverre er mot han, og at hun bevisst har vært ekkel hele veien for at han ikke skal ønske å ha barnet i det hele tatt, det har hun. 

Men min mann satt aldri ned foten eller tok opp noen kamper for barnets beste, ergo har det blitt slik at han skyr unna alt av barnets liv der mor også er til stede. Særlig har det vært synd å gå glipp av jule/påske frokoster, avslutninger etc. Så at han ikke ønsker å være der på 17 mai, det er jeg ikke i tvil om.

Om det er obligatorisk er egentlig valget enklere. Barnet blir i hjembyen hos mor, og vi mister ennå en 'stor' dag i året med barnet fordi mor og far ikke klarer å snakke sammen. 

TS

Anonymkode: 99297...a0e

Selv om jeg har vondt av far, foreslår jeg at han slutter å fokusere så veldig på seg selv og tenke over om barnet vil ønske en far som vinker til han på 17. mai. Eller en far som gjør det meste for å få til mest mulig ut av samværet for sin sønn. F.eks akkurat 17. mai samværet i år gir mulighet for svært hyggelig familiebesøk 16. mai før sønnen dagen etter kjøres til skolen så far kan vinke til han i toget. Lekene etterpå trenger ikke far delta på. Da kan dere dra til deres feiring hjemme.

Her handler det om å gjøre det beste for gutten.

Lykke til!

[skruf]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser flere skriver som dette, at det er en stor stas, ære, gøy osv. Var det virkelig slik dere så på det når dere var små? Jeg har aldri likt 17 mai feiring, grusomt lang dag med masse plikter, mas og folk overalt. Den 17 mai jeg husker best fra barneskolen var i 3 klasse da jeg hadde en skadet ankel, og slapp det helvetes toget. Beste 17 mai noensinne.

Anonymkode: 843d3...335

Jeg husker at jeg syntes det kunne være drittkjedelig å gå i tog da jeg var lita, men det var kjempemorsomt på skolen etter toget. Der var det leker av alle slag der man kunne vinne små premier, det var middagservering og kakesalg, samt det var tradisjon med at skolens eldste elever hadde underholdning i form av sketsjer og sang/musikk på skolens musikkrom. Lekene var det aller morsomste, det var også leker for foreldrene!

Har selv barn på barneskole, og det er det samme der og. Toget kan være drygt og langt, iallefall i surt vær, men det er veldig morsomt på skolen. I fjor f.eks var det klassen til ene jentungen som hadde ansvaret for kafeen og lekene. Vi måtte bake og samle inn ting til premier som ble utdelt etter lekene (mest reklamesaker fra diverse firma i byen). Litt pes for foreldrene, men vi har vært klar over at akkurat dette skoleåret så var det vår tur. Både foreldre og elever sto i kiosken, og foreldrene var ansvarlig for å organsiere og følge opp lekene. 

Så: Kjedelig å gå i tog, men man gjør det for klassen og fellesskapet, men morsomt på skolen etterpå. 

[AnonymBruker]

55 minutter siden, Blondie65 skrev:

Selv om jeg har vondt av far, foreslår jeg at han slutter å fokusere så veldig på seg selv og tenke over om barnet vil ønske en far som vinker til han på 17. mai. Eller en far som gjør det meste for å få til mest mulig ut av samværet for sin sønn. F.eks akkurat 17. mai samværet i år gir mulighet for svært hyggelig familiebesøk 16. mai før sønnen dagen etter kjøres til skolen så far kan vinke til han i toget. Lekene etterpå trenger ikke far delta på. Da kan dere dra til deres feiring hjemme.

Her handler det om å gjøre det beste for gutten.

Lykke til!

Snakket med han, og det ser ikke ut til at det er aktuelt å feire i barnets hjemby. Blir til eventuelt søking om fri, hvor barnet blir med oss og feirer. Det blir jo veldig stas det også for barnet, men igjen så går jo barnet glipp av noe vesentlig den dagen med egen skole og venner. 

Kan være det endrer seg, men da blir det til at barnet er hos mor, for min mann ønsker ikke å være der i det hele tatt, på grunn av mor.

TS

Anonymkode: 99297...a0e

[regine]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Snakket med han, og det ser ikke ut til at det er aktuelt å feire i barnets hjemby. Blir til eventuelt søking om fri, hvor barnet blir med oss og feirer. Det blir jo veldig stas det også for barnet, men igjen så går jo barnet glipp av noe vesentlig den dagen med egen skole og venner. 

Kan være det endrer seg, men da blir det til at barnet er hos mor, for min mann ønsker ikke å være der i det hele tatt, på grunn av mor.

TS

Anonymkode: 99297...a0e

Her syns jeg far er superegoistisk. Fordi han ikke 'gidder' kjøre barnet, så får ikke ungen være med å gå i tog?!? Og nei , en 6-åring er ikke moden nok til å vite hva han velger bort når ungen sier det er greit å feire m far. Kjenner jeg blir så oppgitt av sånne fedre som bare tenker på seg selv. Hadde dette vært mitt barn så ville jeg som mor sterkt vurdert å holde barnet hjemme på 17.mai, for å sikre at barnet ikke faller utenom i normale, sosiale skolerelasjoner. Alle kommer på skolen 18.mai og har felles minner om tog etc, men ikke denne gutten, fordi far setter sine behov først. Stakkars unge!

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Snakket med han, og det ser ikke ut til at det er aktuelt å feire i barnets hjemby. Blir til eventuelt søking om fri, hvor barnet blir med oss og feirer. Det blir jo veldig stas det også for barnet, men igjen så går jo barnet glipp av noe vesentlig den dagen med egen skole og venner. 

Kan være det endrer seg, men da blir det til at barnet er hos mor, for min mann ønsker ikke å være der i det hele tatt, på grunn av mor.

TS

Anonymkode: 99297...a0e

 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, regine skrev:

Her syns jeg far er superegoistisk. Fordi han ikke 'gidder' kjøre barnet, så får ikke ungen være med å gå i tog?!? Og nei , en 6-åring er ikke moden nok til å vite hva han velger bort når ungen sier det er greit å feire m far. Kjenner jeg blir så oppgitt av sånne fedre som bare tenker på seg selv. Hadde dette vært mitt barn så ville jeg som mor sterkt vurdert å holde barnet hjemme på 17.mai, for å sikre at barnet ikke faller utenom i normale, sosiale skolerelasjoner. Alle kommer på skolen 18.mai og har felles minner om tog etc, men ikke denne gutten, fordi far setter sine behov først. Stakkars unge!

 

2 av mine venninner har egen punkt om 17.mai i samværsavtalen. Ene har vært i retten, andre har fått avtalen i boks via møter på familievernkontor. Selv dommeren ga mor gehør om at 17.mai bør feires på barnets hjemsted! 

 

Far er utrolig egoistisk og barnslig, og han ødelegger ikke for mor: men heller for barnet. På lang sikt ødelegger han nok for seg selv.

Anonymkode: cd00d...7c8

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

2 av mine venninner har egen punkt om 17.mai i samværsavtalen. Ene har vært i retten, andre har fått avtalen i boks via møter på familievernkontor. Selv dommeren ga mor gehør om at 17.mai bør feires på barnets hjemsted! 

 

Far er utrolig egoistisk og barnslig, og han ødelegger ikke for mor: men heller for barnet. På lang sikt ødelegger han nok for seg selv.

Anonymkode: cd00d...7c8

Interessant, men ser at nesten alle mener at barnet skal feire på hjemstedet. Og ja, jeg blir mer og mer enig i det. 

Barnet har utrolig gode minner fra 17 mai med far og vår familie, så at barnet sier at det er greit å droppe toget, det forstår jeg. Samtidig som det fremover vil bli synd når barnet ikke får noe ut av planleggingen, eller kunne snakke om det som skjedde dagen etter. 

Utfordringen begynner og å komme når meg og mannen får egne barn. Vi kommer til å feire med vår familie fremover, i vår by, hvor hans barn også da vil føle seg ekskludert fra vårt liv mer og mer. Når barnet skal være i egen by på 17 mai, vil forfjor bli siste året vi feiret sammen... Får vondt av barnet som ikke kan noe for at mor og far har såpass mye problemer med hverandre, at de ikke utveksler ett ord ved levering. Far prøvde virkelig lenge, hun ga han mye tyn og han orket ikke mer. 

Det blir vondt ikke å feire med barnet fremover, men i år blir det nok til at barnet får bli hos mor. Om far tillater det. Men han ønsker å feire med barnet hos oss, så får se hvordan dette blir. 

TS

Anonymkode: 99297...a0e

[Peter007]

Det som ligger I bunnen er at skolen har fri på en offentlig høytidsdag. Altså ingen møteplikt på skolen, eller noe I skolens regi.

Er barnetoget I et lite lokalsamfunn, og første klasse kan jeg mors argumenter. MEN siden der er en liten konflikt rundt mengden samvær, og at far mener barnet er lite hos hans familie ser jeg også hans side av saken. Fars familie blir samlet denne dagen ovs. Det er som sagt minst to sider av denne saken. 

Siden det er fars 17 mai med barnet, og reisetiden er tre timer en vei mener jeg at barnet skal være hos far. Avtale er en avtale selv om den noen ganger vil slå ut slik den ene parten mener det er urimelig. En annen gang går det til mors fordel of motsatt. 

Barnet, I den alderen mener jeg det ikke betyr så mye hvor en er 17 mai. I større byer er antall førsteklassinger I barnetoget svært lavt. Så jeg ser egentlig ikke noen problemer med å følge avtalen om fars  17 mai. Den store utfordringen ligger hos mor. Det kommer mange begivenheter som må deles mellom foreldrene I barnets liv.

Den klassiske kommentaren er, hvorfor fikk mor barn med denne mannen?  Hennes valg til slutt ovs. 

Jeg ser for meg konfirmasjonsrelaterte hendelser I denne  ex-familien. Hvordan blir dette o.l? Mye bråk og ståk vil jeg anta når  den tiden nærmer seg. 

Siden dette er en offentlig høytidsdag uten plikt til å møte. Altså har far det juridiske I orden.

Hva om mor var fra et annet land og barnet skulle være hos henne denne 17 mai. Far som er norsk ville gjerne feire 17 med barnet. Mor ville ikke dette. Mor har da juridisk rett til samværsdag uten 17 mai feiring. 

I denne saken ligger det nok mer til til grunn. Blant annet genrelt en dårlig tone mellom far og mor vil jeg tro. 

 

 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Peter007 skrev:

Det som ligger I bunnen er at skolen har fri på en offentlig høytidsdag. Altså ingen møteplikt på skolen, eller noe I skolens regi.

Er barnetoget I et lite lokalsamfunn, og første klasse kan jeg mors argumenter. MEN siden der er en liten konflikt rundt mengden samvær, og at far mener barnet er lite hos hans familie ser jeg også hans side av saken. Fars familie blir samlet denne dagen ovs. Det er som sagt minst to sider av denne saken. 

Siden det er fars 17 mai med barnet, og reisetiden er tre timer en vei mener jeg at barnet skal være hos far. Avtale er en avtale selv om den noen ganger vil slå ut slik den ene parten mener det er urimelig. En annen gang går det til mors fordel of motsatt. 

Barnet, I den alderen mener jeg det ikke betyr så mye hvor en er 17 mai. I større byer er antall førsteklassinger I barnetoget svært lavt. Så jeg ser egentlig ikke noen problemer med å følge avtalen om fars  17 mai. Den store utfordringen ligger hos mor. Det kommer mange begivenheter som må deles mellom foreldrene I barnets liv.

Den klassiske kommentaren er, hvorfor fikk mor barn med denne mannen?  Hennes valg til slutt ovs. 

Jeg ser for meg konfirmasjonsrelaterte hendelser I denne  ex-familien. Hvordan blir dette o.l? Mye bråk og ståk vil jeg anta når  den tiden nærmer seg. 

Siden dette er en offentlig høytidsdag uten plikt til å møte. Altså har far det juridiske I orden.

Hva om mor var fra et annet land og barnet skulle være hos henne denne 17 mai. Far som er norsk ville gjerne feire 17 med barnet. Mor ville ikke dette. Mor har da juridisk rett til samværsdag uten 17 mai feiring. 

I denne saken ligger det nok mer til til grunn. Blant annet genrelt en dårlig tone mellom far og mor vil jeg tro. 

Takk for reflekterende innlegg. Ja, det er konflikt og mye grums fra flere år til grunn. Og konfirmasjon er... ikke noe han ønsker å tenke på ennå, og regner med at han/vi ikke kommer til å stiller opp. Far og mors familie takler ikke hverandre, så det vil bli "best for barnet" om heller fars side ikke stiller, enn å skape krangel og meget dårlig stemning den dagen. Skjerpe seg? Det vil ikke skje dessverre, selv ikke for en dag for barnets beste... 

Dersom det ikke er obligatorisk oppmøte, så regner jeg med at far vil stå hardere på sitt og hente barnet 16 mai for feiring med vår familie. Synd at ikke foreldre kan legge vekk konflikter for barnets del! Men forstår at far ikke klarer det ut fra historie og måten mora har vært etter bruddet (og hva jeg har opplevd). Barnet vil jo uansett få en fantastisk dag med oss, men... :/ 

TS

Anonymkode: 99297...a0e

[Gjest Blondie65]

Jeg ville ikke planlagt barn sammen med en mann som ikke kan feire 17.mai med sin sønn fordi han ikke tåler mor. Det er barnet som får lide for fars unnfallenhet. Og jada, det kan godt være at moren er en heks og resten av familien jevnlig flyr på sopelime over Blokksberg, men det endrer ikke det faktum at far viker fra en 17.mai med sin sønn grunnet at han ikke makter å stå opp mot mor. Det er helt uholdbart at barnet skal frarøves samvær pga fars unnivkenhet.

Tenk deg godt om, trådstarter, før du får et barn som kommer i annen rekke fordi far ikke prioriterer rett når ting blir krevende.

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Blondie65 skrev:

Jeg ville ikke planlagt barn sammen med en mann som ikke kan feire 17.mai med sin sønn fordi han ikke tåler mor. Det er barnet som får lide for fars unnfallenhet. Og jada, det kan godt være at moren er en heks og resten av familien jevnlig flyr på sopelime over Blokksberg, men det endrer ikke det faktum at far viker fra en 17.mai med sin sønn grunnet at han ikke makter å stå opp mot mor. Det er helt uholdbart at barnet skal frarøves samvær pga fars unnivkenhet.

Tenk deg godt om, trådstarter, før du får et barn som kommer i annen rekke fordi far ikke prioriterer rett når ting blir krevende.

Hehe, likte forklaringen din. Nei, jeg er veldig enig i at mora var dum som oppførte seg slik hun gjorde, og dyttet mannen vekk. Samtidig var det mors valg å prøve å bli kvitt far 100%, så jeg er imponert over at han i det hele tatt har klart å ha samvær. Far og barnet har utrolig god relasjon,  og barnet ønsker helst å bo med far på heltid (en ytring siden barnet var 3 år). 

Jeg er ikke redd for å få barn med han, kun redd for hvordan relasjonen han har til sitt barn vil bli fremover, nå som barnet blir eldre. Merker allerede at vi faller ut fra det som skjer på skolen. Har man annenhver helg er det lite å hente... Og barnet går ikke på noen aktiviteter på fritiden heller, så det er ikke noen oppfølging. Og far får ikke informasjon om møter, samlinger, avslutninger etc fra mor, og har flere ganger bedt skolen sende egen mail/brev til han, fordi mor kaster og unnlater å si noe til han om det. Det funket til en viss grad i barnehagen, men på skolen virker det som om barnet ikke har en far... Han har aldri fått informasjon om noe. Og han måtte via mor til en av barnets venner for å få vite dag og klokkeslett første skoledag var... 

TS

Anonymkode: 99297...a0e

[Gjest Blondie65]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hehe, likte forklaringen din. Nei, jeg er veldig enig i at mora var dum som oppførte seg slik hun gjorde, og dyttet mannen vekk. Samtidig var det mors valg å prøve å bli kvitt far 100%, så jeg er imponert over at han i det hele tatt har klart å ha samvær. Far og barnet har utrolig god relasjon,  og barnet ønsker helst å bo med far på heltid (en ytring siden barnet var 3 år). 

Jeg er ikke redd for å få barn med han, kun redd for hvordan relasjonen han har til sitt barn vil bli fremover, nå som barnet blir eldre. Merker allerede at vi faller ut fra det som skjer på skolen. Har man annenhver helg er det lite å hente... Og barnet går ikke på noen aktiviteter på fritiden heller, så det er ikke noen oppfølging. Og far får ikke informasjon om møter, samlinger, avslutninger etc fra mor, og har flere ganger bedt skolen sende egen mail/brev til han, fordi mor kaster og unnlater å si noe til han om det. Det funket til en viss grad i barnehagen, men på skolen virker det som om barnet ikke har en far... Han har aldri fått informasjon om noe. Og han måtte via mor til en av barnets venner for å få vite dag og klokkeslett første skoledag var... 

TS

Anonymkode: 99297...a0e

Skolen har ikke lov til å holde far utenfor. Det far skal gjøre er å ringe kontaktlærer og få til et møte. Jeg har en bekjent med et troll av en bostedsforelder der skolen var blitt fortalt de rene eventyr om mentaltilstanden til samværsforelderen. Etter at kontaktlæreren hadde møtt denne forelderen fikk vedkommende all korrespondanse om foreldremøter og aktiviteter på e-post.

Det å ta seg litt sammen og vise interesse for barnets 17.mai på skolen viser jo også skolen at far ikke er en tufs som ikke er interessert i sitt barn.